Endring i økonomisk uttelling for formidling

Tidligere var økonomisk uttelling for formidling og vitenskapelig publisering «sauset» sammen ved at de to publikasjonsformene fikk en på forhånd bestemt andel av en sum penger som var satt av til slikt. I saksdokumentene til høgskolestyremøtet 25. oktober legges det fram forslag om å gjøre økonomisk uttelling for formidling og vitenskapelig publisering uavhengig av hverandre.

Endringen vil først og fremst få konsekvenser for formidlingskategoriene i Cristin, dvs. det som ikke er nivåpublisering (NVI). Tidligere var formidlingskategoriene inndelt i 4 økonomiske nivåer, F0, F1, F2 og F3. Det foreslås nå at en skal redusere dette til tre nivåer, F1, F2 og F3. Poengene for de nye F’ene er slik: F1 = 1 poeng, F2 = 5 poeng, og F3 = 10 poeng.

Det foreslås at hvert formidlingspoeng skal gi 2.400 kr. Dette vil i såfall bety at en F3-formidling vil kunne gi 24.000 kr i inntekt til avdelingen.

Tabellen nedenfor er hentet fra de nevnte saksdokumentene og viser sammenhengen mellom de mest aktuelle Cristin-kategoriene og de nye F’ene.

I dagens modell legges to års aktivitet til grunn. I det nye forslaget anbefales det at man heretter kun legger ett år til grunn når det gjelder uttelling for formidling, mens man for vitenskapelig publisering fortsatt skal se på produksjonen de to siste årene. Dette fordi HiØ ikke alene har kontroll på vitenskapelig publisering, mens når det gjelder formidling reflekterer det i større grad aktiviteten det enkelte år. Det foreslås at den nye ordningen skal tre i kraft fra budsjettet i 2019.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Forskningsetikk på HiØ

Som skrevet om i tidligere blogginnlegg har høgskolen det siste året hatt stor fokus på forskningsetikk. Det har vært nødvendig å tilpasse seg endringer og krav som har påvirket forskning på institusjonen, slik som Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) som kom i 2017. HiØ har som en følge av endringer og behov revidert HiØs etiske retningslinjer og de nye retningslinjene ble godkjent av høgskolestyret i juni 2018.  Styret opprettet samtidig et Redelighetsutvalg som skal bidra til å forebygge uredelighet i forskningen og behandle saker hvor det er mistanke om brudd på vitenskapelige redelighetsnormer.

I forskningsetikklovens § 5. Krav til forskningsinstitusjoner, står det at forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for:

a) nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og

b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.

Dette er selvfølgelig et ansvar HiØ skal ta på alvor og det skjer ikke av seg selv ved at nye retningslinjer blir vedtatt. Vi planlegger derfor ulike former for opplæringstilbud som kan heve institusjonens samlede og individuelle kompetanse. Vi vet at HiØ har mange flinke forskere som etterlever dagens forskningsetiske retningslinjer. Forskningsenheten tar derfor gjerne imot innspill på innhold og oppsett av kompetansehevende tiltak innen forskningsetikk.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Det er snart sesong for registrering i CRIStin

CRIStin-sekretariatet har  hatt sitt årlige oppstartseminar –dette er startskuddet for prosessen med registrering og kvalitetssikring av årets publikasjoner.

Frist for registrering av 2018-publikasjoner ved HiØ er 31. januar 2019. I løpet av november blir det sendt ut et brev om de kravene som stilles til den enkelte i forhold til registrering av publikasjoner.

CRIStins Rapporteringsinstruks, som danner grunnlaget for hva som kan godkjennes som vitenskapelig, er nå oppdatert for 2018 og lagt ut her. Det er ingen store endringer, bare justeringer for å gjøre bestemmelsene tydeligere.

Se spesielt på vedleggene for utfyllende informasjon (last ned pdf. versjonen)

Vedlegg A: Kommentarer og konkrete eksempler på hva som kan godkjennes. Tar for seg begrepet «ny innsikt», definisjon av fagfellevurdering, ser på forskjeller på vitenskapelige antologier og lærebøker, identifisering av originalartikler og oversiktsartikler i tidsskrifter m.m.

Vedlegg B: Utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner. Her står bestemmelsene om hvordan poeng beregnes og fordeles mellom institusjonene. Systemet er laget for fordeling av midler mellom institusjoner. Jeg minner om at systemet ikke er laget for fordeling ned på person-nivå, og at UHR advarer mot dette.

NPI: Det vises til nettsidene for Norsk Publiseringsindikator, utarbeidet av UHR og NSD. Her ligger mye nyttig informasjon om tidsskrifter og forlag innen det enkelte fagfelt, nominering til nivå 2 og kommentarer til publiseringskanalene. Jeg vil anbefale den enkelte å følge med innen sitt fagområde på disse sidene.

Her ligger også advarselen mot lokal bruk: Gå inn på fanen «Om NPI» for å finne blant annet advarselen mot lokal bruk av indikatoren (se under overskriften Lokal bruk):

….Selv om indikatoren er et rimelig godt mål på aggregert nivå, er det et usikkert mål på individnivå. Dette innebærer at indikatoren bør brukes med forsiktighet og i samspill med annen informasjon jo lenger ut i institusjonen man kommer. En indikator er kun en indikasjon på noe. En leder ved en UH-institusjon har derfor et viktig ansvar for å bruke publiseringsstatistikk og uttelling på publiseringsindikatoren i sammenheng med annen informasjon. Systemet med en publiseringsindikator kan ikke erstatte det faglige skjønn som må til for å vurdere omfang og kvalitet på et lavt aggregeringsnivå. Videre har indikatoren ulik treffsikkerhet innen ulike fagområder og at mengden publikasjoner ikke nødvendigvis sier så mye om kvaliteten…

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Radikale endringer i Forskningsrådets søknadssystem i 2019

Norges forskningsråd legger om søknadssystemet sitt drastisk fra og med neste år. Én viktig endring er at de fleste utlysningene som er aktuelle for forskningsorganisasjoner, vil ha én felles søknadsfrist, nærmere bestemt 10. april. Med andre ord: Rekker en ikke å søke om forskningsmidler til fristen 10. april, er det svært få finansieringsmuligheter igjen hos NFR i 2019. I tillegg til denne fristendringen justeres også både søknadskrav og vurderingskriterier.

Fra og med neste år harmoniseres nemlig krav og utlysninger fra programmer og aktiviteter innen samme søknadstype (f.eks. innen typen forskerprosjekt). Det innføres også felles prosesser for behandlingen av søknadene. I stedet for at hvert program har sitt eget ekspertpanel som vurderer søknadene, skal nå ekspertpanelene vurdere et sett av søknader uavhengig av program/aktivitet.

NFRs direktør, John-Arne Røttingen, sier i et intervju i Morgenbladet at målet med en slik søknadsbehandling er «å sikre at gode prosjekter ikke faller mellom flere stoler». De enkelte programmene vil fortsatt beskrive formålene og føringene for utlysningene, men når søknadene skal behandles, vil ekspertpanelene – i tillegg til å vurdere søknadene opp imot målrettede utlysninger – vurdere dem samlet på tvers av programgrenser innen samme søknadstype.

Ifølge NFR skal endringene bidra til at søknadsprosessen blir enklere for forskere, at NFR selv skal kunne levere bedre på regjeringas mål, og at man skal kunne sikre at de beste prosjektene får støtte.

Vi får se om det faktisk blir enklere for søkerne. Noe som er sikkert, er at det blir travle tider på nyåret. Alle som ønsker å søke om midler innenfor søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, mobilitetsstipend eller samarbeidsprosjekt for samfunnsutfordringer og næringsutvikling i 2019, bør derfor mobilisere tidlig. Oppfordringen er: Begynn tidlig å planlegge søknaden, og ta gjerne kontakt med oss i forskningsenheten så tidlig som mulig i prosessen!

Her er viktige sider du kan forholde deg til:

Foto: Colourbox

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Ph.d. på HIØ – Hva skjer, a? III

Føljetongen «Ph.d. på HIØ- Hva skjer, a?» fortsetter.

I forrige blogginnlegg om tematikken ble det varslet om ytterligere kartlegging av «Det digitale samfunn»  i to trinn, og her kommer en statusoppdatering på hvordan det gikk.

Trinn 1: Målsettingen for denne øvelsen var å skaffe en oversikt over hvem som ønsker å være med på ph.d.-satsingen «Det digitale samfunn». Altså en kartlegging basert på indre motivasjon og ikke noen andres antakelser om hvem som kan og bør være med. Arbeidsgruppen for ph.d.-satsingen utførte en slik «håndsopprekning» med svarfrist 1. september og responsen var overveldende. Rundt 120 fagpersoner ønsker å være med, noe som tilsier at det er en bred oppslutning rundt denne satsingen ved vår institusjon.

Trinn 2: Neste trinn hadde som mål å hente inn informasjon om eventuell relevant erfaring og /eller konkrete planer for faglig arbeid. En nettbasert spørreundersøkelse ble distribuert til hver og en av de 120 «med hånda i været». Det ble i tillegg spurt etter samarbeidspartnere (interne og eksterne) og veiledererfaring på ph.d.-nivå.

Hele 77 fagpersoner ved HIØ responderte:

HV: 29 stk            IR: 9 stk         IT: 15 stk            LU: 11 stk        ØSS: 13 stk

Tallene åpner for minst én spekulasjon. Nesten 40% av responsene kommer fra fagpersoner tilknyttet helse og velferdsfag.  Vil HIØs første ph.d.-utdanning bære preg av det? Som sagt, en spekulasjon. Vi skal se nærmere på en rekke parametere, så et betydelig stykke arbeid gjenstår .

Et tiltak i dette etableringsarbeidet er institusjonelle seminar med «Det digitale samfunn» som overordnet tema.  Programmet for det første seminaret er klart. Det arrangeres 9. november og tar for seg «Samfunnsmessige implikasjoner av den teknologiske utviklingen» der fagfolk fra tre avdelinger samt Andreas Bye fra IFE skal holde foredrag. Klikk deg inn og med deg på!

Seminar nummer to skal handle om «læring i det digitale samfunnet» og avholdes i januar. Program kommer snart på samme side.

Deretter planlegger vi et seminar om «helse i det digitale samfunn».

Og! Tilbud om stilling som forskningsrådgiver er nå sendt. Vedkommende skal primært jobbe med denne ph.d.-satsingen, noe som garantert kommer til å akselerere farten på etableringsarbeidet.

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Hva med et minne for livet?

Ja, et utenlandsopphold blir gjerne det, et minne for livet. Det er nå 4 «ledige» utenlandsstipend. Hvorfor ikke vurdere om nettopp du skal søke på ett av disse? Forskningsenheten kan ordne med et møte med en eller flere av de 10 som hittil har hatt slike stipend, slik at du får vite hva et slikt «eventyr» kan gi deg, faglig og sosialt, med eller uten familie.

Søknader behandles fortløpende av forskningsenheten, i samråd med prorektor.

Norsk utlysningstekst (pdf) og engelsk utlysningstekst (pdf).

Utdrag fra utlysningen

  • Stipendet er på 250.000 kr for 3 måneder og tildeles med det formål å bygge nettverk ved utenlandske institusjoner som kan danne grunnlag for senere NFR- og Horisont 2020-søknader, og andre internasjonale utlysninger.
  • Søkeren må ha etablert solid kontakt med et fagmiljø ved en utenlandsk institusjon.
  • Avdelingen står fritt til å bestemme hvordan midlene skal brukes (f.eks. til frikjøp), men det forutsettes at den som tildeles stipendet kan bruke inntil halvparten av stipendet til dokumenterte ekstrautgifter i forbindelse med utenlandsoppholdet, iht. NFRs satser for utenlandsstipend: Kr 17 000 (enslig)/ 32 000 (familie) per måned. I tillegg skal søkerens andel av stipendet dekke reiseutgifter til/fra oppholdsstedet og evt. til faglige møter og konferanser.
  • Søknaden sendes til Kjell Ove Kjølaas: kok@hiof.no, sammen en bekreftelse fra dekan på at søkeren vil få anledning til å gjennomføre utenlandsoppholdet.
  • Dersom en må prioritere søknadene vil en velge de som best oppfyller formålet med utenlandsoppholdet (nettverksbygging og søknadssamarbeid).

Ta kontakt med en av oss i forskningsenheten hvis du har spørsmål eller trenger støtte til å utforme en søknad.

Colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Inntil 1 million kroner i støtte til studenter med en lovende forretningsidé

Høgskolen i Østfold har flere studier med opplæring i entreprenørskap og gode forelesere og veiledere som inspirerer studenter til å utvikle nysgjerrighet og skaperglede. Har du en student som ruger på en forretningsidé? Forskningsrådets program STUD-ENT skal bidra til å øke entreprenørskap blant studenter samt bidra til å styrke entreprenørskapskulturen i universitets- og høyskolesektoren. Her kan din student søke inntil 1 mill. kroner i støtte for å realisere en forskningsbasert forretningsidé.

En praktisk læringsarena

Alle søknader som sendes inn blir vurdert av eksterne eksperter med relevant forretningserfaring, og prosjekter får skriftlig tilbakemelding fra ekspertenes vurderinger. På denne måten representerer STUD-ENT også en praktisk læringsarena, både for studenter som ønsker å bli entreprenører, og for høyere utdanningsinstitusjoner som ønsker å tilby gode undervisningstilbud i entreprenørskap. Ved innvilget søknad vil det i tillegg gi praktisk prosjektkunnskap og ikke minst midler til å realisere gode forretningsideer.

Hvem kan søke og hva kan det søkes støtte om?

Søkere er studenter på master- eller bachelornivå, men prosjektleder må være en nyutdannet masterkandidat. Prosjektsøknad må støttes av høgskolen og forretningsideen og være relatert til kunnskap studentene har tilegnet seg i løpet av studiet.

Søknadsmidlene kan for eksempel brukes til følgende:

  • Forretningsutvikling
  • Markedsavklaringer
  • Utvikle prototype
  • Teknisk verifisering
  • Teknisk utstyr
  • Rådgivningstjenester og teknisk bistand
  • Lønn

Støtten dekker inntil 100 % av kostnadene for en periode på inntil 12 måneder.

Neste utlysning i STUD- ENT er 13.februar 2019. Så tips alle kreative og entreprenørskapslystne studenter. Forskningsenheten er gjerne diskusjonspartner i søknadsutviklingen.

Foto: Colourbox

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Hey you, out there in the cold – Getting lonely, getting old…

Mange over 60, og kanskje noen under, vil gjenkjenne at overskriften er hentet fra de to første verselinjene i Hey You av Pink Floyd. Teksten er her myntet på de som har, eller kan tenkes å få, professor- eller dosentambisjoner. Det er greit å reflektere over slikt før det er for sent…

Her er tre eksempler til etterfølgelse – alle har nylig jobbet seg fram til opprykk til professor: Vigdis Abrahamsen Grøndahl, Lilliana Del Busso og Gunnar Vold Hansen. De har holdt eller vil holde sine tiltredelsesforelesninger som professorer på Avdeling for helse og velferd denne høsten.

  • Vigdis’ forskningsområde er personsentrert arbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten med et særlig fokus på pasientperspektivet i både kvalitativ og kvantitativ forskning.
  • Lillianas forskningsinteresser inkluderer kroppslighet (embodiment), følelser, rom, refleksivitet og kvalitative forskningsmetoder. Hun utfører kvalitativ forskning innen barnevern, psykologisk medisin og kritisk sosialpsykologi.
  • Gunnar er mest opptatt av samordning av helse- og velferdstjenetser, men har også faglige interesser innenfor kriminalomsorg og utdanning.

Det at ansatte rykker opp til professor eller dosent er viktige skritt på veien mot HiØs ph.d.-akkreditering av «det digitale samfunn».

Hva så med deg som ikke er professor eller dosent?

Så lenge vi har en opprykksordning hvor alle ansatte i førstestilling som er kompetent til en toppstilling kan gis et personlig opprykk, så konkurrerer man bare med seg selv om opprykk. Kompetansekravene er også godt kjent. Alt ligger derfor vel til rette for at alle ansatte i en førstestilling innen rimelig tid skal kunne oppfylle kompetansekravene og således kunne gis et personlig opprykk til professor eller dosent.

Du som er førstelektor eller førsteamanuensis kan ta kontakt med forskningsenheten hvis du trenger hjelp til å finne ut hvordan du gjennom målrettet innsats kan rykke opp til henholdsvis dosent eller professor.

Foto av Vigdis er fra nettsiden til Litteraturhuset i Fredrikstad, mens de to andre er fra HiØs nettsider.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Konferanse om inkluderende forskning på HIØ

«Nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming» er et nasjonalt nettverk som ble etablert i 2016 og ledes av førstelektor May Østby ved avdeling for helse og velferd. Denne uken har nettverket arrangert både seminar og konferanse om inkluderende forskning  sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Forskningsgruppen for miljøtiltak og høgskolepedagogikk ved HIØ.

På tirsdag ble det arrangert et internasjonalt nettverkseminar hvor engelske forskere med lang erfaring innen «inclusive research» var godt representert .  I  etterkant fikk nettverksmedlemmene anledning til å presentere og diskutere pågående prosjekt.

Samarbeid om forskning og fagutvikling var overordnet tema på onsdagens konferanse der bidragsyterne på forhånd hadde blitt oppfordret til å bruke et «tilgjengelig språk». Grunnen til dette var at det var flere personer med utviklingshemning som deltok på konferansen.

Prosjektet «Jeg kan!» ble presentert av HIØs førstelektor May Østby , Hege Bakken (HIM) og medforsker Ole Magnus Oterhals.  Prosjektet ser bl.a. på hvordan velferdsteknologi kan gjøre hverdagen bedre for personer med utviklingshemming. Medforskere med utviklingshemming har vært med på å innhente data som skal kartlegge opplevelsen til brukerne etter bruk av ulike tekniske hjelpemidler.

Dette er første gang brukermedvirkning i forskning og fagutvikling fra personer med utviklingshemming har blitt satt på agendaen på en slik måte på Høgskolen i Østfold. Det ble stor aktivitet og flere av de med utviklingshemming hevdet seg i debattene med spørsmål og kommentarer. Arrangørene melder i etterkant om at de er svært fornøyd og at det har kommet mange lovord fra de engelske gjestene.

Jeg fikk æren av å åpne denne konferansen, men det var ekstra kult at Ole Magnus Oterhals ville gjøre det sammen med meg.

Takk til Ole Magnus for en godt utført jobb!

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØs forskningspris for 2018 – nominering av kandidater

I fjor ble Julianne Cheek (ØSS) tildelt HiØs forskningspris. Nå er tida moden for å nominere kandidater til årets pris. Frist for å nominere kandidater er mandag 15. oktober 2018. Her er hele utlysningsteksten inkludert detaljer om nominasjonsprosessen, vurderingskriterier og -prosess:

HiØs forskningspris 2018

Formål

HiØs forskningspris tildeles en forsker, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved anerkjent forsknings- og kunstnerisk virksomhet på internasjonalt nivå, og som har vist evne til å bygge opp forskningsportefølje over tid. Prisen skal være en inspirasjon for andre og støtte til videre forskning og kunstnerisk virksomhet ved HiØ.

Vurderingskriterier

  1. Publikasjonshistorikk siste tre år, med særlig vekt på internasjonale publiseringskanaler (publikasjonsliste).
  2. Publikasjoner i anerkjente tidsskrift/forlag innen fagmiljøet.
  3. Internasjonal forskningsformidling.
  4. Betydning for miljøskapende og forskningsfremmende innsats.

Nominasjonsprosess

Kandidater til prisen nomineres av den enkelte avdeling, og hver avdeling kan nominere inntil én kandidat. Avdelingen står ansvarlig for å begrunne på hvilken måte kandidaten oppfyller de respektive vurderingskriterier.

Nominasjon av kandidater sendes til sekretær for sentralt FOU-utvalg innen mandag 15. oktober: oyvind.g.fjeldbu@hiof.no.

Vurderingsprosess

En ekstern bedømmelseskomité bestående av tre medlemmer oppnevnes av forskningsenheten. Komiteens vurdering skal følge fastsatte vurderingskriterier, der hvert av kriteriene skåres i henhold til begrenset, moderat eller høy måloppnåelse. For at tildeling skal finne sted, må komiteen finne at de/den nominerte har høy måloppnåelse på vurderingspunktene. Komiteens rangering og konklusjon basert på vurderingskriteriene skal være begrunnet.

Innstilling og utdeling

Basert på komiteens vurdering fatter prorektor endelig vedtak om tildeling. Prisen deles ut i forbindelse med HiØs julebord for ansatte og består av et diplom og 50 000 kr som skal benyttes til forsknings- eller kunstnerisk virksomhet.

Foto: Colourbox

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar