Munin-konferansen 2018: Er impact faktorens dager snart talte?

Den trettende Munin-konferansen om Open Access, Open Data og Open Science gikk av stabelen 28.-29. november – med et rekordantall deltakere: 195 interesserte fra 16 land hadde tatt turen til Tromsø og UiT.

UiT tar mål av seg å være en foregangsinstitusjon når det gjelder Open Science, og prorektor for forskning, Kenneth Ruud, innledet konferansen med redegjøre for hvordan UiT jobber for å samordne vurdering av vitenskapelig aktivitet med å publisere Open Access. Et paradoks i dag er nemlig at forskerne gjerne oppfordres til å publisere Open Access, samtidig som de opplever at når de søker opprykk, nye stillinger eller midler til forskningsprosjekter, blir de vurdert på bakgrunn av hvor de har publisert, dvs. at prestisjetunge nivå 2-kanaler (som ofte ikke er Open Access) teller mer enn nivå 1-kanaler.

For å løse dette paradokset har UiT, i likhet med  NTNU, NMBU, Høgskolen i Innlandet, OsloMet, USN og OUS, signert San Francisco Declaration of Research Assessment (DORA-erklæringen). Kort oppsummert sier denne erklæringen at man ved ansettelser, tildeling av FoU-midler osv. ikke skal benytte tidsskriftbaserte måleverktøy (f.eks. impact factors) for å evaluere forskeres vitenskapelige produksjon, men at man heller skal legge selve det vitenskapelige innholdet i publikasjonene til grunn – uavhengig av hvor man har publisert. Ett spørsmål man kan stille seg da, er hvordan de har tenkt å gjennomføre vurderingen av det vitenskapelige innholdet i hver enkelt publikasjon? Det virker i utgangspunktet krevende å gjennomføre. Uansett er DORA-erklæringens retningslinjer en dreining bort fra å se på hvor man har publisert, til hva man har publisert. Det er også verdt å merke seg at Forskningsrådet har signert denne erklæringen.

Én ting er å signere, én annen ting er å implementere: Mens vi venter på NFRs plan for å implementere DORA-erklæringen, kan du høre Kenneth Ruud snakke om hvordan UiT jobber for å iverksette erklæringens retningslinjer, i podcasten Open Science Talk. Opptak av Ruuds og de andres foredrag er for øvrig tilgjengelig via UiTs nettsider.

Prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, snakker om DORA-erklæringen under Munin-konferansen ved Universitetet i Tromsø, 28.11.18. Foto: Øyvind Fjeldbu

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Forskningsenheten styrker laget med ny seniorrådgiver

Hei alle!

Jeg heter Ivan Dragicevic. Denne uken begynte jeg å jobbe på Høgskolen i Østfold. Min primære rolle som seniorrådgiver ved forskningsenheten skal være å styrke arbeidet for utvikling og etablering av ph.d.-utdanningen på Høgskolen i Østfold.

Jeg har god erfaring i å jobbe med både forskningsstøtte, prosjektadministrasjon, budsjettering og vitenskapelig arbeid – særlig i tilknytning til internasjonale prosjekter (FP6, FP7 og H2020, EØS- og NFR-prosjekter). I de siste 4 årene har jeg samarbeidet med flere forskningsinstitusjoner: NFR, Miljødirektoratet, Mattilsynet, Universitetet i Stockholm, Universitetet i Brno (Tsjekkia) og andre. Prosjektene jeg har vært involvert i, har alltid innebåret både samarbeid, selvstendig arbeid, interesse for å videreutvikle egen kompetanse og for å bidra til andres kompetanseutvikling.

I perioden mellom 2015 og 2018 var jeg ansatt på Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) i stipendiat- og forskerstillinger. I samme periode var jeg også styremedlem ved Institutt for miljøvitenskap og senere medlem av forskningsutvalget ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning. I dette utvalget jobbet vi med forsknings- og infrastrukturplaner, ph.d. program osv. I 2016 var jeg hovedmedforfatter for en NFR-søknad til MILJØFORSK- programmet, og vi fikk den gang søknaden innvilget med budsjett 8,04 mill. kroner!

Jeg gleder meg til å møte alle forskere på høgskolen!

I tillegg vil jeg takke mine nye kolleger i forskningsenheten, Trine, Kjell Ove, Øyvind og Solveig. Jeg føler meg allerede velkommen.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Forskningsetikk og (u)redelighet

Undertegnede var forrige uke på nasjonalt seminar om behandling av uredelighetssaker etter forskningsetikkloven, arrangert av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Ragna Aarli, leder av Granskningsutvalget, startet med å presisere at det viktigste prinsippet innen forskningsetikk er forskningsfrihet. Uredelighet innen forskning er en trusselen mot dette prinsippet. Frihet erverves gjennom tillit til kompetanse, vurderingsevne og ansvarlighet (en ganske universell leveregel …).

Forskningsetikkloven fra 2017 sier lite om hva som er god forskningsetikk, men lovfester heller organiseringen av forskningsetisk arbeid og ansvaret som ligger hos forskeren og forskningsinstitusjonen. Forskningsenheten har det siste året jobbet mye med høgskolens forskningsetiske organisering og anerkjenner at vårt ansvar først og fremst er å fremme- ikke hemme forskning. I dette arbeidet skal vi aktivt forebygge uredelighet gjennom nødvendig opplæring og gode retningslinjer.

Vår vurdering er at det å forebygge uredelighet er et kontinuerlig arbeid der opplæring må være en blanding av kurs, informasjon på web, gradsgivende emner og ikke minst gjennom kollegabasert diskusjon. Det dreier seg om å skape en kultur hvor vi fremmer hverandres holdninger til god vitenskapelig praksis og hvor det er lav terskel for å si ifra når noen nærmer seg en gråsone.

Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteer er i gang med er nasjonalt og tverrfaglig prosjekt, Research Integrity in Norway (RINO). I første delrapport, Etikk og integritet i forskning- resultat fra en landsomfattende undersøkelse (Hjellebrekke et al., 2018), er et av hovedfunnene at et flertall (fra UH- og institutt sektoren) rapporterer om ingen opplæring i forskningsetikk, eller kun en dag eller mindre. Rapporten viser også at det er relativ lite kunnskap om hvilke rutiner som skal følges for å rapportere mulig uredelighet.

I vårt forebyggende arbeid setter vi stor pris på om du vil komme med tips til tiltak og aktiviteter vi kan bidra til å igangsette.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Innspillsrunde om Plan S

Plan S skal IKKE ut på høring Forskningsrådet og KD er fast bestemt på gjennomføring av Plan S, til tross for store protester fra flere forskningsmiljøer. Diskusjonene som går i pressen viser stort engasjement, og mange sterke fagmiljøer uttrykker skepsis til Plan S.

Innspillsrunde  om implementering av Plan S: Den internasjonale koalisjonen som står bak Plan S har nå presentert en veileder for hvordan planen skal implementeres. Denne veilederen er utgangspunkt for en nasjonal innspillsrunde i regi av Forskningsrådet som starter nå. Høringsfrist er satt til 1.februar 2019.

Les veilederen og om innspillsrunden på Forskningsrådets sider her.

Viktige punkter i veilederen om publisering: Det er tre varianter av vitenskapelig publisering som skal kunne godtas:

  1. Publisering i åpne tidsskrifter/plattformer med full åpen tilgang
  2. Publisering i abonnementstidsskrift. Det kreves da deponering i vitenarkiv og tilgjengeliggjøring umiddelbart, uten tidssperre.
  3. Det er også mulig med åpen publisering i abonnementstidsskrift hvis dette går inn på en overgangsavtale.

Open access publisering innen alle fag: Ett av ankepunktene mot open access er at det ikke eksisterer open access alternativ innen enkelte fagfelt. Det vil i forbindelse med implementering av Plan S bli arbeidet med støtte til etablering av åpne kanaler eller overgangsordninger for tidsskrift også innen fag hvor det nå er liten eller ingen dekning.

Forhandlinger Parallelt med diskusjonene rundt Plan S, forhandles det fra norsk side med de store forlagene, som man håper å bevege i retning av betaling for publisering og ikke for abonnement. Hvis forhandlingene skulle lykkes, er det rimelig å anta at vi nettopp får overgangsavtaler før full implementering av open access. Vi vet ikke annet om disse forhandlingene enn at det foreløpig ikke er brudd. Det er å håpe at det kommer en avklaring før jul.

Du kan følge med her: https://www.openaccess.no/, og om forhandlingene her. Jeg viser også til Khronos samleside for Plan S, for å følge med i debatten.

13.februar setter vi Open Access på agendaen på HiØ – Jan Erik Frantsvåg ved Universitetet i Tromsø er da invitert til å holde en gjesteforelesning i Halden. Nærmere invitasjon kommer – men hold av datoen!

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ph.d. på HIØ: Hva skjer, a? V

Fagansatte fra alle høgskolens avdelinger fant nylig veien til Aud2 i Halden for å overvære det aller første institusjonelle «ph.d.-seminaret». Dekaner, studieledere og øvrig toppledelse var på plass sammen med folk vi ikke kjenner så godt fra bl.a. Medietilsynet, IFE og Visma. Det kom også en  drøy håndfull fagpersoner fra IR som heiet sin egen Frode Ramstad Johansen frem som avdelingens debutant i rollen som foredragsholder. Frode underviser bl.a. i emnet IRI32018 Digitalisering.

Formålet med denne seminarrekken er å bringe frem ulike faglige aspekter relevant for «Det digitale samfunn». Håpet er at forskerne blir bedre kjent med hverandres interessefelt og dermed ser muligheter til å koble seg sammen på kryss og tvers av avdelinger og institusjoner.

Et eksempel på slike koblinger er de to professorene du ser på bildet under. De er fra hver sin fagavdeling, har skrevet en  prosjektbeskrivelse for et ph.d.-løp sammen, men hadde frem til denne dag kun møtt hverandre i den digitale verden. Det så ut som et ikke-digitalt lykketreff, spør du meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Professor Anders Nordahl-Hansen (LU) og prodekan for forskning Stefan Sütterlin (HV) i en ikke-digital passiar. (Foto: TEC – samtykke innhentet)

Foruten Frode fra IR fikk vi høre Joakim Karlsen fra IT og tre foredragsholdere fra ØSS. Overvekten av ØSS-foredrag er begrunnet i tematikken som denne gang var «Samfunnsmessige implikasjoner av teknologisk utvikling». Tematikken varierer fra gang til gang, og i januar er «Læring i det digitale samfunn» på tapetet.

Flere av foredragene var «spot on» i mitt hode med et analytisk perspektiv på hvordan digitalisering påvirker dagens samfunn og hvilke konsekvenser det kan få. Andre ganger var jeg litt i stuss på om tematikken var relevant, skal jeg innrømme. Kanskje det bare var i mitt hode? Eller er det slik at vi fortsatt har noe ulike oppfatninger av hva som er relevant for denne satsingen?

Vi må nok gjennom en god del diskusjoner, seminarer, stipendiater, uenigheter, søknader, publikasjoner, felles læringsutbytter, NOKUT-møter etc. før vi oppnår en felles forståelse av hva innholdet i  denne første institusjonelle stor-satsingen skal være. Men det er vel en del av jobben?

Vi skal ha fokus på høy kvalitet og produksjon slik at dette naturlig munner ut i en ph.d.-utdanning. Ikke omvendt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Henrik Sætra fortalte om sin forskning relevant for «Det digitale samfunn». Foto: TEC

PS! Evaluering: Det blir et diskusjonspanel  neste institusjonelle ph.d-seminar slik at diskusjonen setter fart med en gang. 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvordan gjenkjenne en svindler: e-poster fra useriøse tidsskrifter/utgivere

Dette er det første i en serie innlegg der vi tipser om hvordan man kan gjenkjenne et røvertidsskrift eller et piratforlag. Selv om kanalregisteret og DOAJ er viktige kilder for å vurdere om publiseringskanaler er seriøse, er det også viktig å kunne skille mellom gull og gråstein på egen hånd. Og mye gråstein er det i e-poster fra tidsskrifter/utgivere som er påfallende interessert i din forskning, og som inviterer deg til å bidra med et manuskript så snart som mulig.

De fleste som har publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, får (dessverre) utallige e-poster fra andre tidsskrifter og utgivere som ønsker at du skal publisere i deres tidsskrift, utgi ei bok hos dem, være redaktør for deres publikasjon, sitte i deres «editorial board». Som regel kommer slike e-poster fra useriøse aktører, som for eksempel røvertidsskrifter. Seriøse aktører sender sjelden slike direkte forespørsler.

Hva kjennetegner så slike e-poster? Ofte satser avsenderne på at du faller for smiger. De har kanskje ikke fått med seg hvilken stilling du har i det akademiske hierarkiet, og tar en råkjangs: For eksempel har jeg selv fått e-poster der jeg tituleres som professor Fjeldbu. En tittel som i og for seg er svært så hyggelig å se på trykk, men som (dessverre) ikke har hold i virkeligheten.

Hvis de allikevel skulle treffe med riktig stillingsbetegnelse og skrive navnet ditt riktig, fortsetter gjerne forfatterne med å rose deg og din forskning uhemmet. Ett eksempel kan være at de «vil benytte anledningen» til å «gratulere» deg med din «pågående forskning», og at de appellerer til din «ekspertise» og din «fremtredende posisjon» som forsker.  Hvis de har lagt seg litt i selen, viser de også til en publikasjon du står bak . Ellers preges slike e-poster ofte av

  • å få fram hvor raskt fagfellevurderinga foregår, altså hvor raskt du kan få publisert din forskning hos nettopp denne utgiveren
  • at du får en prisrabatt akkurat nå hvis du skynder deg å sende inn manuskriptet i løpet av kort tid (f.eks innen ei uke)
  • dårlig språkføring og grammatiske feil
  • en i overkant høflig stil – som kan vippe over i det smiskete
  • at tidsskriftet/utgiveren ikke er helt innafor ditt fagfelt

Hvis du mottar slike e-poster, legg dem i den virtuelle søppelbøtta og ikke tenk mer på dem. Snakk heller med en kollega som kjenner publiseringsterrenget i ditt fag, og som kan anbefale gode kanaler. Hvis du allikevel er usikker og lurer på om det faktisk kan være en seriøs aktør som har sendt e-posten, kontakt gjerne biblioteket eller forskningsenheten.

Spam-mail, illustrasjon. Kilde: Colourbox

 

 

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Den store NFR fristen i 2019!

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Kortversjonene av utlysningene er nå lagt ut her.

Som tidligere annonsert i bloggen har Forskningsrådet laget felles søknadsfrist for de fleste utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner – 10. april! Vi anbefaler forskere på HiØ, så tidlig som mulig, å sette seg inn i kortversjonen av relevante utlysninger, samt nye krav og vurderingskriterier som gjelder fra 2019.

På søknadskurset forskningsenheten avholdt for et par uker siden var det en faktor som forskerne vektla for å skrive en god prosjektsøknad – TID. For å skrive en god prosjektsøknad er det mange elementer som skal på plass, de viktigste er definert som krav gjennom utlysningen. Ta gjerne kontakt med forskningsenheten for å få hjelp til å vurdere søknaden opp mot kravene i utlysningen og generelle tips til søknadsskriving. Bruk også kollegaer til diskusjon, gjennomlesning og for å finne relevant samarbeidsnettverk.

For at høgskolen best mulig skal legge til rette for din søknad ønsker vi at du tidlig:

  • melder din interesse for å søke til FoU-leder, og sørg også for at søknaden din har en faglig forankring hos dekan.
  • kontakter forskningsenheten for søknadsstøtte og økonomienheten for budsjettbistand.

Husk at før du sender inn søknaden, må både søknaden og budsjettet være godkjent av dekan, forskningsdirektør og høgskoledirektør.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Røvertidsskrifter i NSDs kanalregister

Forrige uke fikk vi nok en artikkel om røvertidsskrifter (predatory journals), denne gangen i Morgenbladet (Time, Jakobsen, Indregard & Hammerstad, 2018, s. 8-12). I et tidligere blogginnlegg (6.9.2018) har jeg skrevet at vi kan stole på vurderingene som ligger til grunn for NSDs register over publiseringskanaler på nivå 1 og 2.

Morgenbladets artikkel avslører at vi kan faktisk ikke det, ikke alltid. Det nasjonale publiseringsutvalget  har det faglige ansvaret for forvaltningen av publiseringsindikatoren. De har nå fått 63 tidsskrifter til ny vurdering. Det er de 63 tidsskriftene som Morgenbladet har funnet ut står på Cabells Scholarly Analytics’ svarteliste over røvertidsskrifter, og samtidig er i kanalregisteret.  Disse tidsskriftene behandles på møte i det nasjonale publiseringsutvalget 30.november.

NSDs kanalregister: Den som skal publisere i et tidsskrift, MÅ sjekke i kanalregisteret hos NSD. Hvis tidsskriftet ikke er der, vil artikkelen ikke gi uttelling i det nasjonale tellekantsystemet. I registeret er det ca. 26.000 tidsskrifter som er klarert for å gi uttelling på nivå 1 og 2. De 63 tidsskrifter som muligens allikevel ikke holder god nok kvalitet, utgjør en forsvinnende liten del av den totale mengden.  Det rokker allikevel ikke ved det faktum at man ikke kan stole blindt på registeret.

Forskere som har publisert i tidsskrifter som er registrert i kanalregisteret, men som nå er avslørt som røvertidsskrifter, har hatt grunn til å være i god tro. De har brukt det registeret som er avgjørende for å skaffe sin institusjon publikasjonspoeng.

Men hvor enkelt er det å finne ut hva som er predatory journals? Det er ikke nødvendigvis et skarpt skille mellom røvertidsskrifter og seriøse tidsskrifter. Noen tidsskrifter kan for eksempel endre karakter over tid fordi de mister kompetente medarbeidere. Det er et voksende problem at stadig flere forsøker å tjene penger på open access tidsskrifter, og det blir stadig mer krevende å «hvitvaske» tidsskriftene.

Se mer om predatory journals under forskerstøtte på våre nettsider.  Det er også et godt tips å sjekke Scopus eller ISI Web of Science for å se om tidsskriftet er indeksert der,  se bibliotekets oversikt over databaser.

Takk til pressen som er kritiske til systemet og hjelper oss med å rydde opp!

Litteratur: Time, J. K., Jakobsen, H. Ø., Indregard, S. & Hammerstad, K. (2018, 9.-15.november) Hvis vi ikke kan stole på systemet vårt, så vet ikke jeg. Morgenbladet, s. 8-12

Burglar man(colourbox.com)

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ph.d. på HIØ – Hva skjer, a? IV

I forrige uke gikk fristen ut for å levere prosjektbeskrivelser for stipendiatløp finansiert av høgskolens strategiske midler. Det kom inn hele 23 prosjektbeskrivelser og disse er presentert i tabellen under.

Prosjektleder     Avd. Tittel   
Anna Lydia Svalastog HV Helse i det digitale samfunn – min historie
Marit Helgesen HV Digitalisering og samarbeidsprosesser i kommuner. Nye betingelser for bruk og utvikling av det profesjonelle kunnskapsgrunnlaget (DigiProff)
Ann Chatrin Leonardsen HV Remote monitoring of patients’ needs and health needs: the TECHNA HEALTH study
Anna-Lena Kjøniksen IR Digital tools enabling more accurate and faster estimation of the thermal performance of buildings containing phase change materials.
Gunnar Andersson IR Digibusiness 3.0 – Globalisering og digitalisering av grønne forretningsmodeller
Lucian Mihet IR Real-time implementation and validation of tools driven be the digitaliztion & technology for the new generation of electric vehicles
Yonas Ayele IR safeBRIDGE
Joakim Karlsen IT Virtuelle simuleringer som støtte for samarbeid om tidskritiske og sikkerhetskritiske oppgaver på sykehus
Øystein Haugen IT Toolang – combining tools and languages to express skills in Industry4.0
Ricardo Colomo-Palacios IT Towards a framework for the design, construction and deployment of machine learning-based solutions in digitalization processes
Ricardo Colomo-Palacios IT Blockchain-oriented requirements engineering in digitalization initiatives: a framework
Roland Olsson IT Gjennomsiktig Kunstig Intelligens
Roland Olsson IT Kunstig Intelligens i Helsevesenet
Hilde Wågsås Afdal LU Digital policy in educational practice:  The cases of Norwegian primary education and teacher education
Irina Engeness LU Learning and Teaching in the ICTPED MOOC Offered at Østfold University College: Implications for Design and Further Developments
Anne Beate Reinertsen LU The Fuzzy and the Techie: Dataphilosophy and transcurricular praxis in the digital society and education
Åshild Søfteland LU Ph.d. i framandspråk (fransk, spansk, tysk) eller framandspråksdidaktikk med fokus på digitale læringsomgivnader, digitale læremiddel eller digitale forskingsressursar
Anders Nordahl Hansen LU A Social Skills Intervention Using Virtual Reality Technology for Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorder
Kristine H Karlsen & Joakim Karlsen LU/IT Utvikling av fortellerdrevne undervisnings-metoder for fremtidskompetanse i skolen
Julianne Cheek ØSS Digitalisation, organisations and people: Issues and Challenges. Exploring the digitalisation imperative in Higher Education Institutions in Norway.
Birgit Leick ØSS Digital entrepreneurs: Exploring the sharing economy from a Nordic perspective
Andre Avias ØSS «En kritisk kunnskapsstudie av digitale verktøy i fremmedspråksundervisningen med fransk språk som pilot»
Ivar Jonsson ØSS The Interplay between Technology and Societal Change: Politics and Policy Formation

Styringsgruppen for ph.d.-etableringsarbeidet er nå i ferd med å opprette eksterne ekspertkomiteer som skal vurdere disse prosjektbeskrivelsene.  Deretter  skal helheten i satsingen vurderes før man vil gi grønt lys for utvalgte prosjekter. Så en konklusjon kan nok tenkes å drøye til ut på nyåret.

Mange av våre dyktige forskere har lagt ned et betydelig arbeid i disse prosjektbeskrivelsene. Likevel vil det nok med stor sannsynlighet være en god del som ikke blir imøtesett med midler denne runden, tallet 23 tatt i betraktning.  Forhåpentligvis vil de som går litt skuffet ut av denne runden finne muligheter i andre, eksterne utlysninger slik at nedlagt arbeid får en ny sjanse til å lykkes.

Og, ja! Det blir spennende å se hvor mange stipendiatstillinger som bevilges.

PS! Følg med på arrangement-siden til ph.d.-satsingen. To arrangement har dukket opp der i det siste. Flere av oss sees nok på det første, institusjonelle «ph.d-seminaret» i morgen. Det meldes om gjester fra bl.a. Medietilsynet, Visma SmartSkills og IFE. Ordet styres av ØSS-dekan Trond Hammervoll.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Arrangementsstøtte fra Norges forskningsråd (og litt om Plan S)

Det er mange som ønsker å søke støtte til arrangementer via NFR, og det kan være at noen forventer å finne «frie» utlysninger av slik støtte som er uavhengig av definerte programmer/aktiviteter. Slike utlysninger finnes derimot ikke. Arrangementsstøtten som NFR lyser ut, er alltid knyttet til de ulike programmene og aktivitetene.

Arrangementsstøtten er riktig nok en egen søknadstype med et definert formål og generelle krav og vurderingskriterier, men spesifikke utlysninger kan inneholde egne krav og tillegg som avviker fra de generelle. Det betyr med andre ord at du må studere kriteriene til enhver utlysning av slike midler, nøye. For eksempel kan en arrangementsstøtte som utlyses innenfor programmet FRINATEK, ha andre kriterier enn en tilsvarende støtte innenfor andre programmer.

Så hva gjør du for å finne fram til aktuelle utlysninger om arrangementsstøtte? Du kan ganske enkelt gå til Finn utlysninger på forskningsrådets hjemmesider og sortere utlysningene på søknadstypen «arrangementsstøtte».

Bare noen få ord om den famøse plan S: Tidsskriftet Nature melder at de to største veldedige organisasjonene i verden, The Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust, slutter seg til de ambisiøse målene i Plan S. (Du kan lese saken HER.) Wellcome Trust er også den første finansiøren som konkretiserer hvordan de planlegger å implementere plan S: Tilnærmingen de har, indikerer at tidsskrifter ikke nødvendigvis må være 100 prosent Open Access innen 2020 for å følge kravene i Plan S — hvis de andre finansiørene som støtter Plan S (deriblant NFR), bestemmer seg for å følge en lignende linje. Tida vil vise!

Kilde: Colourbox

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar