«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt»

Hvert eneste år sender internasjonal leder ved HS, Kristin Myhre studenter til utlandet. Hun anbefaler flere ansatte å engasjere seg i internasjonaliseringsarbeidet – eller til å prøve et utvekslingsopphold.

BILDETEKST: Kristin Myhre er internasjonal koordinator ved HS.(Foto: Ann-Kristin Johansen)

Kristin Myhre tok fatt på internasjonaliseringsarbeidet allerede i 2001 og jobber i dag med dette to dager i uka.
«Det har til tider vært en ensom jobb, med en begrenset ressurs. Men det har også vært givende fordi jeg har kunnet påvirke mye selv. Og så har jeg blitt godt kjent på tvers av studieretningene ved avdelingene, så jeg kjenner mange kolleger godt,» forteller hun.

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at utvekslingen skal øke og begrunner gjennom Stortingsmelding 16 (2016–2017) satsingen blant annet slik: Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Internasjonalitet kan videre betraktes som en definerende egenskap ved høyere utdanning. Norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet.

Per i dag skal alle studieprogram ha internasjonaliseringstiltak og på lengre sikt er ambisjonen at halvparten av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Ved Avdeling for helse- og sosialfag ønsker man nå økt fokus på internasjonalisering.

«Flere år hadde vi et godt fungerende sentralt utvalg som ga god innsikt i hele HIØ. Dette håper jeg ny ledelse både sentralt og lokalt vil vurdere på nytt», sier Myhre.

Men arbeidet har til tider vært krevende.
«Det er til tider et sisyfosarbeid med varierende grad av støtte og interesse. Heldigvis har det har vært et oppsving i siste 4-års periode med nåværende faglig ledelse ved HS.»

Som internasjonal leder snakker Myhre mer enn gjerne om fordelene ved dette arbeidet.

Hva tjener studentene på et utvekslingsopphold?
Fordelen for studentene er tilgang til andre læringsarenaer, utvikling av kulturell kompetanse, utvikling av språkkompetanse, som de ikke vil få ved å være hjemme. For våre studenter i helse- og velferd er dette etterspurt kompetanse i yrkesutøvelse. Og så er det mye moro, nye venner, internasjonalt nettverk, nytt syn på Norge.

Og gevinsten for høgskolen, hva er den?
For høgskolen bidrar internasjonalisering til å rekruttere gode studenter ved å kunne tilby studiemuligheter ved anerkjente institusjoner i utlandet. Det kan være et konkurransefortrinn, samtidig som det utløser også økonomisk tilskudd fra KD og dermed et pluss i regnskapet.

 Som ansatt, hva krever det å involvere seg i internasjonaliseringsarbeidet?
Først og fremst interesse og nysgjerrighet- og det har de fleste. Man må tørre å utfordre seg selv språklig- og være åpen for andres måter å se eget fag på.

Og hvor begynner man?
Snakke med studieleder i medarbeidersamtale, og si at du ønsker et utvekslingsopphold,  kontakte meg eller rådgivere i fellestjenesten- så er man i gang!

Hva slags bistand kan man få dersom man ønsker å bidra til internasjonalisering innenfor sitt fag/studieprogram?
Vi har god oversikt over partnerinstitusjonene våre og kan hjelpe til med å komme i kontakt med de rette personene ute. Vi har gode stipendordninger som sikrer at man får dekket sine utgifter og man kan også få hjelp til språkkurs på forhånd.

Hvilke muligheter/avtaler finnes per i dag og hvor er det behov for å etablere/utvide internasjonaliseringen?
Vi har mange partnere, en oversikt ligger på nettsidene men ikke alle er HS-relevante. Vi skulle gjerne hatt flere avtaler i Storbritannia for det er populært. Men for tiden er det vanskelig å få nye avtaler delvis grunnet en endring i den økonomiske situasjonen og studiepengeavgiftene der. Mange institusjoner vil heller ha fullt betalende studenter enn Erasmus+ studenter, som de ikke tjener penger på.

Som internasjonal leder, hvordan opplever du at studentenes interesse for et studieopphold i utlandet er?
Studentene er motiverte- det mangler ikke på interesse hos dem. Vi må bare få flere til å bli like interessert som de som faktisk reiser ut.

Myhre mener man som både som enkeltperson, representant for et fag, ansatt ved en utdanningsinstitusjon, og som innbygger i et land har stor nytte av å få andres perspektiv på tilværelsen.

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt, det er veldig mange andre måter enn den norske- og veldig mange andre hyggelige og flinke folk å bli kjent med og lære av. Og så finner man fort ut av det å være født i Norge, er å ha vunnet i Lotto. Det kan være en nyttig erkjennelse.»

Lot du det inspiere av denne saken og ønsker å vite mer så kontakt Kristin på kristin.myhre@hiof.no !

 

Hentet inspirasjon i Finland

Avdeling for helse- og sosialfag mottok tidligere i år mottok invitasjon til å komme på et «bli-bedre-kjent» besøk ved Arcada i Helsingfors som «utbildar attraktiva proffs».

Vår avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad har en portefølje som samsvarer godt med Arcadas, både på bachelor- og masternivå. Innen 2017 har vi som målsetning å kunne tilby 30 ECTS på engelsk til innkommende studenter fra våre partnere.

Mer om besøket er å finne på Arcadas egne nettsider!

Reisefølget bestående av Kristin , Anne og Tove og med Marthe og Carina foreviget selvsagt det hele med en Arcada-selfie:)

HS-ansatte Kristin , Anne og Tove og med Marthe og Carina.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Disputas i svensk stil gjennomført med glans!

Fredag 4.desember forsvarte Heidi Aarum Hansen sin doktorgradsavhandling «Barnevernets stemmer – En diskurs og profesjonsteoretisk orientert analyse av fenomenet barnevernfaglig kompetanse»

En disputas er alltid en begivenhet, men at vi har en fagansatt som disputerer her på HiØ er noe helt spesielt. Når våre stipendiater tar sine doktorgrader ved andre universiteter så gjennomføres også disputasen der.  Kollegaer, venner og familie reiser ofte langt avgårde for å delta. Den 4.desember kom universitetet for aller første gang til oss; ledelsen og veiledere fra Göteborg Universitetet, kommisjonsmedlemmene og opponent Ingrid Söderlind fra Linöpings Universitet. Til sammen sju personer.

Enstemmig kommisjon

På disputasdagen hadde studieleder Terje og jeg en hyggelig lunsj med denne gjengen aller først, og da vi ankom seminarrommet for selve disputasen ble vi møtt av Heidi som var klar for å forsvare sitt mangeårige doktorgradsarbeid. Sitteplassene ble raskt fylt opp av kollegaer, ansatte i helse- sosial og velferdstjenestene i regionene, deriblant flere fra barneverntjenesten. Og selvfølgelig mange familiemedlemmer og venner av Heidi. De svenske seremoniene kan variere noe fra universitet til universitet. Men de er ganske ulike seremoniene ved de norske universitetene. Det startet med at opponenten la frem avhandlingen, deretter fulgte en samtale der Heidi forsvarte sitt arbeid. Det hele tok i underkant av et par timer og det var både faglig interessant og noen ganger litt vel spennende å følge med på den akademiske samtalen.

Etter at opponenten trakk seg tilbake, stilte kommisjonsmedlemmene noen spørsmål og deretter ble tilhørere invitert til å stille spørsmål. Etter dette trakk de syv seg tilbake en times tid. Da de returnerte til seminarrommet kunne de meddele at kommisjonen enstemmig hadde besluttet at Heidi var blitt doktor.

Vår nye førsteamanuensis

Vår nye førsteamanuensis Heidi Aarum Hansen

Betydningsfullt forskningsbidrag

Gratulerer! Spenningen – som hadde vært til å ta og føle på – ble nå avløst av en løs-sluppen mingling, taler og gratulasjoner.  Og festen etterpå,  det er jo som et «bryllup for en person».  Med kollegaer, familie og venner var det også mulighet for meg å si noen ord som jeg mer en gjerne gjentar noen av her:

«Kjære Heidi, Gratulerer med en flott disputas, med en god akademisk samtale. Tusen takk for ditt bidrag til et forskningsfelt som er betydningsfullt.  Du utgjør en viktig ressurs for studenter, kollegaer og ledere ved avdelingen. Som du også nevnte under disputasen har du denne tette koblingen til praksisfeltet, og du bidrar – gjennom tidligere og denne studien – på en unik måte – til forskningsbasert undervisning ved vår avdeling. Du bidrar til å utvikle utdanningen og det barnevernfaglige fagfeltet. Ditt doktorgradsarbeid er viktig og betydningsfullt for videreutvikling av fagmiljøet ved avdelingen og spesielt ved barnevernspedagogutdanningen.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Gøteborg Universitet. Dere lot Heidi få lov til å disputere her, og denne dagen har vi smykket oss i hverandres selskap. Tusen takk til kommisjonen for det arbeidet dere har lagt ned og tusen takk til dere veiledere som har fulgt Heidi fram til målet i dag».

 

Satte fokus på avhengighet, rus og rusbehandling

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

Den første desember var Høgskolen i Østfold (HiØ) arena for en konferanse som omhandlet forståelsen av avhengighet, rus og rusbehandling. Rundt 70 deltakere møtt og i HiØs forskergruppe «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner, samhandlingskompetanse og høgskolepedagogikk» hadde vi gledet oss lenge til å høre bidragene til de inviterte foreleserne.

Jon Løkke leder forskergruppen og introduserer dagens program. Forskergruppens hjemmeside finner du her.

Målet for konferansen var å få samlet opp en liste med forskbare problemstillinger som forskergruppen, i samarbeid med potensielle partnere, kan forske på innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, Sjur Granmo oppsummerer her hvilke forelesere og temaer som ble presentert under konferansen.

Professor Erik Arntzen (HiOA) om «Spilleavhengighet»
Antall personer med problemer med avhengighet i forhold til spilling er økende i alle samfunn. Man regner med at det er 50.000 mennesker i Norge som har spilleavhengighetsproblemer. I sin presentasjon gjorde Arntzen rede for historiske fakta om spilling, hva spilling og spilleavhengighet er, diagnostiske kriterier for spilling, eksperimentelle studier og analyser av spilleatferd, samt behandlingsstrategier som har vært brukt og hva som regnes som effektiv behandling i dag.

Professor Per Holth (HiOA) om «Skjæringsfeltet rusbehandling/atferdsanalyse»
Presentasjonen omhandlet det atferdsanalytiske behandlingsprogrammet for rusbehandling contingency management (CM), på norsk kjent som læringsbasert rusbehandling (LBR). Programmet har røtter tilbake til i eksperimentelle studier med både mennesker og dyr. Her behandler man rusmiddelbruk som operant atferd. Grunnprinsipper i LBR er (1) en konkret avgrenset målatferd, (2) trening i å unngå/takle situasjoner som trigger rusmiddelbruk, (3) utarbeiding og bruk av en spesifikk atferdsavtale og (4) tilrettelegging av individuelle positive konsekvenser av rusfrihet. God rusbehandlingen innebærer å få redusert rusmiddelbruken, men det settes også et fokus på en tverrfaglig tilnærming (e.g., medikamentelt, samtaleterapi, etc.). Programmet må dessuten være klart beskrevet, behandlingen må ha god og vedvarende virkning, og det er et mål i seg selv å etablere alternativ atferd til rusing. For utenom effektive variabler som påvirkes direkte i behandlingen vektlegges også viktige risikofaktorer som kan anses som predikatorer (e.g., sosial støtte, arbeid, skolefungering, motivasjon ved behandlingsstart).

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

Psykolog Arild Olsen (Origo) om «Rusmiddelavhengighet og atferdsøkonomi»
Avhengighetsatferd kjennetegnes av atferdsmønstre av overdrevent forbruk som opprettholdes til tross for negative konsekvenser for personen selv og hans/hennes omgivelser. Et atferdsøkonomisk perspektiv bidrar til å forstå avhengighetsutvikling som et valgfenomen, og sentrale begreper relatert til rusmiddelmisbruk og avhengighet presenteres med et hovedfokus på diskontering/hyperbolsk diskontering og preferansereversering. Nevroøkonomi bidrar til økt forståelse av impulsive valg, og er involvert i bl.a. misbruk og avhengighetsproblematikk. De praktiske implikasjonene er mange.

Miljøterapeut Anne Cecilie Haukaa Pettersen og miljøterapeut Sissel Karoline Kristiansen (Origo) om «Funksjonelle analyser av rus»
Arbeidet som er gjort hittil i forhold til funksjonelle analyser og rus omhandler et utviklingsprosjekt med utarbeidelse av en manual og film som viser gjennomføringen av det som kan kalles FAK-samtaler. FAK står for Foranledning, Atferd, Konsekvens og representerer noe av det samtalene tar for seg. Presentørene gjennomgår anvendelsen av funksjonelle analyser og utvikling av FAK-metoden i rusbehandling. Formålet med prosjektet er en presis kartlegging av ytre og indre faktorer som opprettholder rusing og bidrar med en bevisstgjøring til alternativ atferd enn rus.

Psykologspesialist John Agnar Johansen (Origo) om «Det nevrologiske grunnlaget for avhengighetsutvikling»
Rustrang er ikke et merkelig fenomen som oppstår ut av intet. Rustrang er en nevrobiologisk/-psykologisk mekanisme som oppstår i samspill mellom ulike indre og ytre stimuli og bestemte hjerneorganer og – funksjoner. Ved hjelp av ulike typer scannere kan rusbetingede endringer i hjernefunksjoner dokumenteres. Alle mennesker er utstyrt med bestemte grunnleggende biologiske og sosiale behov som er nødvendige for å ivareta for artens og individets overlevelse. Disse består bl.a. av: sult, fysiske aktiviteter/mestringsopplevelser, sosial bekreftelse/tilknytning/tilhørighet, forelskelse/kjærlighet, seksuelle aktiviteter, omsorg for andre (spesielt barn). Når et individ gjennomfører adferd som ivaretar disse funksjonene utløses transmittersubstanser, spesielt dopamin i ”belønningssenteret”. Frigjøring av store mengder av og blokkering av gjenopptak av dopamin i ”belønningssenteret” i hjernen, utgjør det nevrologiske grunnlaget også for rusopplevelser. Dopaminet gir individet en kraftig positiv opplevelse (eufori). Årsaken til denne kraftige reaksjonen er at i belønningssenteret finnes det mottakerstasjoner (reseptorer) på hjernecellene (nevronene) for de fleste kjente rusmidler. Disse reseptorene har en mer eller mindre direkte innflytelse på overføringen av signalsubstanser i området. Dette fører til to fenomener som foregår samtidig men uavhengig av hverandre: ”Liking” – er den positive dopaminbaserte opplevelsen, dvs. at individet opplever påvirkningen som en belønning (eufori). ”Wanting” – en forsterkning av motivasjon for adferden ved at den positive opplevelsen registreres i amygdala og ved at prefrontal cortex gir tilbakemelding om ønske om å gjenta denne opplevelsen. Ut fra et avhengighetssynspunkt er ”wanting” den  viktigste av disse. Økningen av motivasjon ser ut til å skje uavhengig av om individet syns at den enkelte rusmiddelpåvirkning er god eller ikke. Faktisk kan det være slik at ”liking”-reaksjonen kan være relativt svak (som f.eks. tobakk og kaffe) og allikevel kan det utvikles en sterk ”wanting”-reaksjon.

Rusmiddelbruk skader kontrollfunksjonen (”realitetstesting”) som finnes i prefrontal cortex, slik at den som ruser seg mister evnen til å realistisk vurdere skadevirkningene av sin rusadferd og til å ta de nødvendige forholdsregler for unngå disse skadevirkningene. CT-scanning av bl.a. prefrontal cortex viser endringer etter rusinntak i de områdene som er involvert i forbindelse med vurderinger, beslutningstaking, læring, hukommelse og adferdsregulering.

La grunnlaget for nye, spennende forskningsprosjekter
Konferansen ble avsluttet med en diskusjon som resulterte i en liste med potensielle problemstillinger. Listen lover godt for spennende forskningsprosjekter i tiden fremover!

Denne teksten er publisert av Ann-Kristin Johansen.

 

Løfter frem barnevernets stemmer

Ny doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer».

ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger i barnevernet er blant funnene i Heidi Aarum Hansens doktorgradsavhandling som hun skal forsvare denne uken.

«Vi kan se tendenser til både en psykologisering av det barnevernfaglige arbeidet og en profesjonsmotsetning mellom barnevernspedagoger og sosionomer, der begge profesjonene gjøres til talsmenn for egne faglige revir.»

Dette forteller sosionom Heidi Aarum Hansen som har hovedfag i sosialt arbeid og er ansatt som høgskolelektor ved avdeling for helse- og sosialfag ved høgskolen i Østfold.  Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.


Hvilke stemmer høres?

I avhandlingen har forskeren undersøkt hvilke faglige argumenter ulike aktører på barnevernfeltet har benyttet for å forklare, påvirke og legitimere sin forståelse av fenomenet barnevernfaglig kompetanse.Avhandlingen har ikke fokus på hva barnevernfaglig kompetanse er. Hensikt er i stedet å vise hvordan forestillinger om det profesjonelle arbeidet skapes gjennom språklige uttrykk.Aarum Hansen har analysert tekster primært publisert i tidsskriftet Norges Barnevern i perioden 1992- 2012. I tillegg har hun analysert sentrale styringsdokumenter som stortingsmeldinger og norske offentlige utredninger.I «Barnevernets stemmer» fokuseres det på følgende: Hvilke aktører er det som uttrykker seg? Hvordan uttrykker ulike aktører seg? Hvilke faglige forestillinger ligger bak det som uttrykkes?

Aarum Hansens forskningsfelt er nettopp barnevern og denne uken skal hun forsvare sin doktorgradsavhandling i sosialt arbeid «Barnevernets stemmer» som hun har gjennomført ved Göteborgs universitet.

HiØ-ansatt Heidi Aarum Hansen: Forsvarer sin doktorgradsavhandling med tittelen «Barnevernets stemmer» denne uken.

Duket for perspektivkonflikter

Resultatene viser at det er mange forskjellige profesjoner som hevder sin rett til å angi retning for hvordan barnevernfaglig kompetanse kan forstås. Den er med andre ord ikke forbeholdt profesjoner med en barnevernfaglig/sosialfaglig bakgrunn. Den kompetansen som hevdes å være det som kan styrke barnevernets faglige legitimitet, kobles i hovedsak til evidensbaserte forklaringsmodeller, og til krav om effektivitet.

«I denne diskusjonen er det som resultatene viser duket for både perspektivkonflikter og profesjonsmotsetninger», påpeker Aarum Hansen og legger til:

«Det vil derfor være svært interessant å forske videre på hvilke fagtradisjoner og kunnskapsgrunnlag, som vil være styrende for så vel utdanning som forskning i barnevernet fremover.»

Disputasen er åpen for alle og finner sted 4.desember klokken 13.15 i auditorium A-421 på studiested Fredrikstad ved Høgskolen i Østfold.

VELKOMMEN DIT!

 

Reisebrev fra Brasil: «Menneskene vi møter er uten unntak utrolig velvillige og tar seg god tid til oss.»

 

PÅ PLASS I BRASIL: Dekan Mona Jerndahl Fineide (i midten) er i Brasil sammen med rektor Hans Blom (t.h.) og stipendiat Trond Heitmann (t.v.) for å se på potensielle samarbeidsmuligheter.

PÅ PLASS I BRASIL: Dekan Mona Jerndahl Fineide (i midten) er i Brasil sammen med HiØs rektor Hans Blom (t.h.) og stipendiat Trond Heitmann (t.v.) for å se på potensielle samarbeidsmuligheter.

Dekan Mona Jerndahl Fineide er i Brasil sammen med en norsk delegasjon på leting etter potensielle samarbeidsprosjekter. Innimellom diverse besøk og arrangementer har hun sendt dette reisebrevet:

«I skrivende stund er jeg i Brasil sammen med rektor ved Høgskolen i Østfold, Hans Blom og stipendiat Trond Heitmann. Dette er virkelig en spennende  og interessant reise som krydres av Tronds kunnskap og hans relasjoner med samarbeidspartnere i Rio de Janeiro og  Vitória. Det er jo nettopp på grunn av Tronds nettverk at vi ble invitert hit sammen med sidedelegasjonen til kronprinsens offisielle besøk her i Brasil. Et viktig mål for delegasjonen har vært å styrke og videreutvikle samarbeidet med Brasil i koblingen mellom utdanning, forskning og innovasjon,  lansert gjennom regjeringens strategi ”Panorama”.  I tillegg til Senter for Internasjonalisering av utdanning (SIU) har Forskningsrådet, Innovasjon Norge, NOKUT og IRIS deltatt. Vi representerer sektoren sammen med NMBU, UiO, NHH, NTNU og UiS.

Må jo nevne at klimaet her slett ikke er verst og det er ganske deilig med et morgenbad på Copacabana.  Men mye tid til bading har det altså ikke vært. Vi har fått delta på en rekke seminarer og besøk ved ulike universitets- og forskningsinstitutter. Petroleums- og teknologisamarbeidet mellom Norge og Brasil er allerede kjent, men jeg har opplevd at vi – særlig gjennom samtaler med  forskningsmiljøene og sosialkontorene her i Brasil – deler tanken om at det er et stort potensiale for samarbeid rundt både studentutveksling og forskning på sosiale forhold.   

 

Av de universiteter vi har besøkt vil jeg spesielt nevne Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro (PUC –  Rio). Her er også vår samarbeidsinstitusjon The International Center for Research ans Policy on Childhood (CIESPI), lokalisert. CIESPI ledes av professor Irene Rissini, som er Tronds veileder her i Brasil. Senteret har hatt et samarbeid med Norge i mange år, og Irene forteller at det hele startet da daværende barneombud Trond Vaage tok kontakt med henne tidlig på 1990-tallet. Dagene i Rio har virkelig vist at det er mange gode muligheter for et enda tettere forskningssamarbeid på politikk- og samfunnsforhold og barns medvirkning og rettigheter! 

Vi har nå dratt videre til Vitória i Espírito Santo som ligger en times flytur nordøst for Rio. Her har vi hatt et samarbeid i flere år knyttet til studentutveksling. Dette er også arenaen for Tronds doktorgradsarbeid. I Vitória i Espírito Santo Vi skal vi gjennomføre en rekke møter av både formell og uformell karakter med sosialkontorer, en non-profitt organisasjon og et universitet. Stikkord her er lave terskler  til tjenester, aktive og levende nettverk og partnerskapsavtaler. Gjennom disse møtene får jeg selvsagt kun et lite bilde av hvordan helse-, sosial- og velferdstjenestene organiseres, men her er det mye interessant!  

Menneskene vi møter er uten unntak utrolig velvillige og tar seg god tid til oss. Men de er bekymret. Brasil befinner seg nå i en dyp økonomisk og politisk krise og helse-, sosial- og velferdstjenestene er under sterkt press.»

Hilsen fra Mona

Relaterte saker: Du kan også lese mer om Brasil-besøket i saken HiØ til Brasil med norsk delegasjon på Høgskolens egne nettsider www.hiof.no