Ny doktorgrad i sosialpsykologi

1447231818573

 

Stipendiat Stine Torp Løkkeberg forsvarte avhandlingen «Risking the social bond when communicating unpleasant information: How self-relevant appraisals and feelings explain distancing and repair motivations» ved universitetet i Kent 1. desember.  Hun fikk godkjent både selve avhandlingen  og forsvar.

 

 

disputasen

Bildet over er tatt rett etter Stine hadde forsvart avhandlingen. Eksaminatorene var (til venstre) professor Ayse Uskul og (til høyre) professor Johnny Fontaine

Gjennom hele stipendiatperioden har Stine vært en aktiv samfunnsdebattant, se noen nyhetsslipp her:

«Den gode samtalen» foredrag sammen med stipendiat Ann-Kristin Johansen på Litteraturhuset  Fredrikstad. Foredraget  satte rekord i publikumsoppslutning på HiØs Abels hage på Litteraturhuset.

«Forsker på å fortelle deg at du skal dø» se NRK nyhetsoppslag sammen med Nicolay Gausel  Hvordan forteller man noen at de skal dø? Skal man pynte litt på sannheten og pakke inn budskapet, eller er det best å være helt ærlig?

«Ikke stol på testene, de er useriøst tidsfordriv».   «Som doktorgradsstudent i sosialpsykologi er det likevel interessant å reflektere over hvorfor slike tester er så populære, og hvor pålitelige disse testene egentlig er, skriver Stine Torp Løkkeberg. Se nyhetsoppslag her.

Stine er medlem i nettverket KvinnForsk ved Avdeling for Helse- og sosialfag. Se Stines profil her.

 

AVHANDLINGENS ABSTRAKT

This thesis focuses on the communicating of unpleasant information in six experimental studies (N = 911). Specifically, the experimental studies investigate how withholding and/or disclosing unpleasant information is appraised by the communicator in three various ways (degree of severity, concern for one’s self-image and concern for one’s social-image in the eyes of others), how these appraisals relate to three core feelings (felt rejection, felt inferiority and felt shame), and how these explain two main motivations (wanting to distance oneself from the other, wanting to repair the social bond with the other) across various social bonds (both private and professional). In the two first studies it was found that disclosing unpleasant information caused the communicator to report significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) compared to when the communicator withheld the unpleasant information. In studies three to six, it was found that, when communicators disclosed the unpleasant information, the prototypical communications strategy of being person-centred caused the communicator to feel significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) than if two other prototypical ways of communicating were used (the fully direct strategy and the fully indirect strategy). In all six studies, I found that the motivation of wanting to distance oneself from the other was explained by a “concern for one’s social-image → felt rejection” pathway, while the motivation to repair the social bond with the other was explained by a “concern for one’s self-image → felt shame” pathway. The thesis argues the importance of disclosing the unpleasant information and of disclosing it in a person-centred way.

Keywords: Communication, unpleasant, information, social bond, self-image, social-image, rejection, inferiority, shame, avoidance, repair, motivations.

 

 

Ny kunnskap om betydningen av mentorskap

Tidsskriftet  NORGES BARNEVERN  publiserte nylig artikkelen «Kompetanseutvikling gjennom mentorskap»

Forfatterene er høgskolektorene Nita Ørmen og Hege Simensen . Artikkelen gir en beskrivelse av et utvalg barnevernpedagogstudenters opplevelse av å være mentor. Det diskuteres hvorvidt en mentorordning kan være et supplement til ordinære praksisstudier i henhold til rammeplanen for 3-årig barnevernspedagogutdanning. Artikkelen bygger på tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer. Intervjuene som har blitt gjennomført, kan indikere at studentene erverver relasjonelle erfaringer ved å være mentor. Videre kan datamaterialet tyde på at mentorene erverver kunnskap om barn og deres livsvilkår.

Funnene synliggjør også at ulike rammebetingelser og forutsetninger må være til stede for å benytte mentorskap som praksis for framtidige barnevernspedagoger.

Les artikkelen i sin helhet i  NORGES BARNEVERN 3–4-2016

nattergal-kopi

 

Les mer om mentorordningen Nattergalen her.

 

Ørmen og Simensen ble tildelt Utdanningskvalitetsprisen  2014.