{"id":823,"date":"2017-02-27T19:35:50","date_gmt":"2017-02-27T19:35:50","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=823"},"modified":"2017-11-16T09:43:12","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:12","slug":"kronikk-i-dagbladet-de-tre-hoyrepopulistene-har-medvind-i-hvert-sitt-land-men-ingen-reell-mulighet-til-a-ta-makten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/02\/27\/kronikk-i-dagbladet-de-tre-hoyrepopulistene-har-medvind-i-hvert-sitt-land-men-ingen-reell-mulighet-til-a-ta-makten\/","title":{"rendered":"Kronikk i Dagbladet: De tre h\u00f8yrepopulistene har medvind i hvert sitt land, men ingen reell mulighet til \u00e5 ta makten"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Jeg hadde f\u00f8lgende analyse om \u00e5rets valg i Nederland, Frankrike og Tyskland i Dagbladet<\/strong> fra 23. februar 2017 og kan hentes her<\/a>.<\/p>\n

 <\/p>\n

I disse dager kryr det av kronikker, seminarer eller reportasjer om den h\u00f8yrepopulistiske b\u00f8lgen som ventes \u00e5 velte over Europa i \u00e5r. Europeerne ble sjokkert over britenes Brexit og Trump-valgseieren i USA, og n\u00e5 frykter man en dominoeffekt.<\/p>\n

Men b\u00e5de frykten for at det ene landet etter det andre skulle knele under Sovjetunionens jerngrep, og den tilsvarende tanken fra den arabiske v\u00e5ren \u2013 at demokratisering ville spre seg til hele Mid\u00f8sten og den arabiske verden, viste seg \u00e5 v\u00e6re feil. Verden bukket ikke under for kommunismens ekspansjon og dr\u00f8mmen om muslimsk demokrati ble byttet ut med geopolitisk kaos og endel\u00f8se menneskelige lidelser.<\/p>\n

Hysteriet rundt trusselen fra europeiske h\u00f8yrepopulister overskygger enhver kritisk tenkning og fornuft. Tilhengerne av dominoteorien spiller prim\u00e6rt p\u00e5 frykt. De overser to dimensjoner som trolig vil hindre en h\u00f8yrepopulistisk valgtriumf. Den ene er intern, mens den andre er mer ekstern.<\/p>\n

Forventning om b\u00f8lge<\/strong><\/p>\n

H\u00f8yrepopulistenes uventede valgsuksess i Storbritannia og USA skapte en forventning om at en slik omveltning ikke lar seg stoppe og vil gjenta seg med \u00e5rets valg i Nederland, Frankrike og Tyskland i mars, april-mai og september. Tilhengerne og skeptikerne deler ideen om at dette dreier seg om en b\u00f8lge.<\/p>\n

H\u00f8yrepopulistene, som nylig m\u00f8ttes i Koblenz, varslet om at 2017 blir \u00abpatriotenes\u00bb \u00e5r. Nasjonale regjeringer og eksperter varslet likeledes om at faren for et populistisk jordskjelv aldri har v\u00e6rt s\u00e5 overhengende. Ulike meningsm\u00e5linger konkluderer verken med det ene eller det andre, men vitner om velgernes ekstreme forvirring og labilitet. Erfaringene fra Storbritannia og USA tilsier at ingenting kan sies med sikkerhet.<\/p>\n

Gjelder det for risikoen for h\u00f8yrepopulistisk seier, m\u00e5 det ogs\u00e5 kunne gjelde for det motsatte scenariet. Hvor sannsynlig er det at Geert Wilders, Marine Le Pen og Frauke Petry vinner i eget land? En ting er \u00e5 komme f\u00f8rst i m\u00e5l, en annen er \u00e5 kapre makt. La oss ta et paradoksalt eksempel fra det amerikanske valget. Hillary Clinton vant riktignok i antall stemmer. Men hun tapte pga. landets spesifikke valgordning ved presidentvalget. Det samme vil skje i Europa i \u00e5r.<\/p>\n

Ensom valgseier for Wilders i Nederland<\/strong><\/p>\n

Geert Wilders og hans Partiet for Frihet (PVV) troner i menings-m\u00e5lingene med rundt 20% oppslutning og ligger an til \u00e5 bli det st\u00f8rste partiet i Nederland ved \u00e5rets parlamentsvalg. Dette er ikke nok til \u00e5 vinne, dette av to grunner. For det f\u00f8rste blir velgernes stemmer spredt utover et politisk landskap hvor ikke mindre enn 31 partier konkurrerer om 150 seter i Tweede Kamer, dette i et valgsystem med forholdstallsvalg og ingen sperregrense. Wilders kan bli st\u00f8rst, men han vil neppe gj\u00f8re rent bord. En annen begrensende faktor for h\u00f8yrepopulistene er andre partiers vilje til \u00e5 dele makt og danne en regjeringskoalisjon. PVV sp\u00e5s 30 av de totalt 76 mandatene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne danne regjering. En slik vilje til samarbeid ser for \u00f8vrig ikke ut til \u00e5 eksistere blant ande partier, og i alle fall ikke i Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD), som opplevde i 2012 at regjeringen de satt i sammen med PVV m\u00e5tte g\u00e5 av etter at sistnevnte hoppet av. Statsminister Mark Rutte gjorde det klart at et nytt fors\u00f8k med PVV ikke er aktuelt. Det er faktisk bare ett parti av 31 som har sagt seg villig til \u00e5 g\u00e5 inn i regjeringskoalisjon med PVV. Et tegn p\u00e5 hvor relativ en valgseier vil kunne bli for Wilders er en dreining mot h\u00f8yre de siste m\u00e5nedene. Logisk sett vil mer radikale holdninger redusere PVVs mulighet til \u00e5 bli tatt opp i det gode selskapet.<\/p>\n

Illusorisk valgseier for Nasjonal Front i Frankrike<\/strong><\/p>\n

Marine Le Pen blir ogs\u00e5 sp\u00e5dd en lysende framtid og et brakresultat ved \u00e5rets presidentvalg i Frankrike. For andre gang siden 2002 ligger Nasjonal Front an til \u00e5 kunne kvalifisere seg til andre og avgj\u00f8rende omgang. I motsetning til 2002 leder partiet i meningsm\u00e5lingene med bortimot 25-28% av stemmene f\u00f8r f\u00f8rste omgang b\u00e5de foran venstre- og h\u00f8yresiden. Vel og bra. Men det hjelper heller ikke.<\/p>\n

For valgsystemet i Frankrike er slikt at de to kandidatene med flest stemmer etter f\u00f8rste omgang g\u00e5r videre til andre omgang. Da m\u00e5 vinneren f\u00e5 50% + \u00e9n stemme. Det er et gigantisk hopp fra nesten 30 til 50%+1 for et parti som st\u00e5r alene mot alle andre. Ledelsen i sosialistpartiet og blant Republikanerne vil neppe oppfordre sine velgere til \u00e5 stemme p\u00e5 Nasjonal Front hvis de selv ikke g\u00e5r videre. Selvsagt eier ingen velgernes frihet til \u00e5 st\u00f8tte eller g\u00e5 imot partianbefalingen. Men mest sannsynlig vil Le Pen kunne f\u00e5 rundt 40% av stemmene ved andre omgang. Det vil utgj\u00f8re mer enn en dobling i forhold til 2002, men likevel ikke holde til seier. Fransk politikk vil dermed rystes nok en gang, men \u00abglasstaket\u00bb som holder frontistene unna maktsf\u00e6ren vil holde, riktignok mer sprukkent enn noensinne.<\/p>\n

Skulle Marine Le Pen mot all forventning vinne presidentvalget, ville ikke en slik seier bety all verden hvis hun samtidig taper parlamentsvalget i juni, et valg som i enda st\u00f8rre grad enn presidentvalget bygger p\u00e5 allianser mellom omgang 1 og 2. Uten flertall i nasjonalforsamlingen vil Marine Le Pen ha en svak regjering i ryggen. Hun ville bli som en kylling uten hode, uten reell evne til \u00e5 lede landet. Presidentvalget ville alts\u00e5 v\u00e6re en Pyrrhos-seier som ikke kan brukes til noe.<\/p>\n

SPD framfor AfD i Tyskland<\/strong><\/p>\n

Heller ikke Frauke Petrys parti Alternativ for Tyskland (AfD) ligger an til \u00e5 ta makten i Tyskland ved valget i Bundestag 14. september. Riktignok har tyske h\u00f8yrepopulister \u00f8kt sin oppslutning i flere delstater i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene som f\u00f8lge av kansler Merkels liberale h\u00e5ndtering av flyktningkrisen. Partiet fikk 24,3% av stemmene i delstaten Sachsen-Anhalt i april 2017, mens CDU fikk kun 30% og SPD 10.6%. I Merkels egen delstat Mecklenburg-Vorpommern slo AfD til til og med kanslerens parti i september 2017 med 21,8% av stemmene, mot dr\u00f8yt 19% til CDU.<\/p>\n

H\u00f8yrepopulistene vinner ogs\u00e5 p\u00e5 at en del tyskere ser med skepsis p\u00e5 at Merkel skal g\u00e5 nok en mandatperiode som statsleder i landet, og vil ha maktskifte. Men AfD st\u00e5r svakere enn sine s\u00f8sterpartier, Nederlands Partiet for Frihet og Frankrikes Nasjonal Front, med tanke p\u00e5 gjennomslagskraft nasjonalt. Meningsm\u00e5lingene gir partiet rundt 12% oppslutning. Interessant nok er den viktigste effekten av valgutfallet i USA ikke at AfD gj\u00f8r det s\u00e6rlig mye bedre, men at venstresiden og s\u00e6rlig SPD \u00f8ker sterkt. Dette skyldes ikke minst at en popul\u00e6r Martin Schultz n\u00e5 er tilbake i tysk politikk som valgkandidat for SPD etter \u00e5 ha v\u00e6rt president for EU-parlamentet. Schultz oppfattes som et solid alternativ for Merkel som er mer forenlig med tysk etterkrigshistorie enn AfD. Det er alts\u00e5 vanskelig \u00e5 se hva et brakvalg ville best\u00e5 av for AfD.<\/p>\n

Tre land, tre muligheter for h\u00f8yrepopulister til \u00e5 markere seg innenrikspolitisk, men uten reell mulighet til \u00e5 ta makten noen steder. Bekymringsmeldingene om h\u00f8yrepopulistenes inntog i europeiske hovedsteder er dermed litt forhastet og m\u00e5 tas med en klype salt. Disse partiene vil best\u00e5 i overskuelig framtid og kommer til \u00e5 underminere de mer etablerte partiene s\u00e5 lenge velgerne f\u00f8ler at sistnevnte st\u00e5r i utakt med dem.<\/p>\n

Europeerne d\u00f8mt til avmakt?<\/strong><\/p>\n

Frykten for h\u00f8yrepopulistiske partier tar heller ikke h\u00f8yde for mer eksterne faktorer som endrer situasjonen i EU. Inntil nylig var mange kritikere av EU blindet av Putins handlekraft og Trumps kompromissl\u00f8se holdning til USAs elite. Putins m\u00f8ysommelige undergraving av det liberale demokratiet i EU-landene og hans aktivisme p\u00e5 \u00f8stflanken, kombinert med Trumps betingede st\u00f8tte til NATO, klar motvilje mot EU og \u00e5pen begeistring for Brexit, uten \u00e5 nevne en proteksjonisme rettet mot europeerne, skremmer stadig flere. Europeerne, og det inkluderer \u00f8steuropeere som har v\u00e6rt mer enn gjennomsnittsivrige til \u00e5 anklage EU for alt mulig, er i \u00f8kende grad redd for at dialogen mellom landmakten Russland og sj\u00f8makten USA \u2013 som ved tidligere anledninger i moderne historie, \u2013 skjer p\u00e5 deres bekostning, denne gangen gjennom den s\u00e5kalte Grand Bargain.<\/p>\n

P\u00e5 hver sin m\u00e5te driver Trump og Putin et stadig Divide et Impera-diplomati som sikter til \u00e5 sikre seg kontroll over Europa. Rykter om amerikansk p\u00e5virkning i europeiske medier gjennom bl.a. Trumps r\u00e5dgiver Stephen Bannon f\u00f8rte nylig EUs h\u00f8yrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini til \u00e5 be amerikanerne ikke om \u00e5 blande seg inn i europeisk politikk. Etterretningen i flere europeiske land varslet p\u00e5 sin side samtidig om at russiske hackere mer eller mindre st\u00f8ttet av Moskva trolig kommer til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 p\u00e5virke valgutfallet i Nederland, Frankrike og Tyskland, men ogs\u00e5 i Italia om det skulle bli parlamentsvalg der i \u00e5r.<\/p>\n

Utfallet ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd<\/strong><\/p>\n

Tidligere uvilk\u00e5rlige entusiaster av EUs dekonstruksjon begynner n\u00e5 \u00e5 bli mer betenkt og innser at hvert europeisk land isolert sett ikke veier tungt i en hobbesiansk naturtilstand og en verden p\u00e5 vei mot fragmentering. Det betyr ikke at det r\u00e5r en ny overnasjonal \u00e5nd i EUs hovedsteder. Som Italias forslag om en post-Brexit modell for EU viser, dvs. et EU som vil kunne best\u00e5 av minst to sirkler med land som er mer eller mindre integrert i forhold til hverandre, er tiden for tilblivelsen av en europeisk f\u00f8deralstat trolig forbi.<\/p>\n

Enhver relaunch av Unionen vil ogs\u00e5 ikke minst m\u00e5tte forankres demokratisk ved at EU-borgerne trekkes inn i prosessen og f\u00e5r siste ord. Til gjengjeld er ikke EUs utvanning via exit-prosesser noen l\u00f8sning som tjener europeernes langsiktige interesser. Deres beste sjanse til \u00e5 tilpasse seg disse globale spillereglene er \u00e5 holde sammen. Merkel kunne ikke si dette bedre da hun i januar 2017 slo fast at europeerne holder sin skjebne i egne hender. Det samme budskapet formidlet presidenten for Det europeiske r\u00e5d Donald Tusk i februar til EUs stats- og regjeringssjefer da han oppfordret medlemslandene til \u00e5 st\u00e5 sammen mot usikkerheten som Trump-administrasjonen, Russland, Mid\u00f8sten og Kina representerer.<\/p>\n

Skulle en slik usikkerhet bekreftes i tiden framover, vil dette v\u00e6re negativt for populistiske krefter som p\u00e5 langt n\u00e6r vokser p\u00e5 EU-kritikken. Det er dessverre ofte slik at det er ytre faktorer \u2013 og ikke indre \u2013 som motiverer EU-landene til mer samarbeid. Dette ser man n\u00e5 i forhold til en fornyet interesse for \u00e5 bygge opp et eget forsvar for EU. Det betyr ikke at de interne utfordringene h\u00f8yrepopulistiske krefter tar opp ikke er relevante. Statslederne har et historisk ansvar med \u00e5 forhindre et definitivt brudd mellom europeerne og det europeiske prosjektet. Med at 2017 blir en rungende h\u00f8yrepopulistisk b\u00f8lge for \u00abpatriotene\u00bb st\u00e5r ikke skrevet p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg hadde f\u00f8lgende analyse om \u00e5rets valg i Nederland, Frankrike og Tyskland i Dagbladet fra 23. februar 2017 og kan hentes her.   I disse dager kryr det av kronikker, seminarer eller reportasjer om den h\u00f8yrepopulistiske b\u00f8lgen som ventes \u00e5 velte over Europa i \u00e5r. Europeerne ble sjokkert over britenes Brexit og Trump-valgseieren i USA, … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk i Dagbladet: De tre h\u00f8yrepopulistene har medvind i hvert sitt land, men ingen reell mulighet til \u00e5 ta makten\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-823","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-dh","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/823","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=823"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/823\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":829,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/823\/revisions\/829"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=823"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=823"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=823"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}