{"id":959,"date":"2017-05-01T15:16:16","date_gmt":"2017-05-01T15:16:16","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=959"},"modified":"2017-11-16T09:42:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:53","slug":"kronikk-til-aftenposten-innsikt-om-presidentvalget-i-frankrike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/05\/01\/kronikk-til-aftenposten-innsikt-om-presidentvalget-i-frankrike\/","title":{"rendered":"Kronikk til Aftenposten Innsikt om presidentvalget i Frankrike"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Jeg hadde en kronikk i aprilnummeret <\/a>av Aftenposten Innsikt.
\nHerved f\u00f8lger den innsendte versjonen.<\/p>\n

Politikere p\u00e5 skraphaugen. <\/strong><\/p>\n

Trumps valgseier i USA skapte uro i europeisk og fransk politikk. Politikere som har v\u00e6rt aktive eller sittet ved makten i en mannsalder, kjenner et kaldt gys nedover ryggen og viser et utrettelig behov for \u00e5 fremstille seg som banebrytende eller revolusjon\u00e6re. Alle vil bryte med systemet og med en kultur som de selv har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp og som de er de fremste representanter for. Alle streber etter \u00e5 fremst\u00e5 som \u00e6rlige i et politisk landskap som ellers er gjennomsyret av privilegier som leker med loven og sprenger enhver grense for anstendighet. Alle vil gi inntrykk av at de sloss for folket, og at de er alene om \u00e5 forst\u00e5 dets behov. En slik taktisk populisme lurer ikke velgerne, som er rasende p\u00e5 sine politikeres manglende evne til \u00e5 innfri valgl\u00f8fter, reformere landet og sikre velferd. Derfor blir en hel generasjon franske politikere kastet p\u00e5 skraphaugen. I 2012 ble Nicolas Sarkozy den f\u00f8rste sittende franske president siden Val\u00e9ry Giscard d\u2019Estaing i 1981, som ikke ble gjenvalgt. I desember 2016 ble Fran\u00e7ois Hollande den f\u00f8rste sittende president som ikke v\u00e5get \u00e5 stille opp til gjenvalg p\u00e5 grunn av elendig oppslutning. Men selv med en slik skjebne for to sittende presidenter, er velgernes vrede fortsatt stor. Prim\u00e6rvalgene etter amerikansk modell som ble avholdt samtidig p\u00e5 h\u00f8yre- og venstresiden, resulterte i at b\u00e5de tidligere leder for De gr\u00f8nne, C\u00e9cile Duflot, tidligere statsminister og antatt sikker vinner for de konservative, Alain Jupp\u00e9, og tidligere statsminister for president Hollande og antatt sikker vinner for sosialistpartiet, Manuel Valls, forsvant rett ut av valgkampen. De som overlevde den politiske tsunamien, var enten outsiderne under prim\u00e6rvalgene (Fran\u00e7ois Fillon, Beno\u00eet Hamon) eller de som hadde vett til ikke \u00e5 holde prim\u00e6rvalg (Marine Le Pen, Emmanuel Macron, Jean-Luc M\u00e9lenchon), samt sm\u00e5 kandidater som etter mye slit klarte \u00e5 samle inn 500 underskrifter og dermed stille opp til valget.<\/p>\n

Kjemper med leirf\u00f8tter. <\/strong><\/p>\n

Prim\u00e6rvalgene som for f\u00f8rste gang ble gjennomf\u00f8rt b\u00e5de p\u00e5 venstre- og h\u00f8yresiden, tydeliggjorde velgernes oppgj\u00f8r. Tiltaket var ment \u00e5 demokratisere en politisk praksis hvor velgerne tidligere ikke har hatt anledning til \u00e5 velge sine presidentkandidater. Dette er direkte inspirert av valgsystemet i USA. S\u00e5 langt har en slik valgordning, som venstresiden pr\u00f8vekj\u00f8rte i 2012, vist seg \u00e5 gi blandede resultater. P\u00e5 den ene siden har velgerne f\u00e5tt sagt sitt. I tillegg bidro prim\u00e6rvalgene til \u00e5 opprettholde en h\u00f8y grad av politisk interesse og engasjement i opinionen. Samtidig virket tiltaket mot sin hensikt ved at vinnerne ikke har f\u00e5tt \u00f8kt legitimitet. Tvert imot forverret prim\u00e6rvalgene motsetningene mellom kandidatene p\u00e5 begge sider. Disse ble lagt frem p\u00e5 \u00e5pen scene og ble tilspisset b\u00e5de av medier og av kandidatene selv. Vinnerne av prim\u00e6rvalgene fremst\u00e5r ikke som sterke ledere, men som kjemper med leirf\u00f8tter som har slitt med \u00e5 f\u00e5 orden i egne rekker f\u00f8r den offisielle valgkampen i det hele tatt kom i gang. Den andre hendelsen som vil ha betydning for velgernes valg, er skandalene rundt flere kandidater. For f\u00f8rste gang i et presidentvalg er faktisk tre av dem (Macron, Fillon og Le Pen) gjenstand for etterforskning. Slike skandaler underminerer velgernes tillit ovenfor det politiske system som helhet. Mistilliten kan sl\u00e5 ut p\u00e5 to m\u00e5ter. For det f\u00f8rste kan kandidatenes valgprogram drukne i den personlige kritikken mot dem, uansett kvaliteten p\u00e5 forslagene de fremmer. De blir rett og slett ikke h\u00f8rt. For det andre kan velgerne sl\u00e5 ring rundt sin kandidat, uavhengig av anklagenes alvorlighet. Evnen til kritisk sans blir avl\u00f8st av en radikal holdning som flytter fokus bort fra kandidatene og over til hypotetiske bakmenn som st\u00e5r bak en konspirasjon mot kandidaten. Dette gjelder vanligvis for velgerne til Marine Le Pen, men n\u00e5 ogs\u00e5 Fillons velgere. Begge reaksjoner skader den demokratiske debatten.<\/p>\n

Den 5. republikk i krise?<\/strong><\/p>\n

Velgernes vrede skyldes ogs\u00e5 et mer grunnleggende utviklingstrekk i fransk politikk. De Gaulle stiftet den 5. republikk i 1958 for \u00e5 gj\u00f8re slutt p\u00e5 ustabiliteten som preget den 4. republikk (1946\u20131958). Den nye republikk bygde p\u00e5 et styrket presidentembete og en styrket regjering, svekkede partier i de to kamrene, nasjonalforsamlingen og senatet, og en bipolarisering hvor alle partier ble tvunget inn i venstre-h\u00f8yre aksen gjennom et valgsystem med flertallsvalg og to omganger ved presidentvalget og parlamentsvalget. Systemet holdt ekstreme partier unna makten, selv etter at venstresiden overtok i 1981 med Mitterrand. Fra andre delen av 1980-\u00e5rene ble dette systemet mer uoversiktlig. Velgernes f\u00f8lte at maktskiftet mellom venstre- og h\u00f8yresiden (19 \u00e5r og to perioder for venstresiden mellom 1981 og 1995; 17 \u00e5r og to perioder mellom 1995 og 2012 med Jacques Chirac og Nicolas Sarkozy) ikke f\u00f8rte til reell forbedring av levek\u00e5rene for vanskeligstilte og for middelklassen. Ledigheten \u00f8kte stort sett gjennom hele perioden, og veksten forble lav eller uteble. Flere perioder med politisk samboerskap mellom en president og en regjering av motsatt farge (1986\u201388; 1993\u201395 og 1997\u2013 2002), \u00f8kte fortvilelsen blant velgerne, som i stadig mindre grad s\u00e5 forskjellen mellom venstre og h\u00f8yre. Fortvilelsen inntok fire ulike former: Sviktende valgdeltagelse, sittende regjeringer som ikke ble gjenvalgt, anti-system partier som vokste frem og tradisjonelle partier som raste i oppslutning ved valg.<\/p>\n

Mer usikkerhet i vente. <\/strong><\/p>\n

I mai 2002 kom lederen for Nasjonal Front, Jean-Marie Le Pen, overraskende til andre omgang av presidentvalget. Det sendte en sjokkb\u00f8lge gjennom hele Frankrike uten at det ble foretatt noen st\u00f8rre endringer av valgsystemet. Presidentmandatet ble riktignok redusert fra syv til fem \u00e5r i 2002, samtidig som man gikk inn for \u00e5 avholde president og parlamentsvalg med kort mellomrom for \u00e5 minske faren for samboerskap. Det har virket s\u00e5 langt. Men bakdelen med en slik ordning er at presidenter blir alminneliggjort og mister sin rolle som veiviser. Det skjer parallelt med en dyptg\u00e5ende endring av det partipolitiske landskap. Etter 2002 ble rivaliseringen mellom venstre- og h\u00f8yresiden redusert til en tautrekking mellom de to st\u00f8rste partiene (Parti socialiste og UMP, n\u00e5 Les R\u00e9publicains), mens st\u00f8ttepartier (kommunister, De gr\u00f8nne og sentrumsliberale) enten ble spist opp eller marginalisert. Nasjonal Fronts suksess de siste \u00e5rene har satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved denne todelingens fremtid. Fransk politikk roterer n\u00e5 fortsatt rundt venstre-h\u00f8yre aksen, men ogs\u00e5 rundt en akse som skiller tilhengere og motstandere av globalisering, EU og multikulturalisme. Et slikt paradigmeskift destabiliserer regjeringspartier som bygger oppslutning p\u00e5 konsensus. Sosialistpartiet og det konservative partier Republikanerne partiet risikerer \u00e5 bli revet i filler som f\u00f8lge av presidentvalget og parlamentsvalget, som holdes senere i juni. I mellomtiden m\u00e5 velgere som allerede er forvirret gj\u00f8re seg opp en mening mellom system-kandidater som f\u00f8yer seg inn i venstre-h\u00f8yre aksen (M\u00e9lenchon, Hamon, Fillon, Dupont-Aignan) og antisystem-kandidater som forkaster den (Macron og Le Pen). Skulle imidlertid de to sistnevnte kandidatene komme til andre omgangen av presidentvalget, kan fransk politikk vente seg en enda mer usikker fremtid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg hadde en kronikk i aprilnummeret av Aftenposten Innsikt. Herved f\u00f8lger den innsendte versjonen. Politikere p\u00e5 skraphaugen. Trumps valgseier i USA skapte uro i europeisk og fransk politikk. Politikere som har v\u00e6rt aktive eller sittet ved makten i en mannsalder, kjenner et kaldt gys nedover ryggen og viser et utrettelig behov for \u00e5 fremstille seg … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk til Aftenposten Innsikt om presidentvalget i Frankrike\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-959","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-ft","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/959","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=959"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/959\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":967,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/959\/revisions\/967"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=959"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=959"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=959"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}