– Mastersyken er en feil diagnose!

Med masterstudiet i sykepleie bidrar Høgskolen i Østfold til å gi sykepleierne et helt nødvendig løft.

Heier på HiØs nye masterprogram: Statssekretær Lisbeth Normann mener det gir etterspurt kompetanse. (Foto: Ann-Kristin Johansen)

Det var budskapet fra statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann da hun var med og markerte åpningen av masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ved Høgskolen i Østfold. Studieprogrammet startet opp denne uken og det aller første kullet fikk høre foredraget til Normann. Hun mener den kompetansen som masterstudiet gir er helt nødvendig for å øke sykepleiernes autoritet og innflytelse. Debatten om mastersyke valgte hun å punktere.

– Mastersyken er en feil diagnose. Graden er egentlig uvesentlig, det er kompetansen denne graden gir som er viktig, understreket Normann.

Hun mener studiet er med på å heve sykepleierens status.
– Fag er autoritet, makt og innflytelse. Vi blir modigere med økt utdanning, sa statssekretæren da hun gjestet Avdeling for helse og velferd på studiested Fredrikstad.

Heier på HiØs masterprogram

Normann var svært direkte i sin åpningstale til avdelingens ledelse, fagansatte og ferske masterstudentene.

– Det er viktig å satse på økt klinisk kompetanse. Den vi har i dag er ikke god nok, sa hun og la til:
Vi har et felles ansvar for å vise at en sånn type kompetanse er klin nødvendig.

Høgskolen i Østfold markedsfører masterprogrammet på følgende måte: «Fokuset for dette studiet er utvikling av avansert klinisk vurderings- og handlingskompetanse, i tråd med behovene i fremtidens helsetjenester».

Statssekretæren hadde selv kikket gjennom informasjonen om studiet på høgskolens nettsider og likte tydeligvis det hun fant.

– Heia, sier jeg. Dette er nødvendig, var Normanns respons på studiet som er unikt fordi det har kronisk sykdom som et overbyggende tema.

Hun var også tydelig på at det er knyttet høye forventninger til de som velger å ta en masterutdanning innenfor sykepleie.
– Det investeres i dere og det vil stilles andre krav til dere en de som har en bachelor i sykepleie, sa Normann.

Savner synlige sykepleiere

Trettisyv sykepleiere har takket ja til å starte på det ferske masterstudiet som går på deltid over fire år.

– Jeg har inntrykk av at mange er glade for å komme i gang og at de samtidig er spente på den kunnskapen som dette studiet skal gi, sier professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Han har vært sentral i planleggingen av det nye programmet og mener studiet er helt i tråd med samfunnsbehovet.
– Vi hadde godt kvalifiserte søkere og fylte opp mer enn det som var minimumskravet.  Gitt det korte tidsintervallet vi hadde har vi hatt en fantastisk god respons, sier prorektoren.

Statssekretær Lisbeth Normann og professor og prorektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen smilte bredt da de ønsket velkommen til den nye masteren i sykepleie denne uken.

Kronikere er en pasientgruppe i kraftig vekst i samfunnet.

– Mange må leve hele livet med kronisk sykdom og dette er ikke en ensartet gruppe. Dere skal håndtere alle kategorier kronikere når dere er ferdige her, minnet Lisbeth Normann om.

Hun understreket også at helsevesenet er inne i et paradigmeskifte der pasienten vil få mer innflytelse over egen behandling.
– Pasientene skal ikke plasseres noe sted. Pasienten skal møtes som en likeverdig part i øyehøyde, sa Normann.

Samtidig etterlyste hun tydelige sykepleiere som melder seg på i den helsepolitiske debatten.

– Det er sjeldent sykepleierne deltar. Dere må mene noe om faget deres! lød oppfordringen fra statssekretæren.

 

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt»

Hvert eneste år sender internasjonal leder ved HS, Kristin Myhre studenter til utlandet. Hun anbefaler flere ansatte å engasjere seg i internasjonaliseringsarbeidet – eller til å prøve et utvekslingsopphold.

BILDETEKST: Kristin Myhre er internasjonal koordinator ved HS.(Foto: Ann-Kristin Johansen)

Kristin Myhre tok fatt på internasjonaliseringsarbeidet allerede i 2001 og jobber i dag med dette to dager i uka.
«Det har til tider vært en ensom jobb, med en begrenset ressurs. Men det har også vært givende fordi jeg har kunnet påvirke mye selv. Og så har jeg blitt godt kjent på tvers av studieretningene ved avdelingene, så jeg kjenner mange kolleger godt,» forteller hun.

Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker at utvekslingen skal øke og begrunner gjennom Stortingsmelding 16 (2016–2017) satsingen blant annet slik: Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning. Internasjonalitet kan videre betraktes som en definerende egenskap ved høyere utdanning. Norske universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som er aktive, attraktive og ansvarlige deltakere i det internasjonale samfunnet.

Per i dag skal alle studieprogram ha internasjonaliseringstiltak og på lengre sikt er ambisjonen at halvparten av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Ved Avdeling for helse- og sosialfag ønsker man nå økt fokus på internasjonalisering.

«Flere år hadde vi et godt fungerende sentralt utvalg som ga god innsikt i hele HIØ. Dette håper jeg ny ledelse både sentralt og lokalt vil vurdere på nytt», sier Myhre.

Men arbeidet har til tider vært krevende.
«Det er til tider et sisyfosarbeid med varierende grad av støtte og interesse. Heldigvis har det har vært et oppsving i siste 4-års periode med nåværende faglig ledelse ved HS.»

Som internasjonal leder snakker Myhre mer enn gjerne om fordelene ved dette arbeidet.

Hva tjener studentene på et utvekslingsopphold?
Fordelen for studentene er tilgang til andre læringsarenaer, utvikling av kulturell kompetanse, utvikling av språkkompetanse, som de ikke vil få ved å være hjemme. For våre studenter i helse- og velferd er dette etterspurt kompetanse i yrkesutøvelse. Og så er det mye moro, nye venner, internasjonalt nettverk, nytt syn på Norge.

Og gevinsten for høgskolen, hva er den?
For høgskolen bidrar internasjonalisering til å rekruttere gode studenter ved å kunne tilby studiemuligheter ved anerkjente institusjoner i utlandet. Det kan være et konkurransefortrinn, samtidig som det utløser også økonomisk tilskudd fra KD og dermed et pluss i regnskapet.

 Som ansatt, hva krever det å involvere seg i internasjonaliseringsarbeidet?
Først og fremst interesse og nysgjerrighet- og det har de fleste. Man må tørre å utfordre seg selv språklig- og være åpen for andres måter å se eget fag på.

Og hvor begynner man?
Snakke med studieleder i medarbeidersamtale, og si at du ønsker et utvekslingsopphold,  kontakte meg eller rådgivere i fellestjenesten- så er man i gang!

Hva slags bistand kan man få dersom man ønsker å bidra til internasjonalisering innenfor sitt fag/studieprogram?
Vi har god oversikt over partnerinstitusjonene våre og kan hjelpe til med å komme i kontakt med de rette personene ute. Vi har gode stipendordninger som sikrer at man får dekket sine utgifter og man kan også få hjelp til språkkurs på forhånd.

Hvilke muligheter/avtaler finnes per i dag og hvor er det behov for å etablere/utvide internasjonaliseringen?
Vi har mange partnere, en oversikt ligger på nettsidene men ikke alle er HS-relevante. Vi skulle gjerne hatt flere avtaler i Storbritannia for det er populært. Men for tiden er det vanskelig å få nye avtaler delvis grunnet en endring i den økonomiske situasjonen og studiepengeavgiftene der. Mange institusjoner vil heller ha fullt betalende studenter enn Erasmus+ studenter, som de ikke tjener penger på.

Som internasjonal leder, hvordan opplever du at studentenes interesse for et studieopphold i utlandet er?
Studentene er motiverte- det mangler ikke på interesse hos dem. Vi må bare få flere til å bli like interessert som de som faktisk reiser ut.

Myhre mener man som både som enkeltperson, representant for et fag, ansatt ved en utdanningsinstitusjon, og som innbygger i et land har stor nytte av å få andres perspektiv på tilværelsen.

«Det er jo ikke sånn at Norge er verdens navle i ett og alt, det er veldig mange andre måter enn den norske- og veldig mange andre hyggelige og flinke folk å bli kjent med og lære av. Og så finner man fort ut av det å være født i Norge, er å ha vunnet i Lotto. Det kan være en nyttig erkjennelse.»

Lot du det inspiere av denne saken og ønsker å vite mer så kontakt Kristin på kristin.myhre@hiof.no !

 

Endelig kan vi tilby en mastergrad i sykepleie!

Målet med masterprogrammeet er å utdanne sykepleiere med avansert klinisk vurderings- og håndteringskompetanse.

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold

Professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen gleder seg over at Avdeling for helse- og sosialfag endelig har fått grønt lys for en unik master i sykepleie.

«Masterstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom» har fått tommel opp fra Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanning (Nokut), samt kunnskapsdepartementet. Godkjenningen betyr at utdanningsprogrammet som Høgskolen i Østfold har søkt om å få etablere oppfyller de nasjonale kravene. «Masterstudiet i avansert sykepleie ved kronisk sykdom vurderes å være et faglig interessant studietilbud med relevans for arbeidsliv og videre studier», heter det i tilsynsrapporten fra Nokut.

 – En unik master

Akkrediteringen av masterstudiet er svært gode nyheter for Høgskolen i Østfold og Avdeling for helse- og sosialfag, og vil være den første profesjonsspesifikke masteren for sykepleiere som tilbys i Østfold.  Avdeling for helse- og sosialfag tilbyr i dag et svært populært bachelorstudium i sykepleie som kan vise til gode søkertall, men har frem til nå ikke kunnet tilby studier som dekker både lavere- og høyere grad innen sykepleiefaget. Mastergradsstudiet som nå foreslås er blant annet et resultat av et ønske om å kunne gi et sammenhengende utdanningstilbud i gradsstrukturen. Dagens sykepleiestudenter vil kunne søke seg direkte videre til masterstudiet, men studiet henvender seg like fullt til sykepleiere i behov av økt kompetanse både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi vet at andelen mennesker med kronisk og kompleks sykdom øker, og er estimert å øke i tiden fremover. Samtidig har blant annet politiske reformer, som samhandlingsreformen, medført at primærhelsetjenesten i større grad må ta ansvar for mennesker med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Som samtidig påpeker at master i avansert sykepleie ved kronisk sykdom ikke bare en master for sykepleiere med arbeidsfelt i primærhelsetjenesten.
– Kronisk sykdom er i aller høyeste grad også et anliggende for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere deltar i dag eksempelvis i utstrakt oppfølging av ulike pasientgrupper med kronisk sykdom, og ikke minst er denne pasientgruppen godt representert ved sykehusinnleggelser generelt, sier Jelsness-Jørgensen.

Gir etterspurt kompetanse

Mastergradsutdanningen bør også være relevant uavhengig av om arbeidsfeltet primært er kronisk sykdom eller ikke.
– Ja, i aller høyeste grad, sier professor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Hvis du ønsker å få mer spesialkompetanse i forhold til avansert vurdering av ulike kliniske tilstander og akutt helseforverring, avansert farmakologi eller klinisk håndtering, så er dette studiet for deg, lover professoren ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Samtidig påpeker han at studiet også tilbyr nødvendig fordypning i metodekunnskap. Det faktum at mastergradsstudiet som nå kan tilbys ved Høgskolen i Østfold har fokus spesifikt rettet mot kronisk sykdom, er ifølge Jelsness-Jørgensen et forsøk på å imøtekomme en av de største utfordringene for norsk folkehelse. Verdens helseorganisasjon har estimert at forekomsten av kroniske sykdommer vil fortsette å stige i årene som kommer. I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet nettopp disse sykdommene, slik som eksempelvis hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene. Regionale folkehelsemeldinger gir også et dystert bilde, forekomsten av kroniske sykdommer i Østfold er større en i landet for øvrig. Derfor var det også viktig for høgskolen å utvikle et mastergradsstudium med en unik profil i denne retning.

– Fokuset for dette mastergradsstudiet er unikt gjennom å ha kronisk sykdom som et overbyggende tema. Gjennom studiet vil vi få sykepleiere som har en langt mer dyptgående kunnskap om de store, kroniske sykdommene og som vil være i stand til å oppdage tidlig forverring i helsetilstanden og iverksette tiltak, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Og legger til:
– Men dette er ikke utelukkende en Østfold-master. Studiet har et fokus som er høyst relevant for de som jobber i bredden av klinisk sykepleie, og vi ønsker jo også å tiltrekke oss studenter fra andre regioner som opplever at masterens tematikk og innhold er relevant.

Sender studenter ut i klinisk praksis

Mastergradsstudiet som vil gi økt sykepleierkompetanse er i tråd med Samhandlingsreformen.
I årene fremover vil det være behov for bedre medisinsk oppfølging av hjemmetjenestemottakere, beboere i sykehjem og omsorgsboliger, spesielt for mennesker med kroniske og sammensatte lidelser. Samtidig skal pasientene få hjelp nærmest mulig der de bor noe som igjen forutsetter at kommunehelsetjenesten er i stand til å utøve faglig forsvarlige tjenester og har tilstrekkelig faglig kompetanse.

Blant emnene som masterstudentene skal igjennom i løpet av studiet er «Avansert vurderingskompetanse i sykepleie» og « Avansert sykepleie ved kronisk sykdom».  Praksis inngår som en del av studiet.
– I dette studiet skal studentene få lov til ikke bare å simulere på dukker, men vi vil legge opp til klinikkundervisning på høgskolen, der studentene våre kan trene på systematisk kartlegging av mennesker med ulike kroniske sykdomsbilder. Samtidig skal de også, i to av emnene, ut og drive avansert klinisk praksis under veiledning, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Masterstudiet vil ha fokus på tvers av sykdommer og på fellestrekkene ved de som er rammet av kronisk sykdom.
– Fokuset vil være på pasienten. Dette er en klinisk master, ikke en teoretisk master, understreker professoren.

Masterstudentene vil bli trukket inn i det akademiske fellesskapet.
– Forskning er en viktig del i miljøet som er tilknyttet masteren.  Selv om høgskolen allerede har forskere som primært fokuserer på pasienter med kronisk sykdom, ser vi for oss at mastergradsstudiet kan bidra til at dette fokuset kan styrkes ytterligere, sier Jelsness-Jørgensen.

Som et ledd i dette er det viktig for oss å kunne tilby studentene våre å være med i forskergrupper og derigjennom også lære av diskusjoner både knyttet til metode og kliniske problemstillinger, avslutter professoren.

Masterstudiet vil mest sannsynlig starte opp høsten 2017.

 

– Vi trenger dere!

Nok et studieår er ved veis ende og nye kull studentkull har gjennomført sine studier.
Etter fullført bachelorutdanning kan avgangsstudentene ved Avdeling for helse- og sosialfag nå kaste seg ut i et arbeidsmarked som trenger dem.
Her på bloggsiden vår deler vi mer enn gjerne noen minner fra årets avslutningseremoni!

Studentene Hedda (f.v.), Inga og Gea gleder seg til å ta fatt på jobben som sykepleier. Studietiden

BILDETEKST HOVEDBILDE: Studentene Hedda (f.v.), Inga og Gea gleder
seg til å ta fatt på jobben som sykepleier. Studietiden vevd Høgskolen i Østfold
avsluttet de med å holde tale foran flere hundre gjester.
(Alle foto: Ann-Kristin Johansen HiØ) 

– Selv om vi er mange så er vi for få når jobben skal gjøres. Etterspørselen er stor og den vil bli større.
Det var det klare budskapet fra fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Østfold Karen Brasetvik da hun talte til avgangsstudentene på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold.

Av de totalt 3.000 som har fullført sykepleierutdanningen i 2016 så har 175 gjennomført bachelorstudiet ved Høgskolen i Østfold.
– Dette er en av Norges mest populære sykepleierutdanninger, sa Brasetvik og fortsatte:

Jobben som sykepleiere gjør er viktig for folk flest, fra vugge til grav. Det forplikter og samfunnet stiller høye krav til vår profesjon. Vi trenger modige stolte og tydelige sykepleiere!

Avgang3.JPG
BILDETEKST Stolte av studentene: Fylkesleder i Sykepleierforbundet
Karen Brasetvik (f.v.), studieleder for sykepleie Tove Gulbrandsen og
varaordfører Kari Agerup gleder seg over at 175 nye sykepleierstudenter
fra Høgskolen i Østfold er klare for yrkeslivet.

Lettet, stolt og vemodig

Deltidsstudent Gea Restad var blant studentene som talte på avgangsseremonien som fant sted på Scandic City i Fredrikstad.
– Vi er nå med på laget som skal gjøre norsk helsevesen bedre, sa hun og innrømmet samtidig at det var mange følelser i sving på avslutningsdagen.
– Jeg er lettet over endelig å være ferdig, stolt over å ha klart å fullføre, men samtidig føles det vemodig at en fantastisk periode på høgskolen nå er over, sa Restad.
Medstudent Hedda Fossdal beskrev det slik:
Dette er en festdag for oss nyutdannede og de som er med oss!

Begge studentene gleder seg stort til å ta fatt på sykepleieryrket.
Sykepleieryrket berører, krever og gir, sa Fossdal.

Både varaordfører i Fredrikstad Kari Agerup og assisterende fylkesmann Kjersti Gram Andersen deltok på begge avgangsseremoniene.
– Få ting i livet er så givende som å hjelpe andre. Dere har slått inn på et felt som er både utfordrende og spennende og som vil kreve mye av dere, sa Agerup.

Viktige for velferds-Norge

Etter at årets avgangsseremoni for sykepleierstudentene var over var det de cirka 160 velferdsviterne, barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne sin tur.

Avgang2.JPG
BILDETEKST Trangt om plassen: Fire store kull med velferdsvitere,
sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere kunne endelig feire
at bachelorstudiene var fullført.

David Forsell fra Fellesorganisasjonen (FO) Østfold var blant de mange eksterne gjestene som ønsket å komme med en hilsen til avgangsstudentene.
– Nå er dere utøvere av hver deres profesjon. Dere er viktige for velferds-Norge og utviklingen av den, sa han.

Forsell rådet studentene til å gå inn i den kommende arbeidshverdagen med ydmykhet.
– Men ikke vær redd for å by på deg selv som fagperson. Og ha alltid med dere brukerperspektivet, lød hans oppfordring.

Prorektor Stein Haugom Olsen var også tilstede på begge seremoniene og ønsket begge studentgruppene lykke til på veien videre.
– Vi er veldig stolte av dere og naturligvis veldig glade for at dere valgte Høgskolen i Østfold, sa han.
Og ga samtidig utrykk for at han håpet på et gjensyn med bachelorstudentene.
– Jeg håper vi kan ønske dere velkommen tilbake som student på et eller annet tidspunkt, sa prorektor.