{"id":915,"date":"2017-04-17T20:07:14","date_gmt":"2017-04-17T20:07:14","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=915"},"modified":"2017-11-16T09:43:11","modified_gmt":"2017-11-16T09:43:11","slug":"bidrag-om-presidentvalget-til-facebook-gruppen-tur-de-france","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/04\/17\/bidrag-om-presidentvalget-til-facebook-gruppen-tur-de-france\/","title":{"rendered":"Bidrag om presidentvalget til facebook-gruppen «Tur de France»"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Min gode kollega Vibeke Knoop Rachline har sammen med to andre startet en meget spennende blogg som tar opp dagens Frankrike f\u00f8r viktige valg. 17. april 2017 ba de meg om \u00e5 skrive en oppsummering av oppl\u00f8pet mot valget seks dager f\u00f8r.. Bidraget kan hentes her<\/a>, men det kan kan hende at dere m\u00e5 bli medlem i gruppen f\u00f8r dere kan se det.<\/p>\n

 <\/p>\n


\nPRESIDENTVALGETS UUTHOLDELIGE SPENNING, men ikke letthet..<\/strong><\/p>\n

Det er under \u00e9n uke igjen f\u00f8r vi f\u00e5r vite hvem som blir de to heldige vinnere av f\u00f8rste valgomgang av det franske presidentvalget. Usikkerheten preger samtlige medier. Dermed to viktige sp\u00f8rsm\u00e5l: hvordan stemmer man og hva kan man si om valgdeltagelsen i \u00e5r?<\/p>\n

Presidentvalget i Frankrike er et direkte valg med to omganger. Det gjelder ogs\u00e5 for parlamentsvalget som f\u00f8lger presidentvalget i mai-juni. For \u00e5 kunne avgi sin stemme m\u00e5 man v\u00e6re fransk statsborger, v\u00e6re minst 18 \u00e5r og v\u00e6re registrert p\u00e5 lokale valglister. Et unntak er franskmenn som er bosatt i utlandet og som er registrert ved sin ambassade eller sitt konsulat. De vil stemme der p\u00e5 valgdagen, med mindre de har skrevet fullmakt<\/a> p\u00e5 forh\u00e5nd til noen i hjemlandet, mens franskmenn i Frankrike og i utaskj\u00e6rs territorier stemmer ved r\u00e5dhuset i kommunen man bor i eller i en kommune man har betalt skatt i de siste fem \u00e5rene.<\/p>\n

Det ventes at mange velgere ikke vil m\u00f8te opp til valglokalene p\u00e5 valgdagen pga. kollisjon med skoleferien. Derfor benytter mange seg av fullmakt n\u00e5r de skal stemme, noe som betyr at man gir en annen person som er registrert i samme valgkommune retten til \u00e5 avgi sin stemme. En fullmakt kan skrives frem til dagen f\u00f8r valget, men krever vanligvis tid \u00e5 behandle (avisen 20Minutes<\/a> klarte det p\u00e5 11 minutter og 36 sekunder..). Den kan leveres til eller fylles ut p\u00e5 en sivil (police) eller milit\u00e6r politistasjon (gendarmerie), eller i domstoler. Alternativt kan en representant fra ovennevnte institusjoner dra til velgere som av ulike \u00e5rsaker er sengeliggende eller ikke kan bevege seg. En ting man b\u00f8r huske vedr\u00f8rende fullmakter er tidspunktet. Jo tidligere de skrives desto st\u00f8rre er sjansene for at de ikke p\u00e5virkes av de aller siste nyhetssakene om kandidatene.<\/p>\n

F\u00f8rste valgomgang er dermed 23. april. F\u00e5r \u00e9n av \u00e5rets 11 kandidater<\/a> over 50% av stemmene med en gang, er han eller hun valgt. Det har aldri skjedd under den V. Republikk. Dersom ingen kandidat f\u00e5r over 50 %, g\u00e5r man videre til en andre omgang 7. mai mellom de to kandidatene som har f\u00e5tt flest stemmer etter f\u00f8rste runde. Valglokalene kommer til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne fra kl. 08.00 om morgenen og stenger kl. 18.00-19.00 p\u00e5 mindre steder og til kl. 20.00 i storbyene. Hvis dere vil vite valgutfallet f\u00f8r kl. 20.00, kan dere glemme franske medier. De har munnkurv frem til kl. 20.00, da de f\u00f8rste prognosene kunngj\u00f8res. Tradisjonelt har man derfor opps\u00f8kt p\u00e5litelige fransktalende kilder i Sveits (Le Temps<\/a>) eller Belgia (La Libre Belgique<\/a> eller Le Soir<\/a>). De pleier \u00e5 gi vinnerne en stund f\u00f8r offisielle franske medier.<\/p>\n

\u00c5rets presidentvalg preges i h\u00f8yeste grad av usikkerhet, samtidig som alle kommentatorer har i bakhodet erfaringene fra Brexit og valget i USA og vet dermed at meningsm\u00e5linger skal tolkes uhyre forsiktig. Frem til n\u00e5 har ulike prognoser om valgutfallet hatt tre\u201dmomenter\u201d.<\/p>\n

\u2022 Det f\u00f8rste fulgte Fillons overraskende seier ved prim\u00e6rvalget for Republikanerne. I kjent\u201dKill Bill\u201d-stil kvittet franske velgere seg med h\u00f8yrekandidatene som symboliserte Sarkozy- eller Chirac-perioden og som i tillegg gjorde iherdige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som forandringsfaktorer i fransk politikk. De samme velgerne tok et lignende oppgj\u00f8r med prim\u00e6rvalget for venstresiden og vraket den opplagte kandidaten for sosialistpartiet Manuel Valls. Mange s\u00e5 derfor for seg at Fillon hadde en bulevard foran seg og kunne umulig tape presidentvalget i 2017. Det samme hadde man forresten sagt om sosialistpartiets kandidat til presidentvalget i 2002 Lionel Jospin\u2026 som til slutt ikke klarte \u00e5 g\u00e5 videre til andre valgomgang. En skandalerammet Fillon sliter n\u00e5 med \u00e5 fremst\u00e5 som en troverdig presidentkandidat med nok politisk tyngde til \u00e5 f\u00e5 aksept for en drastisk innsparingspakke som vil kunne ramme mange franskmenn.<\/p>\n

\u2022 Det andre momentet som preget valgkampen var duoen Le Pen-Macron som ledet i meningsm\u00e5linger frem til bare noen f\u00e5 uker f\u00f8r f\u00f8rste omgangen. Kommentatorene s\u00e5 for seg at f\u00f8rste valgomgang var en ren formalitet og at en meget stabil Le Pen (rundt 25%) ville m\u00f8te kometen Emmanuel Macron i det som skulle bli et episk oppgj\u00f8r mellom et \u201d\u00e5pent Frankrike\u201d og et \u201dlukket Frankrike.\u201d Andre fremstilte dette oppgj\u00f8ret \u2013 og det inkluderer meg -, som en kamp mellom \u00aboutsiderne\u201d Macron og Le Pen mot \u201dsystem-representanter.\u201d Macron var en anti-system kandidat som forkastet den tradisjonelle venstre-h\u00f8yre aksen ved \u00e5 omfavne begge samtidig (b\u00e5de-\u00f2g), mens Marine Le Pen var \u201dutenfor-system\u201d kandidaten som praktiserte en gj\u00f8kunge-taktikk, dvs. at hun m\u00e5tte kapre velgere fra venstre- og h\u00f8yrekandidatene for \u00e5 vinne (verken-eller).<\/p>\n

\u2022 Det tredje og siste momentet er vi n\u00e5 midt opp i. Avstanden mellom kandidatene tetter seg og vi st\u00e5r igjen med fire kandidater rundt +\/-20% som kan ha et h\u00e5p om \u00e5 kunne g\u00e5 videre til andre valgomgang. Ikke minst st\u00e5r vi foran tre scenarier<\/a>. I et\u201d moderat\u201d scenario (Fillon som representant for h\u00f8yresiden og Macron som representant for den reformorienterte venstresiden) vil Fillon og Macron m\u00f8tes i et oppgj\u00f8r som handler om hvem av de to som mest effektivt og med minimale skader p\u00e5 det sosiale samholdet kan reformere Frankrike. I et \u201dmoderat-radikalt\u201d scenario vil \u00e9n av de to f\u00f8rstnevnte kunne m\u00f8te en motkandidat fra det radikale venstre (M\u00e9lenchon) eller det radikale h\u00f8yre (Le Pen). Et slikt oppgj\u00f8r vil fremstilles som en kamp mellom \u201dsystemets representanter\u201d (eliten, kapitalistene, multikulturalistene, europeistene) og \u201dFolket\u201d (sett fra M\u00e9lenchons og Le Pens vinkel), eller mellom \u201dreformistene\u201d og \u201d melankolikerne\u201d (sett fra Macrons og Fillons vinkel). I et tredje og siste scenario f\u00e5r velgernes vrede uante proporsjoner ved at de to radikale kandidater m\u00f8tes i et endelig oppgj\u00f8r som handler om hvordan Frankrike vil si nei til eliten, nei kapitalistene, nei multikulturalistene og nei til europeistene. Dette scenario er mest urovekkende og overhodet ikke helt utenkelig lenger.<\/p>\n

Seks dager f\u00f8r valget er velgernes forvirring maksimal, samtidig som kommentatorer ser skeptisk p\u00e5 meningsm\u00e5linger som blir mer begivenhetspreget. Antallet sofasittere forventes \u00e5 v\u00e6re enorm ved f\u00f8rste omgang. Over 40 % av velgere sier at de ikke vet hvem de skal stemme p\u00e5 og om de i det hele tatt kommer til \u00e5 stemme. Det kan gi avgj\u00f8rende utslag n\u00e5r marginen mellom de fire kandidater ligger under 5%. Antallet sofasittere ved f\u00f8rste omgang av presidentvalget i 2012 l\u00e5 p\u00e5 20,53%, mot 16,22% i 2007 og 28,4 % i 2002. Hvem klarer \u00e5 mobilisere n\u00f8lerne og hvordan vi disse fordele seg mellom kandidatene? En br\u00f8kdel av disse kan faktisk skille vinnerne fra taperne.<\/p>\n

Det finnes ogs\u00e5 velgere som ikke kjenner seg igjen i kandidatene og som vil stemme blankt. En meningsm\u00e5ling foretatt av IFOP 28. mars 2017 viste at opp til 40% av velgerne ville vurdere \u00e5 stemme blankt om de bare kunne. Blanke stemmer er ikke medregnet i sluttellingen. Ved tidligere presidentvalg har de v\u00e6rt tatt sammen med ikke-godkjente stemmer. Ved f\u00f8rste omgang i 2012 utgjorde det 1,92% av stemmene (701 190). Det er mer enn i 2007 (1,44%), men mindre enn i 2002 (3,38%). Dette er ogs\u00e5 stemmer som kan f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning i en situasjon preget av sm\u00e5 marginer mellom kandidatene.<\/p>\n

Til slutt st\u00e5r vi igjen med meningsm\u00e5lingers troverdighet. I l\u00f8pet av de siste ukene har de v\u00e6rt stabile i \u00e5 vise at duoen Macron-Le Pen n\u00e5 har blitt til en kvartett<\/a> med M\u00e9lenchon og Fillon. Men de tok feil under begge prim\u00e6rvalg i \u00e5r. De bommet ogs\u00e5 p\u00e5 vinnerne etter f\u00f8rste omgang i 2002. Nye feil er dermed mulige. Er Marine le Pen overvurdert f\u00f8r f\u00f8rste omgangen? Er hun undervurdert foran andre omgang? Kan Fillon tette igjen avstanden til Macron og Le Pen? Kan M\u00e9lenchon g\u00e5 forbi b\u00e5de Fillon og enten Macron eller Le Pen? Ingen t\u00f8r svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. En praktisk m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette dilemmaet p\u00e5 blant spesialister er \u00e5 rasjonalisere velgernes oppf\u00f8rsel ved \u00e5 snakke om \u201dnyttig stemme\u201d (le vote utile). Per dags dato er det kun Fillon som etter st\u00f8rst sannsynlighet vil ha et flertall i nasjonalforsamlingen etter parlamentsvalget i juni. Macron vil muligens kunne f\u00e5 det hvis han f\u00e5r st\u00f8tte b\u00e5de fra venstre- og h\u00f8yresiden, men vil betale en h\u00f8y pris for dette. Hverken M\u00e9lenchon eller Le Pen kan f\u00e5 det. Vil alts\u00e5 velgerne ha en nyvalgt president som m\u00e5 innlede sitt fem\u00e5rsmandat med et p\u00e5tvunget politisk samboerskap med opposisjonen? Og hvilken opposisjon blir det da? Det er likevel usikkert hvor mye slik rasjonalisering og etterp\u00e5klokskap veier opp mot velgernes raseri og \u00f8nske om p\u00e5 en eller annen m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tabula rasa.<\/p>\n

Et siste sp\u00f8rsm\u00e5l er gallupinstitutters selvstendighet. Det finnes 8 av dem som er akkreditert for \u00e5 foreta valgm\u00e5linger. Noen har v\u00e6rt lenge i medielandskapet (TNS Sofres, BVA, IFOP, Harris interactive, IPSOS), mens andre som Opinionway, Odoxa eller Elabe er nykommere. TNS Sofres er st\u00f8rst og ble grunnlagt i 1963, etterfulgt av IPSOS (grunnlagt I 1975) og BVA (etablert i 1970), med IFOP p\u00e5 fjerdeplass. Under valgkampen sirkulerte en rekke \u201dfake news\u201d i sosiale medier som hevdet at alle institutter var kontrollert av kjente, rike entrepren\u00f8rer som Bollor\u00e9, Drahi, Pinault og Parisot og st\u00f8ttet Emmanuel Macron. En twittermelding hevdet spesielt at CSA tilh\u00f8rer Bollor\u00e9-gruppen, BVA Bollor\u00e9, Drahi og Rothschild. Laurence Parisot, som tidligere har ledet arbeidsgivernes fagforening MEDEF, er hovedaksjon\u00e6r i IFOP. IPSOS skal ogs\u00e5 v\u00e6re eid av Pinault-gruppen og Fidelity (amerikansk investeringsfond), mens SOFRES eies av det samme Fidelity-fondet. Avisen Le Monde<\/em><\/a> gravde videre og avskrev et slikt forhold til tunge n\u00e6ringsinteresser av to grunner. For det f\u00f8rste er eierskapsforholdet mer spredt enn det som hevdes av kritikerne. For det andre m\u00e5 alle parter f\u00f8lge et etisk charter som reduserer risikoen for manipulasjon. Sist men ikke minst er slike gallupinstitutter underlagt streng kontroll av en offentlig kommisjon<\/a> som har ansvar for \u00e5 granske m\u00e5ten meningsm\u00e5linger lages p\u00e5. En dokumentar lagd av Envoy\u00e9 Sp\u00e9cial<\/a> 13. april 2017 er mer kritisk til profesjonaliteten og n\u00f8ytraliteten som disse gallupinstitutter gjerne reklamer for og varsler tvert imot om stor fallh\u00f8yde. En slik skepsis overfor instituttenes evne til \u00e5 finne representative velgerutvalg som gjenspeiler faktiske samfunnsforhold har den siste tiden f\u00f8rt til at flere bruker algoritmer<\/a> og overv\u00e5king av sosiale medier fremfor meningsm\u00e5linger. Vil vi v\u00e6re tjent med en slik utvikling?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Min gode kollega Vibeke Knoop Rachline har sammen med to andre startet en meget spennende blogg som tar opp dagens Frankrike f\u00f8r viktige valg. 17. april 2017 ba de meg om \u00e5 skrive en oppsummering av oppl\u00f8pet mot valget seks dager f\u00f8r.. Bidraget kan hentes her, men det kan kan hende at dere m\u00e5 bli … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abBidrag om presidentvalget til facebook-gruppen «Tur de France»\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-915","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-eL","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=915"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":919,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/915\/revisions\/919"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=915"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=915"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=915"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}