Rankinglister – H-index og siteringer

H-indeks viser forskeres publiseringsaktivitetet ved å måle en kombinasjon av antall artikler og antall siteringer. Som med impact-faktor og nivåinndeling er også H-indeks omdiskutert, særlig siden publisering på noen fagområder ikke fanges opp av denne indeksen. Slik jeg har forstått det er det spesielt noen områder innenfor humaniora som ikke kommer med. I tillegg kan en sammenligning på tvers av fagdisipliner også være problematisk fordi forsknings- og publiseringsprosessen kan være svært ulik. Naturvitenskapelig forskning krever f.eks. utfordrende laboratoriearbeid i tillegg til de andre elementene i en forskningsprosess. Videre indikerer ikke H-indeksen hvorvidt den aktuelle forsker har vært første- eller sisteforfatter, hvorvidt man er en av mange medforfattere, ei heller er den eksempelvis kontrollert for tid siden avlagt doktoravhandling. Ha derfor dette i bakhodet når du leser statistikken.

Her er TOPP-3 avdelingsvis og TOPP-10 HiØ totalt, sortert etter H-index, fra juni 2018:

Det er Biblioteket som på bestilling har generert disse dataene fra Scopus.

For nye lesere: En høy H-indeks indikerer at forskeren har skrevet eller har vært medforfatter på artikler som har blitt sitert mange ganger. Den defineres som det største antallet artikler H som har blitt sitert minst H ganger. En H-indeks på 12 betyr altså at tolv av forfatterens artikler har blitt sitert minst tolv ganger.

HER finner du lista for alle ansatte som har H-index.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Endelig på HiØ – kurs i å skrive FoU-søknader!

I et tidligere innlegg ble det orientert om at Forskningsenheten tar sikte på å tilby et kurs i skriving av FoU-søknader til høsten. Nå er opplegget klart. Kurset vil vare ca. 4 timer og tar for seg søknader til Forskningsrådet og Oslofjorfondet.

  • 10-11: Eksempler på utlysninger og evaluereringskriterier v/ forskningsenheten
  • 11-12: Budsjettering og «formaliteter v/Kirsti Juliussen
  • 12-12:30: Lunsj
  • 12:30-14: Søknadsskrivingstips v/professorene Catrin Norrby (LU) og Anna-Lena Kjøniksen (IR)

Dato: tirsdag 30. oktober

Sted: VIP-rommet i Halden

Påmelding til kok@hiof.no innen 1. oktober

NB! Kun 12 deltakere kan delta. Dersom flere enn 12 melder seg på vil en fordele plassene ut fra størrelsen på avdelingene: HV:3, LU: 3, IR: 2, ØSS: 2, IT: 1, AS: 1. Evt. prioritering av de påmeldte vil bli gjort i samråd med avdelingsledelsen.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØ i front på styring og kontroll av energiforbruk!

Professor Lucian Mihet (IR) er blant racerne på vitenskapelig publisering ved HiØ, og i Norge. Hans fagområde er «energisystemer». Nylig kom Lucian gjennom det første nåløyet med en EU-søknad til H2020. Det er all grunn til å være stolt av dette, siden søknaden hans var blant 20 av de 65 søknadene som gikk videre til andre og siste runde i søknadsprosessen. Partnerne er ikke noen «hvem som helst» heller:  DTU (Danmark), Fraunhofer (Tyskland), DERlab (Tyskland), ENEA (Italia), NxTech (Norge), og Værste i Fredrikstad.

Prosjektet handler om å utvikle avanserte systemer for å styre og kontrollere energiforbruket i bygninger. Ved å styre klimaanlegg, oppvarming og belysningssystemer, vil en kunne få en bedre balanse mellom energiforbruk og ditto etterspørsel, og en vil kunne redusere CO2-utslippene. Nå skal det jobbes med ny versjon av søknaden fram til august/september. Deretter er det bare å vente spent på beslutningen fra EU – den kommer trolig sent i høst eller tidlig neste år..

Bildene nedenfor er fra energiseminaret Lucian inviterte til i forrige uke, der representanter for partnerne i prosjektet presenterte sine bidrag.

Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Tilslagsprosenten

Hvor lett eller vanskelig er det å få finansiert forskningsprosjekter?

Oslofjordfondet

Sekretariatet opplyser at tilslagsprosenten den senere tid har vært 45-50% på kvalifiseringsprosjekter og ca 30-35% på hovedprosjekter

NFR

Tom Skyrud i NFR opplyser at tilslagsprosenten varier fra program til program. For Fripro (fri grunnforskning) har den ligget rundt 8-10 prosent. For BIA var den i siste søknadsrunde på ca. 30 %, men det var etter at mange falt fra etter at de fikk tilbakemelding på skisse.

H2020

I Horisont 2020 er det like stor om ikke større variasjon i tilslagsprosent. 12 % er det laveste jeg har observert.

EEA (EØS)

Aleksandra Witczak Haugstad  i NFR opplyser tall for forrige periode – forskningsprogrammer var (etter hukommelsen):

Estland 170 søknader 13 tilslag (tematisk helt åpen) Latvia 77 søknader 11 tilslag (kun samfunn og helse) Polen 269 søknader 75 tilslag (etter tilleggsbevilgning til programmet) Romania 404 søknader 23 tilslag Tsjekkia 389 søknader 22 tilslag

Så suksessrater varierer fra 25% i Polen til under 6% i Romania.

Alexandra tror driverne bak den høye søkningen var programmenes tematiske åpenhet, gode finansieringsvilkår (ikke krav om egenandel), og mangel på nasjonale forskningsmidler i noen av landene (Romania og Tsjekkia spesielt).

INTERREG

Rosinen i pølsa blir da INTERREG Norge –Sverige som operer med de høyeste tilslagsprosentene. Skyldes delvis at sekretariatet bistår med å tilpasse og endre søknadene slik at de blir slik ønsket. Tilslagsprosenten er over 80% så langt i det siste programmet. Se søknadsfrister og faglige programkategorier her. Programmet går mot slutten så det blir vanskeligere, men ikke umulig nå i de siste callene. Bortsett fra på transport, her er store midler tilgjengelig og få søknader. HiØ har hatt flere prosjekter i INTERREG, IR, HS og ØSS har pågående prosjekter i denne perioden. Etter denne perioden som utløper i 2020, blir planlegges en nytt program med en ny milliard NOK.

Audun Amundsen (Ph.d.)

Prosjektleder

ØFAS, HiØ

Mobil: 95276942

Kontor campus Fredrikstad: rom M412

http://ofas.hiof.no/

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Nå kan du søke om «søknadsstipend» – Frist 1. september

Da er det klart for en ny søknadsrunde på midler til å skrive søknader om eksterne forskningsmidler. Det gis kun støtte til søknader om FoU-prosjekter, og HiØs andel må være minst 250 tusen kr.

Søknadsfrist: 1. september – Søknadene behandles av forskningsenheten, i samråd med prorektor. Inntil 5 søknader får tildelt midler.

Max støtte: 50 tusen kr.

Egenandel: Avdelingen må bidra med minst en tredjedel av budsjettet for «søknadsprosjektet», dvs.  25 tusen kr, hvis det søkes om max-beløpet på 50 tusen kroner.

Søknaden må inneholde følgende

  1. Tittel på FoU-prosjektet + en kort beskrivelse
  2. Evt. samarbeidspartnere
  3. Hvor søknaden skal sendes (Oslofjordfondet, Forskningsrådet, etc). Oppgi også lenke til utlysningen.
  4. Budsjettramme for FoU-søknaden og HiØs andel av rammen (utenom HiØs evt. egenandel)
  5. Søknadsfrist for den aktuelle utlysningen
  6. Oversikt over hvordan midlene skal brukes, inkludert avdelingens bidrag (frikjøp, konsulentbistand og/eller andre direkte utgifter)

Søknadsomfang: Inntil 1 A4-side.

Dette søknadskjemaet skal brukes og sendes til kok@hiof.no

Søknaden må være godkjent av dekan ved at dekan sender en bekreftelse til kok@hiof.no
Disse interne midlene kan evt. supplere PES-midler fra Forskningsrådet.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Er du usikker på om prosjektet ditt er meldepliktig?

Det avgjørende for om du må melde prosjektet ditt til NSD – Norsk senter for forskningsdata, er:

Meldeplikten er lovpålagt, og prosedyren med melding til NSD er avtalefestet med institusjonene.

Hva er personopplysninger? Personopplysninger er opplysninger som kan brukes til å identifisere enkeltpersoner:

  • direkte, ved at datamaterialet inneholder navn, personnummer eller andre personentydige kjennetegn (direkte personidentifiserende opplysninger)
  • indirekte, via en kombinasjon av bakgrunnsopplysninger som sted eller arbeidsplass/skole kombinert med opplysninger om for eksempel alder, kjønn og yrke
  • ved at datamaterialet kan spores tilbake til e-post/IP-adresse (som ved bruk av nettbaserte spørreskjema)
  • via referansenumre i datamaterialet som viser til adskilt navneliste (koblingsnøkkel)

Er du usikker? Prøv NSDs uformelle meldeplikttest.

pixabay.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Er HiØs forskere til stede i sosiale forskernettverk?

Formidling er en viktig del av forskerrollen, og sosiale forskernettverk gir en ny mulighet til å gjøre egen forskning kjent, lest og forhåpentligvis også sitert. Artikler som er publisert åpent (open access) og er deponert i høgskolens vitenarkiv Brage, kan uten problem legges ut direkte i et forskernettverk. Åpen tilgang gjør at artiklene blir mer lest og delt i forskermiljøene.

Felles for de sosiale forskernettverkene er at man kan

  • Legge ut informasjon om egne forskningsinteresser, publikasjoner og data
  • Diskutere med andre forskere
  • Få oversikt over egen og andres innflytelse (antall views, nedlastninger, siteringer etc.)

Hvilke forskernettverk er aktuelle: ResearchGate, Academia  og Google Scholar Citations

Er forskere ved Høgskolen i Østfold tilstede i forskernettverkene? Ja, mange er det. Spesialbibliotekar Heidi Bodal, Biblioteket – Halden, har gjennomført en undersøkelse om dette i forbindelse med faget Vitenskapelig kommunikasjon, masterstudiet i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Oslo Met. Denne studien er inspirert av en undersøkelse foretatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen (Mikki, Zygmuntowska, Gjesdal & Ruwehy, 2015).

Undersøkelsen tar for seg ansatte ved HV og LU som har publisert i perioden 2012 -2016. Tallgrunnlaget i undersøkelsen viser at 71.7 % av forskerne har opprettet 1 profil i et sosialt forskernettverk, 26.3 % har opprettet 2 profiler og 2 % har opprettet 3 profiler. Undersøkelsen viser også at ResearchGate er mest populær blant forskerne ved HV, mens Academia er mest populær ved LU. Dette er knyttet til fagmiljøene og samsvarer med en undersøkelsen ved Universitetet i Bergen. Forskere innen medisin og helsefag tenderer til å bruke ResearchGate, mens forskere innen humanistiske fag i større grad bruker Academia. Undersøkelsen viser imidlertid at det er ResearchGate som er mest aktiv i bruk, da det er her det deles flest publikasjoner. Forskerne ved HV har også i langt større grad enn ansatte ved LU delt publikasjonene sine i sosiale forskernettverk. Dette kan ha sammenheng med publisering i ulike publikasjonstyper og fagdisipliner, og at publisering av tidsskriftartikler er lettere å dele i slike nettverk, enn publisering av bøker og antologier.

Viktig om sosiale forskernettverk: Artikler publisert i lukkede tidsskrifter (ikke open access) vil ikke kunne legges ut. Post-print versjon av artikler som er deponert etter forlagets regler i vårt vitenarkiv Brage, vil kunne legges ut når forlaget tillater det. Se forlagets retningslinjer, eller ta kontakt med biblioteket for veiledning.

(Skrevet av Heidi Bodal og Else Helene Norheim)

Mikki, S., Zygmuntowska, M., Gjesdal, Ø. L. & Ruwehy, H. A. (2015). Digital Presence of    Norwegian Scholars on Academic Network Sites – Where and Who Are They? PLoS ONE, 10(11): E0142709. DOI 10.1371/journal.pone.0142709

Undersøkelse_sosiale forskernettverk

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Greier vi å rekruttere de rette folka?

Fra spøk til alvor, til rekruttering av riktig kompetanse. Følgende spørmål er relevante i denne sammenhengen:

  • Bidrar dagens stillingsstruktur og karriereveier til at universiteter og høgskoler i tilstrekkelig grad dekker hele spekteret av sitt samfunnsoppdrag?
  • Skal karriereveiene stimulere ansatte til å være tusenkunstnere som behersker hele spekteret av oppgaver, eller bør de stimulere spesialisering og arbeidsdeling?
  • Hvordan bør framtidige stillingsstrukturer og karriereveier se ut for å redusere midlertidighet og gjør det attraktivt både for nordmenn og utlendinger å søke seg til norske universiteter og høgskoler?

En rekke kanoner med KD-minister Iselin Nybø i spissen, var tauet inn for å svare på disse spørsmålene. Hva passet vel da bedre enn at Arild Underdal også var blant disse, siden Underdal-utvalget nylig har levert sin rapport om karriereveiene i akademia. Utvalget foreslår to nye karriereveier: fagstøtte-stigen og forskerlektor-stigen: 1) Forsker-lektor-stige skal erstatte dosentløpet (ta det med ro Jon Arne, du får beholde dosent-tittelen). Iflg. Khrono var det i 2016 167 dosenter, mens den nye forsker-lektor-stigen ser en for seg skal omfatte 7.700 ansatte. 2) Fagstøtte-stigen vil omfattes av midlertidig ansatte på forskningsprosjekter. Ifølge nevnte rapport er det cirka 3.400 av dem. Det var ingen av deltakerne på møtet som lovpriste disse forslagene. Det blir spennene å se hvilke innspill og kommentarer som kommer i høringsrunden, inkludert fra HiØ.

Et annet spørsmål som ble diskutert var: Hvordan skal en legge til rette for at ansatte i UH-sektoren skal kunne hospitere i næringslivet, og motsatt? En ser for seg at begge parter vil kunne få positive effekter ut av en slik flyt. MEN, i UH-sektoren er som det som kjent fokus på forskning og nivåpublisering, noe ikke så mange i næringslivet er klare for. Og likeledes vil karrieren til folk i UH-sektoren kunne få en knekk dersom de får en pause i sin forskning og publisering.

Til ettertanke: Det har vært stor vekst i antall utdannende ph.d.-kandidater de siste 20 årene, fra 602 i 1996, til 1.432 i 2015. Alle disse har et godt utgangspunkt for å jobbe i UH-sektoren, men det er verken mulig eller ønskelig. I praksis er det slik at det er plass til bare 35% av de nyutdannete ph.d.’ene i UH-sektoren. Dvs. at ca 65%  IKKE skal inn dit. Flere bilder fra NIFU-seansen finner du HER.

Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Unike forskningsdata fra SSB blir nå tilgjengelig for deg

Gjennom den nye datatjenesten microdata.no kan forskere og studenter ved HiØ få direkte tilgang til forskningsdata. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) lanserte 23. mai en løsning hvor forskere selv kan sette sammen data fra Statistisk sentralbyrå og analysere dem, uten å betale og uten å måtte søke først.

Norge har et godt utviklet og veldokumentert system for registerdata. Noen av de viktigste registrene er også brukt som grunnlag for produksjon av offisiell statistikk. Microdata.no vil ved lansering inneholde opplysninger om 10.215.453 personer, alle som har eller har hatt fødselsnummer i Norge siden 1964 (Tønnesen, E. Khrono, 2018, 23. mai).

Slike data er også verdifulle og attraktive som forskningsdata. Tilgangen til å bruke registerdata i forskning i Norge er god, men hensynet til personvern gjør at prosessene rundt søknad om bruk og utlevering av data kan være tid- og kostnadskrevende.

Konseptet i microdata.no er å tilby bruk av ikke-anonymiserte data gjennom en konfidensialtetssikrende plattform, hvor forsker kun er i indirekte kontakt med personopplysninger

  • Høgskolen i Østfold har tegnet avtale om bruk av systemet og kan administrere egne brukere
  • Forskere og studenter kan bearbeide og analysere alle tilgjengelige registervariabler
  • Data fra Folkeregisteret, Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), Selvangivelsesregisteret og FD-trygd er tilgjengelig
  • Løsningen har et anonymiserende grensesnitt med innebygd personvern

Tjenesten har blitt utviklet i samarbeid mellom NSD og SSB gjennom infrastrukturprosjektet RAIRD finansiert av Norges forskningsråd. Samarbeidspartneren ser nå på mulighetene for videreutvikling, slik at datatilfang og funksjonalitet kan bygges videre ut.

Studenter og vitenskapelige ansatte som ønsker tilgang til eller informasjon om microdata.no kan ta kontakt med solveig.k.vitanza@hiof.no i Forskningsenheten.

Foto: Colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Hvordan skal vi skrive flere og bedre søknader til EU?

That is (sometimes) the question. Forskningsrådet inviterte EU-rådgivere i forskningsadministrasjoner landet rundt til en samling 28. mai. Med bakgrunn i at Høgskolen i Østfold ønsker at forskningsmiljøene skal sende flere søknader om eksterne forskningsmidler, også til EU, deltok Solveig Vitanza og undertegnede på vegne av HiØ.

Hensikten med samlinga var å se på hvordan norsk UoH- og instituttsektor skal lykkes med å få flere forskningsprosjekter finansiert via EU og H2020. Siden dette var en samling for rådgivere, ble det naturlig nok fokusert mest på hvordan det administrative støtteapparatet – lokalt på institusjonene og sentralt hos NFR (NCP-ene) – kan utvikles slik at forskerne får god hjelp i arbeidet med å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

Som mange nå er klar over, deltar Norge i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringas ambisjon var inntil i år å hente to prosent av de konkurranseutsatte midlene i H2020 tilbake til Norge. Dette målet ble nådd i år, med 2,04 prosent returandel. Men som John-Arne Grøttingen (adm.dir. i NFR) sier, så betyr ikke dette at oppdraget er fullført, men at det heller er en «mulighet til å øke forsknings- og innovasjonsarbeidet».

Det er ingen tvil om at det er svært krevende, ikke minst tidkrevende, å skrive en søknad til Horisont 2020. Det kan kolleger ved HiØ som har jobbet med slike søknader, skrive under på. Samtidig er det en jobb som kan være faglig displinerende, nyttig og spennende med tanke på å utvikle prosjektideer, inngå samarbeid med relevante partnere, etablere nettverk med andre forskere, nasjonalt og internasjonalt. Fra administrativ side jobber forskningsenheten for å skape et godt og robust rammeverk som vil bidra til at det å skrive søknader og også etablere og gjennomføre prosjekter ved høgskolen skal bli så gode prosesser som mulig.

For det er ingen tvil om at suksess i H2020 ikke bare hviler på faglig eksellens, men også på et godt og smidig samarbeid mellom forskere/fagmiljø og administrativt støtteapparat. Hos NFR ble nettopp nødvendigheten av å ha et velfungerende administrativt rammeverk rundt forskerne synliggjort gjennom tre suksesshistorier fra henholdsvis Universitetet i Bergen, forskningsinstituttet NOFIMA og klyngen Oslo Cancer Cluster. Et refreng som gikk igjen hos samtlige, var nødvendigheten av å arbeide langsiktig og strategisk, blant annet for å opprette nettverk med det mål for øye å danne riktige konsortier tilpasset den aktuelle utlysninga. En god dose tålmodighet er med andre ord nødvendig.

Helt til slutt: Under gruppearbeidet denne dagen kom det fram at få av de inviterte rådgiverne faktisk er EU-rådgivere (altså rådgivere som kun jobber med EU-relaterte oppgaver). Det understreker to fakta: 1) Her er det forskjell på store og små institusjoner og hvilke ressurser de har til rådighet, og 2) forskningsstøtte er mer enn bare å gi støtte til EU-søknader (selv om det er viktig også!).

Ta gjerne kontakt med oss i forskningsenheten hvis du lurer på noe rundt EU og Horisont 2020.

Kilde: Colourbox

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar