{"id":985,"date":"2017-05-08T13:14:09","date_gmt":"2017-05-08T13:14:09","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/?p=985"},"modified":"2017-11-16T09:42:53","modified_gmt":"2017-11-16T09:42:53","slug":"kronikk-om-emmanuel-macrons-valgseier-i-aftenposten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/2017\/05\/08\/kronikk-om-emmanuel-macrons-valgseier-i-aftenposten\/","title":{"rendered":"Kronikk om Emmanuel Macrons valgseier i Aftenposten"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>S\u00f8ndag 7. mai hadde jeg en kronikk i Aftenposten som var en f\u00f8rste analyse av valgresultatet etter andre omgang og en refleksjon kommende utfordringer.<\/p>\n

Artikkelen kom p\u00e5 Aftenpostens nettside den 7. mai og i papirutgaven 9. mai.<\/p>\n

Du finner den her<\/a>.<\/p>\n

Returkamp etter presidentvalget i Frankrike | Franck Orban <\/strong><\/p>\n

Franck Orban, F\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, forskningsgruppen AreaS<\/p>\n

Emmanuel Macron er valgt til Frankrikes nye president, dette frem til mai 2022. Innsettelsen, som finner sted 17. Mai, kan tolkes som optimismens seier over pessimismen. Mange franskmenn gleder seg til at det n\u00e5 er Frankrikes tur til \u00e5 f\u00e5 en ung og fremragende politiker ved roret, en slags fransk vri p\u00e5 Kennedy eller Trudeau. Men veien til suksess er enn\u00e5 lang for 39-\u00e5ringen. Det er f\u00f8rst etter parlamentsvalget 11. og 18. juni at man f\u00e5r vite omfanget av Macrons handlekraft. Straks etter det begynner problemene.<\/p>\n

Ikke \u00e9n, men to vinnere<\/p>\n

Valgutfallet er som forventet. Macron vant valget med 66,1%, mens motkandidaten Le Pen fikk 33,9%. Han gjennomf\u00f8rte det meste briljante og fredelige statskupp i moderne fransk historie, og i hvert fall under den V. republikk. Han som var ukjent for bare ett \u00e5r siden er n\u00e5 landets \u00f8verste leder i verdens femte st\u00f8rste \u00f8konomi uten tradisjonelt parti i ryggen og uten \u00e5 ha fors\u00f8kt minst tre ganger \u00e5 vinne f\u00f8r han rakk \u00e5 bli 40. Franskmennene skulle velge mellom Chavez og Trudeau og valgte moderniteten. Det er til og med noe som minner sterkt om Kennedy ved Macrons optimisme og p\u00e5gangsmot. Man f\u00e5r h\u00e5pe p\u00e5 at han kan reversere franskmennenes legendariske tendens til oppgitthet. Marine le Pen l\u00e5 10 prosentpoeng bak Macron i meningsm\u00e5lingene f\u00f8r andre omgang av valget og klarte aldri \u00e5 tette igjen gapet. TV-debatten 3. mai var hennes siste mulighet til \u00e5 vippe Macron av pinnen. Det gikk ikke. Pedagogen ble for sterk for demagogen.<\/p>\n

Men valgresultatet er historisk for Nasjonal Front og Marine Le Pen, som styrker sin posisjon eksternt og internt. Utad er hun blitt den viktigste opposisjonslederen mot Macron. Frontistene er st\u00f8rre enn b\u00e5de sosialistpartiet og det konservative partiet Republikanerne med 7,5 millioner stemmer ved valgets f\u00f8rste omgang og over 10 millioner ved andre omgang. Innad i Nasjonal Front kan ingen forel\u00f8pig bestride hennes lederskap. Le Pens politiske linje n\u00e5dde ikke helt til topps denne gangen, men ingen andre f\u00f8r henne har noensinne klart \u00e5 ta partiet s\u00e5 langt i \u00aballe mors valg\u00bb. Niesen Marion Mar\u00e9chal-Le Pen m\u00e5 belage seg p\u00e5 ventetid f\u00f8r hun eventuelt kan kreve familie Le Pens trone.<\/p>\n

Returkamp i juni<\/p>\n

\u00c5rets presidentvalg har ikke to, men fire omganger. Det minner om et oppgj\u00f8r i Champions League. For \u00e5 avansere i konkurransen m\u00e5 man vinne hjemmekampen, men ogs\u00e5 ikke minst returkampen. Macron er Frankrikes nye president, men omfanget av hans innflytelse blir f\u00f8rst kjent etter juni-valget. Gj\u00f8r han rent bord, blir han allmektig. Det kan kun skje ved at kandidatene for hans nye parti La R\u00e9publique en Marche! (LREM) f\u00e5r rent flertall blant de 577 mandatene som skal fordeles. Blir det ikke tilfellet, vil han m\u00e5tte samarbeide med venstre- eller h\u00f8yresiden, eller begge. Det kan g\u00e5, men hans maktgrunnlag blir mer ustabilt. For \u00e5 gjennomf\u00f8re reformer blir han n\u00f8dt til \u00e5 inng\u00e5 kompromisser. Verst blir det hvis han b\u00e5de ikke f\u00e5r rent flertall og i tillegg taper valget ved at LREM blir i mindretall. Da vil Macron m\u00e5tte innlede et politisk samboerskap med opposisjonen fra venstre eller h\u00f8yre. Det er usannsynlig at sosialistpartiet reiser seg igjen etter et katastrofalt presidentvalg. Derfor er et samboerskap mellom ham og h\u00f8yresiden mest aktuelt og vil kunne gi en viss stabilitet.<\/p>\n

For Marine Le Pen er det ogs\u00e5 uhyre viktig \u00e5 bygge p\u00e5 resultatet fra presidentvalget. En seier ved parlamentsvalget er lite sannsynlig. Mer tenkelig er en Nasjonal Front-gruppe som for f\u00f8rste gang siden 1980-tallet kan f\u00e5 mellom 30 og 50 mandater, eller mer. I en situasjon hvor man vil kunne ende opp med et samboerskap med Republikanerne og sentrum, kan en reformert utgave av Nasjonal Front (rett og slett) bli Frankrikes st\u00f8rste opposisjonsparti i fem \u00e5r fremover.<\/p>\n

Et politisk landskap som ville best\u00e5 av en svak president, vaklende regjeringspartier og sterke opposisjonsgrupper fra venstrepopulister (M\u00e9lenchon) og h\u00f8yrepopulister (Le Pen), ville sende Frankrike 80 \u00e5r tilbake i tid og til den IV. republikks kamp mot kommunister og gaullister. Heldigvis for franskmenn slutter sammenligningen med den IV. republikk der. Ingen avkoloniseringskrig kan denne gangen f\u00f8re landet p\u00e5 randen av kollaps slik det var tilfellet med Algerie-krigen.<\/p>\n

Ikke avskriv populismen!<\/p>\n

I fjor gikk man raskt fra \u00e5 tenke p\u00e5 at populistene ikke kunne vinne valg til \u00e5 sp\u00e5 en dominoeffekt i hele Europa etter Brexit og Trump-seieren. Europeiske h\u00f8yrepopulister som m\u00f8ttes i Koblenz i januar i \u00e5r falt for eget grep og skr\u00f8t p\u00e5 seg at 2017 ville bli \u201dpatriotenes \u00e5r\u201d. S\u00e5 langt har sp\u00e5dommene sl\u00e5tt feil. Populistene tapte i Nederland og Frankrike, og lite tyder p\u00e5 at de vil gj\u00f8re et brakvalg ved parlamentsvalget i Tyskland i september. Men det betyr ikke at de har tatt feil i alt. Bakenforliggende faktorer som negative sider ved globaliseringen, manglende styring over markedsliberale krefter, \u00f8kning i arbeidsledighet og fattigdom blant utsatte grupper, og s\u00e6rlig i vestlige land som trues av avindustrialisering, samt frykten for at nasjonal identitet og kultur forvitrer, er legitime bekymringer som m\u00e5 adresseres av politiske ledere hvis man skal stanse populismens spredning. Dette er utfordringer Macron st\u00e5r overfor som nyvalgt fransk president. I tillegg lider Frankrike av kronisk underskudd p\u00e5 sosial dialog. Mistilliten mot politikerne er s\u00e5 omfattende blant velgerne at det kan virke som 39-\u00e5ringen tar en formidabel byrde p\u00e5 sine skuldre.<\/p>\n

Klarer han oppgaven, det vil si \u00e5 komme frem til en policy-miks av strukturelle reformer som trengs s\u00e5rt p\u00e5 den ene siden og fortsatt ivaretagelse av velferdsmodellen p\u00e5 den andre, s\u00e5 vil han bli husket som Frankrikes utgave av USAs John F. Kennedy. Men dersom han mislykkes, vil trolig ingenting kunne stanse Marine Le Pens vei til Elys\u00e9epalasset i 2022.<\/p>\n

Da vil man f\u00e5 et annet Frankrike i et annet Europa.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00f8ndag 7. mai hadde jeg en kronikk i Aftenposten som var en f\u00f8rste analyse av valgresultatet etter andre omgang og en refleksjon kommende utfordringer. Artikkelen kom p\u00e5 Aftenpostens nettside den 7. mai og i papirutgaven 9. mai. Du finner den her. Returkamp etter presidentvalget i Frankrike | Franck Orban Franck Orban, F\u00f8rsteamanuensis ved H\u00f8gskolen i … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abKronikk om Emmanuel Macrons valgseier i Aftenposten\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":243,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-985","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-publiserte"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7dWEJ-fT","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/985","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/users\/243"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=985"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/985\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":991,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/985\/revisions\/991"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=985"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=985"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/fro\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=985"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}