I medvind på forskingspublisering

Nå er statistikken fra fjoråret tilgjengelig i databasen for høyere utdanning og det er gledelige tall å lese.

Antall publikasjoner har vært økende de siste år, med unntak av fjoråret som hadde en liten nedgang fra 37 i 2014 til 34 i 2015. Derfor ekstra gledelig å få tallene fra fjoråret. Det ble registrert 57 publikasjoner fordelt på 48 på nivå 1 og 9 på nivå 2. En økning på hele 63.9% i såkalte publikasjonspoeng, der 87% av publikasjonene er på nivå 1 og 13% på nivå 2. Til sammenligning var kun 0.2% på nivå 2 i 2015. Samlet sett har avdelingen nesten tredoblet antall vitenskapelige publikasjoner i løpet av fire år. Alle vet at  det å få publisert en vitenskapelig tekst krever hardt arbeid og målrettet innsats. Tusen takk.

 

 Bildetekst: Fra gårsdagens møte i FoU utvalget. Fra venstre: Christian Sørhaug, Hanne Dybvik,  Tonje Brun, Finn Samuelsen, Vigdis A. Grøndahl og Trond Heitmann.

 

 

 

 

 

Ny doktorgrad i sosialpsykologi

1447231818573

 

Stipendiat Stine Torp Løkkeberg forsvarte avhandlingen «Risking the social bond when communicating unpleasant information: How self-relevant appraisals and feelings explain distancing and repair motivations» ved universitetet i Kent 1. desember.  Hun fikk godkjent både selve avhandlingen  og forsvar.

 

 

disputasen

Bildet over er tatt rett etter Stine hadde forsvart avhandlingen. Eksaminatorene var (til venstre) professor Ayse Uskul og (til høyre) professor Johnny Fontaine

Gjennom hele stipendiatperioden har Stine vært en aktiv samfunnsdebattant, se noen nyhetsslipp her:

«Den gode samtalen» foredrag sammen med stipendiat Ann-Kristin Johansen på Litteraturhuset  Fredrikstad. Foredraget  satte rekord i publikumsoppslutning på HiØs Abels hage på Litteraturhuset.

«Forsker på å fortelle deg at du skal dø» se NRK nyhetsoppslag sammen med Nicolay Gausel  Hvordan forteller man noen at de skal dø? Skal man pynte litt på sannheten og pakke inn budskapet, eller er det best å være helt ærlig?

«Ikke stol på testene, de er useriøst tidsfordriv».   «Som doktorgradsstudent i sosialpsykologi er det likevel interessant å reflektere over hvorfor slike tester er så populære, og hvor pålitelige disse testene egentlig er, skriver Stine Torp Løkkeberg. Se nyhetsoppslag her.

Stine er medlem i nettverket KvinnForsk ved Avdeling for Helse- og sosialfag. Se Stines profil her.

 

AVHANDLINGENS ABSTRAKT

This thesis focuses on the communicating of unpleasant information in six experimental studies (N = 911). Specifically, the experimental studies investigate how withholding and/or disclosing unpleasant information is appraised by the communicator in three various ways (degree of severity, concern for one’s self-image and concern for one’s social-image in the eyes of others), how these appraisals relate to three core feelings (felt rejection, felt inferiority and felt shame), and how these explain two main motivations (wanting to distance oneself from the other, wanting to repair the social bond with the other) across various social bonds (both private and professional). In the two first studies it was found that disclosing unpleasant information caused the communicator to report significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) compared to when the communicator withheld the unpleasant information. In studies three to six, it was found that, when communicators disclosed the unpleasant information, the prototypical communications strategy of being person-centred caused the communicator to feel significantly less distress (lower levels of appraisals, feelings and motivations) than if two other prototypical ways of communicating were used (the fully direct strategy and the fully indirect strategy). In all six studies, I found that the motivation of wanting to distance oneself from the other was explained by a “concern for one’s social-image → felt rejection” pathway, while the motivation to repair the social bond with the other was explained by a “concern for one’s self-image → felt shame” pathway. The thesis argues the importance of disclosing the unpleasant information and of disclosing it in a person-centred way.

Keywords: Communication, unpleasant, information, social bond, self-image, social-image, rejection, inferiority, shame, avoidance, repair, motivations.

 

 

Ny kunnskap om betydningen av mentorskap

Tidsskriftet  NORGES BARNEVERN  publiserte nylig artikkelen «Kompetanseutvikling gjennom mentorskap»

Forfatterene er høgskolektorene Nita Ørmen og Hege Simensen . Artikkelen gir en beskrivelse av et utvalg barnevernpedagogstudenters opplevelse av å være mentor. Det diskuteres hvorvidt en mentorordning kan være et supplement til ordinære praksisstudier i henhold til rammeplanen for 3-årig barnevernspedagogutdanning. Artikkelen bygger på tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer. Intervjuene som har blitt gjennomført, kan indikere at studentene erverver relasjonelle erfaringer ved å være mentor. Videre kan datamaterialet tyde på at mentorene erverver kunnskap om barn og deres livsvilkår.

Funnene synliggjør også at ulike rammebetingelser og forutsetninger må være til stede for å benytte mentorskap som praksis for framtidige barnevernspedagoger.

Les artikkelen i sin helhet i  NORGES BARNEVERN 3–4-2016

nattergal-kopi

 

Les mer om mentorordningen Nattergalen her.

 

Ørmen og Simensen ble tildelt Utdanningskvalitetsprisen  2014.

 

Disputas i svensk stil gjennomført med glans!

Fredag 4.desember forsvarte Heidi Aarum Hansen sin doktorgradsavhandling «Barnevernets stemmer – En diskurs og profesjonsteoretisk orientert analyse av fenomenet barnevernfaglig kompetanse»

En disputas er alltid en begivenhet, men at vi har en fagansatt som disputerer her på HiØ er noe helt spesielt. Når våre stipendiater tar sine doktorgrader ved andre universiteter så gjennomføres også disputasen der.  Kollegaer, venner og familie reiser ofte langt avgårde for å delta. Den 4.desember kom universitetet for aller første gang til oss; ledelsen og veiledere fra Göteborg Universitetet, kommisjonsmedlemmene og opponent Ingrid Söderlind fra Linöpings Universitet. Til sammen sju personer.

Enstemmig kommisjon

På disputasdagen hadde studieleder Terje og jeg en hyggelig lunsj med denne gjengen aller først, og da vi ankom seminarrommet for selve disputasen ble vi møtt av Heidi som var klar for å forsvare sitt mangeårige doktorgradsarbeid. Sitteplassene ble raskt fylt opp av kollegaer, ansatte i helse- sosial og velferdstjenestene i regionene, deriblant flere fra barneverntjenesten. Og selvfølgelig mange familiemedlemmer og venner av Heidi. De svenske seremoniene kan variere noe fra universitet til universitet. Men de er ganske ulike seremoniene ved de norske universitetene. Det startet med at opponenten la frem avhandlingen, deretter fulgte en samtale der Heidi forsvarte sitt arbeid. Det hele tok i underkant av et par timer og det var både faglig interessant og noen ganger litt vel spennende å følge med på den akademiske samtalen.

Etter at opponenten trakk seg tilbake, stilte kommisjonsmedlemmene noen spørsmål og deretter ble tilhørere invitert til å stille spørsmål. Etter dette trakk de syv seg tilbake en times tid. Da de returnerte til seminarrommet kunne de meddele at kommisjonen enstemmig hadde besluttet at Heidi var blitt doktor.

Vår nye førsteamanuensis

Vår nye førsteamanuensis Heidi Aarum Hansen

Betydningsfullt forskningsbidrag

Gratulerer! Spenningen – som hadde vært til å ta og føle på – ble nå avløst av en løs-sluppen mingling, taler og gratulasjoner.  Og festen etterpå,  det er jo som et «bryllup for en person».  Med kollegaer, familie og venner var det også mulighet for meg å si noen ord som jeg mer en gjerne gjentar noen av her:

«Kjære Heidi, Gratulerer med en flott disputas, med en god akademisk samtale. Tusen takk for ditt bidrag til et forskningsfelt som er betydningsfullt.  Du utgjør en viktig ressurs for studenter, kollegaer og ledere ved avdelingen. Som du også nevnte under disputasen har du denne tette koblingen til praksisfeltet, og du bidrar – gjennom tidligere og denne studien – på en unik måte – til forskningsbasert undervisning ved vår avdeling. Du bidrar til å utvikle utdanningen og det barnevernfaglige fagfeltet. Ditt doktorgradsarbeid er viktig og betydningsfullt for videreutvikling av fagmiljøet ved avdelingen og spesielt ved barnevernspedagogutdanningen.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Gøteborg Universitet. Dere lot Heidi få lov til å disputere her, og denne dagen har vi smykket oss i hverandres selskap. Tusen takk til kommisjonen for det arbeidet dere har lagt ned og tusen takk til dere veiledere som har fulgt Heidi fram til målet i dag».

 

Satte fokus på avhengighet, rus og rusbehandling

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

Den første desember var Høgskolen i Østfold (HiØ) arena for en konferanse som omhandlet forståelsen av avhengighet, rus og rusbehandling. Rundt 70 deltakere møtt og i HiØs forskergruppe «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner, samhandlingskompetanse og høgskolepedagogikk» hadde vi gledet oss lenge til å høre bidragene til de inviterte foreleserne.

Jon Løkke leder forskergruppen og introduserer dagens program. Forskergruppens hjemmeside finner du her.

Målet for konferansen var å få samlet opp en liste med forskbare problemstillinger som forskergruppen, i samarbeid med potensielle partnere, kan forske på innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, Sjur Granmo oppsummerer her hvilke forelesere og temaer som ble presentert under konferansen.

Professor Erik Arntzen (HiOA) om «Spilleavhengighet»
Antall personer med problemer med avhengighet i forhold til spilling er økende i alle samfunn. Man regner med at det er 50.000 mennesker i Norge som har spilleavhengighetsproblemer. I sin presentasjon gjorde Arntzen rede for historiske fakta om spilling, hva spilling og spilleavhengighet er, diagnostiske kriterier for spilling, eksperimentelle studier og analyser av spilleatferd, samt behandlingsstrategier som har vært brukt og hva som regnes som effektiv behandling i dag.

Professor Per Holth (HiOA) om «Skjæringsfeltet rusbehandling/atferdsanalyse»
Presentasjonen omhandlet det atferdsanalytiske behandlingsprogrammet for rusbehandling contingency management (CM), på norsk kjent som læringsbasert rusbehandling (LBR). Programmet har røtter tilbake til i eksperimentelle studier med både mennesker og dyr. Her behandler man rusmiddelbruk som operant atferd. Grunnprinsipper i LBR er (1) en konkret avgrenset målatferd, (2) trening i å unngå/takle situasjoner som trigger rusmiddelbruk, (3) utarbeiding og bruk av en spesifikk atferdsavtale og (4) tilrettelegging av individuelle positive konsekvenser av rusfrihet. God rusbehandlingen innebærer å få redusert rusmiddelbruken, men det settes også et fokus på en tverrfaglig tilnærming (e.g., medikamentelt, samtaleterapi, etc.). Programmet må dessuten være klart beskrevet, behandlingen må ha god og vedvarende virkning, og det er et mål i seg selv å etablere alternativ atferd til rusing. For utenom effektive variabler som påvirkes direkte i behandlingen vektlegges også viktige risikofaktorer som kan anses som predikatorer (e.g., sosial støtte, arbeid, skolefungering, motivasjon ved behandlingsstart).

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

Psykolog Arild Olsen (Origo) om «Rusmiddelavhengighet og atferdsøkonomi»
Avhengighetsatferd kjennetegnes av atferdsmønstre av overdrevent forbruk som opprettholdes til tross for negative konsekvenser for personen selv og hans/hennes omgivelser. Et atferdsøkonomisk perspektiv bidrar til å forstå avhengighetsutvikling som et valgfenomen, og sentrale begreper relatert til rusmiddelmisbruk og avhengighet presenteres med et hovedfokus på diskontering/hyperbolsk diskontering og preferansereversering. Nevroøkonomi bidrar til økt forståelse av impulsive valg, og er involvert i bl.a. misbruk og avhengighetsproblematikk. De praktiske implikasjonene er mange.

Miljøterapeut Anne Cecilie Haukaa Pettersen og miljøterapeut Sissel Karoline Kristiansen (Origo) om «Funksjonelle analyser av rus»
Arbeidet som er gjort hittil i forhold til funksjonelle analyser og rus omhandler et utviklingsprosjekt med utarbeidelse av en manual og film som viser gjennomføringen av det som kan kalles FAK-samtaler. FAK står for Foranledning, Atferd, Konsekvens og representerer noe av det samtalene tar for seg. Presentørene gjennomgår anvendelsen av funksjonelle analyser og utvikling av FAK-metoden i rusbehandling. Formålet med prosjektet er en presis kartlegging av ytre og indre faktorer som opprettholder rusing og bidrar med en bevisstgjøring til alternativ atferd enn rus.

Psykologspesialist John Agnar Johansen (Origo) om «Det nevrologiske grunnlaget for avhengighetsutvikling»
Rustrang er ikke et merkelig fenomen som oppstår ut av intet. Rustrang er en nevrobiologisk/-psykologisk mekanisme som oppstår i samspill mellom ulike indre og ytre stimuli og bestemte hjerneorganer og – funksjoner. Ved hjelp av ulike typer scannere kan rusbetingede endringer i hjernefunksjoner dokumenteres. Alle mennesker er utstyrt med bestemte grunnleggende biologiske og sosiale behov som er nødvendige for å ivareta for artens og individets overlevelse. Disse består bl.a. av: sult, fysiske aktiviteter/mestringsopplevelser, sosial bekreftelse/tilknytning/tilhørighet, forelskelse/kjærlighet, seksuelle aktiviteter, omsorg for andre (spesielt barn). Når et individ gjennomfører adferd som ivaretar disse funksjonene utløses transmittersubstanser, spesielt dopamin i ”belønningssenteret”. Frigjøring av store mengder av og blokkering av gjenopptak av dopamin i ”belønningssenteret” i hjernen, utgjør det nevrologiske grunnlaget også for rusopplevelser. Dopaminet gir individet en kraftig positiv opplevelse (eufori). Årsaken til denne kraftige reaksjonen er at i belønningssenteret finnes det mottakerstasjoner (reseptorer) på hjernecellene (nevronene) for de fleste kjente rusmidler. Disse reseptorene har en mer eller mindre direkte innflytelse på overføringen av signalsubstanser i området. Dette fører til to fenomener som foregår samtidig men uavhengig av hverandre: ”Liking” – er den positive dopaminbaserte opplevelsen, dvs. at individet opplever påvirkningen som en belønning (eufori). ”Wanting” – en forsterkning av motivasjon for adferden ved at den positive opplevelsen registreres i amygdala og ved at prefrontal cortex gir tilbakemelding om ønske om å gjenta denne opplevelsen. Ut fra et avhengighetssynspunkt er ”wanting” den  viktigste av disse. Økningen av motivasjon ser ut til å skje uavhengig av om individet syns at den enkelte rusmiddelpåvirkning er god eller ikke. Faktisk kan det være slik at ”liking”-reaksjonen kan være relativt svak (som f.eks. tobakk og kaffe) og allikevel kan det utvikles en sterk ”wanting”-reaksjon.

Rusmiddelbruk skader kontrollfunksjonen (”realitetstesting”) som finnes i prefrontal cortex, slik at den som ruser seg mister evnen til å realistisk vurdere skadevirkningene av sin rusadferd og til å ta de nødvendige forholdsregler for unngå disse skadevirkningene. CT-scanning av bl.a. prefrontal cortex viser endringer etter rusinntak i de områdene som er involvert i forbindelse med vurderinger, beslutningstaking, læring, hukommelse og adferdsregulering.

La grunnlaget for nye, spennende forskningsprosjekter
Konferansen ble avsluttet med en diskusjon som resulterte i en liste med potensielle problemstillinger. Listen lover godt for spennende forskningsprosjekter i tiden fremover!

Denne teksten er publisert av Ann-Kristin Johansen.

 

Løfter frem barnevernets stemmer

Ny doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer».

ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger i barnevernet er blant funnene i Heidi Aarum Hansens doktorgradsavhandling som hun skal forsvare denne uken.

«Vi kan se tendenser til både en psykologisering av det barnevernfaglige arbeidet og en profesjonsmotsetning mellom barnevernspedagoger og sosionomer, der begge profesjonene gjøres til talsmenn for egne faglige revir.»

Dette forteller sosionom Heidi Aarum Hansen som har hovedfag i sosialt arbeid og er ansatt som høgskolelektor ved avdeling for helse- og sosialfag ved høgskolen i Østfold.  Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.


Hvilke stemmer høres?

I avhandlingen har forskeren undersøkt hvilke faglige argumenter ulike aktører på barnevernfeltet har benyttet for å forklare, påvirke og legitimere sin forståelse av fenomenet barnevernfaglig kompetanse.Avhandlingen har ikke fokus på hva barnevernfaglig kompetanse er. Hensikt er i stedet å vise hvordan forestillinger om det profesjonelle arbeidet skapes gjennom språklige uttrykk.Aarum Hansen har analysert tekster primært publisert i tidsskriftet Norges Barnevern i perioden 1992- 2012. I tillegg har hun analysert sentrale styringsdokumenter som stortingsmeldinger og norske offentlige utredninger.I «Barnevernets stemmer» fokuseres det på følgende: Hvilke aktører er det som uttrykker seg? Hvordan uttrykker ulike aktører seg? Hvilke faglige forestillinger ligger bak det som uttrykkes?

Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.

HiØ-ansatt Heidi Aarum Hansen: Forsvarer sin doktorgradsavhandling med tittelen «Barnevernets stemmer» denne uken.

Duket for perspektivkonflikter

Resultatene viser at det er mange forskjellige profesjoner som hevder sin rett til å angi retning for hvordan barnevernfaglig kompetanse kan forstås. Den er med andre ord ikke forbeholdt profesjoner med en barnevernfaglig/sosialfaglig bakgrunn. Den kompetansen som hevdes å være det som kan styrke barnevernets faglige legitimitet, kobles i hovedsak til evidensbaserte forklaringsmodeller, og til krav om effektivitet.

«I denne diskusjonen er det som resultatene viser duket for både perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger», påpeker Aarum Hansen og legger til:

«Det vil derfor være svært interessant å forske videre på hvilke fagtradisjoner og kunnskapsgrunnlag, som vil være styrende for så vel utdanning som forskning i barnevernet fremover.»

Disputasen er åpen for alle og finner sted 4.desember klokken 13.15 i auditorium A-421 på studiested Fredrikstad ved Høgskolen i Østfold.

VELKOMMEN DIT!