– Mastersyken er en feil diagnose!

Med masterstudiet i sykepleie bidrar Høgskolen i Østfold til å gi sykepleierne et helt nødvendig løft.

Heier på HiØs nye masterprogram: Statssekretær Lisbeth Normann mener det gir etterspurt kompetanse. (Foto: Ann-Kristin Johansen)

Det var budskapet fra statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann da hun var med og markerte åpningen av masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ved Høgskolen i Østfold. Studieprogrammet startet opp denne uken og det aller første kullet fikk høre foredraget til Normann. Hun mener den kompetansen som masterstudiet gir er helt nødvendig for å øke sykepleiernes autoritet og innflytelse. Debatten om mastersyke valgte hun å punktere.

– Mastersyken er en feil diagnose. Graden er egentlig uvesentlig, det er kompetansen denne graden gir som er viktig, understreket Normann.

Hun mener studiet er med på å heve sykepleierens status.
– Fag er autoritet, makt og innflytelse. Vi blir modigere med økt utdanning, sa statssekretæren da hun gjestet Avdeling for helse og velferd på studiested Fredrikstad.

Heier på HiØs masterprogram

Normann var svært direkte i sin åpningstale til avdelingens ledelse, fagansatte og ferske masterstudentene.

– Det er viktig å satse på økt klinisk kompetanse. Den vi har i dag er ikke god nok, sa hun og la til:
Vi har et felles ansvar for å vise at en sånn type kompetanse er klin nødvendig.

Høgskolen i Østfold markedsfører masterprogrammet på følgende måte: «Fokuset for dette studiet er utvikling av avansert klinisk vurderings- og handlingskompetanse, i tråd med behovene i fremtidens helsetjenester».

Statssekretæren hadde selv kikket gjennom informasjonen om studiet på høgskolens nettsider og likte tydeligvis det hun fant.

– Heia, sier jeg. Dette er nødvendig, var Normanns respons på studiet som er unikt fordi det har kronisk sykdom som et overbyggende tema.

Hun var også tydelig på at det er knyttet høye forventninger til de som velger å ta en masterutdanning innenfor sykepleie.
– Det investeres i dere og det vil stilles andre krav til dere en de som har en bachelor i sykepleie, sa Normann.

Savner synlige sykepleiere

Trettisyv sykepleiere har takket ja til å starte på det ferske masterstudiet som går på deltid over fire år.

– Jeg har inntrykk av at mange er glade for å komme i gang og at de samtidig er spente på den kunnskapen som dette studiet skal gi, sier professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Han har vært sentral i planleggingen av det nye programmet og mener studiet er helt i tråd med samfunnsbehovet.
– Vi hadde godt kvalifiserte søkere og fylte opp mer enn det som var minimumskravet.  Gitt det korte tidsintervallet vi hadde har vi hatt en fantastisk god respons, sier prorektoren.

Statssekretær Lisbeth Normann og professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen smilte bredt da de ønsket velkommen til den nye masteren i sykepleie denne uken.

Kronikere er en pasientgruppe i kraftig vekst i samfunnet.

– Mange må leve hele livet med kronisk sykdom og dette er ikke en ensartet gruppe. Dere skal håndtere alle kategorier kronikere når dere er ferdige her, minnet Lisbeth Normann om.

Hun understreket også at helsevesenet er inne i et paradigmeskifte der pasienten vil få mer innflytelse over egen behandling.
– Pasientene skal ikke plasseres noe sted. Pasienten skal møtes som en likeverdig part i øyehøyde, sa Normann.

Samtidig etterlyste hun tydelige sykepleiere som melder seg på i den helsepolitiske debatten.

– Det er sjeldent sykepleierne deltar. Dere må mene noe om faget deres! lød oppfordringen fra statssekretæren.

 

«Skrivekveld» ga avgangsstudenter etterlengtet drahjelp i innspurten!

Et nytt tilbud ble nylig testet ut på årets avgangsstudenter.  I samarbeid med Studieverkstedet ved studiested Fredrikstad inviterte faglærere og ansatte i biblioteket til en egen «Skrivekveld». Her ga de studentene nyttige tips og svar på spørsmål relatert til akademisk skriving.

Studenter og ansatte møttes til ulike workshops i løpet av skrivekvelden.

Selve arrangementet var inspirert av skrivenatt som NTNU har arrangert over flere år. Arrangementet ved Høgskolen i Østfold var rettet mot studenter som skriver på bacheloroppgavene sine, men det var også åpent for at andre studenter.
Og responsen lot ikke vente på seg! Førti registrerte deltagere fra sykepleierutdanningen, arbeid – og velferdsfag, vernepleie og sosialt arbeid pluss noen fra videreutdanningene deltok. En evaluering gjennomført blant deltakerne viste at studentene syntes skrivekvelden hadde vært nyttig som videre hjelp i bachelorperioden.

Programmet for Skrivekvelden inneholdt også tilbud om kurs i stressmestring. I tillegg ble det gjennomført en rekke workshops i blant annet tekstanalyse, drøfting, etiske retningslinjer og kildebruk.

Er du nysgjerrig på hvilke andre aktiviteter Studieverkstedet? Du finner mer om dette på deres facebook-sider.

 

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt»

Hvert eneste år sender internasjonal leder ved HS, Kristin Myhre studenter til utlandet. Hun anbefaler flere ansatte å engasjere seg i internasjonaliseringsarbeidet – eller til å prøve et utvekslingsopphold.

BILDETEKST: Kristin Myhre er internasjonal koordinator ved HS.(Foto: Ann-Kristin Johansen)

Kristin Myhre tok fatt på internasjonaliseringsarbeidet allerede i 2001 og jobber i dag med dette to dager i uka.
«Det har til tider vært en ensom jobb, med en begrenset ressurs. Men det har også vært givende fordi jeg har kunnet påvirke mye selv. Og så har jeg blitt godt kjent på tvers av studieretningene ved avdelingene, så jeg kjenner mange kolleger godt,» forteller hun.

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at utvekslingen skal øke og begrunner gjennom Stortingsmelding 16 (2016–2017) satsingen blant annet slik: Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Internasjonalitet kan videre betraktes som en definerende egenskap ved høyere utdanning. Norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet.

Per i dag skal alle studieprogram ha internasjonaliseringstiltak og på lengre sikt er ambisjonen at halvparten av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Ved Avdeling for helse- og sosialfag ønsker man nå økt fokus på internasjonalisering.

«Flere år hadde vi et godt fungerende sentralt utvalg som ga god innsikt i hele HIØ. Dette håper jeg ny ledelse både sentralt og lokalt vil vurdere på nytt», sier Myhre.

Men arbeidet har til tider vært krevende.
«Det er til tider et sisyfosarbeid med varierende grad av støtte og interesse. Heldigvis har det har vært et oppsving i siste 4-års periode med nåværende faglig ledelse ved HS.»

Som internasjonal leder snakker Myhre mer enn gjerne om fordelene ved dette arbeidet.

Hva tjener studentene på et utvekslingsopphold?
Fordelen for studentene er tilgang til andre læringsarenaer, utvikling av kulturell kompetanse, utvikling av språkkompetanse, som de ikke vil få ved å være hjemme. For våre studenter i helse- og velferd er dette etterspurt kompetanse i yrkesutøvelse. Og så er det mye moro, nye venner, internasjonalt nettverk, nytt syn på Norge.

Og gevinsten for høgskolen, hva er den?
For høgskolen bidrar internasjonalisering til å rekruttere gode studenter ved å kunne tilby studiemuligheter ved anerkjente institusjoner i utlandet. Det kan være et konkurransefortrinn, samtidig som det utløser også økonomisk tilskudd fra KD og dermed et pluss i regnskapet.

 Som ansatt, hva krever det å involvere seg i internasjonaliseringsarbeidet?
Først og fremst interesse og nysgjerrighet- og det har de fleste. Man må tørre å utfordre seg selv språklig- og være åpen for andres måter å se eget fag på.

Og hvor begynner man?
Snakke med studieleder i medarbeidersamtale, og si at du ønsker et utvekslingsopphold,  kontakte meg eller rådgivere i fellestjenesten- så er man i gang!

Hva slags bistand kan man få dersom man ønsker å bidra til internasjonalisering innenfor sitt fag/studieprogram?
Vi har god oversikt over partnerinstitusjonene våre og kan hjelpe til med å komme i kontakt med de rette personene ute. Vi har gode stipendordninger som sikrer at man får dekket sine utgifter og man kan også få hjelp til språkkurs på forhånd.

Hvilke muligheter/avtaler finnes per i dag og hvor er det behov for å etablere/utvide internasjonaliseringen?
Vi har mange partnere, en oversikt ligger på nettsidene men ikke alle er HS-relevante. Vi skulle gjerne hatt flere avtaler i Storbritannia for det er populært. Men for tiden er det vanskelig å få nye avtaler delvis grunnet en endring i den økonomiske situasjonen og studiepengeavgiftene der. Mange institusjoner vil heller ha fullt betalende studenter enn Erasmus+ studenter, som de ikke tjener penger på.

Som internasjonal leder, hvordan opplever du at studentenes interesse for et studieopphold i utlandet er?
Studentene er motiverte- det mangler ikke på interesse hos dem. Vi må bare få flere til å bli like interessert som de som faktisk reiser ut.

Myhre mener man som både som enkeltperson, representant for et fag, ansatt ved en utdanningsinstitusjon, og som innbygger i et land har stor nytte av å få andres perspektiv på tilværelsen.

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt, det er veldig mange andre måter enn den norske- og veldig mange andre hyggelige og flinke folk å bli kjent med og lære av. Og så finner man fort ut av det å være født i Norge, er å ha vunnet i Lotto. Det kan være en nyttig erkjennelse.»

Lot du det inspiere av denne saken og ønsker å vite mer så kontakt Kristin på kristin.myhre@hiof.no !

 

Endelig kan vi tilby en mastergrad i sykepleie!

Målet med masterprogrammeet er å utdanne sykepleiere med avansert klinisk vurderings- og håndteringskompetanse.

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen gleder seg over at Avdeling for helse- og sosialfag endelig har fått grønt lys for en unik master i sykepleie.

«Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom» har fått tommel opp fra Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanning (Nokut), samt kunnskapsdepartementet. Godkjenningen betyr at utdanningsprogrammet som Høgskolen i Østfold har søkt om å få etablere oppfyller de nasjonale kravene. «Masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom vurderes å være et faglig interessant studietilbud med relevans for arbeidsliv og videre studier», heter det i tilsynsrapporten fra Nokut.

 – En unik master

Akkrediteringen av masterstudiet er svært gode nyheter for Høgskolen i Østfold og Avdeling for helse- og sosialfag, og vil være den første profesjonsspesifikke masteren for sykepleiere som tilbys i Østfold.  Avdeling for helse- og sosialfag tilbyr i dag et svært populært bachelorstudium i sykepleie som kan vise til gode søkertall, men har frem til nå ikke kunnet tilby studier som dekker både lavere- og høyere grad innen sykepleiefaget. Mastergradsstudiet som nå foreslås er blant annet et resultat av et ønske om å kunne gi et sammenhengende utdanningstilbud i gradsstrukturen. Dagens sykepleiestudenter vil kunne søke seg direkte videre til masterstudiet, men studiet henvender seg like fullt til sykepleiere i behov av økt kompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi vet at andelen mennesker med kronisk og kompleks sykdom øker, og er estimert å øke i tiden fremover. Samtidig har blant annet politiske reformer, som samhandlingsreformen, medført at primærhelsetjenesten i større grad må ta ansvar for mennesker med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Som samtidig påpeker at master i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ikke bare en master for sykepleiere med arbeidsfelt i primærhelsetjenesten.
– Kronisk sykdom er i aller høyeste grad også et anliggende for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere deltar i dag eksempelvis i utstrakt oppfølging av ulike pasientgrupper med kronisk sykdom, og ikke minst er denne pasientgruppen godt representert ved sykehusinnleggelser generelt, sier Jelsness-Jørgensen.

Gir etterspurt kompetanse

Mastergradsutdanningen bør også være relevant uavhengig av om arbeidsfeltet primært er kronisk sykdom eller ikke.
– Ja, i aller høyeste grad, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Hvis du ønsker å få mer spesialkompetanse i forhold til avansert vurdering av ulike kliniske tilstander og akutt helseforverring, avansert farmakologi eller klinisk håndtering, så er dette studiet for deg, lover professoren ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Samtidig påpeker han at studiet også tilbyr nødvendig fordypning i metodekunnskap. Det faktum at mastergradsstudiet som nå kan tilbys ved Høgskolen i Østfold har fokus spesifikt rettet mot kronisk sykdom, er ifølge Jelsness-Jørgensen et forsøk på å imøtekomme en av de største utfordringene for norsk folkehelse. Verdens helseorganisasjon har estimert at forekomsten av kroniske sykdommer vil fortsette å stige i årene som kommer. I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet nettopp disse sykdommene, slik som eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene. Regionale folkehelsemeldinger gir også et dystert bilde, forekomsten av kroniske sykdommer i Østfold er større en i landet for øvrig. Derfor var det også viktig for høgskolen å utvikle et mastergradsstudium med en unik profil i denne retning.

– Fokuset for dette mastergradsstudiet er unikt gjennom å ha kronisk sykdom som et overbyggende tema. Gjennom studiet vil vi få sykepleiere som har en langt mer dyptgående kunnskap om de store, kroniske sykdommene og som vil være i stand til å oppdage tidlig forverring i helsetilstanden og iverksette tiltak, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Og legger til:
– Men dette er ikke utelukkende en Østfold-master. Studiet har et fokus som er høyst relevant for de som jobber i bredden av klinisk sykepleie, og vi ønsker jo også å tiltrekke oss studenter fra andre regioner som opplever at masterens tematikk og innhold er relevant.

Sender studenter ut i klinisk praksis

Mastergradsstudiet som vil gi økt sykepleierkompetanse er i tråd med Samhandlingsreformen.
I årene fremover vil det være behov for bedre medisinsk oppfølging av hjemmetjenestemottakere, beboere i sykehjem og omsorgsboliger, spesielt for mennesker med kroniske og sammensatte lidelser. Samtidig skal pasientene få hjelp nærmest mulig der de bor noe som igjen forutsetter at kommunehelsetjenesten er i stand til å utøve faglig forsvarlige tjenester og har tilstrekkelig faglig kompetanse.

Blant emnene som masterstudentene skal igjennom i løpet av studiet er «Avansert vurderingskompetanse i sykepleie» og « Avansert sykepleie ved kronisk sykdom».  Praksis inngår som en del av studiet.
– I dette studiet skal studentene få lov til ikke bare å simulere på dukker, men vi vil legge opp til klinikkundervisning på høgskolen, der studentene våre kan trene på systematisk kartlegging av mennesker med ulike kroniske sykdomsbilder. Samtidig skal de også, i to av emnene, ut og drive avansert klinisk praksis under veiledning, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Masterstudiet vil ha fokus på tvers av sykdommer og på fellestrekkene ved de som er rammet av kronisk sykdom.
– Fokuset vil være på pasienten. Dette er en klinisk master, ikke en teoretisk master, understreker professoren.

Masterstudentene vil bli trukket inn i det akademiske fellesskapet.
– Forskning er en viktig del i miljøet som er tilknyttet masteren.  Selv om høgskolen allerede har forskere som primært fokuserer på pasienter med kronisk sykdom, ser vi for oss at mastergradsstudiet kan bidra til at dette fokuset kan styrkes ytterligere, sier Jelsness-Jørgensen.

Som et ledd i dette er det viktig for oss å kunne tilby studentene våre å være med i forskergrupper og derigjennom også lære av diskusjoner både knyttet til metode og kliniske problemstillinger, avslutter professoren.

Masterstudiet vil mest sannsynlig starte opp høsten 2017.

 

Hentet inspirasjon i Finland

Avdeling for helse- og sosialfag mottok tidligere i år mottok invitasjon til å komme på et «bli-bedre-kjent» besøk ved Arcada i Helsingfors som «utbildar attraktiva proffs».

Vår avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad har en portefølje som samsvarer godt med Arcadas, både på bachelor- og masternivå. Innen 2017 har vi som målsetning å kunne tilby 30 ECTS på engelsk til innkommende studenter fra våre partnere.

Mer om besøket er å finne på Arcadas egne nettsider!

Reisefølget bestående av Kristin , Anne og Tove og med Marthe og Carina foreviget selvsagt det hele med en Arcada-selfie:)

HS-ansatte Kristin , Anne og Tove og med Marthe og Carina.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi trenger dere!

Nok et studieår er ved veis ende og nye kull studentkull har gjennomført sine studier.
Etter fullført bachelorutdanning kan avgangsstudentene ved Avdeling for helse- og sosialfag nå kaste seg ut i et arbeidsmarked som trenger dem.
Her på bloggsiden vår deler vi mer enn gjerne noen minner fra årets avslutningseremoni!

Studentene Hedda (f.v.), Inga og Gea gleder seg til å ta fatt på jobben som sykepleier. Studietiden

BILDETEKST HOVEDBILDE: Studentene Hedda (f.v.), Inga og Gea gleder
seg til å ta fatt på jobben som sykepleier. Studietiden vevd Høgskolen i Østfold
avsluttet de med å holde tale foran flere hundre gjester.
(Alle foto: Ann-Kristin Johansen HiØ) 

– Selv om vi er mange så er vi for få når jobben skal gjøres. Etterspørselen er stor og den vil bli større.
Det var det klare budskapet fra fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Østfold Karen Brasetvik da hun talte til avgangsstudentene på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold.

Av de totalt 3.000 som har fullført sykepleierutdanningen i 2016 så har 175 gjennomført bachelorstudiet ved Høgskolen i Østfold.
– Dette er en av Norges mest populære sykepleierutdanninger, sa Brasetvik og fortsatte:

Jobben som sykepleiere gjør er viktig for folk flest, fra vugge til grav. Det forplikter og samfunnet stiller høye krav til vår profesjon. Vi trenger modige stolte og tydelige sykepleiere!

Avgang3.JPG
BILDETEKST Stolte av studentene: Fylkesleder i Sykepleierforbundet
Karen Brasetvik (f.v.), studieleder for sykepleie Tove Gulbrandsen og
varaordfører Kari Agerup gleder seg over at 175 nye sykepleierstudenter
fra Høgskolen i Østfold er klare for yrkeslivet.

Lettet, stolt og vemodig

Deltidsstudent Gea Restad var blant studentene som talte på avgangsseremonien som fant sted på Scandic City i Fredrikstad.
– Vi er nå med på laget som skal gjøre norsk helsevesen bedre, sa hun og innrømmet samtidig at det var mange følelser i sving på avslutningsdagen.
– Jeg er lettet over endelig å være ferdig, stolt over å ha klart å fullføre, men samtidig føles det vemodig at en fantastisk periode på høgskolen nå er over, sa Restad.
Medstudent Hedda Fossdal beskrev det slik:
Dette er en festdag for oss nyutdannede og de som er med oss!

Begge studentene gleder seg stort til å ta fatt på sykepleieryrket.
Sykepleieryrket berører, krever og gir, sa Fossdal.

Både varaordfører i Fredrikstad Kari Agerup og assisterende fylkesmann Kjersti Gram Andersen deltok på begge avgangsseremoniene.
– Få ting i livet er så givende som å hjelpe andre. Dere har slått inn på et felt som er både utfordrende og spennende og som vil kreve mye av dere, sa Agerup.

Viktige for velferds-Norge

Etter at årets avgangsseremoni for sykepleierstudentene var over var det de cirka 160 velferdsviterne, barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne sin tur.

Avgang2.JPG
BILDETEKST Trangt om plassen: Fire store kull med velferdsvitere,
sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere kunne endelig feire
at bachelorstudiene var fullført.

David Forsell fra Fellesorganisasjonen (FO) Østfold var blant de mange eksterne gjestene som ønsket å komme med en hilsen til avgangsstudentene.
– Nå er dere utøvere av hver deres profesjon. Dere er viktige for velferds-Norge og utviklingen av den, sa han.

Forsell rådet studentene til å gå inn i den kommende arbeidshverdagen med ydmykhet.
– Men ikke vær redd for å by på deg selv som fagperson. Og ha alltid med dere brukerperspektivet, lød hans oppfordring.

Prorektor Stein Haugom Olsen var også tilstede på begge seremoniene og ønsket begge studentgruppene lykke til på veien videre.
– Vi er veldig stolte av dere og naturligvis veldig glade for at dere valgte Høgskolen i Østfold, sa han.
Og ga samtidig utrykk for at han håpet på et gjensyn med bachelorstudentene.
– Jeg håper vi kan ønske dere velkommen tilbake som student på et eller annet tidspunkt, sa prorektor.

 

Satte fokus på avhengighet, rus og rusbehandling

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

Den første desember var Høgskolen i Østfold (HiØ) arena for en konferanse som omhandlet forståelsen av avhengighet, rus og rusbehandling. Rundt 70 deltakere møtt og i HiØs forskergruppe «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner, samhandlingskompetanse og høgskolepedagogikk» hadde vi gledet oss lenge til å høre bidragene til de inviterte foreleserne.

Jon Løkke leder forskergruppen og introduserer dagens program. Forskergruppens hjemmeside finner du her.

Målet for konferansen var å få samlet opp en liste med forskbare problemstillinger som forskergruppen, i samarbeid med potensielle partnere, kan forske på innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, Sjur Granmo oppsummerer her hvilke forelesere og temaer som ble presentert under konferansen.

Professor Erik Arntzen (HiOA) om «Spilleavhengighet»
Antall personer med problemer med avhengighet i forhold til spilling er økende i alle samfunn. Man regner med at det er 50.000 mennesker i Norge som har spilleavhengighetsproblemer. I sin presentasjon gjorde Arntzen rede for historiske fakta om spilling, hva spilling og spilleavhengighet er, diagnostiske kriterier for spilling, eksperimentelle studier og analyser av spilleatferd, samt behandlingsstrategier som har vært brukt og hva som regnes som effektiv behandling i dag.

Professor Per Holth (HiOA) om «Skjæringsfeltet rusbehandling/atferdsanalyse»
Presentasjonen omhandlet det atferdsanalytiske behandlingsprogrammet for rusbehandling contingency management (CM), på norsk kjent som læringsbasert rusbehandling (LBR). Programmet har røtter tilbake til i eksperimentelle studier med både mennesker og dyr. Her behandler man rusmiddelbruk som operant atferd. Grunnprinsipper i LBR er (1) en konkret avgrenset målatferd, (2) trening i å unngå/takle situasjoner som trigger rusmiddelbruk, (3) utarbeiding og bruk av en spesifikk atferdsavtale og (4) tilrettelegging av individuelle positive konsekvenser av rusfrihet. God rusbehandlingen innebærer å få redusert rusmiddelbruken, men det settes også et fokus på en tverrfaglig tilnærming (e.g., medikamentelt, samtaleterapi, etc.). Programmet må dessuten være klart beskrevet, behandlingen må ha god og vedvarende virkning, og det er et mål i seg selv å etablere alternativ atferd til rusing. For utenom effektive variabler som påvirkes direkte i behandlingen vektlegges også viktige risikofaktorer som kan anses som predikatorer (e.g., sosial støtte, arbeid, skolefungering, motivasjon ved behandlingsstart).

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

Psykolog Arild Olsen (Origo) om «Rusmiddelavhengighet og atferdsøkonomi»
Avhengighetsatferd kjennetegnes av atferdsmønstre av overdrevent forbruk som opprettholdes til tross for negative konsekvenser for personen selv og hans/hennes omgivelser. Et atferdsøkonomisk perspektiv bidrar til å forstå avhengighetsutvikling som et valgfenomen, og sentrale begreper relatert til rusmiddelmisbruk og avhengighet presenteres med et hovedfokus på diskontering/hyperbolsk diskontering og preferansereversering. Nevroøkonomi bidrar til økt forståelse av impulsive valg, og er involvert i bl.a. misbruk og avhengighetsproblematikk. De praktiske implikasjonene er mange.

Miljøterapeut Anne Cecilie Haukaa Pettersen og miljøterapeut Sissel Karoline Kristiansen (Origo) om «Funksjonelle analyser av rus»
Arbeidet som er gjort hittil i forhold til funksjonelle analyser og rus omhandler et utviklingsprosjekt med utarbeidelse av en manual og film som viser gjennomføringen av det som kan kalles FAK-samtaler. FAK står for Foranledning, Atferd, Konsekvens og representerer noe av det samtalene tar for seg. Presentørene gjennomgår anvendelsen av funksjonelle analyser og utvikling av FAK-metoden i rusbehandling. Formålet med prosjektet er en presis kartlegging av ytre og indre faktorer som opprettholder rusing og bidrar med en bevisstgjøring til alternativ atferd enn rus.

Psykologspesialist John Agnar Johansen (Origo) om «Det nevrologiske grunnlaget for avhengighetsutvikling»
Rustrang er ikke et merkelig fenomen som oppstår ut av intet. Rustrang er en nevrobiologisk/-psykologisk mekanisme som oppstår i samspill mellom ulike indre og ytre stimuli og bestemte hjerneorganer og – funksjoner. Ved hjelp av ulike typer scannere kan rusbetingede endringer i hjernefunksjoner dokumenteres. Alle mennesker er utstyrt med bestemte grunnleggende biologiske og sosiale behov som er nødvendige for å ivareta for artens og individets overlevelse. Disse består bl.a. av: sult, fysiske aktiviteter/mestringsopplevelser, sosial bekreftelse/tilknytning/tilhørighet, forelskelse/kjærlighet, seksuelle aktiviteter, omsorg for andre (spesielt barn). Når et individ gjennomfører adferd som ivaretar disse funksjonene utløses transmittersubstanser, spesielt dopamin i ”belønningssenteret”. Frigjøring av store mengder av og blokkering av gjenopptak av dopamin i ”belønningssenteret” i hjernen, utgjør det nevrologiske grunnlaget også for rusopplevelser. Dopaminet gir individet en kraftig positiv opplevelse (eufori). Årsaken til denne kraftige reaksjonen er at i belønningssenteret finnes det mottakerstasjoner (reseptorer) på hjernecellene (nevronene) for de fleste kjente rusmidler. Disse reseptorene har en mer eller mindre direkte innflytelse på overføringen av signalsubstanser i området. Dette fører til to fenomener som foregår samtidig men uavhengig av hverandre: ”Liking” – er den positive dopaminbaserte opplevelsen, dvs. at individet opplever påvirkningen som en belønning (eufori). ”Wanting” – en forsterkning av motivasjon for adferden ved at den positive opplevelsen registreres i amygdala og ved at prefrontal cortex gir tilbakemelding om ønske om å gjenta denne opplevelsen. Ut fra et avhengighetssynspunkt er ”wanting” den  viktigste av disse. Økningen av motivasjon ser ut til å skje uavhengig av om individet syns at den enkelte rusmiddelpåvirkning er god eller ikke. Faktisk kan det være slik at ”liking”-reaksjonen kan være relativt svak (som f.eks. tobakk og kaffe) og allikevel kan det utvikles en sterk ”wanting”-reaksjon.

Rusmiddelbruk skader kontrollfunksjonen (”realitetstesting”) som finnes i prefrontal cortex, slik at den som ruser seg mister evnen til å realistisk vurdere skadevirkningene av sin rusadferd og til å ta de nødvendige forholdsregler for unngå disse skadevirkningene. CT-scanning av bl.a. prefrontal cortex viser endringer etter rusinntak i de områdene som er involvert i forbindelse med vurderinger, beslutningstaking, læring, hukommelse og adferdsregulering.

La grunnlaget for nye, spennende forskningsprosjekter
Konferansen ble avsluttet med en diskusjon som resulterte i en liste med potensielle problemstillinger. Listen lover godt for spennende forskningsprosjekter i tiden fremover!

Denne teksten er publisert av Ann-Kristin Johansen.

 

Løfter frem barnevernets stemmer

Ny doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer».

ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger i barnevernet er blant funnene i Heidi Aarum Hansens doktorgradsavhandling som hun skal forsvare denne uken.

«Vi kan se tendenser til både en psykologisering av det barnevernfaglige arbeidet og en profesjonsmotsetning mellom barnevernspedagoger og sosionomer, der begge profesjonene gjøres til talsmenn for egne faglige revir.»

Dette forteller sosionom Heidi Aarum Hansen som har hovedfag i sosialt arbeid og er ansatt som høgskolelektor ved avdeling for helse- og sosialfag ved høgskolen i Østfold.  Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.


Hvilke stemmer høres?

I avhandlingen har forskeren undersøkt hvilke faglige argumenter ulike aktører på barnevernfeltet har benyttet for å forklare, påvirke og legitimere sin forståelse av fenomenet barnevernfaglig kompetanse.Avhandlingen har ikke fokus på hva barnevernfaglig kompetanse er. Hensikt er i stedet å vise hvordan forestillinger om det profesjonelle arbeidet skapes gjennom språklige uttrykk.Aarum Hansen har analysert tekster primært publisert i tidsskriftet Norges Barnevern i perioden 1992- 2012. I tillegg har hun analysert sentrale styringsdokumenter som stortingsmeldinger og norske offentlige utredninger.I «Barnevernets stemmer» fokuseres det på følgende: Hvilke aktører er det som uttrykker seg? Hvordan uttrykker ulike aktører seg? Hvilke faglige forestillinger ligger bak det som uttrykkes?

Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.

HiØ-ansatt Heidi Aarum Hansen: Forsvarer sin doktorgradsavhandling med tittelen «Barnevernets stemmer» denne uken.

Duket for perspektivkonflikter

Resultatene viser at det er mange forskjellige profesjoner som hevder sin rett til å angi retning for hvordan barnevernfaglig kompetanse kan forstås. Den er med andre ord ikke forbeholdt profesjoner med en barnevernfaglig/sosialfaglig bakgrunn. Den kompetansen som hevdes å være det som kan styrke barnevernets faglige legitimitet, kobles i hovedsak til evidensbaserte forklaringsmodeller, og til krav om effektivitet.

«I denne diskusjonen er det som resultatene viser duket for både perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger», påpeker Aarum Hansen og legger til:

«Det vil derfor være svært interessant å forske videre på hvilke fagtradisjoner og kunnskapsgrunnlag, som vil være styrende for så vel utdanning som forskning i barnevernet fremover.»

Disputasen er åpen for alle og finner sted 4.desember klokken 13.15 i auditorium A-421 på studiested Fredrikstad ved Høgskolen i Østfold.

VELKOMMEN DIT!

 

Reisebrev fra Brasil: «Menneskene vi møter er uten unntak utrolig velvillige og tar seg god tid til oss.»

 

PÅ PLASS I BRASIL: Dekan Mona Jerndahl Fineide (i midten) er i Brasil sammen med rektor Hans Blom (t.h.) og stipendiat Trond Heitmann (t.v.) for å se på potensielle samarbeidsmuligheter.

PÅ PLASS I BRASIL: Dekan Mona Jerndahl Fineide (i midten) er i Brasil sammen med HiØs rektor Hans Blom (t.h.) og stipendiat Trond Heitmann (t.v.) for å se på potensielle samarbeidsmuligheter.

Dekan Mona Jerndahl Fineide er i Brasil sammen med en norsk delegasjon på leting etter potensielle samarbeidsprosjekter. Innimellom diverse besøk og arrangementer har hun sendt dette reisebrevet:

«I skrivende stund er jeg i Brasil sammen med rektor ved Høgskolen i Østfold, Hans Blom og stipendiat Trond Heitmann. Dette er virkelig en spennende  og interessant reise som krydres av Tronds kunnskap og hans relasjoner med samarbeidspartnere i Rio de Janeiro og  Vitória. Det er jo nettopp på grunn av Tronds nettverk at vi ble invitert hit sammen med sidedelegasjonen til kronprinsens offisielle besøk her i Brasil. Et viktig mål for delegasjonen har vært å styrke og videreutvikle samarbeidet med Brasil i koblingen mellom utdanning, forskning og innovasjon,  lansert gjennom regjeringens strategi ”Panorama”.  I tillegg til Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) har Forskningsrådet, Innovasjon Norge, NOKUT og IRIS deltatt. Vi representerer sektoren sammen med NMBU, UiO, NHH, NTNU og UiS.

Må jo nevne at klimaet her slett ikke er verst og det er ganske deilig med et morgenbad på Copacabana.  Men mye tid til bading har det altså ikke vært. Vi har fått delta på en rekke seminarer og besøk ved ulike universitets- og forskningsinstitutter. Petroleums- og teknologisamarbeidet mellom Norge og Brasil er allerede kjent, men jeg har opplevd at vi – særlig gjennom samtaler med  forskningsmiljøene og sosialkontorene her i Brasil – deler tanken om at det er et stort potensiale for samarbeid rundt både studentutveksling og forskning på sosiale forhold.   

 

Av de universiteter vi har besøkt vil jeg spesielt nevne Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro (PUC –  Rio). Her er også vår samarbeidsinstitusjon The International Center for Research ans Policy on Childhood (CIESPI), lokalisert. CIESPI ledes av professor Irene Rissini, som er Tronds veileder her i Brasil. Senteret har hatt et samarbeid med Norge i mange år, og Irene forteller at det hele startet da daværende barneombud Trond Vaage tok kontakt med henne tidlig på 1990-tallet. Dagene i Rio har virkelig vist at det er mange gode muligheter for et enda tettere forskningssamarbeid på politikk- og samfunnsforhold og barns medvirkning og rettigheter! 

Vi har nå dratt videre til Vitória i Espírito Santo som ligger en times flytur nordøst for Rio. Her har vi hatt et samarbeid i flere år knyttet til studentutveksling. Dette er også arenaen for Tronds doktorgradsarbeid. I Vitória i Espírito Santo Vi skal vi gjennomføre en rekke møter av både formell og uformell karakter med sosialkontorer, en non-profitt organisasjon og et universitet. Stikkord her er lave terskler  til tjenester, aktive og levende nettverk og partnerskapsavtaler. Gjennom disse møtene får jeg selvsagt kun et lite bilde av hvordan helse-, sosial- og velferdstjenestene organiseres, men her er det mye interessant!  

Menneskene vi møter er uten unntak utrolig velvillige og tar seg god tid til oss. Men de er bekymret. Brasil befinner seg nå i en dyp økonomisk og politisk krise og helse-, sosial- og velferdstjenestene er under sterkt press.»

Hilsen fra Mona

Relaterte saker: Du kan også lese mer om Brasil-besøket i saken HiØ til Brasil med norsk delegasjon på Høgskolens egne nettsider www.hiof.no 

 

HURRA – Avdeling for helse og sosialfag ved Høgskolen i Østfold er endelig «på lufta» med egen blogg!

Ved å publisere nyheter om både forskning og utvikling, sosiale aktiviteter, seminarer og øvrige nyheter så håper vi i større grad enn tidligere å få frem alt det spennende som foregår ved avdelingen. Målet er å nå ut til både ansatte, eksterne og studenter og skape bevissthet og entusiasme om det som foregår her hos oss.

Denne bloggen drives av dekan Mona Jerndahl Fineide og markedsføringskontakt Ann-Kristin Johansen. På sikt ønsker vi også å knytte til oss noen gjestebloggere.
Bloggprosjektet har vokst frem over tid og det er med spenning at vi nå tar første skritt ut på denne plattformen.

For å kunne utvikle den videre er vi selvsagt avhengig av DEG.

Ingen tips eller ideer er i utgangspunktet for små eller store. Har du et innspill til noe som bør ut på bloggen så send oss en mail på  mona.j.fineide@hiof.no eller annkristin.johansen@hiof.no

I følge blogglisten.no finnes det i dag rundt 1.750.000 blogger, hvorav rundt 50.000 oppdateres hver dag. Vi kan ikke love deg daglige oppdateringer, men med utgangspunkt i den høye aktiviteten som i dag er på avdelingen og vårt spennende fagområde, skal vi skal garantert forsyne deg med både gode og interessante nyheter.

Velkommen hit fremover!