HiØ sine PES midler for 2018

I 2016 leverte HiØ 3 søknader til H2020. I 2017 var HiØ deltaker i 4 og koordinator for i 5 H2020/EU utlysninger. I tillegg var det i 2017 minst en søknad under arbeid, og som arbeides videre med i 2018. Professor Øystein Haugen fra IT fikk tilslag på en søknad i 2017. For 2018 er det planer om 11 søknader, 6 som koordinator. To søknader er allerede sendt inn til fristen. En professor har søkt og fått innvilget støtte til skriving av en søknad som har deadline i 2019. HiØ har opparbeidet viktig erfaring og kunnskap om søknadsskriving. Om ikke finansiering er oppnådd kan søknad forbedres og sendes inn til nye calls.

For 2018 har Forskningsrådet har bevilget kr 640.000 som en rammebevilgning til HiØ for å skrive søknader til EU utlysninger, H2020 etc.

I tidligere år har HiØ fått større midler fra NFR. HiØ har framvist et imponerende antall H2020 søknader de seneste år. Årsaken til en mindre bevilgning i 2018 er at tidligere søknader ikke har oppnådd finansiering.

Forskningsenheten har i samarbeid med prorektor satt opp et budsjett for bruk av midlene. Forskere som har planlagt søknadsskriving har fått tildelt sin andel av den totale bevilgningen. Det er fremdeles midler tilgjengelig om noen har paner om å prøve seg. Kr 145.000 står fremdeles ubrukt i budsjettet.

Så – hiv deg rundt – realiser planer og søk om støtte til søknadsskriving! Søknadsskjema får de ved henvendelse til undertegnede eller forskningsenheten.

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder

ØFAS

Mobil: 95276942, e-post: audun.amundsen@me.com

Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

http://ofas.hiof.no/

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Sikre dine forskningsdata ved hjelp av en strukturert datahåndteringsplan

I regjeringens strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata er det nå nedfelt at FoU-utførende institusjon skal vurdere om prosjekter som mottar finansiering fra offentlige finansiører, skal utarbeide en datahåndteringsplan. Dette er i samsvar med Horizon 2020 og det fremtidige FP9 (Horizon Europe). En datahåndteringsplan skal bidra til at forskningsdata kan håndteres lovlig, strukturert og sikkert, samt at de kan lagres, gjenbrukes og forstås i framtiden.

Offentlig finansierte prosjekter skal bidra til at forskningsdata er tilgjengelige for relevante brukere, på like betingelser og til lavest mulig kostnad. Bedre tilgang til forskningsdata skal styrke kvaliteten på forskningen, både fordi resultater enklere kan valideres og etterprøves, og fordi data kan brukes på nye måter.

Ifølge NFR skal datahåndteringsplaner være offentlige og bør dermed bli publisert åpent av FoU-utførende institusjon. Dette for å stimulere til økt åpenhet og mulighet for at fagmiljøer bedre kan følge og lære av fagfellenes praksis.

Norsk senter for forskningsdata (NSD) tilbyr tjenester som veileder deg i arbeidet med å lage datahåndteringsplaner. Målgruppen er forskere og studenter (innen alle disipliner) som ønsker opplæring i datahåndtering. Tjenesten er tilgjengelig både på norsk og engelsk. En datahåndteringsplan hjelper deg å forberede og utvikle strategier for mulige problemstillinger rundt:

·         Etikk og personvern ·         Datainnsamling
·         Organisering av data ·         Metadata
·         Ansvar ·         Lagring, deling og backup
·         Intellektuelle rettigheter ·         Arkivering og bevaring

NSD kommer til HiØ 14. juni for å holde et åpent seminar om innføring i datahåndtering og hvorfor er det nyttig og nødvendig å bruke en datahåndteringsplan. Seminaret vil også ta for seg håndtering av personopplysninger i forskning. Meld deg på her.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Open Access – Hvordan tror du det står til ved HiØ?

Først litt GP om Open Access (OA): Åpen tilgjengeliggjøring/Open Access innebærer at forskere gjør sine publikasjoner gratis tilgjengelige på internett. EU-kommisjonen har som målsetting at alle resultatene fra EU-finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2020. I Norge har Regjeringen et noe mindre ambisiøst mål, som sier at resultatene fra statlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig innen 2024.

Det finnes i hovedsak to veier til åpen tilgjengeliggjøring:

  1. En kan publisere i et tidsskrift som er Open Access (Gull Open Access). Slike tidsskrifter publiseres åpent på internett, de er ikke begrenset av abonnementsordninger. Dermed kan alle som er interessert lese dem. De fleste Open Access tidsskrifter tilbyr vanlig fagfellevurdering, og de holder ofte et høyt faglig nivå.
  2. Den andre måten er å legge ut artikler og andre publikasjoner på egen nettside eller i et åpent vitenarkiv, for eksempel HiØs Brage (Grønn Open Access)

Figuren nedenfor viser hvordan utviklingen av antall OA-publikasjoner på nivå 1 eller 2 for perioden 2011-2017 (grønn+orange+gul). Som du ser var altså 45 av 166 (27%) nivåpublikasjoner OA i 2017, mens det i 2011 bare var 9 av 76 (12%) som var OA. Tilsvarende tall for OsloMet (HiOA) er 49% i 2011 og 59% i 2017. Det vil si at HiØ mildt sagt har et forbedringspotensial. For å utløse dette forbedringspotensialet ved HiØ må ledere på alle nivåer gå foran og vise vei, bl.a. ved å framsnakke OA.

Biblioteket v/Heidi Bodal har laget denne grafikken basert på data fra Cristin

Som mange vet har HiØ etablert et publiseringsfond for Open Access. Dette fondet skal dekke ALLE utgiftene til åpen publisering, gitt at noen betingelser er oppfylt. Oppfylles disse betingelsene er det bare å fylle ut et enkelt søknadsskjema for å få dekket publiseringskostnadene. Fra 2018 kan en få støtte til OA-publisering i hybridtidsskrifter og antologikapitler, i tillegg til OA-tidsskrifter. Les mer om publiseringsfondet HER.

På denne bloggen er det tdiligere orientert om nye norske retningslinjer for OA – de skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge. Les mer om disse retningslinjene HER. Det siste som har skjedd er at Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, har startet prosessen med å utarbeide en nasjonal plan for å nå målene som er satt. Se brev fra Unit 11. mai HER. Unit som ble etablert 1. januar 2018, har et nasjonalt koordineringsansvar for arbeidet med åpen tilgang. Unit er forøvrig et resultat av sammenslåingen av CERES, BIBSYS og en del av oppgavene fra UNINETT AS.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Ph.d. på HIØ -Hva skjer, a?

Høgskolestyret har vedtatt at det skal jobbes mot å etablere en ph.d.-utdanning i fagområdet «Det digitale samfunn».  Målet er at en søknad om akkreditering skal sendes til NOKUT i 2021. Dette er et ambisiøst mål som krever en dedikert satsing fra høgskolens forskere og ledelse.

Programmet må favne bredt i vår fagportefølje da tverrfaglighet vil være sentralt i fremtidens ph.d.-program. Alle våre fagavdelinger er dermed utfordret til å brette opp ermene for å bli med på å forme fagområdet «Det digitale samfunn». Vi må jobbe sammen om bl.a. felles læringsutbytter slik at «Det digitale samfunnet» blir mer definerbart for flere. I det ph.d.-toget nå forlater perrongen er alle fagavdelingen med til tross for diversiteten i fagporteføljer og forskningstradisjoner. Om toget vil gå på skinner helt til målet er usikkert, men dette er i alle fall en god start. Og i mål skal vi! Det er det bred enighet om.

Kilde: Flickr

Så hva skjer nå?

Det er nedsatt en styringsgruppe som består av høgskoledirektør, prorektor og dekanene på IT og HV. I tillegg er det ønsket at en av de eksterne medlemmene i høgskolestyret skal inngå i denne gruppen, noe det jobbes med. Styringsgruppen skal påse at prosessen har et tempo som muliggjør en søknad til NOKUT i 2021.

Til dette arbeidet er det nedsatt en arbeidsgruppe som jeg skal lede. Med meg har jeg en kompetent gjeng i form av studiedirektør Beth Linde, økonomi- og driftsdirektør Henrik Biørnstad, studieleder for helse Randi Magnus Sommerfelt (HV), høgskolelektor Joakim Karlsen (IT), dosent og FoU-leder Arnstein Hjelde (LU), studieleder Annette Veberg Dahl (IR) og studie- og FoU-leder Lana Berglund. Vi skal jobbe systematisk og kreativt mot et felles mål, nemlig at det skal være mulig å ta en doktorgrad ved HIØ i fremtiden.

Det vil også være nyttig med en referansegruppe som kan se oss i kortene fra tid til annen. Denne gruppen er ikke definert per idag, men et gruppemedlem vil garantert komme fra Høgskulen på Vestlandet, (HVL). Prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten, har tidligere invitert oss til Bergen for å høre hvordan HVL har jobbet med å opprette sine doktorgradsprogram. Denne rause gesten benyttet vi oss av nylig. På mandag møtte store deler av styringsgruppen og jeg en knippe personer som har vært og er sentrale i opprettelsen av ph.d-utdanninger ved HVL. Det var svært nyttig og inspirerende for videre arbeid.

Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, direktør Carl Morten Gjeldnes og dekan Harald Holone i samtale med dyktige damer fra Høgskulen på Vestlandet.

Foto: Trine Eker Christoffersen

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Rekordmange søknader til NFR i april – også fra HiØ

For ca. tre uker siden var det flere forskere ved høgskolen som jobbet iherdig og intenst for å komme i mål med søknader om eksterne forskningsmidler til Forskningsrådet. 25. april var fristen, og det viser seg nå at NFR aldri tidligere har fått inn så mange søknader.

Forskningsmiljøer ved HiØ sendte inn til sammen ni søknader med frist 25. april:

  • To søknader til FRIHUMSAM
  • To søknader til HELSEVEL
  • To søknader til FRINATEK
  • To søknader til FINNUT
  • Én søknad til SAMISK

Hvis du har lyst til å se hvilke enkeltsøknader som er sendt til de ulike programmene, kan du  finne en oversikt over disse hos NFR.

Å skrive søknader om eksterne forskningsmidler kan være en strabasiøs affære. Mange som gir seg i kast med en slik søknad for første gang, kan få bakoversveis når det synker inn hvor detaljert en slik søknad er, og hvor tidkrevende det er å skrive den.

Forskningsenheten var tidlig involvert i flere av søknadene som ble sendt til NFR i april, og vi bidro med ulik type støtte ut fra behovet hos den enkelte skrivegruppe. Forskningsenhetens rolle i slike søknadsprosesser er grovt sett todelt:

  • Vi ønsker først og fremst å støtte forskere ved HiØ i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Hva denne støtten går ut på, varierer ut fra søknadstypen det dreier seg om, og hva slags behov den enkelte skrivegruppe har. Hva slags og hvor mye støtte vi kan gi, avhenger også av når vi får vite om søknadsarbeidet: Jo tidligere vi får vite om at en søknad er på trappene, jo bedre kan vi planlegge løpet sammen med dere.
  • Enheten har også en formell rolle i den forstand at en søknad om eksterne forskningsmidler skal godkjennes av forskningsdirektøren/-enheten før høgskoledirektøren kan godkjenne den på vegne av HiØ.

Les gjerne mer om rutinene for eksternfinansierte prosjekter på høgskolens nettsider. Det er punkt 1 som er spesielt relevant i denne sammenhengen.

Hvis du skal skrive en søknad om ekstern finansiering, må du bare ta kontakt med oss i forskningsenheten. Og gjerne så tidlig som mulig i prosessen!

Kilde: Colourbox

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Livsfarlig forskningsjuks

Siden jeg ble ansatt ved HiØ i 2005 har det vært bare én sak om forskningsjuks som har blitt avdekket. Saken startet i juni i fjor og ble avsluttet i mars i år ved at et ad hoc redelighetsutvalg avga sin rapport om saken. Muligens er et fast redelighetsutvalg bra for å avdekke brudd på forskningsetiske lover. Ved Høgskolen i Innlandet har en indikasjoner på at flere saker kommer til overflaten når en har et uavhengig og fast redelighetsutvalg.

Så til en alvorlig sak i Sverige: For et par dager siden ble det avdekket en ny historie i Sverige om forskningsjuks, dog ikke like spektakulær som den jeg fortalte i et annet innlegg på denne bloggen: Forskning med døden til følge. En del likheter er det likevel: også her er Karolinska instituttet involvert, og det er snakk om utspekulert forskningsjuks, trolig av en vaksinemotstander.

Tematikken er HPV-vaksine. Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe svært vanlige, seksuelt overførbare virus som kan forårsake livmorhalskreft. I Sverige tilbys gratis vaksine mot HPV-virus. «Vaccinerna har använts i snart tio år av många miljoner kvinnor och biverkningarna är noggrant undersökta. Man har hittills inte kunnat visa någon ökad risk för någon allvarlig sjukdom hos de som är vaccinerade», står det f.eks. i Vårdguiden. DENNE artikklen på forskning.no omtaler også dette svenske vaksineprogrammet.

Lars Andersson, forsker innenfor medisin ved Karolinska Instituttet, har publisert en artikkel om HPV-vaksine i Indian Journal of Medical Ethics, et tidsskrift som er fagfellevurdert og er indeksert i bl.a. Medline, The Philosopher’s Index og Scopus (men ikke en del av det norske nivå-regimet). I artikkelen hevder han at HPV-vaksinen IKKE forhindrer livmorhalskreft. Tvert imot, sier han, vaksinen kan forårsake sykdommen. Artikkelen kan du laste ned HERFRA (koplingen til Karolinska er fjernet).

Det er jo ikke uvanlig at forskere er uenige, men det uvanlige i denne saken er at ingen ved Karolinska Instituttet vet hvem denne Lars Andersson er. Han er verken ansatt eller har noen gang vært det. Hvordan er det mulig? Jo, veldig enkelt, ved at han har løyet om sin  tilhørighet!

Kunne HiØ eller andre UH-institusjoner ha vært involvert i en slik sak? Ja, absolutt,  dersom ikke utgiver har kontrollrutiner for forfatternes identitet og tilhørighet, kan nær sagt hvem som helst sende inn forskningsartikkelmanus til utgivere. I artikkelen har Andersson oppgitt epostadressen: lars.andersson2@outlook.com Kanskje burde det ringe noen bjeller når epostadressen ikke har tilknytning til forfatterens angivelige arbeidssted?

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

EEA and Norway Grants

 

European Economic Area (EEA) og Norway Grants (EØS-midlene) finansierer forskningssamarbeid mellom flere europeiske land og Norge. Nytt i den nye programperioden er at Norske forskere skal ha 30-50 % av budsjettet. Inneværende programperiode starter med calls i 2018. Romania er først ut, søknadsfrist 01.10. Her har Norge lagt 40 mill. euro på bordet.Tema i Romaniacallen er:

Programmets tematiske områder er:
1. Energi
2. Miljø
3. Helse
4. Samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert kjønnsforskning og forskning om sosial inkludering
5. IKT
6. Bioteknologi

Programmet skal også bidra til å styrke inkludering og myndiggjøring av romfolk ved å bringe opp forskningsspørsmål knyttet til deres situasjon.

Det er myndighetene i de enkelte land som administrerer, men det er et krav at det skal være minst en norsk partner i alle prosjekter. Har du en fagvenn i et av de aktuelle land kan det være en god ide å lage en felles søknad. Forskerne der ute er sultne på prosjekter, de er skriveføre og søknadene skal leveres i det aktuelle land. Det forventes høy tilslagsprosent i søknadsbunken siden det er god norsk finansiering.

Status for call i alle deltakende land finnes her

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder ØFAS

Mobil: 95276942, e-post audun.amundsen@hiof.no

Kontor Fredrikstad: rom M412

Kontor Halden: Kunnskapsparken Remmen, 1 etg.

http://ofas.hiof.no/

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Antologikapitler – hva kreves for NVI-rapportering?

Det kommer ofte spørsmål om hva som kreves for at kapitler i en vitenskapelig antologi skal godkjennes for rapportering til Norsk Vitenskapsindeks (NVI-rapportering, nivå 1 og 2).  Problemene er spesielt knyttet til utgivelser på norske forlag. Store internasjonale forlag har egne redaksjoner som er spesialisert for utgivelse av titler skrevet for et akademisk marked. I et lite språksamfunn som det norske, inngår vitenskapelige titler ofte i samme utgivelsesprogram som lærebøker og bøker for allmenn-markedet. Norske forlag som er rangert som nivå-forlag, er som regel blandingsforlag og gir ut både vitenskapelige og faglige titler.

Det kan være krevende å skille mellom hva som er et vitenskapelig arbeid og hva som er et faglig bidrag. Jeg viser til rapporteringsinstruksen, som gir retningslinjer for arbeidet med NVI-godkjenning. Se punkt 1 om vitenskapelig publisering, og vedlegg A for en mer detaljert oversikt.

Det er spesielt to krav man må merke seg:

  • publikasjonen skal være fagfellevurdert
  • publikasjonen skal presentere ny innsikt

Om fagfellevurdering Minst en fagfelle skal være uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Et manuskript skal som minimum være vurdert av en ekspert innenfor fagfeltet som er uten bindinger til utgiveren eller forfatteren. Eksperten kan være kjent eller anonym (Rapporteringsinstruksen 1.1.b).

Merk at det skal være en ekspert som ikke har noen bindinger til forlaget. En uttalelse fra forlagsredaktøren er ikke en fagfellevurdering. Redaktør av antologien kan heller ikke foreta fagfellevurderingen. Det er også et krav om en vurdering av vitenskapelig originalitet i det aktuelle arbeidet.

Presentere ny innsikt: I rapporteringinstruksens vedlegg A1 står det klart at det er kun publikasjoner der forskningsresultater presenteres for første gang, som regnes som vitenskapelige publikasjoner.

Det står videre om lærebøker: I den utstrekning det inngår vesentlig nytt vitenskapelig innhold i en lærebok (tilsvarende en ny monografi), basert på forfatterens egen forskning, som ikke tidligere har vært publisert, kan boken registreres som en forskningspublikasjon, såfremt det foreligger en fagfellevurdering som godtgjør dette.

Det er viktig å være klar over at det ikke er tilstrekkelig at arbeidet er forskningsbasert og publisert på et nivå-forlag. Det skal presentere egen forskning og gi ny innsikt.

Kapittel for kapittel I en antologi registreres hvert kapittel separat i CRIStin. Selv om antologien registreres som vitenskapelig, kan den inneholde enkeltkapitler som er i kategorien faglig kapittel. De vitenskapelige kapitlene vurderes for NVI-rapportering.

Hvem gjør hva Det er biblioteket som godkjenner CRIStin-postene for rapportering. Bibliotekarene kontrollerer formelle kriterier, som for eksempel publiseringskanal, institusjonstilknytning og om det foreligger en fagfellevurdering. Når det er tvil om publikasjonen tilfredsstiller kravet om ny innsikt, sendes saken over til HiØs publiseringsutvalg, som ledes av prorektor.

Ta kontakt med biblioteket hvis noe er uklart.

(colourbox)

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØs 10-på-topp – nivåpublisering i 2017

I alt var det 104 ansatte ved HiØ som i 2017 publiserte i kanaler som gir uttelling i det nasjonale nivå-publiseringssystemet. De 10 fra HiØ med flest poeng var:

Dette svinger fra år til år. Bare 3 på denne lista var på tilsvarende liste for 2016.

Biblioteket v/Heidi Synnøve Bjerkholt Bodal har hentet ut denne informasjonen fra Cristin. Hele lista er lagt ut HER.

Oppfriskning: Publiseringspoeng blir beregnet ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. Tabellen nedenfor viser hvordan de ulike publikasjonsformene blir vektet i de to kvalitetsnivåene 1 og 2.
tabell-3

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2
  4. Multiplisér med poeng/vekt for nivå og publikasjonsform
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner

Se regneeksempel i DETTE blogg-innlegget.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

What’s on the horizon?

Fra Horizon 2020 til Horizon Europe. Det er vanskelig å overdrive betydningen av å gi noe et navn. Et navn gir håp og forventninger. EU presenterte nylig navnet på Framework Programme 9. Målet med navnet er å bygge videre på merkevaren Horizon og kombinere det med Europe for å vise til den kollektive styrken samholdet har hatt gjennom perioder med relativt tøffe økonomiske, politiske og sosiale kriser. Horizon 2020 ble første gang annonsert i 2011. Den gang virket 2020 som en god og langsiktig horisont, nå derimot er vi i gang med ferieplanleggingen for 2020. Vi som jobber med langsiktige prosjekter har begynt å spekulere hva FP9 vil bringe med seg, og vi får stadig drypp fra EU kommisjon på det nye programmet.

Basert på evalueringer, høringer og rapporter fra Horizon 2020, samt forsight- studier, er EU i full gang med designet av Horizon Europe. Det nye programmet vil strekke seg fra 2021 til 2027 og være det hittil største forsknings- og innovasjonsprogrammet med et budsjett på € 97.9 milliarder.

I det kommende rammeprogram blir såkalte missions eller oppdrag et nytt virkemiddel. I en mission-basert tilnærming skal man gå fra en beskrivelse av et problem eller en utfordring til å definere hvilke målbare forbedringer og løsninger som ønskes oppnådd innen en fastlagt tidshorisont. Deretter defineres hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de gitte målene.

De neste forventede skrittene mot en ny horisont vil bli å ­­­- inkludere forslaget til Horizon Europe i EUs neste langtidsbudsjett (mai 2018). Deretter vil EU- kommisjonen raskt behandle forslaget til Horizon Europe. Etter forhandlinger med Europaparlamentet, og endelig vedtak om programmet, er målet å lansere Horizon Europe 1. januar 2021.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar