Ph.d. på HiØ – «Hva skjer, a?» IX

Det er en stund siden det har blitt blogget om etableringsarbeidet for satsingsområdet Det digitale samfunn, men de som ønsker å lese om dette mellom bloggposter kan finne utfyllende informasjon på våre nettsider.

Der kan du bl.a. lese om

  • de 4 fagområdene DigiEd, DigiWork, DigiTech og DigiWork, og beskrivelsene av disse som fagmiljøene selv har utarbeidet
  • hvem som koordinerer disse spesialiseringsområdene (se også bildet under)
  • hvilke andre fagpersoner ved HiØ som per i dag inngår i etableringsarbeidet

Det er bedre fremdrift i de faglige kretser enn noen gang tidligere, mye takket være dyktige koordinatorer og motiverte forskere. Så fremdriften per november 2019 skjer primært i fagkretsene, ikke i administrasjonen. Det har vært en mål i denne oppstartperioden, og nå er vi på god vei dit.

Det har etter hvert også tilkommet en rekke stipendiater som jobber med problemstillinger relevant for digitalisering ved HiØ. Et krav til nyetablerte ph.d.-utdanninger er at det skal være minst 15 stipendiater i løp 5 år etter akkreditering. Vi har passert 15 for en god stund siden og kan vise til god rekruttering med et økende antall eksternfinansierte stipendiatløp. Og så håper vi KD vil øke antallet hjemler HiØ har slik at dette øker betydelig i 2020 og opp mot søknadstidspunktet som er november 2021.

Vi har planer om å starte opp en seminarrekke for denne gruppen stipendiater der stipendiatene presenterer sitt arbeid, treffer hverandre og hverandres veiledere. Dette med håp om å kna dette sammen til en helhet og inspirere til tverrfaglig arbeid. Et stipendiatforum for ALLE stipendiater ved HiØ står også på gjøremållisten.

Til sist er det viktig å presisere at modellen vi jobber etter er en arbeidsmodell, tittelen er en arbeidstittel og Digi-spesialiseringene er dynamiske. Så ingenting er hugget i stein, men det begynner å ta en god form. Så dersom vil du være med, må du henge på og kontakte den koordinatoren du mener ditt fagområde best faller inn under.

Her ser du koordinatorene presentert i tilfeldig rekkefølge:

  • Vigdis Grøndahl, koordinator for DigiHealth
  • Marit Helgesen, koordinator for DigiWork
  • Jan Høiberg, koordinator for DigiTech
  • Hilde Afdal, koordinator for DigiEd

Skrevet i phd | Legg igjen en kommentar

Om å ha noe på si’

colorbox.com

Her finner du retningslinjene for sidegjøremål ved HiØ 

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Åpen fagfellevurdering: pros and cons

Fagfellevurdering er en veletablert metode for å kvalitetssikre vitenskapelige publikasjoner. Metoden ser ut til å ha fått sin spede begynnelse i medisinfaget på 1700-tallet, men siden den gang har den blitt mye mer spesialisert, og den brukes i dag innen de fleste fag. Ja, den utgjør så å si selve fundamentet for å kunne hevde med stor grad av sikkerhet at vi har med en god vitenskapelig publikasjon å gjøre!

I mange år har fagfellevurderingen vært enten enkelt blind (forfatterne vet ikke hvem fagfellene er) eller dobbelt blind (verken forfatterne eller fagfellene kjenner hverandres identitet).

Etter hvert som Open Science har vokst fram, har en tredje variant av fagfellevurderingen gjort seg gjeldende: innovasjonen åpen fagfellevurdering. Selv om denne nye formen for fagfellevurdering kan settes sammen på litt ulike måter og derfor kan få noe ulikt uttrykk, er det et par fellestrekk som går igjen:

  • Forfatterne og fagfellene kjenner hverandres identitet (‘open identities’).
  • Rapportene fra fagfellevurderingen offentliggjøres sammen med publikasjonene (‘open reports’).

Er det noen fordeler med åpen fagfellevurdering? Tilhengerne hevder selvsagt at ja, fordelene kan være at

  • arbeidet som vitenskapelig ansatte legger ned som fagfeller, synliggjøres på en helt annen måte enn tidligere. Dette har jo som regel vært gratisarbeid, selv om det er prestisjefullt.
  • kvaliteten på det vitenskapelige arbeidet høynes i kraft av at fagfellevurderingen er åpen. Forfatter kan gå i dialog med fagfellene og diskutere åpent. Dette kan gjøre det enklere for tidsskriftredaksjoner å vurdere hva som er relevant kritikk og ikke.
  • selve publikasjonsprosessen åpnes opp, og de som er involvert, kan – gjennom å delta aktivt og diskutere fagfellevurderingene – få bedre innsikt i dens A–Å.

Downsides? Vel, det er vel ganske åpenbart at en fagfellevurderingsprosess som åpner opp for direkte diskusjoner mellom forfattere og fagfeller, står i fare for å bli i overkant ineffektiv. Derfor kreves det mer innsats og nye innovasjoner innenfor dette segmentet av vitenskapelig publisering som kan gi grobunn for en god videreutvikling.

  • Tips om nyhetssak om åpen fagfellevurdering i Khrono her.
  • Tips til artikkel om dette temaet (der fagfellevurderingene også er publisert): Schmidt, B., Ross-Hellauser, T., van Hedig, X., Moylan, E.C. (2018). Ten considerations for open peer review. Published online 2018 Jun 29. doi: 10.12688/f1000research.15334.1

Lisens: CC-BY-SA

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvilke tidsskrifter krever publiseringsavgift?

Selv om Open Access betyr at vitenskapelige artikler ligger åpent tilgjengelige, er det som regel ikke gratis å publisere i et Open Access-tidsskrift. For å få dekket utgiftene til publisering må forfattere ofte betale en publiseringsavgift eller APC (Article Processing Charge), som varierer fra tidsskrift til tidsskrift og fra utgiver til utgiver. En APC er en administrativ avgift som skal dekke redaksjonelle og tekniske prosesser knyttet til publiseringen, og har ingen sammenheng med copyright-rettigheter.

 DOAJ er et register som gir deg fri tilgang til fagfellevurderte, vitenskapelige Open Access-tidsskrifter fra flere land. Dette registeret gir også en oversikt over hvilke tidsskrifter som krever publiseringsavgift. Per i dag krever 3 695 av de 10 084 tidsskriftene registrert i DOAJ en eller annen form for APC.

 Ved HiØ har vi opprettet et eget fond der du kan søke midler til å dekke slike publiseringsavgifter. Les mer om publiseringsavgifter på www.openaccess.no.

 Det er etablert et Open APC-initiativ som jobber for å legge fram oversikter på institusjonsnivå over avgifter som betales til Open Access-tidsskrifter. I tråd med Open Science-tankegangen ønsker de å bidra til et mer transparent publiseringssystem, der opplysningene kan gjenbrukes og kvalitetssikre overgangen fra et abonnementsbasert marked til en Open Access-infrastruktur. 

 Skrevet av Kjell Erik Johnsen og Torunn Skofsrud Boger, biblioteket

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Egenarkivering i Brage

Egenarkivering i Brage

Forskere som publiserer artikler med offentlig finansiering, skal i følge nasjonale retningslinjer gjøre artiklene sine åpent tilgjengelige. Vanligvis har forfatterne mulighet for å egenarkivere artikler i et åpent vitenarkiv ved sin institusjon etter avtale med tidsskriftforlaget. Enten kan det være mulig å arkivere en post-print versjon av artikkelen. Dette er den aksepterte fagfellevurderte versjonen av artikkelen, siste versjon før publisering, uten forlagets formatering/layout. Eller det kan være tillatt å arkivere forlagets publiserte versjon. Dette er den endelige versjonen av artikkelen, med forlagets formatering/layout og sidetall. Det er inngått nasjonale avtaler som innebærer at flere forlag tillater egenarkivering av publiserte artikler. Hvis HIØs forskere publiserer i tidsskrifter som ikke omfattes av de nasjonale avtalene, kan det søkes om støtte til åpen publisering, slik at den publiserte artikkelen kan egenarkiveres.

Hvorfor egenarkivere

Ved HIØ heter det åpne vitenarkivet Brage. Egenarkivering i Brage sikrer at artikler blir lagret for framtiden. Det fører også til at institusjonen har et arkiv over sin samlede forskningsproduksjon. Artikler som er arkivert i Brage, blir søkbare i Oria. Artiklene vil være synlige og tilgjengelige for alle.

Hvordan egenarkivere

Arkivering i Brage foregår via CRIStin. Etter at artikler er registrert i CRIStin, kan de lastes opp og leveres inn i Brage. Alle bibliografiske opplysninger som er registrert i CRIStin, følger automatisk med artikkelen over i Brage. Forfatterne kan laste opp og levere artikkelen selv, eller biblioteket kan hjelpe og veilede. Når artikler er lastet opp og levert til Brage, kontrollerer biblioteket at alle tillatelser er i orden før artikkelen blir åpent tilgjengelig.

Ta gjerne kontakt med biblioteket hvis du har spørsmål eller ønsker hjelp til egenarkivering i Brage.

Skrevet av Hanne Dybvik og Tatiana Volkova, biblioteket

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

The Good, The Bad, and The Ugly

Tips om metoder for å avsløre slike røvertidsskrifter kan du lese om i DETTE blogginnlegget.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Alle bør ha noe å skjule!

Fra TV-serien The Handmaid’s tale

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvordan kan HiØ lykkes med offentlig ph.d. prosjekter?

Det er mange muligheter å øke forskningsaktivitet på HiØ. I begynnelsen av oktober fikk jeg flere forespørsler om hvordan kan HiØ lykkes i offentlig sektor-ph.d. prosjekter. Fra utlysningstekst på NFR nettsider offentlig ph.d. beskrives på følgende måte:

«Arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke ordningen Offentlig sektor-ph.d. for ansatt som skal gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Prosjektet må være relevant for virksomhetens ansvarsområde.»

Mål er at doktorgradsprosjektet skal være relevant for virksomhetens ansvarsområde og bygge kunnskap og kompetanser som er relevant og viktig for videre utkiling for den offentlige virksomheten.

Det kan søkes om støtte til tre eller fire år prosjekter. Et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt er et samarbeid mellom tre parter: den offentlige virksomheten, en gradsgivende institusjon og kandidaten. Hvordan kan HiØ, som er ikke gradsgivende institusjon per i dag, inkluderes i et offentlig ph.d. prosjekt?

Svaret på forrige spørsmål ligger i veiledningskompetanse og god kontakt med offentlige virksomheter. Hvis du er FoU ansatt på HiØ som har god publiseringsløp og kjenner noen som jobber i offentlig sektor som har lyst å ta doktorgrad i samme fagområde du har også kompetanse i, da kan veilederrolle i offentlig ph.d. være aktuelt for deg. De fleste gradsgivende institusjoner er åpent for samarbeid og det kreves ikke at hovedveileder må være ansatt på gradsgivende institusjon.

Det er viktig å påpeke at et offentlig sektor-ph.d.-prosjekt gir også virksomheten mulighet til å etablere eller videreutvikle et verdifullt samarbeid med relevante fagmiljøer ved Høgskolen i Østfold.

NFR offentlig ph.d. program kan dekke opp til 50 % av totale kostander knyttet til doktorgradsprosjektet.

Ikke nøl med å ta kontakt med forskningsenheten hvis du har planer/ideer for deltagelse i et offentlig ph.d. prosjekt.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor din nettprofil er så viktig

Alle ansatte på HiØ har sin egen personprofil som dere selv har ansvar for å vedlikeholde, både på norsk og engelsk. Som forsker ved HiØ er din egen personpresentasjon et viktig ansikt utad. Denne siden er ofte et av de første treffene hvis noen googler deg – så vær strategisk med din side.

Hvorfor?

  1. For studentene – la studentene bli kjent med din kompetanse, bakgrunn og arbeidsområder. Dette er nyttig informasjon for studentene allerede fra de vurderer å søke opptak ved HiØ. Gjør det enkelt for studentene å kontakte deg, legg inn nok, oppdatert og god informasjon, inkludert et oppdatert bilde.
  2. For andre forskere, nasjonalt og internasjonalt – dette er spesielt viktig ved ansettelser. Mange sjekker ut fagmiljøet og kollegaer før de vurderer å søke, våre nettsider gjenspeiler institusjonen. Det er også viktig når du eller dine kollegaer ønsker samarbeidspartnere. Tenk gjennom hva du selv ser etter før du skal ta kontakt med potensielle samarbeidspartnere.
  3. For søknader om eksternfinansierte forskningsprosjekter – De store utlysningene har alle formidling og kommunikasjon som ett av vurderingskriteriene. Vær troverdig som formidler gjennom din digitale profil som forsker. Alle forskere har en tilstedeværelse på nett, og du kan til dels selv styre hvilken informasjon andre finner om deg. For å vise prosjektets faglige forankring bør du tilpasse din profil for å synliggjøre relevans i prosjektet.
  4. For kontakt med samfunnsliv og media – høgskolen skal bidra til å formidle resultater fra forskning, delta i samfunnsdebatten og bidra til kunnskapsheving, verdiskapning og samfunns- og næringsutvikling. Vi må derfor synliggjøre vår kompetanse slik at vi blir lettere tilgjengelige når samfunnsliv og media trenger oss.

Her finner du veiledning til vedlikehold av personprofil. Du kan også kontakte lokal web- ansvarlig på avdelingen. 

Skjermbilde fra en ansattprofil på HiØ. Det er dessverre fortsatt  mange profiler som mangler innhold.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Din formidlingsinnsats gir penger til avdelingen 

Ifølge en undersøkelse om formidling blant fagansatte ved HiØ mot slutten av 2018 er det mange som ikke er klar over ordningen der din avdeling får bevilget penger for din formidlingsinnsats. 

Undersøkelsen ble distribuert til 262 ansatte, og svarprosenten var på om lag 89 prosent. 

Totalt 65 prosent av dere som deltok i undersøkelsen, svarte «ja» på å ha «formidlet forskningsresultater til et allment publikum på en eller annen måte i løpet av 2017/2018.» I dette ligger formidling som kronikker, intervjuer, foredrag, sosiale medier, hiof.no osv.  

Overraskende nok svarer så mange som 58 prosent at de ikke kjenner til at HiØ har en ordning som belønner avdelingen økonomisk dersom de formidler. 

Formidlingskomponenten i budsjettet er en ordning som fordeler midler til din avdeling basert på hva slags formidling du har bedrevet. Eksempelvis gir én kronikk i en avis 12 000 kr til avdelingen, mens ett intervju utløser 2 400 kr 

Hensikten med denne ordningen er å stimulere til økt formidlingsinnsats ved Høgskolen i Østfold. Vitenskapelige publikasjoner som er rapportert i Cristin (såkalte NVI-publikasjoner), teller riktig nok ikke i denne ordningen. Alle andre poster som er registrert i Cristin innen fristen 31. januar, teller. 

Dersom du tar deg tid til å registrere din formidling i Cristin, blir altså din innsats dokumentert, og din avdeling får tildelt midler. Hvem vet, kanskje du også legger grunnlaget for en mulig nominasjon til en framtidig formidlingspris? 

Innlegget er skrevet av Nina Skajaa Fredheim og Øyvind Gjems Fjeldbu.

Kilde: Colourbox

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar