– Mastersyken er en feil diagnose!

Med masterstudiet i sykepleie bidrar Høgskolen i Østfold til å gi sykepleierne et helt nødvendig løft.

Heier på HiØs nye masterprogram: Statssekretær Lisbeth Normann mener det gir etterspurt kompetanse. (Foto: Ann-Kristin Johansen)

Det var budskapet fra statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann da hun var med og markerte åpningen av masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ved Høgskolen i Østfold. Studieprogrammet startet opp denne uken og det aller første kullet fikk høre foredraget til Normann. Hun mener den kompetansen som masterstudiet gir er helt nødvendig for å øke sykepleiernes autoritet og innflytelse. Debatten om mastersyke valgte hun å punktere.

– Mastersyken er en feil diagnose. Graden er egentlig uvesentlig, det er kompetansen denne graden gir som er viktig, understreket Normann.

Hun mener studiet er med på å heve sykepleierens status.
– Fag er autoritet, makt og innflytelse. Vi blir modigere med økt utdanning, sa statssekretæren da hun gjestet Avdeling for helse og velferd på studiested Fredrikstad.

Heier på HiØs masterprogram

Normann var svært direkte i sin åpningstale til avdelingens ledelse, fagansatte og ferske masterstudentene.

– Det er viktig å satse på økt klinisk kompetanse. Den vi har i dag er ikke god nok, sa hun og la til:
Vi har et felles ansvar for å vise at en sånn type kompetanse er klin nødvendig.

Høgskolen i Østfold markedsfører masterprogrammet på følgende måte: «Fokuset for dette studiet er utvikling av avansert klinisk vurderings- og handlingskompetanse, i tråd med behovene i fremtidens helsetjenester».

Statssekretæren hadde selv kikket gjennom informasjonen om studiet på høgskolens nettsider og likte tydeligvis det hun fant.

– Heia, sier jeg. Dette er nødvendig, var Normanns respons på studiet som er unikt fordi det har kronisk sykdom som et overbyggende tema.

Hun var også tydelig på at det er knyttet høye forventninger til de som velger å ta en masterutdanning innenfor sykepleie.
– Det investeres i dere og det vil stilles andre krav til dere en de som har en bachelor i sykepleie, sa Normann.

Savner synlige sykepleiere

Trettisyv sykepleiere har takket ja til å starte på det ferske masterstudiet som går på deltid over fire år.

– Jeg har inntrykk av at mange er glade for å komme i gang og at de samtidig er spente på den kunnskapen som dette studiet skal gi, sier professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Han har vært sentral i planleggingen av det nye programmet og mener studiet er helt i tråd med samfunnsbehovet.
– Vi hadde godt kvalifiserte søkere og fylte opp mer enn det som var minimumskravet.  Gitt det korte tidsintervallet vi hadde har vi hatt en fantastisk god respons, sier prorektoren.

Statssekretær Lisbeth Normann og professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen smilte bredt da de ønsket velkommen til den nye masteren i sykepleie denne uken.

Kronikere er en pasientgruppe i kraftig vekst i samfunnet.

– Mange må leve hele livet med kronisk sykdom og dette er ikke en ensartet gruppe. Dere skal håndtere alle kategorier kronikere når dere er ferdige her, minnet Lisbeth Normann om.

Hun understreket også at helsevesenet er inne i et paradigmeskifte der pasienten vil få mer innflytelse over egen behandling.
– Pasientene skal ikke plasseres noe sted. Pasienten skal møtes som en likeverdig part i øyehøyde, sa Normann.

Samtidig etterlyste hun tydelige sykepleiere som melder seg på i den helsepolitiske debatten.

– Det er sjeldent sykepleierne deltar. Dere må mene noe om faget deres! lød oppfordringen fra statssekretæren.

 

Nytt navn på populær utdanning: Master i samordning av helse og velferdstjenester

HiØ skal tilby studentene høy faglig kvalitet gjennom forskningsbasert og samfunnsrelevant utdanning. Da må studiene utvikles i tråd med nyere forskning og nasjonale samfunnsendringer både innholdsmessig og gjennom navnebetegnelse. Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren (MTFS) var  ikke lenger et dekkende navn for innholdet i denne utdanningen. Navnet var  heller ikke lenger  i tråd med nasjonale føringer  for sektoren vi utdanner til.  I takt med at samhandlingsreformen trådte i kraft i 2011 har fokuset i MTFS gradvis dreid seg fra tverrfaglig/tverrprofesjonelt samarbeid mot økt fokus på samordning av tjenester. Parallelt har Journal of integrated care gradvis overtatt rollen til Journal of interprofessional care innenfor det forskningsfelt fagmiljøet ved MTFS representerer. Det er derfor konkludert med at  navnet på masteren endres til Masterstudium i Samordning av helse og velferdstjenester/Integrated health and welfare services.

 

 

 

Endelig kan vi tilby en mastergrad i sykepleie!

Målet med masterprogrammeet er å utdanne sykepleiere med avansert klinisk vurderings- og håndteringskompetanse.

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen gleder seg over at Avdeling for helse- og sosialfag endelig har fått grønt lys for en unik master i sykepleie.

«Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom» har fått tommel opp fra Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanning (Nokut), samt kunnskapsdepartementet. Godkjenningen betyr at utdanningsprogrammet som Høgskolen i Østfold har søkt om å få etablere oppfyller de nasjonale kravene. «Masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom vurderes å være et faglig interessant studietilbud med relevans for arbeidsliv og videre studier», heter det i tilsynsrapporten fra Nokut.

 – En unik master

Akkrediteringen av masterstudiet er svært gode nyheter for Høgskolen i Østfold og Avdeling for helse- og sosialfag, og vil være den første profesjonsspesifikke masteren for sykepleiere som tilbys i Østfold.  Avdeling for helse- og sosialfag tilbyr i dag et svært populært bachelorstudium i sykepleie som kan vise til gode søkertall, men har frem til nå ikke kunnet tilby studier som dekker både lavere- og høyere grad innen sykepleiefaget. Mastergradsstudiet som nå foreslås er blant annet et resultat av et ønske om å kunne gi et sammenhengende utdanningstilbud i gradsstrukturen. Dagens sykepleiestudenter vil kunne søke seg direkte videre til masterstudiet, men studiet henvender seg like fullt til sykepleiere i behov av økt kompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi vet at andelen mennesker med kronisk og kompleks sykdom øker, og er estimert å øke i tiden fremover. Samtidig har blant annet politiske reformer, som samhandlingsreformen, medført at primærhelsetjenesten i større grad må ta ansvar for mennesker med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Som samtidig påpeker at master i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ikke bare en master for sykepleiere med arbeidsfelt i primærhelsetjenesten.
– Kronisk sykdom er i aller høyeste grad også et anliggende for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere deltar i dag eksempelvis i utstrakt oppfølging av ulike pasientgrupper med kronisk sykdom, og ikke minst er denne pasientgruppen godt representert ved sykehusinnleggelser generelt, sier Jelsness-Jørgensen.

Gir etterspurt kompetanse

Mastergradsutdanningen bør også være relevant uavhengig av om arbeidsfeltet primært er kronisk sykdom eller ikke.
– Ja, i aller høyeste grad, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Hvis du ønsker å få mer spesialkompetanse i forhold til avansert vurdering av ulike kliniske tilstander og akutt helseforverring, avansert farmakologi eller klinisk håndtering, så er dette studiet for deg, lover professoren ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Samtidig påpeker han at studiet også tilbyr nødvendig fordypning i metodekunnskap. Det faktum at mastergradsstudiet som nå kan tilbys ved Høgskolen i Østfold har fokus spesifikt rettet mot kronisk sykdom, er ifølge Jelsness-Jørgensen et forsøk på å imøtekomme en av de største utfordringene for norsk folkehelse. Verdens helseorganisasjon har estimert at forekomsten av kroniske sykdommer vil fortsette å stige i årene som kommer. I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet nettopp disse sykdommene, slik som eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene. Regionale folkehelsemeldinger gir også et dystert bilde, forekomsten av kroniske sykdommer i Østfold er større en i landet for øvrig. Derfor var det også viktig for høgskolen å utvikle et mastergradsstudium med en unik profil i denne retning.

– Fokuset for dette mastergradsstudiet er unikt gjennom å ha kronisk sykdom som et overbyggende tema. Gjennom studiet vil vi få sykepleiere som har en langt mer dyptgående kunnskap om de store, kroniske sykdommene og som vil være i stand til å oppdage tidlig forverring i helsetilstanden og iverksette tiltak, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Og legger til:
– Men dette er ikke utelukkende en Østfold-master. Studiet har et fokus som er høyst relevant for de som jobber i bredden av klinisk sykepleie, og vi ønsker jo også å tiltrekke oss studenter fra andre regioner som opplever at masterens tematikk og innhold er relevant.

Sender studenter ut i klinisk praksis

Mastergradsstudiet som vil gi økt sykepleierkompetanse er i tråd med Samhandlingsreformen.
I årene fremover vil det være behov for bedre medisinsk oppfølging av hjemmetjenestemottakere, beboere i sykehjem og omsorgsboliger, spesielt for mennesker med kroniske og sammensatte lidelser. Samtidig skal pasientene få hjelp nærmest mulig der de bor noe som igjen forutsetter at kommunehelsetjenesten er i stand til å utøve faglig forsvarlige tjenester og har tilstrekkelig faglig kompetanse.

Blant emnene som masterstudentene skal igjennom i løpet av studiet er «Avansert vurderingskompetanse i sykepleie» og « Avansert sykepleie ved kronisk sykdom».  Praksis inngår som en del av studiet.
– I dette studiet skal studentene få lov til ikke bare å simulere på dukker, men vi vil legge opp til klinikkundervisning på høgskolen, der studentene våre kan trene på systematisk kartlegging av mennesker med ulike kroniske sykdomsbilder. Samtidig skal de også, i to av emnene, ut og drive avansert klinisk praksis under veiledning, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Masterstudiet vil ha fokus på tvers av sykdommer og på fellestrekkene ved de som er rammet av kronisk sykdom.
– Fokuset vil være på pasienten. Dette er en klinisk master, ikke en teoretisk master, understreker professoren.

Masterstudentene vil bli trukket inn i det akademiske fellesskapet.
– Forskning er en viktig del i miljøet som er tilknyttet masteren.  Selv om høgskolen allerede har forskere som primært fokuserer på pasienter med kronisk sykdom, ser vi for oss at mastergradsstudiet kan bidra til at dette fokuset kan styrkes ytterligere, sier Jelsness-Jørgensen.

Som et ledd i dette er det viktig for oss å kunne tilby studentene våre å være med i forskergrupper og derigjennom også lære av diskusjoner både knyttet til metode og kliniske problemstillinger, avslutter professoren.

Masterstudiet vil mest sannsynlig starte opp høsten 2017.