Satte fokus på avhengighet, rus og rusbehandling

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

STO PÅ PROGRAMMET: F.v. Anne Cecilie Haukaa Pettersen, Sissel Karoline Kristiansen, John Agnar Johansen, Arild Olsen, Erik Arntzen og Per Holth.

Den første desember var Høgskolen i Østfold (HiØ) arena for en konferanse som omhandlet forståelsen av avhengighet, rus og rusbehandling. Rundt 70 deltakere møtt og i HiØs forskergruppe «Atferdsvitenskap, endring av livsvaner, samhandlingskompetanse og høgskolepedagogikk» hadde vi gledet oss lenge til å høre bidragene til de inviterte foreleserne.

Jon Løkke leder forskergruppen og introduserer dagens program. Forskergruppens hjemmeside finner du her.

Målet for konferansen var å få samlet opp en liste med forskbare problemstillinger som forskergruppen, i samarbeid med potensielle partnere, kan forske på innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Høgskolelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, Sjur Granmo oppsummerer her hvilke forelesere og temaer som ble presentert under konferansen.

Professor Erik Arntzen (HiOA) om «Spilleavhengighet»
Antall personer med problemer med avhengighet i forhold til spilling er økende i alle samfunn. Man regner med at det er 50.000 mennesker i Norge som har spilleavhengighetsproblemer. I sin presentasjon gjorde Arntzen rede for historiske fakta om spilling, hva spilling og spilleavhengighet er, diagnostiske kriterier for spilling, eksperimentelle studier og analyser av spilleatferd, samt behandlingsstrategier som har vært brukt og hva som regnes som effektiv behandling i dag.

Professor Per Holth (HiOA) om «Skjæringsfeltet rusbehandling/atferdsanalyse»
Presentasjonen omhandlet det atferdsanalytiske behandlingsprogrammet for rusbehandling contingency management (CM), på norsk kjent som læringsbasert rusbehandling (LBR). Programmet har røtter tilbake til i eksperimentelle studier med både mennesker og dyr. Her behandler man rusmiddelbruk som operant atferd. Grunnprinsipper i LBR er (1) en konkret avgrenset målatferd, (2) trening i å unngå/takle situasjoner som trigger rusmiddelbruk, (3) utarbeiding og bruk av en spesifikk atferdsavtale og (4) tilrettelegging av individuelle positive konsekvenser av rusfrihet. God rusbehandlingen innebærer å få redusert rusmiddelbruken, men det settes også et fokus på en tverrfaglig tilnærming (e.g., medikamentelt, samtaleterapi, etc.). Programmet må dessuten være klart beskrevet, behandlingen må ha god og vedvarende virkning, og det er et mål i seg selv å etablere alternativ atferd til rusing. For utenom effektive variabler som påvirkes direkte i behandlingen vektlegges også viktige risikofaktorer som kan anses som predikatorer (e.g., sosial støtte, arbeid, skolefungering, motivasjon ved behandlingsstart).

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

MANGE DELTAKERE: Dagskonferansen var godt besøkt organisert for både klinikere og forskere med en tverrdisiplinær drakt.

Psykolog Arild Olsen (Origo) om «Rusmiddelavhengighet og atferdsøkonomi»
Avhengighetsatferd kjennetegnes av atferdsmønstre av overdrevent forbruk som opprettholdes til tross for negative konsekvenser for personen selv og hans/hennes omgivelser. Et atferdsøkonomisk perspektiv bidrar til å forstå avhengighetsutvikling som et valgfenomen, og sentrale begreper relatert til rusmiddelmisbruk og avhengighet presenteres med et hovedfokus på diskontering/hyperbolsk diskontering og preferansereversering. Nevroøkonomi bidrar til økt forståelse av impulsive valg, og er involvert i bl.a. misbruk og avhengighetsproblematikk. De praktiske implikasjonene er mange.

Miljøterapeut Anne Cecilie Haukaa Pettersen og miljøterapeut Sissel Karoline Kristiansen (Origo) om «Funksjonelle analyser av rus»
Arbeidet som er gjort hittil i forhold til funksjonelle analyser og rus omhandler et utviklingsprosjekt med utarbeidelse av en manual og film som viser gjennomføringen av det som kan kalles FAK-samtaler. FAK står for Foranledning, Atferd, Konsekvens og representerer noe av det samtalene tar for seg. Presentørene gjennomgår anvendelsen av funksjonelle analyser og utvikling av FAK-metoden i rusbehandling. Formålet med prosjektet er en presis kartlegging av ytre og indre faktorer som opprettholder rusing og bidrar med en bevisstgjøring til alternativ atferd enn rus.

Psykologspesialist John Agnar Johansen (Origo) om «Det nevrologiske grunnlaget for avhengighetsutvikling»
Rustrang er ikke et merkelig fenomen som oppstår ut av intet. Rustrang er en nevrobiologisk/-psykologisk mekanisme som oppstår i samspill mellom ulike indre og ytre stimuli og bestemte hjerneorganer og – funksjoner. Ved hjelp av ulike typer scannere kan rusbetingede endringer i hjernefunksjoner dokumenteres. Alle mennesker er utstyrt med bestemte grunnleggende biologiske og sosiale behov som er nødvendige for å ivareta for artens og individets overlevelse. Disse består bl.a. av: sult, fysiske aktiviteter/mestringsopplevelser, sosial bekreftelse/tilknytning/tilhørighet, forelskelse/kjærlighet, seksuelle aktiviteter, omsorg for andre (spesielt barn). Når et individ gjennomfører adferd som ivaretar disse funksjonene utløses transmittersubstanser, spesielt dopamin i ”belønningssenteret”. Frigjøring av store mengder av og blokkering av gjenopptak av dopamin i ”belønningssenteret” i hjernen, utgjør det nevrologiske grunnlaget også for rusopplevelser. Dopaminet gir individet en kraftig positiv opplevelse (eufori). Årsaken til denne kraftige reaksjonen er at i belønningssenteret finnes det mottakerstasjoner (reseptorer) på hjernecellene (nevronene) for de fleste kjente rusmidler. Disse reseptorene har en mer eller mindre direkte innflytelse på overføringen av signalsubstanser i området. Dette fører til to fenomener som foregår samtidig men uavhengig av hverandre: ”Liking” – er den positive dopaminbaserte opplevelsen, dvs. at individet opplever påvirkningen som en belønning (eufori). ”Wanting” – en forsterkning av motivasjon for adferden ved at den positive opplevelsen registreres i amygdala og ved at prefrontal cortex gir tilbakemelding om ønske om å gjenta denne opplevelsen. Ut fra et avhengighetssynspunkt er ”wanting” den  viktigste av disse. Økningen av motivasjon ser ut til å skje uavhengig av om individet syns at den enkelte rusmiddelpåvirkning er god eller ikke. Faktisk kan det være slik at ”liking”-reaksjonen kan være relativt svak (som f.eks. tobakk og kaffe) og allikevel kan det utvikles en sterk ”wanting”-reaksjon.

Rusmiddelbruk skader kontrollfunksjonen (”realitetstesting”) som finnes i prefrontal cortex, slik at den som ruser seg mister evnen til å realistisk vurdere skadevirkningene av sin rusadferd og til å ta de nødvendige forholdsregler for unngå disse skadevirkningene. CT-scanning av bl.a. prefrontal cortex viser endringer etter rusinntak i de områdene som er involvert i forbindelse med vurderinger, beslutningstaking, læring, hukommelse og adferdsregulering.

La grunnlaget for nye, spennende forskningsprosjekter
Konferansen ble avsluttet med en diskusjon som resulterte i en liste med potensielle problemstillinger. Listen lover godt for spennende forskningsprosjekter i tiden fremover!

Denne teksten er publisert av Ann-Kristin Johansen.