{"id":762,"date":"2016-12-08T00:12:18","date_gmt":"2016-12-08T00:12:18","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=762"},"modified":"2017-11-16T09:43:12","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:12","slug":"pa-tur-med-dnak-til-tromso","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2016\/12\/08\/pa-tur-med-dnak-til-tromso\/","title":{"rendered":"P\u00e5 tur med DNAK til Troms\u00f8"},"content":{"rendered":"

Den norske Atlanterhavsk\"dnak-tromso-blogg-1\"<\/a>omit\u00e9s kurs i internasjonal politikk ble avsluttet i dag med et siste bes\u00f8k til Universitetet i Troms\u00f8. Det er alltid utrolig hyggelig \u00e5 treffe nye kolleger i kongeriket Norge! Denne gangen var innlederne Kjell Dragnes<\/a>, tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten; H\u00e5kon Lunde<\/span> Saxi<\/a>, Institutt for forsvarsstudier (IFS); Hans Olav Lahlum<\/a>, historiker og forfatter og undertegnede. Mitt foredrag handlet om h\u00f8yreekstremisme i Europa, men med en liten vri som avspeiler aktualiteten.[spacer height=»20px»]<\/p>\n

Jeg fokuserte p\u00e5 f\u00f8lgende punkter:[spacer height=»20px»]H\u00f8yreekstremisme (men ogs\u00e5 radikal islamisme) forklares ogs\u00e5 ved hje\"dnak-tromso-blogg-2\"<\/a>lp av et utenfraperspektivet. Den forklares som en svulst som angriper en kropp som i utgangspunktet kan v\u00e6re frisk. Spesielt kriser har store forklaringsverdi n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 forklare hvorfor radikale meninger og holdninger f\u00e5r fotfeste i et samfunn. [spacer height=»20px»]H\u00f8yreesktremisme er dermed ikke en del av v\u00e5rt samfunn, men heller en sykdom. En slik «normal patologi» er brukbar n\u00e5r den sk\u00e5ner oss for \u00e5 ta et grundig oppgj\u00f8r med oss selv. Fjerner man svulsten, blir man frisk igjen.[spacer height=»20px»] Den andre foraklaringsmodellen som blant vektlegges av spesialister som Cas Mudde er innenfra-perspektivet. H\u00f8yreekstremisme er ikke noe eksogent, men kommer innenfra, alts\u00e5 endogent. slik sett vil h\u00f8yreekstremisme springer fra mainstream-meninger og holdninger som – av diverse \u00e5rsaker -, gjennomg\u00e5r en radikaliseringsprosess. Dette prespesktivet oppfordrer til selvransakelse og til studien av de interne faktorene i v\u00e5rt samfunn som skaper populistiske, radikale eller ekstreme meninger. [spacer height=»20px»]Selv sliter jeg med \u00e5 leve opp til dette innenfra-perspektivet. Men jeg er overbevisst om at den er en langt mer fruktbar vei \u00e5 g\u00e5 for n\u00e6rme seg ekstreme ideologier. Jeg tenker at \u00c5sne Seierstads beskrivelse av Breivik, oppsummert i boktittelen «En av oss», illustrerer dette ganske godt.[spacer height=»20px»]Det andre punktet som jeg tok opp var sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt vi b\u00f8r ukritisk ta innover oss fremstillingen av dagens situasjon i Europa som en «b\u00f8lge» av h\u00f8yreekstremisme som ikke vil stanses. Valgutfallet i \u00d8sterrike viste at enhver form for determinisme er farlig. Det som skjer i ett \"dnak-tromso-blogg-3\"<\/a>eller flere land trenger ikke \u00e5 bli fullstendig trendsettende for andre. Det gjelder ogs\u00e5 presidentvalget i Frankrike, hvor n\u00e6rmest samtlige medier har bestemt seg for at Marine Le Pen kommer til \u00e5 vinne, dette helt uavhengig av enhver logisk betraktning som fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvorfor dette neppe kommer til \u00e5 skje.[spacer height=»20px»]Til slutt dr\u00f8ftet vi et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordn skal vi betrakte populister, radikale og ekstreme? Det holder ikke \u00e5 sp\u00f8rre om de KAN vinne. Det m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rres om ikke de BURDE vinne. Dette resonnement virker ganske s\u00f8kt, men det er ikke helt ulikt en tankegang som man bl.a. finner i Storbritannia og som g\u00e5r ut p\u00e5 at ortotokse muslimer kan brukes i kampen mot radikale islamister. De mildere formene for h\u00f8yreekstremisme (populister og radikale) kan oppfattes enten som en trussel mot liberaldemokratiet eller som en slags sikkerhetsventil som hindrer at skepsisen, misn\u00f8yen og motstanden mot liberaldemokratiet eskalerer i enda mer ekstreme former, inkludert ekstrem vold. If\u00f8lge en slik modell vil populister og radikale kunne fungere som et slag «korrektiv» som p\u00e5virker deler av de liberaldemokratiske verdiene i en retning som vi ikke liker, men som faktisk utgj\u00f8r svar til velgernes forventninger, skuffelser og bekymringer. [spacer height=»20px»]Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed ikke om EU skal forsvinne i et slags dommedag-scenario, men heller hva slags EU eller europeisk samarbeid man vil f\u00e5 etterhvert som disse partiene veier tyngre i de ulike landenes politiske system. Og ja, disse partiene kan vinne valg.. og kan gj\u00f8re det relativt «akseptabelt» n\u00e5r de f\u00f8rst har politisk makt.[spacer height=»20px»]\"dnak-tromso-blogg-4\"<\/a>Hovedpoenget med et slikt innlegg er dermed ikke \u00e5 komme med alle svar, men \u00e5 hjelpe deltakerne til \u00e5 stille seg selv de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene. For min egen del har det v\u00e6rt ren glede og et privilegium \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med DNAK rundt omkring i hele landet i l\u00f8pet av 2016. Jeg har truffet mange spennende nye kolleger og snakket med interesserte studenter. Hva mer kan man \u00f8nske seg?<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den norske Atlanterhavskomit\u00e9s kurs i internasjonal politikk ble avsluttet i dag med et siste bes\u00f8k til Universitetet i Troms\u00f8. Det er alltid utrolig hyggelig \u00e5 treffe nye kolleger i kongeriket Norge! Denne gangen var innlederne Kjell Dragnes, tidligere utenriksredakt\u00f8r i Aftenposten; H\u00e5kon Lunde Saxi, Institutt for forsvarsstudier (IFS); Hans Olav Lahlum, historiker og forfatter og … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abP\u00e5 tur med DNAK til Troms\u00f8\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-762","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-ci","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/762","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=762"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/762\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":773,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/762\/revisions\/773"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=762"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=762"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=762"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}