{"id":808,"date":"2017-02-08T09:50:08","date_gmt":"2017-02-08T09:50:08","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=808"},"modified":"2017-11-16T09:43:12","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:12","slug":"presidentvalg-i-frankrike-et-moderat-eller-radikalt-oppgjor-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/02\/08\/presidentvalg-i-frankrike-et-moderat-eller-radikalt-oppgjor-2\/","title":{"rendered":"Kronikk i Verdens Gang: Presidentvalg i Frankrike: et moderat eller radikalt oppgj\u00f8r?"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>8. februar hadde jeg en kronikk i VG om presidentvalget i Frankrike. Kronikken kan etter hvert hentes her<\/a>.<\/p>\n

Merk at kronikken som legges ut her er den innsendte versjonen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Presidentvalg i Frankrike: et moderat eller radikalt oppgj\u00f8r?<\/strong><\/p>\n

Den franske utgaven av Slate slo nylig fast at det eneste man vet om utfallet av \u00e5rets presidentvalg i Frankrike er at man ikke vet noe. Slik usikkerhet er unikt s\u00e5 kort tid f\u00f8r et presidentvalg og vitner om to ting. Den ene er at franske velgere er p\u00e5 hevntokt mot presidentkandidatene. Den andre er iherdige fors\u00f8k fra sistnevnte p\u00e5 \u00e5 fremstille seg selv som en fornyende faktor s\u00e5 langt er mislykket. Sp\u00e5dommer om at det som skjedde i USA kunne skje i Frankrike var latterlige for to m\u00e5neder siden. De er ikke det lenger.<\/p>\n

Politisk oppvask<\/em><\/p>\n

Medier insisterer ofte p\u00e5 at den ber\u00f8mte \u201dTrump-effekt\u201d n\u00e5 skal treffe EU-landene med full tyngde. N\u00e5r det gjelder presidentvalget i Frankrike nevnes ofte bare en mulighet: Nasjonal Front og Marine Le Pen (MLP) vinner i mai. En slik hendelse ville v\u00e6re et jordskjelv i fransk politikk. Ikke siden 2. verdenskrig har Frankrikes ytre h\u00f8yreside hatt makt i landet. Denne hypotesen b\u00f8r ikke f\u00e5 oss til \u00e5 glemme at franske velgeres oppvask mot eget system startet for lenge siden. De siste ti\u00e5rene har man hatt en situasjon hvor n\u00e6rmest ingen sittende regjering ble gjenvalgt. I 2012 ble Nicolas Sarkozy den f\u00f8rste sittende president som ikke ble gjenvalgt siden Val\u00e9ry Giscard d\u2019Estaing i 1981. Et nytt klimaks ble n\u00e5dd i \u00e5r etter at Fran\u00e7ois Hollande ble den f\u00f8rste sittende president som ikke t\u00f8r \u00e5 stille opp til gjenvalg pga. for lav oppslutning. I 1958 skapte Charles de Gaulle den femte republikk og gjorde franske presidenter til republikanske monarker. I dag knuser man idolene.<\/p>\n

Tarantino-scenario<\/em><\/p>\n

Oppl\u00f8pet mot \u00e5rets presidentvalg i april og mai har s\u00e5 langt lignet p\u00e5 en Tarantino-thriller og er n\u00e5del\u00f8s for kandidatene til presidentembetet. Nesten ingen politiker overlever velgernes sverd. Det begynte da milj\u00f8politikeren C\u00e9cile Duflot tapte prim\u00e6rvalget for De gr\u00f8nne mot en ukjent kandidat. Prim\u00e6rvalget p\u00e5 h\u00f8yresiden krevde to ber\u00f8mte ofre; tidligere president Sarkozy og tidligere statsminister Jupp\u00e9. Opplagte kandidater og like opplagte vinnere. Fran\u00e7ois Fillon vant til slutt prim\u00e6rvalget, men tas n\u00e5 i dragsuget som f\u00f8lge av en skandale som involverer kone og barn og vil neppe overleve den. H\u00f8yresiden m\u00e5 finne seg en ny kandidat i ekspress fart hvis den skal vinne. Venstresidens prim\u00e6rvalg har v\u00e6rt like hjerter\u00e5tt og krevde minst to skalper: tidligere statsminister Manuel Valls og Vincent Peillon, uoffisiell kandidat for Elys\u00e9e-palasset. Igjen, opplagte kandidater blir vraket av velgerne n\u00e5r disse f\u00f8rst f\u00e5r bestemme.<\/p>\n

Anti-system mot utenfor-system<\/em><\/p>\n

\u00c5rets politiske \u201doppvask\u201d ble gjort mulig pga. prim\u00e6rvalg p\u00e5 venstre og h\u00f8yresiden som ble arrangert for f\u00f8rste gang p\u00e5 begge sider samtidig. Ironisk nok ble et nytt verkt\u00f8y for demokratisering av politikken rettet mot politikerne selv. Under den fjerde republikk (1946-1958) vokste det fram en populistisk bevegelse ledet av Pierre Poujade, som brukte slagordet \u201dkast ut sittende politikere!\u201d (sortez les sortants!). Med dette i bakhodet og erfaringer fra Trumps valgkamp kastet \u00e5rets presidentkandidater seg i et kappl\u00f8p om \u00e5 ford\u00f8mme det politiske system og fremstille seg som folkets r\u00f8st. Alle er mot \u201dsystemet.\u201d Anti-system kandidater som Jean-Luc M\u00e9lenchon (venstreradikal), Beno\u00eet Hamon (sosialistparti) eller Fran\u00e7ois Fillon (konservativ) vil ha mer \u00f8konomisk liberalisme eller proteksjonisme, men skriver seg tross alt inn i en venstre-h\u00f8yre akse. Utenfor-system kandidater som Le Pen og Emmanuel Macron (Fremmad!) forkaster denne aksen. Macron vil ha lage politikk etter tysk oppskrift ved \u00e5 forene gode krefter p\u00e5 moderate venstre og h\u00f8yreside. For \u00e5 vinne m\u00e5 derimot MLP spise den ene siden f\u00f8rst, s\u00e5 den andre. Macrons og MLPs seier ville trolig bety slutten p\u00e5 politisk bipolaritet som den V Republikk er bygd p\u00e5.<\/p>\n

Yttersidene mot hverandre?<\/em><\/p>\n

Tradisjonelt vinnes presidentvalg i sentrum. Ved f\u00f8rste omgang samler man sine egne p\u00e5 venstre eller h\u00f8yreside, f\u00f8r man \u00e5pner opp ved andre omgang til en bredere krets som gir 50% + \u00e9n stemme. Det har hittil v\u00e6rt Nasjonal Fronts mareritt, siden partiet st\u00e5r utenfor det politiske kraftfeltet. I \u00e5r er den politiske situasjonen mer uoversiktlig som f\u00f8lge av velgernes \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re tabula rasa med n\u00e6rmest all etablert politikk. Den tradisjonelle venstre-h\u00f8yre akse avl\u00f8ses dermed av en kamp mellom moderate kandidater som forsvarer Frankrikes tilpasning til omverdenen og andre kandidater som forfekter et brudd med den etablerte ordenen. Andre omgang av presidentvalget kunne dermed innta tre ulike former.<\/p>\n