I medvind på forskingspublisering

Nå er statistikken fra fjoråret tilgjengelig i databasen for høyere utdanning og det er gledelige tall å lese.

Antall publikasjoner har vært økende de siste år, med unntak av fjoråret som hadde en liten nedgang fra 37 i 2014 til 34 i 2015. Derfor ekstra gledelig å få tallene fra fjoråret. Det ble registrert 57 publikasjoner fordelt på 48 på nivå 1 og 9 på nivå 2. En økning på hele 63.9% i såkalte publikasjonspoeng, der 87% av publikasjonene er på nivå 1 og 13% på nivå 2. Til sammenligning var kun 0.2% på nivå 2 i 2015. Samlet sett har avdelingen nesten tredoblet antall vitenskapelige publikasjoner i løpet av fire år. Alle vet at  det å få publisert en vitenskapelig tekst krever hardt arbeid og målrettet innsats. Tusen takk.

 

 Bildetekst: Fra gårsdagens møte i FoU utvalget. Fra venstre: Christian Sørhaug, Hanne Dybvik,  Tonje Brun, Finn Samuelsen, Vigdis A. Grøndahl og Trond Heitmann.

 

 

 

 

 

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt»

Hvert eneste år sender internasjonal leder ved HS, Kristin Myhre studenter til utlandet. Hun anbefaler flere ansatte å engasjere seg i internasjonaliseringsarbeidet – eller til å prøve et utvekslingsopphold.

BILDETEKST: Kristin Myhre er internasjonal koordinator ved HS.(Foto: Ann-Kristin Johansen)

Kristin Myhre tok fatt på internasjonaliseringsarbeidet allerede i 2001 og jobber i dag med dette to dager i uka.
«Det har til tider vært en ensom jobb, med en begrenset ressurs. Men det har også vært givende fordi jeg har kunnet påvirke mye selv. Og så har jeg blitt godt kjent på tvers av studieretningene ved avdelingene, så jeg kjenner mange kolleger godt,» forteller hun.

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at utvekslingen skal øke og begrunner gjennom Stortingsmelding 16 (2016–2017) satsingen blant annet slik: Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Internasjonalitet kan videre betraktes som en definerende egenskap ved høyere utdanning. Norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet.

Per i dag skal alle studieprogram ha internasjonaliseringstiltak og på lengre sikt er ambisjonen at halvparten av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Ved Avdeling for helse- og sosialfag ønsker man nå økt fokus på internasjonalisering.

«Flere år hadde vi et godt fungerende sentralt utvalg som ga god innsikt i hele HIØ. Dette håper jeg ny ledelse både sentralt og lokalt vil vurdere på nytt», sier Myhre.

Men arbeidet har til tider vært krevende.
«Det er til tider et sisyfosarbeid med varierende grad av støtte og interesse. Heldigvis har det har vært et oppsving i siste 4-års periode med nåværende faglig ledelse ved HS.»

Som internasjonal leder snakker Myhre mer enn gjerne om fordelene ved dette arbeidet.

Hva tjener studentene på et utvekslingsopphold?
Fordelen for studentene er tilgang til andre læringsarenaer, utvikling av kulturell kompetanse, utvikling av språkkompetanse, som de ikke vil få ved å være hjemme. For våre studenter i helse- og velferd er dette etterspurt kompetanse i yrkesutøvelse. Og så er det mye moro, nye venner, internasjonalt nettverk, nytt syn på Norge.

Og gevinsten for høgskolen, hva er den?
For høgskolen bidrar internasjonalisering til å rekruttere gode studenter ved å kunne tilby studiemuligheter ved anerkjente institusjoner i utlandet. Det kan være et konkurransefortrinn, samtidig som det utløser også økonomisk tilskudd fra KD og dermed et pluss i regnskapet.

 Som ansatt, hva krever det å involvere seg i internasjonaliseringsarbeidet?
Først og fremst interesse og nysgjerrighet- og det har de fleste. Man må tørre å utfordre seg selv språklig- og være åpen for andres måter å se eget fag på.

Og hvor begynner man?
Snakke med studieleder i medarbeidersamtale, og si at du ønsker et utvekslingsopphold,  kontakte meg eller rådgivere i fellestjenesten- så er man i gang!

Hva slags bistand kan man få dersom man ønsker å bidra til internasjonalisering innenfor sitt fag/studieprogram?
Vi har god oversikt over partnerinstitusjonene våre og kan hjelpe til med å komme i kontakt med de rette personene ute. Vi har gode stipendordninger som sikrer at man får dekket sine utgifter og man kan også få hjelp til språkkurs på forhånd.

Hvilke muligheter/avtaler finnes per i dag og hvor er det behov for å etablere/utvide internasjonaliseringen?
Vi har mange partnere, en oversikt ligger på nettsidene men ikke alle er HS-relevante. Vi skulle gjerne hatt flere avtaler i Storbritannia for det er populært. Men for tiden er det vanskelig å få nye avtaler delvis grunnet en endring i den økonomiske situasjonen og studiepengeavgiftene der. Mange institusjoner vil heller ha fullt betalende studenter enn Erasmus+ studenter, som de ikke tjener penger på.

Som internasjonal leder, hvordan opplever du at studentenes interesse for et studieopphold i utlandet er?
Studentene er motiverte- det mangler ikke på interesse hos dem. Vi må bare få flere til å bli like interessert som de som faktisk reiser ut.

Myhre mener man som både som enkeltperson, representant for et fag, ansatt ved en utdanningsinstitusjon, og som innbygger i et land har stor nytte av å få andres perspektiv på tilværelsen.

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt, det er veldig mange andre måter enn den norske- og veldig mange andre hyggelige og flinke folk å bli kjent med og lære av. Og så finner man fort ut av det å være født i Norge, er å ha vunnet i Lotto. Det kan være en nyttig erkjennelse.»

Lot du det inspiere av denne saken og ønsker å vite mer så kontakt Kristin på kristin.myhre@hiof.no !

 

Ny doktorgrad i sosialpsykologi

1447231818573

 

Stipendiat Stine Torp Løkkeberg forsvarte avhandlingen «Risking the social bond when communicating unpleasant information: How self-relevant appraisals and feelings explain distancing and repair motivations» ved universitetet i Kent 1. desember.  Hun fikk godkjent både selve avhandlingen  og forsvar.

 

 

disputasen

Bildet over er tatt rett etter Stine hadde forsvart avhandlingen. Eksaminatorene var (til venstre) professor Ayse Uskul og (til høyre) professor Johnny Fontaine

Gjennom hele stipendiatperioden har Stine vært en aktiv samfunnsdebattant, se noen nyhetsslipp her:

«Den gode samtalen» foredrag sammen med stipendiat Ann-Kristin Johansen på Litteraturhuset  Fredrikstad. Foredraget  satte rekord i publikumsoppslutning på HiØs Abels hage på Litteraturhuset.

«Forsker på å fortelle deg at du skal dø» se NRK nyhetsoppslag sammen med Nicolay Gausel  Hvordan forteller man noen at de skal dø? Skal man pynte litt på sannheten og pakke inn budskapet, eller er det best å være helt ærlig?

«Ikke stol på testene, de er useriøst tidsfordriv».   «Som doktorgradsstudent i sosialpsykologi er det likevel interessant å reflektere over hvorfor slike tester er så populære, og hvor pålitelige disse testene egentlig er, skriver Stine Torp Løkkeberg. Se nyhetsoppslag her.

Stine er medlem i nettverket KvinnForsk ved Avdeling for Helse- og sosialfag. Se Stines profil her.

 

AVHANDLINGENS ABSTRAKT

This thesis focuses on the communicating of unpleasant information in six experimental studies (N = 911). Specifically, the experimental studies investigate how withholding and/or disclosing unpleasant information is appraised by the communicator in three various ways (degree of severity, concern for one’s self-image and concern for one’s social-image in the eyes of others), how these appraisals relate to three core feelings (felt rejection, felt inferiority and felt shame), and how these explain two main motivations (wanting to distance oneself from the other, wanting to repair the social bond with the other) across various social bonds (both private and professional). In the two first studies it was found that disclosing unpleasant information caused the communicator to report significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) compared to when the communicator withheld the unpleasant information. In studies three to six, it was found that, when communicators disclosed the unpleasant information, the prototypical communications strategy of being person-centred caused the communicator to feel significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) than if two other prototypical ways of communicating were used (the fully direct strategy and the fully indirect strategy). In all six studies, I found that the motivation of wanting to distance oneself from the other was explained by a “concern for one’s social-image → felt rejection” pathway, while the motivation to repair the social bond with the other was explained by a “concern for one’s self-image → felt shame” pathway. The thesis argues the importance of disclosing the unpleasant information and of disclosing it in a person-centred way.

Keywords: Communication, unpleasant, information, social bond, self-image, social-image, rejection, inferiority, shame, avoidance, repair, motivations.

 

 

Ny kunnskap om betydningen av mentorskap

Tidsskriftet  NORGES BARNEVERN  publiserte nylig artikkelen «Kompetanseutvikling gjennom mentorskap»

Forfatterene er høgskolektorene Nita Ørmen og Hege Simensen . Artikkelen gir en beskrivelse av et utvalg barnevernpedagogstudenters opplevelse av å være mentor. Det diskuteres hvorvidt en mentorordning kan være et supplement til ordinære praksisstudier i henhold til rammeplanen for 3-årig barnevernspedagogutdanning. Artikkelen bygger på tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer. Intervjuene som har blitt gjennomført, kan indikere at studentene erverver relasjonelle erfaringer ved å være mentor. Videre kan datamaterialet tyde på at mentorene erverver kunnskap om barn og deres livsvilkår.

Funnene synliggjør også at ulike rammebetingelser og forutsetninger må være til stede for å benytte mentorskap som praksis for framtidige barnevernspedagoger.

Les artikkelen i sin helhet i  NORGES BARNEVERN 3–4-2016

nattergal-kopi

 

Les mer om mentorordningen Nattergalen her.

 

Ørmen og Simensen ble tildelt Utdanningskvalitetsprisen  2014.

 

Pris for beste vitenskapelige poster i Stockholm

Prosjekt «Personsentrert omsorg i sykehjem» er en intervensjonsstudie som ble gjennomført i  2014 – 2016.   Prosjektet,  som er finansiert med Samarbeidsmidler fra HiØ,  er et resultat av det gode samarbeidet med Iddebo sykehjem og med hele Enhet sykehjem i Halden kommune. I går mottok prosjektet pris for beste vitenskapelige poster på Sjuksköterskedagarne 2016 i Stockholm med posteren «Betydelsen av personcentrerad vård på vårdboenden för patienternas upplevelse av vårdkvaliteten – en interventionsstudie».

poster

De ansvarlige i prosjektet er Vigdis Abrahamsen GrøndahlAnn Karin Helgesen,  Liv Berit Fagerli fra HiØ og Helena Johansson og  Anne Gerd Mathisen fra Iddebo sykehjem i Halden Kommune.

img_3219-jpg
Avdelingslederne fra Iddebo sykehjem,  Anne Gerd Dybedahl Mathisen og Helena Johansson mottok prisen på vegne av alle fem. Prisen ble delt ut av leder i Svensk Sjuksköterskeförening,  Ami Hommel.

Resultater fra prosjektet ble også presentert på Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold i dag. Arrangører var Fylkesmannen i Østfold og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold.

Prosjektet er en del av avdelingens Forum for helsetjenesteforskning, les mer  om forskergruppen her.

Fra posteren sakses:

Syfte: Att undersöka i vilken grad personcentrerad vård har betydelse för patienternas upplevelse av vårdkvaliteten.

Material och metoder: En interventionsstudie med fyra interventioner genomfördes: «en-till-en kontakt» mellan patient och vårdare genomfördes 30 minuter två gånger i veckan, information om ansvarig vårdare på varje pass, information om ändringar i medicineringen och information om juridiska rättigheter genomfördes systematiskt i 12 månader vid ett vårdboende (41 patienter) i Norge. Individuella intervjuer med frågeinstrumentet «Kvalitet ur patientens perspektiv» (KUPP) genomfördes före interventionerna och efter projektperiodens slut. Deskriptiv och komparativ analys användes för att undersöka skillnaden av upplevd kvalitet före och efter interventionerna (p<0,05).

Resultat: Patienterna värderade vårdkvaliteten statistiskt signifikant högre efter att interventionerna hade genomförts.

 Diskussion och slutsatser
  • Patienternas erfarenheter av vårdkvaliteten ökar när personcentrerad vård operationaliseras och implementeras systematiskt i rutinerna.
  • Bemanningen, de anställdas kunskap och avdelningsledningen kan påverka möjligheterna att genomföra personcentrerad vård.
  • Resultaten från den här studien visar att det är möjligt att införa personcentrerad vård vid vårdboenden.

 

 

Samarbeid om innovasjonskompetanse

Videreutdanning i Brukermedvirkning, innovasjon og velferdsteknologi startet opp mandag i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Gårsdagen var viet til innovasjonsworkshop hvor de 30 nye studentene fra Avdeling for helse- og sosialfag var sammen med studenter i Innovasjon og prosjektledelse fra Avdeling for Ingeniørfag (IR). «Når det gjelder arbeidet med velferdsteknologi er det jo spesielt viktig å samarbeide på tvers av fag for å bedre kunne tenke «utenfor boksen». Opplegget med denne typen tverrfaglig samarbeid er eksempel på en metode som vil være avgjørende at tas i bruk i større grad for å møte fremtidens utfordringer, men det krever at både studenter og ikke minst våre akademiske tradisjoner utfordres» sier koordinator for studiet, høgskolelektor Camilla Gjellebæk. Camilla ledet workshopen sammen med førsteamanuensis Gunnar Andersson og stipendiat Frode Ramstad Johansen fra IR. I tillegg var studenter fra IR  prosessledere.

thumb_vt_1024
Behov, teknologi og etiske utfordringer
Dette var en dag full av læring og refleksjon på tvers av fagområder og avdelinger. Studentene på IR fikk trening i å gjennomføre medvirkningsbaserte arbeidsformer sammen med en stor og spennende gruppe med helsefaglige profesjonelle.  «Studentene fra IR og HS klarte å diskutere nettet av behov, teknologi og etiske utfordringer. Dette var første gang vi kjørte denne arbeidsformen på et såpass krevende felt som etikk» sier Gunnar Andersson. Les mer om studiet i innovasjon og prosjektledelse  her med blant annet NRKs nyhetsinnslag.
 

Erfaringskonferanse om levekår og mangfold

Konferansen som ble gjennomført 9. november var et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Østfold, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Østfold fylkeskommune,  Husbanken og Høgskolen i Østfold.  Konferansen handlet om å spre de mange erfaringer og resultater av utviklings- og forskningsprosjekter som blir gjennomført i regionen samt å knytte enda tettere kontakt mellom akademia og arbeidsliv.  Rundt 140 deltakere fikk presentert en rekke prosjekter og tiltak, se programmet her  og det var god oppslutning rundt de ulike standene midt på dagen. Her fikk også studenter muligheter til å knytte kontakter med aktuelle prosjekter de kan benytte i sine bacheloroppgaver. «Østfold prosjektkatalog» gir en  oversikt over alle prosjektene som ble presentert på konferansen.

img_7610

Fra venstre; Kathrine Svendsen fra JOBBSJANSEN og Helen Mollatt KIRKENS BYMISJON

img_7620

Fra venstre: Cathrine Halmrast Harvil, Lise Angettvest Baltersen og Rebecca Brierley  fra NAV FREDRIKSTAD KOMMUNE i en god diskusjon med prosjektmedarbeider og forsker Christian Ebeltoft (HIØ)  i det nasjonale forsøket Praksis og kunnskapsutvikling i NAV kontor.

img_7617

Fra venstre: Mette Gro Karlsen, Sølvi Eliassen, Marielle Røren, Odd Gunnar Andressen fra MOSS kommune og Retika Dhall fra IMDI.

 

Nytt navn på populær utdanning: Master i samordning av helse og velferdstjenester

HiØ skal tilby studentene høy faglig kvalitet gjennom forskningsbasert og samfunnsrelevant utdanning. Da må studiene utvikles i tråd med nyere forskning og nasjonale samfunnsendringer både innholdsmessig og gjennom navnebetegnelse. Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (MTFS) var  ikke lenger et dekkende navn for innholdet i denne utdanningen. Navnet var  heller ikke lenger  i tråd med nasjonale føringer  for sektoren vi utdanner til.  I takt med at samhandlingsreformen trådte i kraft i 2011 har fokuset i MTFS gradvis dreid seg fra tverrfaglig/tverrprofesjonelt samarbeid mot økt fokus på samordning av tjenester. Parallelt har Journal of integrated care gradvis overtatt rollen til Journal of interprofessional care innenfor det forskningsfelt fagmiljøet ved MTFS representerer. Det er derfor konkludert med at  navnet på masteren endres til Masterstudium i Samordning av helse og velferdstjenester/Integrated health and welfare services.

 

 

 

Endelig kan vi tilby en mastergrad i sykepleie!

Målet med masterprogrammeet er å utdanne sykepleiere med avansert klinisk vurderings- og håndteringskompetanse.

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen gleder seg over at Avdeling for helse- og sosialfag endelig har fått grønt lys for en unik master i sykepleie.

«Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom» har fått tommel opp fra Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanning (Nokut), samt kunnskapsdepartementet. Godkjenningen betyr at utdanningsprogrammet som Høgskolen i Østfold har søkt om å få etablere oppfyller de nasjonale kravene. «Masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom vurderes å være et faglig interessant studietilbud med relevans for arbeidsliv og videre studier», heter det i tilsynsrapporten fra Nokut.

 – En unik master

Akkrediteringen av masterstudiet er svært gode nyheter for Høgskolen i Østfold og Avdeling for helse- og sosialfag, og vil være den første profesjonsspesifikke masteren for sykepleiere som tilbys i Østfold.  Avdeling for helse- og sosialfag tilbyr i dag et svært populært bachelorstudium i sykepleie som kan vise til gode søkertall, men har frem til nå ikke kunnet tilby studier som dekker både lavere- og høyere grad innen sykepleiefaget. Mastergradsstudiet som nå foreslås er blant annet et resultat av et ønske om å kunne gi et sammenhengende utdanningstilbud i gradsstrukturen. Dagens sykepleiestudenter vil kunne søke seg direkte videre til masterstudiet, men studiet henvender seg like fullt til sykepleiere i behov av økt kompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi vet at andelen mennesker med kronisk og kompleks sykdom øker, og er estimert å øke i tiden fremover. Samtidig har blant annet politiske reformer, som samhandlingsreformen, medført at primærhelsetjenesten i større grad må ta ansvar for mennesker med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Som samtidig påpeker at master i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ikke bare en master for sykepleiere med arbeidsfelt i primærhelsetjenesten.
– Kronisk sykdom er i aller høyeste grad også et anliggende for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere deltar i dag eksempelvis i utstrakt oppfølging av ulike pasientgrupper med kronisk sykdom, og ikke minst er denne pasientgruppen godt representert ved sykehusinnleggelser generelt, sier Jelsness-Jørgensen.

Gir etterspurt kompetanse

Mastergradsutdanningen bør også være relevant uavhengig av om arbeidsfeltet primært er kronisk sykdom eller ikke.
– Ja, i aller høyeste grad, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Hvis du ønsker å få mer spesialkompetanse i forhold til avansert vurdering av ulike kliniske tilstander og akutt helseforverring, avansert farmakologi eller klinisk håndtering, så er dette studiet for deg, lover professoren ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Samtidig påpeker han at studiet også tilbyr nødvendig fordypning i metodekunnskap. Det faktum at mastergradsstudiet som nå kan tilbys ved Høgskolen i Østfold har fokus spesifikt rettet mot kronisk sykdom, er ifølge Jelsness-Jørgensen et forsøk på å imøtekomme en av de største utfordringene for norsk folkehelse. Verdens helseorganisasjon har estimert at forekomsten av kroniske sykdommer vil fortsette å stige i årene som kommer. I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet nettopp disse sykdommene, slik som eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene. Regionale folkehelsemeldinger gir også et dystert bilde, forekomsten av kroniske sykdommer i Østfold er større en i landet for øvrig. Derfor var det også viktig for høgskolen å utvikle et mastergradsstudium med en unik profil i denne retning.

– Fokuset for dette mastergradsstudiet er unikt gjennom å ha kronisk sykdom som et overbyggende tema. Gjennom studiet vil vi få sykepleiere som har en langt mer dyptgående kunnskap om de store, kroniske sykdommene og som vil være i stand til å oppdage tidlig forverring i helsetilstanden og iverksette tiltak, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Og legger til:
– Men dette er ikke utelukkende en Østfold-master. Studiet har et fokus som er høyst relevant for de som jobber i bredden av klinisk sykepleie, og vi ønsker jo også å tiltrekke oss studenter fra andre regioner som opplever at masterens tematikk og innhold er relevant.

Sender studenter ut i klinisk praksis

Mastergradsstudiet som vil gi økt sykepleierkompetanse er i tråd med Samhandlingsreformen.
I årene fremover vil det være behov for bedre medisinsk oppfølging av hjemmetjenestemottakere, beboere i sykehjem og omsorgsboliger, spesielt for mennesker med kroniske og sammensatte lidelser. Samtidig skal pasientene få hjelp nærmest mulig der de bor noe som igjen forutsetter at kommunehelsetjenesten er i stand til å utøve faglig forsvarlige tjenester og har tilstrekkelig faglig kompetanse.

Blant emnene som masterstudentene skal igjennom i løpet av studiet er «Avansert vurderingskompetanse i sykepleie» og « Avansert sykepleie ved kronisk sykdom».  Praksis inngår som en del av studiet.
– I dette studiet skal studentene få lov til ikke bare å simulere på dukker, men vi vil legge opp til klinikkundervisning på høgskolen, der studentene våre kan trene på systematisk kartlegging av mennesker med ulike kroniske sykdomsbilder. Samtidig skal de også, i to av emnene, ut og drive avansert klinisk praksis under veiledning, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Masterstudiet vil ha fokus på tvers av sykdommer og på fellestrekkene ved de som er rammet av kronisk sykdom.
– Fokuset vil være på pasienten. Dette er en klinisk master, ikke en teoretisk master, understreker professoren.

Masterstudentene vil bli trukket inn i det akademiske fellesskapet.
– Forskning er en viktig del i miljøet som er tilknyttet masteren.  Selv om høgskolen allerede har forskere som primært fokuserer på pasienter med kronisk sykdom, ser vi for oss at mastergradsstudiet kan bidra til at dette fokuset kan styrkes ytterligere, sier Jelsness-Jørgensen.

Som et ledd i dette er det viktig for oss å kunne tilby studentene våre å være med i forskergrupper og derigjennom også lære av diskusjoner både knyttet til metode og kliniske problemstillinger, avslutter professoren.

Masterstudiet vil mest sannsynlig starte opp høsten 2017.

 

«Gutten som ble oppdratt som en hund – en historie om vold mot barn»

Førsteamanuensis Kaare Torgny Pettersen holdt et engasjerende foredrag om et vanskelig tema på Campus Moss 28. september.  Pettersen har vært  ansatt ved Avdeling for helse- og sosialfag siden 2002. Han har jobbet med vold og overgrep siden 1981 både som barnevernsarbeider, co-terapeut for gruppebehandling av overgripere, foreleser og som forsker. Han arbeider til daglig ved bachelorutdanningen i sosialt arbeid , videreutdanning i vold i nære relasjoner og videreutdanning i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn.  Les mer her.

20160928_192015
Bildet: Kaare Torgny Pettersen på Children’s International School, som Campus Moss hadde leid for anledningen.
Pettersen avla sin doktorgrad i 2009. Avhandlingen handler om hvordan skyld og skam påvirker mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Foredraget bygget på noen få av de hundrevis av barn Pettersen har møtt i de 35 årene han har arbeidet med denne problematikken og hvordan disse barna kan hjelpes. Se screencast av foredraget her.
20160928_191932
Bildet:
Omtrent 65 tilhørere var tilstede. Etter en times forelesning tok Pettersen i mot spørsmål og kommentarer.  Det ble et nært  møte mellom publikum om et vanskelig tema.