Veien til forskningsstøtte ved HIØ

Veien til forskningstøtte ved HIØ er mange.

Forskningsenheten har felleskontor både i Halden (A3-019/20) og tvers over bokhandleren i Fredrikstad.

Kontaktinformasjon for støttespillerne finnes HER. Vi svarer både på epost og telefon,  slik en støttefunksjon skal gjøre.

Men før du går løs på trappetrinnene opp til 3. etasje i Halden, skritter fra Smia og bort til teglsteinsbygningen i Fredrikstad, skriver epost eller ringer oss, så ta en titt på nettsidene vi har laget om forskningsstøtte.

Det har blitt opparbeidet en rekke sider den siste tiden med mål om at høgskolens forskere enkelt skal finne svar på administrative forhold rundt forskningsaktivitet. Og dette arbeidet tar aldri slutt. De oppdateres stadig.

Det kan derfor tenkes at du finner svaret her. I tillegg er det stor risiko for at du finner andre, tilhørende sider som du ønsker å se nærmere på.

Veien til disse nettsidene for forskningsstøtte har blitt diskutert, og endte opp som følger:

Klikk «Forskning» på hjemmesiden til HIØ, deretter «For ansatte»

Deretter «Alt innhold»:

 

Og ca. litt over midten på siden finner du lenken til «Forskningsstøtte»:

 

 

Eller så kan du rett og slett bare søke «Forskningsstøtte» i søk-funksjonen, om du husker at det heter nettopp det, da.

Når du kommer frem til målet ser det uansett slik ut:

 

 

Dette var en kjapp veiviser til mye nyttig informasjon dere kan kose dere med i sommer. Savner du noe eller har du innspill, så tips oss gjerne på forskningsenheten@hiof.no

God lesing og god sommer.

Nå tar vi bloggfri frem til august en gang.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg – Innvilget interregprosjekt til tverrfaglig samarbeid mellom avdelingene HV og IT

AI som Beslutningsstøtte innen Helsevesenet

Høgskolen i Østfold har i samarbeid med Högskolan i Borås (HB) fått innvilget støtte fra Interreg til et prosjekt for å se på mulighetene for å bruke kunstig intelligens (AI) til å forbedre beslutningstøtten innen helsevesenet. Målet er å utvikle et felles system for beslutningsstøtte for bruk på begge sider av grensen; som vil ha en rekke fordeler. En økt nøyaktighet i prediksjonen av et sykdomsforløp vil kunne bedre prognosene til pasientene på begge sider av grensen. Bedre prediksjoner vil også kunne gi grunnlag for at de tilgjengelige ressursene innen helsevesenet blir utnyttet på best mulig måte.

I tillegg til HiØ og HB vil Sykehuset i Østfold samt en rekke selskaper med på begge sider av grensen være tilknyttet prosjektet. Involvering av næringslivet vil kunne bidra til bedre forutsetningene for å utvikle produkter og teknologiske hjelpemidler som det finnes et behov for innen helsevesenet, og derigjennom kunne utvide markedet og øke sysselsettingen.

Det grenseoverskridende samarbeidet er viktig for å sørge for tilstrekkelig og relevant datagrunnlag for å kunne utvikle gode AI-løsninger for regionen. Det vil i prosjektet bli samlet inn data fra en rekke kilder på begge sider av grensen for å få et så bredt datagrunnlag som mulig slik at AI-løsningene for beslutningsstøtten kan bli så gode som mulig.

Det eksisterer allerede et godt samarbeid på akuttmedisin mellom Norge og Sverige. Et felles system for beslutningsstøtte vil gjøre det lettere å også kunne samarbeide på andre måter i fremtiden. Det vil bli etablert et felles dataregister for utvikling av løsninger basert på data i denne regionen. Dette registeret, samt nettverkene som skapes gjennom prosjektet, vil legge grunnlaget for økt samarbeid i grenseregionen, også etter prosjektperiodens slutt.

Skrevet av: Finn Samuelsen og Lars Vidar Magnusson

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bør du bruke Google Scholar?

 

Bør du bruke Google Scholar?

Mange bruker Google Scholar for å søke etter forskningslitteratur. Forståelig nok, siden Google Scholar har et enkelt og gjenkjennelig design og er lett å finne fram til i nettleseren. I tillegg kan man få lenke til publikasjoner som HiØ-biblioteket abonnerer på i fulltekst.

Så hvorfor ikke bruke bare Google Scholar for å skaffe seg oversikt over feltet man forsker på?

Ofte får man et enormt stort antall treff når man søker i Google Scholar. I tillegg er det få muligheter til å luke ut irrelevante treff og kun beholde de relevante.

I spesialiserte databaser er det enklere å finne relevant forskningslitteratur, blant annet fordi:

  • Du søker i anerkjente publikasjoner innenfor det feltet databasen dekker.
  • Du kan søke i publikasjonenes sammendrag og emneord.
  • Du kan velge treff fra kun fagfellevurderte publikasjoner.

Eksempler på slike databaser er ERIC (utdanning) og CINAHL (sykepleie).

Google Scholar fungerer godt til enkle, raske søk, gjerne etter publikasjoner der man allerede kjenner forfatter, tittel og/eller emne.

Hvis målet derimot er å få en grundig og utfyllende oversikt over forskningslitteratur innen ditt felt, anbefaler biblioteket at du bruker de enkelte databasene som er relevante for det feltet.

På denne nettsiden finner du informasjon om hvilke databaser biblioteket abonnerer på. I venstre marg kan du velge din avdeling og finne ut hvilke databaser som er spesielt relevante for deg.

Ta gjerne kontakt med biblioteket for mer veiledning.

Skrevet av Kjell Erik Johnsen, spesialbibliotekar, Høgskolen i Østfold, studiested Halden.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Maktkamper i UH-sektoren

Maktkamper, konflikter og intriger er utbredt i akademia, skal vi tro arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. I årene 2013-2015 har over 12000 ansatte ved 17 høyskoler og universiteter besvart en rekke spørsmål om arbeidsmiljøet der de jobber, iflg. denne to år gamle artikkelen i Forskerforum.

Vår egen Jo Ese har nettopp disputert ved Karlstads universitet. Hans avhandling går nettopp inn på disse problemstillingene, nærmere bestemt på spenningen mellom ledelse og administrasjon på den ene siden, og de vitenskapelig ansatte på den andre siden. Hans funn er bl.a. at de ansatte opplever at deres akademiske frihet stadig utarmes pga. ledelsens (velmente?) styring av arbeidet og pålegg om å utføre nye (ikke-akademiske) oppgaver. Tipper mange av dere forskere som leser dette nikker gjenkjennende nå.

Avhandlingen til Jo inneholder mange eksempler på mottiltak forskerne iverksetter for å «vinne» i slike konflikter. Bak linkene nedenfor er et par eksempler som sikkert kan gjøre at noen trekker på smilebåndet (kanskje har du gjort noe lignende?).

Eksempel 1; Pretending to be dumb

Eksempel 2: Hiding

Jo Ese i aksjon på disputasen i Karlstad. Foto: Frode Haaland

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

134 personer vil ta doktorgrad innen «Det digitale samfunn»

Høsten 2018 mottok høgskolens ledelse 23 prosjektforslag for mulige stipendiatprosjekter relevant for satsingen «Det digitale samfunn». Disse ble evaluert av eksterne ekspertkomiteer, og 7 stipendiatløp ble tildelt på grunnlag av dette og andre strategiske hensyn. Målrettet virksomhet fra toppledelsen resulterte deretter i at HIØ fikk midler fra Østfold Fylkeskommune for å delfinansiere enda et stipendiatløp. Så 7 ble til 8.

Disse 8 stipendiatstillingene har blitt utlyst nasjonalt, internasjonalt og bl.a. blitt presentert med en halvsides innrykk i Aftenposten. Med dette har HIØ tiltrukket seg en god del oppmerksomhet. Vi markerer oss bedre som forskningsinstitusjon, noe som bl.a. har resultert i en spennende henvendelse fra OsloMet 🙂

Hensikten med annonseringen, nemlig å tiltrekke oss søkere, har lyktes. Da søknadsfristen ble passert 10. mai kunne vi telle hele 134 søkere fra 35 forskjellige land.  Her ser dere en oversikt over søkerne fordelt på land.

Søkere fordelt på land
Albania 2
Bangladesh 1
Bolivia 2
Botswana 1
Brasil 3
Bulgaria 2
De Franske Sørterritorier 1
Egypt 1
Etiopia 2
Gahna 2
India 5
Iran 8
Italia 1
Jordan 4
Kasakhstan 1
Kina 5
Marokko 1
Myanmar 1
Nepal 5
Nigeria 1
Norge 53
Pakistan 12
Portugal 1
Russland 4
Spania 1
Sverige 4
Sør Korea 1
Sør-Afrika 2
Tunisia 3
Tyskland 1
Uganda 1
Ukraina 1
USA 1
Vietnam 1
Zimbawe 1
134

Grovsortering og planlegging av intervju er i gang, og vi håper at stipendiatene kan starte opp så raskt som mulig etter sommerferien.

Vi ivrer for å få disse på plass for å gi forskningsaktiviteten innen satsingsområdet en real boost. MEN (!) tempoet skal ikke gå på bekostning av kvalitet i prosessen og anstrengelsen for å identifisere best kvalifiserte kandidat. Lykke til med det.

Skrevet i phd | Legg igjen en kommentar

Do you need help to find a research partner for EU funded projects?

My experience as a research adviser at Østofold University College has so far identified several challenges that some of our researchers come accross before starting a reserach proposal/project application. One of those challenges is: Where can I find a partner for my proposal? As most of you know, EU-funded projects are usually collaborative, with at least three organisations from different EU Member States or Associated countries taking part. The next question for you could be: Is there a way to get an institutional overview of potential partners that could be included in your project proposal? You as a partner? 

THERE IS A WAY! 🙂

There are several webistes that can help you with this and here I will list just a few of them that are closest to the ØUC reseach portfolio.

1. CORDIS – EU Research Partners
CORDIS is the European Commission’s primary public repository and portal to disseminate information on all EU-funded research projects and their results in the broadest sense. It offers one of the largest databases of partner profiles (self-registered profiles).

Source: CORDIS

2. Ideal-ist Partner Search
Ideal-ist is an international ICT (Information and Communication Technologies) network, with more than 70 ICT partners from EU and non-EU countries. These include: Associated States, Eastern European Partner Countries, Mediterranean Partner Countries and emerging countries like China, Brazil, India, and South Africa.

Source: IDEAL-IST

3. Partner Search for Nanosciences and Nanotechnologies, Materials and New Production Technologies (NMP)
The core objective of the ’Nanosciences, Nanotechnologies, Materials and new Production Technologies (NMP)’ theme is to improve the competitiveness of European industry, and generate the knowledge needed to transform it from a resource-intensive to a knowledge-intensive industry.

Source: NMP TeA

4. NET4SOCIETY – Partner Search Support
NET4SOCIETY presents international network of National Contact Points for Horizon 2020’s Societal Challenge 6 («Europe in a changing world: inclusive, innovative and reflective societies») and Socio-economic Sciences and Humanities (SSH). The NET4SOCIETY database will offer both profiles of partners interested in becoming involved in existing or currently forming consortia as well as partner searches of research consortia looking for specific additional partners.

Soucrse: Net4Society

5. Innovation Place – Find partners for research and innovation projects
Innovation Place is a European consultancy organisation that advises on innovation management and grants. It can help you in connecting to the right organisations for your projects all around Europe, see how.

Source: Innovation place

6. EUresearch – Swiss guide to European research and Innovation – Partner Search Platforms
Euresearch is a Swiss network mandated by the State Secretariat for Education, Research and Innovation to provide targeted information, hands-on advice and transnational partnering for European research and innovation programmes.

Source: EUresearch.ch

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

EØS-midlene: Utlysninger kommer i år

Vi har tidligere skrevet om EØS-midlene til forskning på denne bloggen, se f.eks. innlegg fra 4. april 2018Nå er det ikke lenge til nye utlysninger av disse midlene blir lansert, og Forskningsrådet holder i den forbindelse et informasjonsmøte i sine lokaler på Lysaker den 18. juni (se info om arrangementet her). Påmeldingsfrist er 16. juni. Hvis du ikke har anledning til å reise til Oslo denne dagen, kan du følge møtet via strømming.

Det er EØS-midler til forskningssamarbeid med de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) og med Polen, Portugal, Romania og Tsjekkia som skal lyses ut. Og det er altså  i år det skjer: I 2020 vil alle midlene være delt ut, og mulighetene for å søke vil ikke lenger være til stede.

Det foreligger ennå ingen konkrete datoer for når utlysningene lanseres, men den foreløpige og omtrentlige oversikten er som følger:

  • Baltikum: Neste utlysning er i løpet av høsten 2019. Gjelder forskningsprosjekter som involverer partnere fra alle de baltiske landene samt Norge.
  • Polen: Basic Research Programme (utlysning i juni 2019) og Applied Research Programme (utlysning i løpet av høsten 2019).
  • Portugal: Utlysning er forventet i løpet av høsten 2019. Gjelder programmet Blue Growth – Programme for Innovation, Research and Education.
  • Romania: Utlysning forventet i løpet av høsten 2019. Gjelder forskningssamarbeid om energi, miljø, helse, samfunn, humaniora, IKT, bioteknologi, CCS.
  • Tsjekkia: Utlysning forventes i september 2019. Gjelder applied research, inkl. CCS.

Litt generelt om EØS-midlene: EØS-forskningsprogrammene lyser ut midler til prosjekter som norske partnere kan delta i. Søker må være fra samarbeidslandet, men hvert prosjekt må ha minst én norsk partner. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Forskningsprogrammene følger retningslinjer som ligger tett opp til EUs rammeprogram Horisont 2020 og skal styrke deltakernes kompetanse på rammeprogrammet.

Ta gjerne en titt på Forskningsrådets og regjeringens sider om EØS-midlene. Det fins også et eget nettsted for alle program innen EØS-midlene: eeagrants.org.

Ta også kontakt med oss i forskningsenheten dersom du planlegger å søke EØS-midler. De kan være en god inngang til europeisk forskningssamarbeid! 🙂

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Forskningsetikk i vinden på HiØ

Torsdag 2. mai inviterte forskningsenheten til lunsjseminar om etikk og redelighet i forskning. Vi hadde gleden av å høre Ellen- Marie Forsberg sine erfaringer om tema i egne forskningsprosjekter. Ellen- Marie har vært administrerende direktør på Østfoldforskning siden oktober 2018. I tillegg til at seminarets tema var godt egnet for forskningen på HiØ, er det veldig inspirerende at vi kan utveksle nyttig erfaring og kunnskap med våre gode naboer.

Fortvil ikke hvis dere gikk glipp av lunsjseminaret eller til dere som ønsker å lære enda mer om forskningsetikk, det vil bli Temadag om etikk «Etiske dimensjoner ved Plan S og spørsmålet om Åpen tilgang», 24. mai, kl. 10:00 – 15:00. Forskergruppen i psykososialt arbeid arrangerer for tredje år på rad en Temadag om etikk. Jeg hadde selv gleden av å delta på fjorårets arrangement og det var veldig lærerikt.

Her er årets program:

  • Åpen forskning og forskningsetikk

Vidar Enebakk, fra Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)

  • Noen refleksjoner om finansiering av åpen tilgjengelighet og målene knyttet til såkalt folkeforskning

Hadi Lile Strømmen, avd. for Helse og Velferd, HiØ

  • Who Pays? – Noen personlige erfaringer med akademisk publisering

Fredrik Andersen, avd. for Helse og Velferd, HiØ

  • Öppen tillgång til forskningsresultat – möjligheter och utmaningar

Sverker Holmgren, institut for informasjonsteknologi, Uppsala Universitet

For mer informasjon og påmelding se her.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ph.d. på HIØ – «Hva skjer, a?» – VIII

Styringsgruppen for etablering av en ph.d.-utdanning ved HIØ har endret arbeidsgruppens sammensetning. Den har til nå i stor grad bestått av studie- og FoU-ledere, noe som har vært formålstjenlig i en periode der man har definert aktuelle fagområder ut fra kartlegging av forskningsaktivitet.

Disse utpekte fagområdene skal nå styrkes, emner skal utvikles, læringsutbytter skal defineres osv. Derfor er det på tide å inkludere fagpersoner med god kjennskap til aktuelle fagmiljø og evner til å koordinere slikt arbeid.

Arbeidsgruppens fagpersoner blir nøkkelpersoner i satsingen som skal

  • inkludere aktuelle fagpersoner slik at krav til fagmiljø i en ph.d.-utdanning oppnås
  • fremme initiativ som skaper grobunn for relevant forskningsaktivitet av høy kvalitet
  • koordinere utviklingen av fagmodulene i samsvar med en utviklingsplan
  • ta ansvar for det faglige innholdet i akkrediteringssøknaden i samarbeid med øvrig relevant fagmiljø

Så hvem er nå disse nøkkelpersonene? Det finner du HER.  I tillegg finner du arbeidsgruppens administrative halvdel og mandatet.

De nevnte fagområdene er illustrert i en arbeidsmodell (se figur under). Eller «propellen», som den kalles.  Denne skal anses som et utgangspunkt, men samtidig en føring for videre arbeid.

Det er definert fire tverrfaglige områder eller moduler; DigiTech, DigiLearn, DigiWork og DigiHealth. Nøkkelpersonene skal koordinere hver sin, og mer informasjon om dette kommer på nettsiden om «Det digitale samfunn» snart.

Modulene skal betraktes som tverrfaglige fagområder der flere av våre fagavdelinger samarbeider, og ikke jamføres med fagavdelingenes inndelinger. Modulene, eller propellbladene, skal heller ikke anses som separate enheter, men kobles sammen til en tverrfaglig helhet som skal legge grunnlaget for ph.d.-utdanningen.  Helheten er forsøkt illustrert med piler, men det skal jobbes videre med illustrasjonen og den endelige utformingen skal lages av profesjonelle grafiske designere. 🙂

Figur: En arbeidsmodell som utgangspunkt for videre arbeid. Revideringer kan komme etter hvert som arbeidet skrider frem.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Signert pilotavtale med Elsevier

21.mars skrev vi her på bloggen om at det var brudd i forhandlingene med Elsevier om fornyelse av avtalen for tilgang til tidsskrifter. Etter dette gjenopptok

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene forhandlingene, og 23.april kom beskjeden om at partene var enige om en ny avtale.

Den nye avtalen blir betegnet som en pilotavtale fordi den er den første i sitt slag, og vil kunne påvirke hvordan andre aktører vil forhandle med Elsevier framover. Avtalen går over to år, og innebærer at full lesetilgang til Elseviers Science Direct Freedom Collection. Unit skriver på sine hjemmesider at artikler med norske korresponderende forfattere vil bli publisert åpent med CC-BY-lisens fra januar 2019, og at piloten vil sørge for at ca. 90 % av artiklene fra norske institusjoner i Elsevier-tidsskrifter utgis med en åpen lisens i gull- og hybridtitler. Du kan lese mer om hovedtrekkene i avtalen her: https://www.openaccess.no/hva-er-hovedtrekkene-i-elsevier-avtalen.html.

For deg som forsker betyr dette først og fremst at du beholder tilgangen til alle artiklene som du har tilgang via bibliotekets abonnement på Science Direct i dag. Videre betyr det at omtrent 90 prosent av alle artikler med norske korresponderende forfattere vil kunne publiseres åpent uten at du må betale publiseringsavgift (APC).

Biblioteket veileder deg i spørsmål knyttet til Open Access og Plan S – ta kontakt hvis du lurer på noe. Du kan også lese mer her https://www.openaccess.no/

(Skrevet av Unni Rønningen og Torunn Skofsrud Boger, biblioteket)

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar