Det har v\u00e6rt mye debatt de siste dagene om hvordan ISs prosjekt om kalifat i Midt\u00f8sten skal beseires. For enkelte er l\u00f8sningen utelukkende milit\u00e6r. En massiv bakkeoperasjon styrt av vestlige makter er selvsagt uaktuell. Man har l\u00e6rt noe av 2000-tallet n\u00e5r det gjelder \u00e5 intervenere milit\u00e6rt i Midt\u00f8sten etter Afghanistan, Irak og Libya, som f\u00f8rte til at USA oppn\u00e5dde akkurat det motsatte av det de hadde arbeidet s\u00e5 iherdig for: \u00e5 gj\u00f8re Iran til den eneste gjenv\u00e6rende stormakten i Midt\u00f8sten sammen med Israel.<\/p>\n
Den kanskje alle beste opsjon i den forstand er en kombinasjon av m\u00e5lrettet luftbombing med lokale bakkestyrker. Alts\u00e5 begrenset ekstern innblanding. Kurdiske grupper har i denne sammenheng et utmerket utgangspunkt for \u00e5 h\u00e5ndtere jihadistene. De har erfaring med b\u00e5de intern rivalisering seg imellom og med langvarig kamp mot statsmakter\/overmakter (Tyrkia, Irak, Iran).<\/p>\n
En annen opsjon som nevnes i kampen mot IS er «containment.» Krigen mot IS handler ikke bare om Irak og Syria, men ogs\u00e5 om spredningsfaren til Jordan, Libanon, for ikke \u00e5 nevne Saudi-Arabia. Et slikt syn g\u00e5r inn for \u00e5 bruke ressurser og energi p\u00e5 \u00e5 stanse spredningen, mens Irak og Syria kan «overlates» til seg selv i en periode og blir underlagt ISs jerngrep. Alts\u00e5 en mer intern l\u00f8sning. M\u00e5let med dette er \u00e5 oppn\u00e5 det samme resultatet som franskmenn oppn\u00e5dde i nord-Mali : at lokalbefolkningen \u00e5pner \u00f8ynene, innser hva slags galskap de st\u00f8tter og gj\u00f8r oppr\u00f8r mot jihadistene. Dette kan ta tid og blir smertefullt for dem som er underlagt et totalit\u00e6rt styre. Man vil derimot se i praksis hva et radikalt islamistisk kalifat handler om. Stadig flere trojanske hester i kalifatet vil gj\u00f8re sistnevnte til et h\u00e5pl\u00f8st prosjekt.<\/p>\n
Midt oppi debatten om ekstern eller intern l\u00f8sning har begrepet «teknogerilja krigf\u00f8ring» (Techno-Guerilla Warfare) dukket opp igjen for \u00e5 beskrive hva IS egentlig<\/a> er og hvorfor disse jihadistene lykkes der al Qaida aldri fikk det til. Eksperter noterte samtidig et klart skifte<\/a> i ISs taktikk fra en mer tradisjonell form for krigf\u00f8ring i frav\u00e6r av effektiv motstand p\u00e5 bakken og i luften (velorganiserte styrker, strategisk intensjon, klare milit\u00e6re m\u00e5l) til mer geriljapreget krigf\u00f8ring etter de f\u00f8rste luftangrepene (\u00f8kt spredning av styrkene, \u00f8kt bruk av sivilbefolkningen som skjold). IS-fremrykket i nord-Irak er n\u00e5 ikke s\u00e5 bastant lenger, men heller ikke stanset.<\/p>\n Teknogerilja <\/a>som begrep ble utviklet av bl.a. franske eksperter som Guy Brossolet og Etienne Copel p\u00e5 1970- og 80-tallet og av tyske eksperter som Horst Afheldt (Defensive Verteidigung<\/em>, 1983) for \u00e5 gjengi ideen om en akt\u00f8r av mindre st\u00f8rrelse som kunne beseire en mektigere og mer teknologisk avansert motstander gjennom fornuftig blandingsbruk av teknologi og gerilja (med bl.a. desentralisert command and control, styrkemobilitet, bruk av lettv\u00e5pen, «hit and run» taktikk, datateknologi og effektiv propaganda). I USA videreutviklet ogs\u00e5 RAND dette begrepet med S<\/a>warming<\/a>. <\/em>Hezbollahs kamp mot Israel i 2006 nevnes ofte som et eksempel p\u00e5 effektiv bruk av teknogerilja.<\/p>\n Luftangrepene har dermed en viss effekt p\u00e5 IS. De kan likevel ikke erstatte en full bakkekrig. Dette forklarer hvorfor Frankrike n\u00e5 g\u00e5r i USAs fotspor og startet v\u00e5penleveranser til kurdiske grupper. Flere land vil f\u00f8lge dette eksemplet. Vil Norge gj\u00f8re det samme? Og for \u00f8vrig: Hva skal disse v\u00e5pnene brukes til n\u00e5r ISIL er jaget vekk fra kurdiske omr\u00e5der? Hvem skal de da brukes mot? Kan dagens allierte bli morgendagens fiender? B\u00f8r vi huske hvordan al Qaida ble til etter Afghanistan-krigen p\u00e5 1980-tallet?..<\/p>\n