Hva skjer'a?

ORCiD (Open Researcher and Contributor ID) er en internasjonal standard for unik identifisering av forskere. Har du en ORCiD-identifikator er den knyttet til forskningsaktivitet din, og ikke institusjonen du er ansatt ved, og den kan derfor benyttes i hele forskerkarriéren din.

Gjennom denne identifikatoren blir forskningsresultatene dine knyttet til deg uavhengig om du skifter navn, bosted eller institusjonstilknytning. På denne måten blir du som forsker ikke forvekslet med andre, selv om f.eks. særnorske skrivemåter kan gi ulike utslag i ulike publikasjoner, spesielt internasjonalt. Dette fører igjen til at det blir lettere for andre å finne fram både til arbeidet ditt og deg som fagperson.

Mange databaser for vitenskapelig litteratur bruker ORCiD. Disse databasene kan brukes til for eksempel beregninger av H-indeksen din. I slike sammenhenger er det smart å ha en ORCiD, slik at det er sikkert at det er dine arbeider som inngår i beregningen. ORCiD vil sikre at resultater ikke kobles til feil person, og kan i tillegg forenkle søknadsprosesser knyttet til forskningsprosjekter, rapportering og analyse av resultatene.

Du kan enkelt skaffe deg din egen ORCiD ved å registrere deg her: https://orcid.org/register

Mer informasjon om ORCiD finner du hos ORCid , på Forskningsstøttesidene , ved å henvende deg til Forskningsenheten eller biblioteket.

Fagfellevurdering er en veletablert metode for å kvalitetssikre vitenskapelige publikasjoner. Metoden ser ut til å ha fått sin spede begynnelse i medisinfaget på 1700-tallet, men siden den gang har den blitt mye mer spesialisert, og den brukes i dag innen de fleste fag. Ja, den utgjør så å si selve fundamentet for å kunne hevde med stor grad av sikkerhet at vi har med en god vitenskapelig publikasjon å gjøre!

I mange år har fagfellevurderingen vært enten enkelt blind (forfatterne vet ikke hvem fagfellene er) eller dobbelt blind (verken forfatterne eller fagfellene kjenner hverandres identitet).

Etter hvert som Open Science har vokst fram, har en tredje variant av fagfellevurderingen gjort seg gjeldende: innovasjonen åpen fagfellevurdering. Selv om denne nye formen for fagfellevurdering kan settes sammen på litt ulike måter og derfor kan få noe ulikt uttrykk, er det et par fellestrekk som går igjen:

• Forfatterne og fagfellene kjenner hverandres identitet (‘open identities’).
• Rapportene fra fagfellevurderingen offentliggjøres sammen med publikasjonene (‘open reports’).

Er det noen fordeler med åpen fagfellevurdering? Tilhengerne hevder selvsagt at ja, fordelene kan være at

• arbeidet som vitenskapelig ansatte legger ned som fagfeller, synliggjøres på en helt annen måte enn tidligere. Dette har jo som regel vært gratisarbeid, selv om det er prestisjefullt.
• kvaliteten på det vitenskapelige arbeidet høynes i kraft av at fagfellevurderingen er åpen. Forfatter kan gå i dialog med fagfellene og diskutere åpent. Dette kan gjøre det enklere for tidsskriftredaksjoner å vurdere hva som er relevant kritikk og ikke.
• selve publikasjonsprosessen åpnes opp, og de som er involvert, kan – gjennom å delta aktivt og diskutere fagfellevurderingene – få bedre innsikt i dens A–Å.

Downsides? Vel, det er vel ganske åpenbart at en fagfellevurderingsprosess som åpner opp for direkte diskusjoner mellom forfattere og fagfeller, står i fare for å bli i overkant ineffektiv. Derfor kreves det mer innsats og nye innovasjoner innenfor dette segmentet av vitenskapelig publisering som kan gi grobunn for en god videreutvikling.

• Tips om nyhetssak om åpen fagfellevurdering i Khrono her.
• Tips til artikkel om dette temaet (der fagfellevurderingene også er publisert): Schmidt, B., Ross-Hellauser, T., van Hedig, X., Moylan, E.C. (2018). Ten considerations for open peer review. Published online 2018 Jun 29. doi: 10.12688/f1000research.15334.1

Lisens: CC-BY-SA

Selv om Open Access betyr at vitenskapelige artikler ligger åpent tilgjengelige, er det som regel ikke gratis å publisere i et Open Access-tidsskrift. For å få dekket utgiftene til publisering må forfattere ofte betale en publiseringsavgift eller APC (Article Processing Charge), som varierer fra tidsskrift til tidsskrift og fra utgiver til utgiver. En APC er en administrativ avgift som skal dekke redaksjonelle og tekniske prosesser knyttet til publiseringen, og har ingen sammenheng med copyright-rettigheter.

 DOAJ er et register som gir deg fri tilgang til fagfellevurderte, vitenskapelige Open Access-tidsskrifter fra flere land. Dette registeret gir også en oversikt over hvilke tidsskrifter som krever publiseringsavgift. Per i dag krever 3 695 av de 10 084 tidsskriftene registrert i DOAJ en eller annen form for APC.

 Ved HiØ har vi opprettet et eget fond der du kan søke midler til å dekke slike publiseringsavgifter. Les mer om publiseringsavgifter på www.openaccess.no.

 Det er etablert et Open APC-initiativ som jobber for å legge fram oversikter på institusjonsnivå over avgifter som betales til Open Access-tidsskrifter. I tråd med Open Science-tankegangen ønsker de å bidra til et mer transparent publiseringssystem, der opplysningene kan gjenbrukes og kvalitetssikre overgangen fra et abonnementsbasert marked til en Open Access-infrastruktur. 

 Skrevet av Kjell Erik Johnsen og Torunn Skofsrud Boger, biblioteket

Egenarkivering i Brage

Forskere som publiserer artikler med offentlig finansiering, skal i følge nasjonale retningslinjer gjøre artiklene sine åpent tilgjengelige. Vanligvis har forfatterne mulighet for å egenarkivere artikler i et åpent vitenarkiv ved sin institusjon etter avtale med tidsskriftforlaget. Enten kan det være mulig å arkivere en post-print versjon av artikkelen. Dette er den aksepterte fagfellevurderte versjonen av artikkelen, siste versjon før publisering, uten forlagets formatering/layout. Eller det kan være tillatt å arkivere forlagets publiserte versjon. Dette er den endelige versjonen av artikkelen, med forlagets formatering/layout og sidetall. Det er inngått nasjonale avtaler som innebærer at flere forlag tillater egenarkivering av publiserte artikler. Hvis HIØs forskere publiserer i tidsskrifter som ikke omfattes av de nasjonale avtalene, kan det søkes om støtte til åpen publisering, slik at den publiserte artikkelen kan egenarkiveres.

Hvorfor egenarkivere

Ved HIØ heter det åpne vitenarkivet Brage. Egenarkivering i Brage sikrer at artikler blir lagret for framtiden. Det fører også til at institusjonen har et arkiv over sin samlede forskningsproduksjon. Artikler som er arkivert i Brage, blir søkbare i Oria. Artiklene vil være synlige og tilgjengelige for alle.

Hvordan egenarkivere

Arkivering i Brage foregår via CRIStin. Etter at artikler er registrert i CRIStin, kan de lastes opp og leveres inn i Brage. Alle bibliografiske opplysninger som er registrert i CRIStin, følger automatisk med artikkelen over i Brage. Forfatterne kan laste opp og levere artikkelen selv, eller biblioteket kan hjelpe og veilede. Når artikler er lastet opp og levert til Brage, kontrollerer biblioteket at alle tillatelser er i orden før artikkelen blir åpent tilgjengelig.

Ta gjerne kontakt med biblioteket hvis du har spørsmål eller ønsker hjelp til egenarkivering i Brage.

Skrevet av Hanne Dybvik og Tatiana Volkova, biblioteket

Det er mange muligheter å øke forskningsaktivitet på HiØ. I begynnelsen av oktober fikk jeg flere forespørsler om hvordan kan HiØ lykkes i offentlig sektor-ph.d. prosjekter. Fra utlysningstekst på NFR nettsider offentlig ph.d. beskrives på følgende måte:

«Arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke ordningen Offentlig sektor-ph.d. for ansatt som skal gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Prosjektet må være relevant for virksomhetens ansvarsområde.»

Mål er at doktorgradsprosjektet skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde og bygge kunnskap og kompetanser som er relevant og viktig for videre utkiling for den offentlige virksomheten.

Det kan søkes om støtte til tre eller fire år prosjekter. Et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt er et samarbeid mellom tre parter: den offentlige virksomheten, en gradsgivende institusjon og kandidaten. Hvordan kan HiØ, som er ikke gradsgivende institusjon per i dag, inkluderes i et offentlig ph.d. prosjekt?

Svaret på forrige spørsmål ligger i veiledningskompetanse og god kontakt med offentlige virksomheter. Hvis du er FoU ansatt på HiØ som har god publiseringsløp og kjenner noen som jobber i offentlig sektor som har lyst å ta doktorgrad i samme fagområde du har også kompetanse i, da kan veilederrolle i offentlig ph.d. være aktuelt for deg. De fleste gradsgivende institusjoner er åpent for samarbeid og det kreves ikke at hovedveileder må være ansatt på gradsgivende institusjon.

Det er viktig å påpeke at et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt gir også virksomheten mulighet til å etablere eller videreutvikle et verdifullt samarbeid med relevante fagmiljøer ved Høgskolen i Østfold.

NFR offentlig ph.d. program kan dekke opp til 50 % av totale kostander knyttet til doktorgradsprosjektet.

Ikke nøl med å ta kontakt med forskningsenheten hvis du har planer/ideer for deltagelse i et offentlig ph.d. prosjekt.

Alle ansatte på HiØ har sin egen personprofil som dere selv har ansvar for å vedlikeholde, både på norsk og engelsk. Som forsker ved HiØ er din egen personpresentasjon et viktig ansikt utad. Denne siden er ofte et av de første treffene hvis noen googler deg – så vær strategisk med din side.

Hvorfor?

1. For studentene – la studentene bli kjent med din kompetanse, bakgrunn og arbeidsområder. Dette er nyttig informasjon for studentene allerede fra de vurderer å søke opptak ved HiØ. Gjør det enkelt for studentene å kontakte deg, legg inn nok, oppdatert og god informasjon, inkludert et oppdatert bilde.
2. For andre forskere, nasjonalt og internasjonalt – dette er spesielt viktig ved ansettelser. Mange sjekker ut fagmiljøet og kollegaer før de vurderer å søke, våre nettsider gjenspeiler institusjonen. Det er også viktig når du eller dine kollegaer ønsker samarbeidspartnere. Tenk gjennom hva du selv ser etter før du skal ta kontakt med potensielle samarbeidspartnere.
3. For søknader om eksternfinansierte forskningsprosjekter – De store utlysningene har alle formidling og kommunikasjon som ett av vurderingskriteriene. Vær troverdig som formidler gjennom din digitale profil som forsker. Alle forskere har en tilstedeværelse på nett, og du kan til dels selv styre hvilken informasjon andre finner om deg. For å vise prosjektets faglige forankring bør du tilpasse din profil for å synliggjøre relevans i prosjektet.
4. For kontakt med samfunnsliv og media – høgskolen skal bidra til å formidle resultater fra forskning, delta i samfunnsdebatten og bidra til kunnskapsheving, verdiskapning og samfunns- og næringsutvikling. Vi må derfor synliggjøre vår kompetanse slik at vi blir lettere tilgjengelige når samfunnsliv og media trenger oss.

Her finner du veiledning til vedlikehold av personprofil. Du kan også kontakte lokal web- ansvarlig på avdelingen. 

Skjermbilde fra en ansattprofil på HiØ. Det er dessverre fortsatt  mange profiler som mangler innhold.

Ifølge en undersøkelse om formidling blant fagansatte ved HiØ mot slutten av 2018 er det mange som ikke er klar over ordningen der din avdeling får bevilget penger for din formidlingsinnsats. 

Undersøkelsen ble distribuert til 262 ansatte, og svarprosenten var på om lag 89 prosent. 

Totalt 65 prosent av dere som deltok i undersøkelsen, svarte «ja» på å ha «formidlet forskningsresultater til et allment publikum på en eller annen måte i løpet av 2017/2018.» I dette ligger formidling som kronikker, intervjuer, foredrag, sosiale medier, hiof.no osv.  

Overraskende nok svarer så mange som 58 prosent at de ikke kjenner til at HiØ har en ordning som belønner avdelingen økonomisk dersom de formidler. 

Formidlingskomponenten i budsjettet er en ordning som fordeler midler til din avdeling basert på hva slags formidling du har bedrevet. Eksempelvis gir én kronikk i en avis 12 000 kr til avdelingen, mens ett intervju utløser 2 400 kr.  

Hensikten med denne ordningen er å stimulere til økt formidlingsinnsats ved Høgskolen i Østfold. Vitenskapelige publikasjoner som er rapportert i Cristin (såkalte NVI-publikasjoner), teller riktig nok ikke i denne ordningen. Alle andre poster som er registrert i Cristin innen fristen 31. januar, teller. 

Dersom du tar deg tid til å registrere din formidling i Cristin, blir altså din innsats dokumentert, og din avdeling får tildelt midler. Hvem vet, kanskje du også legger grunnlaget for en mulig nominasjon til en framtidig formidlingspris? 

Innlegget er skrevet av Nina Skajaa Fredheim og Øyvind Gjems Fjeldbu.

Kilde: Colourbox

Fra venstre: Harald Holone, Kim René Kristiansen Sydnes, Michael A. Lundsveen, Andreas Harnes, Nina Ewart (Foto: Hedvig E. Hovde Grønlund Moen)

Hvordan kan HiØ  legge til rette for at våre studenter kan være med på å løse morgendagens utfordringer gjennom forskning og innovasjon? I høgskolens strategiske plan står det at høgskolen skal «sørge for at bachelor- og masterstudentane våre blir inviterte til å ta del i forskinga og det kunstnarlege utviklingsarbeidet til dei fagtilsette.»

Ved å koble studentene tidlig på forskning, kan vi gi dem praktisk erfaring og en mer dyptgående fagkunnskap som jeg tror videreutvikler studentenes nysgjerrighet og engasjement for å løse utfordringer, både gjennom studiene og i den videre karrieren. , Under finner dere tips til samarbeid og muligheter HiØ har for å fremme kreativitet og skaperlyst hos våre studenter.

Innovasjon og entreprenørskap

Høgskolen har flere samarbeidspartnere som bidrar til kreativitet og innovasjonskompetanse. Vi har i flere år samarbeidet tett med Ungt entreprenørskap (UE) og starter hvert år opp flere studentbedrifter, særlig på IR. Lærerutdanningen har også hatt samarbeid med UE i sin opplæring om entreprenørskap i skolen på grunnskolelærerutdanningen. Mens IT- avdelingen hvert år kjører Innovasjonscamp.

Drivhuset Østfold er HiØs studentinkubator og har flere programmer og tjenester for å bidra til innovasjon og entreprenørskap. Drivhuset har to fokusområder: (1) Lære og gi studenter praktisk erfaring med entreprenørskap og (2) Hjelpe studenter som vil utvikle en idé eller starte eget selskap.

STUD-ENT er Forskningsrådets nasjonale konkurransearena hvor studenter i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner kan søke om prosjektstøtte til studentdrevne forretningsideer. Hensikten er å bidra til økt studententreprenørskap gjennom å fremme forretningsideer som er kommet ut av forskningsresultater eller kunnskap studenter har ervervet gjennom studiet. Neste søknadsfrist er 12. februar, så spre det glade budskap.

Halden bibliotek åpner Makerspace i samarbeid med HiØ/IT

14. november 2019 åpner Halden bibliotek et Makerspace-tilbud for barn og unge i Halden. Makerspace er et verksted som tilrettelegger for læring og inspirasjon ved å bruke en form for digital sløyd – et rom fylt av verktøy og nyskapende teknologi. Et Makerspace ved biblioteket vil gi barn og unge et unikt tilbud om tidlig involvering og eksperimentering med teknologi. Det vil bli lagt til rette for at studentene ved IT- avdelingen kan jobbe med dette tilbudet som en del av sine studier.

I februar 2019 ble det tatt initiativ til å danne et nytt nasjonalt nettvern kalt NORNESK. Forkortelsen står for Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer. På stiftelsesmøtet var Høgskolen i Østfold representert ved Vigdis Abrahamsen Grøndahl. Hensikten til NORNESK skal være å øke bruken av systematiske kunnskapsoppsummeringer innen alle fagområder. Du kan lese mer om nettverket her: https://www.nmbu.no/fakultet/landsam/diverse/node/36804

10.oktober inviterer NORNESK til seminar på OsloMet, hvor direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, vil innlede. Målet med seminaret er å presentere bredden og bruken av systematiske kunnskapsoppsummeringer både nasjonalt og internasjonalt. Program og påmelding til seminaret her: https://www.oslomet.no/om/arrangement/seminar-systematiske-kunnskapsoppsummeringer

Arbeidet med å lage en kunnskapsoppsummering starter ofte med et systematisk litteratursøk. Vi i biblioteket hjelper gjerne til med det. Vi kan blant annet bistå med å velge ut relevante databaser, utvikle og tilpasse søkestrategier i samarbeid med forskerne, dokumentere søkestrategier og laste ned og levere trefflister. Les gjerne mer om bestilling av systematiske litteratursøk ved HiØ her: https://www.hiof.no/bibliotek/soke-skrive-og-referere/soke/systematisk-litteratursok/

Skrevet av Grete Gluppe og Torunn Skofsrud Boger, biblioteket

Search