{"id":975,"date":"2017-05-04T10:49:08","date_gmt":"2017-05-04T10:49:08","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=975"},"modified":"2017-11-16T09:42:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:53","slug":"svimmelheten-brer-seg-kronikk-i-dagbladet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/05\/04\/svimmelheten-brer-seg-kronikk-i-dagbladet\/","title":{"rendered":"Svimmelheten brer seg: kronikk i Dagbladet"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Torsdag 4. mai hadde jeg en kronikk i Dagbladet. Den kan hentes her<\/a>. Teksten f\u00f8lger under.<\/p>\n

Svimmelheten brer seg<\/strong><\/p>\n

\n
\n
\n
\n
\n

For franske velgere virker det politiske landskapet mer uoversiktlig enn noensinne. Macron og Le Pen oppfattes som pest og kolera.<\/p>\n

S\u00f8ndag 7. mai bes velgerne om \u00e5 ta stilling til to programmer som b\u00e6rer to motstridende visjoner for Frankrikes fremtid. Den ene er sosialliberal og proeuropeisk med Macron. Den andre er proteksjonistisk og nasjonalistisk med Le Pen. Paradoksalt nok f\u00f8ler f\u00e5 franskmenn seg lettet. Det politiske landskapet virker mer uoversiktlig enn noensinne. H\u00e5p avl\u00f8ses av fortvilelse. Store Norske Leksikon definerer vertigo som svimmelhet, falsk f\u00f8lelse av at man selv eller omgivelsene er i bevegelse.<\/p>\n

I hverdagsspr\u00e5ket brukes vertigo til \u00e5 beskrive at man holder p\u00e5 med \u00e5 besvime, opplever forvirring eller lider av h\u00f8ydeskrekk. Det er et godt ord for \u00e5 beskrive franske velgeres tilstand etter f\u00f8rste omgang 23. april. Mange er p\u00e5 ville veier og sliter med \u00e5 skille klinten fra hveten. Til deres forsvar er en slik forvirring forst\u00e5elig av flere grunner.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n

\n
\n

Den ene grunnen<\/strong> som skaper svimmelhet er frykten for Nasjonal Front (NF). Partiet kommer for andre gang i sin 40-\u00e5rige historie til andre omgang av et presidentvalg. I Norge kan dette virke trivielt hvis man sammenligner NF med FrP. Det er ikke det i et Frankrike hvor et flertall av innbyggerne fremdeles anser NF for \u00e5 v\u00e6re en trussel mot demokratiet.<\/p>\n

Partiets oppgj\u00f8r med sin fortid er ikke over. Dets nye leder etter at Le Pen gikk midlertidig av for \u00e5 forberede seg til andre omgangen, Jean-Francois Jalkh, m\u00e5tte straks gi seg pga. anklagelser om fortid som revisjonist. De som toner ned NFs resultat i \u00e5r ved \u00e5 omtale det som en skuffelse i forhold til forventningene lurer seg selv. Le Pen fikk vel 21,3% av stemmene. Det er lavt i forhold til det hun \u00f8ynet selv, dvs. n\u00e6rmere 30% og kanskje til og med en ledelse etter f\u00f8rste omgang. Ser man derimot p\u00e5 antall stemmer, fortsetter NF sin historiske fremgang med 5,5 millioner stemmer ved 1. omgang av presidentvalget i 2002, 6,42 millioner ved 1. omgang av presidentvalget i 2012, 6,82 millioner ved 2. omgang av regionsvalget i 2015 og til slutt 7,5 millioner ved 1. omgang av \u00e5rets presidentvalg. Chirac, Sarkozy og Hollande, som ledet Frankrike i perioden 2002-2017, deler ansvaret for at flere franskmenn ikke lenger ser p\u00e5 NF kun som et protestparti, men som et troverdig alternativ i frav\u00e6r av noe bedre.<\/p>\n

Den andre grunnen <\/strong>som skaper svimmelhet blant velgerne skyldes at blokkdelingen mellom venstre- og h\u00f8yresiden man levde med siden den femte republikks start i 1958, n\u00e5 har kollapset. I 2002 fikk man et varsko om en kommende katastrofe da venstresiden, med statsminister Lionel Jospin i spissen, ikke klarte \u00e5 g\u00e5 videre til 2. omgang. Man foretrakk \u00e5 g\u00e5 til valg med flere kandidater p\u00e5 venstresiden i stedet for \u00e5 sikre avansement med \u00e9n felles kandidat.<\/p>\n

Det samme skjedde i \u00e5r. M\u00e9lenchon og Hamon kan takke seg selv for at venstresiden for tredje gang (1969, 2002, 2017) m\u00e5 se p\u00e5 runde to av valget fra sofakroken. S\u00e6rlig ille er det for sosialistpartiet, som f\u00e5r sitt nest verste resultat siden 1969 (6,36% mot 5,01%) og trues av utslettelse. Det er tvilsomt at partiet kan reise seg igjen f\u00f8r parlamentsvalget i juni.<\/p>\n

2002 var et presidentvalg som venstresiden ikke skulle tape, men tapte likevel. 2017 vil huskes som det samme for h\u00f8yresiden. For f\u00f8rste gang siden 1958 er de konservative borte fra en andre omgang av et presidentvalg som de skapte via de Gaulle. Delvis skyldes dette nederlaget samme faktor som for venstresiden i 2002 og 2017. Rent matematisk manglet Fillon de f\u00e5 4,6% som rivalen p\u00e5 h\u00f8yresiden Dupont-Aignan fikk for \u00e5 g\u00e5 videre. Fillon m\u00e5 ikke minst ta ansvar for at det som var en ubestridt ledelse i meningsm\u00e5lingene ble til et katastrofescenario de aller siste ukene f\u00f8r valget. U\u00e6rlighet, stolthet, stahet og Fillons motvilje mot \u00e5 g\u00e5 av som kandidat n\u00e5r en erstatning fremdeles fantes etterlater dype spor p\u00e5 h\u00f8yresiden og kan f\u00f8re til at den \u2013 i likhet med venstresiden – svekkes varig eller imploderer.<\/p>\n

For moderate<\/strong> venstre- og h\u00f8yrevelgere ligner valgutfallet p\u00e5 en apokalyptisk verden. Deres kandidater og kampsaker er borte f\u00f8r tiden. Tilsammen fikk sosialistpartiet og Republikanerne 26% av stemmene, mot 55% ved f\u00f8rste omgang av presidentvalget i 2012. Det er en halvering av oppslutningen p\u00e5 fem \u00e5r. Disse to akt\u00f8rene er ikke lenger drivkraften p\u00e5 sin fl\u00f8y. S\u00e6rlig vondt er det for venstrevelgerne, som dr\u00f8mte om et radikalt Frankrike sammen med M\u00e9lenchon. De gledet seg p\u00e5 forh\u00e5nd til \u00e5 kunne knuse sosialistpartiet. N\u00e5 m\u00e5 de bare innse at den eneste talsmann som er igjen for \u00e5 st\u00f8tte deres kamp mot globalisering, liberalisme og EU heter Marine Le Pen.<\/p>\n

De lederl\u00f8se velgerne <\/strong>fra moderat venstre- og h\u00f8yreside st\u00e5r n\u00e5 knocked-out. Deres vertigo bygger p\u00e5 f\u00f8lelsen av at de to etablerte partiene som har byttet p\u00e5 makten i f\u00f8rti \u00e5r, har snudd ryggen til middelklassen, til de vanskeligstilte samfunnslag og egentlig til folk flest. Det som rammer sosialister er ikke minst slutten p\u00e5 en langvarig prosess som startet da Mitterrand forente motstridende venstrekrefter, f\u00f8rst blant sosialister, s\u00e5 med resten av venstresiden via en allianse med kommunister og de gr\u00f8nne. En slik allianse brakte venstresiden til makten ved tre anledninger (1981, 1988, 1997). Samtidig var Mitterrand-tiden allerede preget av strid mellom tilhengere og motstandere av liberalisme og EU (Mitterrands \u00abkveldsbes\u00f8kere\u00bb, som anbefalte ham \u00e5 forlate Det europeiske monet\u00e6re system – EMS).<\/p>\n

To ti\u00e5r senere klarte statsminister Jospin \u00e5 holde orden i rekkene p\u00e5 venstresiden mot en konservativ president Chirac. I hans regjering (1997-2002) satt gr\u00f8nne, kommunister og sosialister sammen. Bruddet p\u00e5 venstresiden og i sosialistpartiet inntraff med folkeavstemningen om EUs grunnlovstraktat i 2005. Kl\u00f8ften mellom et radikalt venstre som motsatte seg mer integrasjon i et liberalistisk EU og et sentrumsorientert venstre som fremmet EUs tilpasningspolitikk p\u00e5 liberale premisser ble uoverkommelig. Hollande vant presidentvalget i 2012 by default og pga. venstrevelgernes hat mot Sarkozy, og ikke fordi han var ansett som en fornyelse av venstresiden. I tillegg lovet han et brudd med forrige fem\u00e5rsperiode.<\/p>\n

Etter valget gikk han vekk fra valgl\u00f8ftene og klarte aldri \u00e5 skape fred mellom det radikale venstre med Hamon i spissen og et mer sentrumsliberalt venstre med Valls og Macron i f\u00f8resetet. Presidentvalget i \u00e5r tvang derfor fram en uunng\u00e5elig avklaring som t\u00f8mmer sosialistpartiet for det som var igjen av velgere og ledere. Disse har n\u00e5 g\u00e5tt til M\u00e9lenchon og Macron.<\/p>\n

Det samme skjedde <\/strong>med h\u00f8yresiden. Gaullismen har tradisjonelt v\u00e6rt mer proteksjonistisk enn liberalistisk. P\u00e5 1960- og 70-tallet kjempet gaullistpartiet fortsatt for sosial rettferdighet og lavl\u00f8nnede, men mistet kontakt med grasrotvelgere i 1990- og 2000-\u00e5rene som f\u00f8lge av at et flertall i RPR og senere i UMP omfavnet liberalismen. Debatten om Maastricht-traktaten i 1992 tydeliggjorde kl\u00f8ften mellom tilhengere og motstandere av en liberalistisk modell for EU og Frankrike p\u00e5 h\u00f8yresiden, f\u00f8rst mellom sentrumspolitikere og gaullister, s\u00e5 mellom gaullister.<\/p>\n

Flere ledende politikere forlot RPR og skapte mikropartier som ble motstandere av mer EU-integrasjon. Kl\u00f8ften fikk ikke like dramatiske konsekvenser som for venstresiden, men ble heller aldri borte. Den kom igjen p\u00e5 overflaten i \u00e5r ved at de meste moderate h\u00f8yrevelgere ikke kjente seg igjen i Fillons harde innstramningsplan. Andre velgere ble rystet av Fillons verdikonservatisme og \u00e5pent frieri til Nasjonal Front og ortodokse katolikker. De gjorde som venstrevelgerne. En del gikk mot sentrum og Macrons moderate linje, mens andre ble fristet til \u00e5 ta skrittet fullt ut og f\u00f8lge Marine Le Pen.<\/p>\n

Den siste grunnen<\/strong> til at franske velgere fortviler er at mange ikke vet hva de skal tro om \u00e5rets to finalister. 45% av dem var sikre p\u00e5 hvem de skulle stemme p\u00e5 ved f\u00f8rste omgang og vant. For Macrons tilhengere fremst\u00e5r han som et friskt pust i fransk politikk. Han er ung og begavet og har ikke rukket \u00e5 bli profesjonell politiker. For velgerne som er lei av \u00e5 se at venstresiden og h\u00f8yresiden bytte makt seg imellom uten at landets situasjon bedres, gir han et h\u00e5p om reell forandring n\u00e5r han vil g\u00e5 p\u00e5 tvers av etablerte politiske skillelinjer og danne en samleregjering som minner om den tyske koalisjonsmodell. Marine Le Pen lykker p\u00e5 sin side i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r i \u00e5 fremstille seg som \u00abfolkets r\u00f8st\u00bb og som den siste skansen mot liberalisme, EU og innvandringsb\u00f8lgen. Hennes tilhengere ser p\u00e5 henne som den muligheten til \u00e5 reversere landets forfall.<\/p>\n

Mange, som ikke torde \u00e5 stemme p\u00e5 NF s\u00e5 lenge Le Pen far ledet partiet og sjokkerte med sine rasistiske og antisemittiske provokasjoner, f\u00f8lger en mer moderat kandidat med et st\u00f8rre fokus p\u00e5 kampen mellom folk og elite, og mot EU. Hennes politiske troverdighet styrkes ytterligere ved at andre for f\u00f8rste gang st\u00f8tter henne. Lederen for det konservative parti Debout la France! (DLF) Nicolas Dupont-Aignan skapte historie da han inngikk en allianse med Le Pen mot l\u00f8ftet om \u00e5 bli statsminister i en felles nasjonal Front\/DLF-regjering. For f\u00f8rste gang klarer dermed NF \u00e5 samle bak seg, selv om det er i begrenset omfang. Den ber\u00f8mte \u00abcordon sanitaire\u00bb, som innebar at ingen andre partier skulle alliere seg med frontistene, er n\u00e5 brutt. Hvor langt en allianse mellom \u00abpatrioter og republikanere\u00bb vil g\u00e5 og om den kan skape mer dynamikk er for tidlig \u00e5 si. Frem til parlamentsvalget i juni er Nasjonal Front uansett kraftsenteret p\u00e5 h\u00f8yresiden, og ikke Republikanerne.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Frankrike virker samtidig<\/strong> mer splittet etter valget. Le Pens tilhengere snakker om en kamp mellom kosmopolitisme og patriotisme, hvor eliten har valgt side og st\u00f8tter mer liberalisme og innvandring mot det franske folk og landets interesser. Macrons tilhengere – og Macron selv-, snakker om en kamp mellom demokrati og postfascisme og vil ha et Frankrike som er for \u00f8konomisk liberalisme, spiller er en p\u00e5driver i EU med Tyskland og erkjenner at landet er multikulturelt. Valgresultatet 23. april bekreftet landets polarisering. Vest-Frankrike er pro- Macron, mens \u00d8st-Frankrike stemmer i stor grad p\u00e5 Le Pen. Macron sanker ogs\u00e5 inn stemmer blant folk med h\u00f8yrere utdanning og h\u00f8yere levek\u00e5r, mens Le Pen sk\u00e5rer h\u00f8yt blant arbeidere, b\u00f8nder, lavl\u00f8nnede, arbeidsledige, ungdommer og folk med lavere utdanning. Klassekampen er dermed tilbake i fransk politikk. Sterkt forenklet er Macron kapitalistenes og borgerskapets kandidat, mens Le Pen er forkjemperen for arbeiderne og \u00abjordens ford\u00f8mte\u00bb.<\/p>\n

Tilhengerne til <\/strong>Macron og Le Pen er de heldige. De vet hvem de vil ha. For alle andre tapere fra f\u00f8rste omgang, sprer svimmelheten seg. De sliter med \u00e5 erkjenne tap (M\u00e9lenchon) og kjenner seg ikke igjen i de to kandidatene som gjenst\u00e5r.<\/p>\n

Macrons motstandere p\u00e5 h\u00f8yresiden synes han er for venstrevridd og at han er et ektef\u00f8dt barn av Fran\u00e7ois Hollandes politiske machiavellisme. Hans motstandere p\u00e5 venstresiden ser derimot p\u00e5 ham som en h\u00f8yrepolitiker og agent for ultraliberalisme, dvs. mer lidelser. Et flertall av de samme velgerne synes samtidig at NF ikke er forenelig med et demokratisk syn. Deres fortvilelse kommer til uttrykk p\u00e5 to m\u00e5ter. Den ene er at de avst\u00e5r fra \u00e5 stemme eller stemmer blankt. Antall sofasittere og blanke stemmer – selv om de til slutt ikke teller -, kan bli rekordh\u00f8yt i \u00e5r, noe som vil komme Le Pen til gode.<\/p>\n

Begrunnelsen for \u00abverken-eller\u00bb-linja (ni-ni) er at Macron og Le Pen oppfattes som pest og kolera. En slik relativisme fantes ikke i 2002 da 82% av velgerne, med klype p\u00e5 nesen, stemte for en skakkj\u00f8rt president Chirac mot Nasjonal Front i andre omgang. I dag er de i beste fall likegyldige. Apati foran h\u00f8yrepopulisme viser hvor vellykket NFs strategi om \u00e5 normalisere partiet har v\u00e6rt med Marine Le Pen og hvor villedet velgerne fra venstre- og h\u00f8yresiden er. Sosial desperasjon teller mer en enhver annen moralsk betraktning.<\/p>\n

Det finnes imidlertid <\/strong>verre enn relativisme. Foran andre omgang vet Le Pen at hun ikke vil vinne uten M\u00e9lenchons velgere. Derfor igangsatt hun en forf\u00f8ringskampanje som sikter til \u00e5 kapre stemmer fra radikale venstrevelgere. Hun gj\u00f8r det ved \u00e5 omdefinere den venstre-h\u00f8yre aksen i fransk politikk til en ny patriotisk-kosmopolitisk akse. Hun sklir ikke minst elegant over skillet mellom venstre- og h\u00f8yreradikale. De f\u00f8rste er tradisjonelt internasjonalister, mens de andre er nasjonalister. NFs innvandringspolitikk, med \u00f8nsket om to felleskapsformer i landet – franske borgere med alle rettigheter og andre med mer begrensede rettigheter -, er noe radikale venstrevelgere normalt ikke vil kunne st\u00f8tte.<\/p>\n

Kampen mot EU og for proteksjonisme og sosial beskyttelse overskygger n\u00e5 alt annet og gj\u00f8r M\u00e9lenchons velgere usikre. En m\u00e5ling gjort av BVA Salesforces 27. april 2017 viste at 41 % vil kunne avst\u00e5 fra \u00e5 stemme eller stemme blankt. 41 % vil kunne stemme p\u00e5 Macron. 18 % vil kunne stemme p\u00e5 Le Pen. Og det kan bli flere stemmer til NF p\u00e5 s\u00f8ndag fra dem, ikke minst fordi M\u00e9lenchon ikke sier klart og tydelig at alle m\u00e5 stemme p\u00e5 Macron.<\/p>\n

Le Pen pr\u00f8ver parallelt \u00e5 kapre Fillon-velgere p\u00e5 h\u00f8yresiden. Fokus p\u00e5 verdikonservatisme, lov og orden, samt kampen mot islamisme, skal s\u00f8rge for at flest mulig av disse velgere, og ikke minst katolikker, ikke bare avst\u00e5r fra \u00e5 stemme eller stemmer blankt, men g\u00e5r over til NF. Fillons velgere er like forvirret som M\u00e9lenchons, selv om Fillon har v\u00e6rt krystallklar p\u00e5 at Le Pen m\u00e5tte stanses med stemmesedler til Macron. M\u00e5lingen fra BVA Salesforces viser at 33% vil kunne avst\u00e5 med \u00e5 stemme eller stemme blankt p\u00e5 s\u00f8ndag. 26% vil stemme p\u00e5 Le Pen. Bare 41% vil stemme p\u00e5 Macron. Slike \u201dikke-stemmer\u201d kan tjene Le Pen og \u00f8ke muligheten for at hun n\u00e6rmer seg 40%, noe som vil svekke Macrons maktgrunnlag etter at han blir president.<\/p>\n

Et mer \u00e5pent utfall enn ventet?<\/p>\n

Marine Le Pen vet<\/strong> at veien til en suksess p\u00e5 s\u00f8ndag er uendelig lang. En meningsm\u00e5ling utf\u00f8rt fredag 28. april ga 59% til Macron og 41% til henne. Alt tyder dermed p\u00e5 at hun ikke vil klare \u00e5 tette igjen dette gapet. TV-debatten mellom de to kandidatene i g\u00e5r kveld endret ikke noe p\u00e5 styrkeforholdet mellom de to. Ingen br\u00f8t sammen, men Le Pen klarte ikke \u00e5 vippe Macron av pinnen og s\u00e5 ut som hun allerede erkjente nederlaget. Trenden mellom valgomgangene gir likevel grunn til bekymring n\u00e5r 6% gikk fra Macron over til Le Pen p\u00e5 \u00e9n uke.<\/p>\n

Hun f\u00f8rer en valgkamp som ikke skyr noen midler ved \u00e5 fremstille Macron som en forr\u00e6der mot Frankrike, mens Macron sliter med \u00e5 avkle NFs velsmurte retorikk om folk mot elite. Franskmenn trenger pedagoger som kan fortelle hvilken vei landet skal g\u00e5, og ikke flere demagoger. I en situasjon preget av vertigo, tjener Le Pen p\u00e5 velgernes relativisme, apati og motvilje mot \u00e5 stemme p\u00e5 en kandidat som ikke overbeviser helt, bare for \u00e5 stanse Nasjonal Front.<\/p>\n

Uansett hvem som seirer p\u00e5 s\u00f8ndag vil den nye presidenten overta et land som er dypt splittet og hvor velgerne fortsatt er sinte og fortvilet n\u00e5r parlamentsvalget i juni vil avgj\u00f8re det reelle omfanget av den nye presidentens makt.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Torsdag 4. mai hadde jeg en kronikk i Dagbladet. Den kan hentes her. Teksten f\u00f8lger under. Svimmelheten brer seg For franske velgere virker det politiske landskapet mer uoversiktlig enn noensinne. Macron og Le Pen oppfattes som pest og kolera. S\u00f8ndag 7. mai bes velgerne om \u00e5 ta stilling til to programmer som b\u00e6rer to motstridende … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abSvimmelheten brer seg: kronikk i Dagbladet\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-975","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-fJ","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/975","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=975"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/975\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":976,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/975\/revisions\/976"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=975"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=975"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=975"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}