Mystisk lys øker forståelse for realfag

Det er ikke grenser for harseleringen «UFO-gjengen» på IR og IT har måttet tåle alle de årene de har studert lysfenomenene i Rørostraktene. Også de som bodde i området har fått gjennomgå.  Jeg husker et leserinnlegg i Adresseavisen (i Trondheim) på 80-tallet, der det ble antydet at innavl var grunnen til at så mange i den lille bygda Holtålen observerte disse lysfenomenene.

Mye vann har rent ut i havet siden den gangen. Aktiviteten er blitt stueren. Erling Strand (IT) var den som startet opp det hele og i 2013 fikk han HiØs formidlingspris, mye takket være sin formidling av Hessdalen-fenomenet. For et par år siden fikk IR v/Anna-Lena Kjøniksen tildelt millionbeløp fra Thon-fondet, til studentaktiv forskning på lysfenomenene. I 2017 ble det sendt inn en H2020-søknad der en tok sikte på finne opprinnelsen til lysfenomenet, med tanke på å evt. utnytte det kommersielt. Søknaden nådde ikke opp i den sterke konkurransen, men fikk OK evaluering.

I forrige uke fikk IR-avdelingen v/Bjørn Gitle Hauge penger fra Forskningsrådet, for å øke barns og unges forståelse for realfaglig forskning og dens betydning for samfunnet.  En vil også bidra til å øke målgruppens interesse for forskning ved å la dem delta i et internasjonalt feltforskningsprogram som jakter på løsningen på gåten med de flygende lyskulene. Gjennom aktiv deltagelse i banebrytende forskning, skal barn og unge fra grunnskolen og videregående skole vises at forskning er en mulig fremtidig karrierevei. Prosjektet varer i 3 år og involverer over 200 barn, unge og studenter.

I april tar en sikte på nok en H2010-søknad, da innenfor programmet Swafs – Science with and for society. Dette programmet finansierer aktivitet som bidrar til å øke interessen for forskning, til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger, og til å øke antall forskere i Europa.

Bildene er fra Facebook-siden: Science Camp Hessdalen

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Nå skal det sjekkes om du jukser!

I løpet av våren skal en kartlegge forekomsten av diskutabel og uredelig forskning. En skal bl.a. finne svar på: Hvordan står det til med integriteten i forskning i Norge? Hvilke holdninger finnes og hvor utbredt er brudd på god forskningsetikk? De første resultatene fra undersøkelsen skal etter planen være klare i april. Den kvantitative undersøkelsen vil følges opp kvalitativt.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB), De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Opprinnelig prøvde en å få alle UH-institusjoner til å bidra i et spleiselag for å finansiere prosjektet, men de fleste ønsket ikke å være med. HiØ takket også diplomatisk nei til å bidra – vi mente at dette burde finaniseres av NFR eller KD.

Det er lenge siden slike ting er undersøkt i Norge. I 1997 ble den første og til nå siste tilsvarende landsomfattende undersøkelsen gjennomført i Norge. Da syntes man det var på tide å sjekke om fusk og uredelighet også skjer i norsk forskning. Fem prosent av respondentene oppga den gang at de selv hadde utført uredelig eller diskutabel forskning.

En mye omtalt internasjonal metastudie fra 2009 av Daniele Fanelli finner at hver tredje forsker vedgår å ha deltatt i såkalt diskutable forskningspraksiser. Også denne type praksiser inngå i spørreundersøkelsen som er sendt ut til alle UH-institusjoner (se prosjektets nettside for mer informasjon).

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Hva med en tur utenfor komfortsonen?

SIU – Senter for internasjonalisering av utdanning – koordinerer midler til internasjonalt utdanningssamarbeid. Her er det muligheter for finansiering av kortere opphold ved en annen UH-institusjon, i eller utenfor Europa. Det vil garantert gi faglig og kulturelt påfyll, men krever trolig at du må bevege deg litt utenfor komfortsonen.

I alt er det seks programmer som det er mulig å søke midler gjennom. Flere fagmiljøer ved høgskolen har tidligere fått midler fra blant annet UTFORSK (IR), Russlandsprogrammet (ØSS) og InternAbroad (HV/IR).

  • NORPART har søknadsfrist 31. mai. Dette programmet etterfølger kvoteprogrammet og er primært aktuelt for master og PHD-studier.
  • Russlandsprogrammet, UTFORSK og InternAbroad har søknadsfrist 25. september.
  • Globallink som retter seg mot samarbeid med Canada om forskningspraksis for master og phd-studenter har søknadsfrist allerede 24. april.

Og ikke å forglemme, Erasmus+: Student- og ansattutveksling til partnere i og utenfor Europa. Et mobilitetsopphold for ansatte som skal undervise ved en partnerinstitusjon kan strekke seg fra 2 dager til 2 måneder (europeisk mobilitet) og 5 dager til 2 måneder (global mobilitet). Den ansatte må ha minst 8 timers undervisning per uke (eller i en kortere periode enn en uke).

Eksempel: En forsker/lærer oppholder seg på vertsinstitusjonen i 1 uke + 2 dager.  Personen skal da undervise i 8 timer + ca. 3 timer, totalt 11 timer. Undervisning kan ha ulike former som f.eks. seminarer, forelesninger og veiledning.

For samlet oversikt over programmer for høyere utdanning som SIU koordinerer, se HER.

Trenger du hjelp? Ta kontakt med Ellen:  ellen.hoy-petersen@hiof.no

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Nå går det mot slutten for…..

…..HiØs satsingsområder.

For uinnvidde: De tre institusjonelle satsingsområdene i de 3-4 siste årene har vært:

  1. APT: Arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning (ØSS og HS) – Her har en sett på sammenhenger mellom introduksjonen av nye styringsformer i offentlig sektor og  konsekvenser av endringene. Dette er i hovedsak studert gjennom fokus på to arbeidsfelt: høyere utdanning og helse- og velferdstjenester.
  2. TES: Teknologi – energi – samfunn (IT, IR, HV, Akademiet) – Her har en sett på hvordan en kan utnytte materialteknologi og gadgets til å bygge energieffektive hus. I tillegg har en sett på hvordan velferdsteknologi kan gjøre det lettere for folk å bo hjemme når de har forskjellige typer funksjonshemming.
  3. SKuL: Skole, kunnskap & lærerutdanning (LU): Dette området nært knyttet til utvikling av 5-årig lærerutdanning. En stor utfordring i denne sammenhengen er å få på plass formell kompetanse for å bli akkreditert.

Disse områdene har vært tilgodesett med til sammen 9 doktorgradsstipendiater og en årlig bevilgning på 4,5 mill. kroner. 2018 er siste året for denne finansieringen.

Veien videre: Håpet var at ett eller flere av satsingsområdene skulle bli selvfinansierende med eksterne FoU-inntekter etter at den interne finansieringsperioden utgår. Dette vil neppe skje. Dersom høgskolestyret i 2018 vedtar at HiØ skal gå videre med planene for etablering av et ph.d.-program, vil imidlertid kompetansen og samarbeidet som er etablert i satsingsområdene bli et viktig fundament. Ikke minst vil evnen man nå har til å skaffe eksterne FoU-midler kunne bli avgjørende. Dette vil også bidra til bedre integrering av stipendiatene i fagmiljøene, siden flere da vil ha sin hovedveileder ved HiØ.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Tildeling av søknadsstipend med frist 1.2 2018

1. februar var søknadfristen for «søknadsstipend». Disse stipenden skal bidra til at forskerne ved HiØ skal sende flere og bedre søknader om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.

Det ble mottatt 8 søknader om slik støtte. De fleste har søkt om midler til frikjøp og reiseutgifter.

Disse søknadene ble tildelt støtte:

  1. Rania Maktabi (ØSS) – NFR/HUMSAM
  2. Arnstein Hjelde (LU+ØSS) – NFR/Finnut
  3. Karmenlara Ely (Akademiet) – NFR/SAMKUL
  4. Vigdis Abrahamsen Grøndahl (HV) – NFR/HELSEVEL
  5. May Østby (HV) – Ekstrastiftelsen via NFU

Neste mulighet for å søke om slike stipend er 1. september. Da vil forskningsenheten tilby seg å kommentere søknadsutkast som sendes inn 2 uker før fristen.

Av de 8 søknadene som fikk støtte i fjor høst har allerede 3 resultert i tilslag på eksterne FoU-midler.

colourbox.com

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Nå blir undervisningskompetanse viktigere!

I Stortingsmelding St. 16 (2016- 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, varslet regjeringen at den vil arbeide for at utdanningsfaglig kompetanse skal verdsettes høyere, og at utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring i større grad skal vektlegges ved ansettelser og opprykk. En arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til nye forskriftsbestemmelser og et høringsnotat med nærmere begrunnelser for forslagene. Alle relevante miljøer ved HiØ er invitert til å bidra med en høringsuttalelse fra HiØ. Nedenfor er et utdrag fra forskningsenhetenes bidrag til høringen:

Generelt anses det som positivt at krav til undervisningskompetanse økes for ansettelser og opprykk av førsteamanuenser og professorer for å møte departementets og samfunnets forventninger om økt kvalitet i undervisning på universiteter og høgskoler. Det er allment kjent at undervisningskvaliteten er svært varierende på institusjonene i UH-sektoren og dette er et nødvendig tiltak som kan heve kvaliteten til fordel for våre studenter.

Vi mener videre at det er betimelig med tilleggskrav mhp. undervisningskompetanse for ansettelse av professorer utover de grunnleggende kvalifikasjonene for undervisning og veiledning som er gitt for førsteamanuensisstillinger.  Dette er forventet da professorkandidater bør ha opparbeidet en høyere kompetanse innen feltet enn søkere til førsteamanuensisstillinger, og vil stimulere til økt fokus på undervisningskvalitet hos ansatte med ønsker om opprykk.

Det kan være uheldig å rangere søkere basert på utdanningsfaglig kompetanse i visse tilfeller der kandidatene foreløpig ikke har hatt mulighet til å opparbeide seg denne kompetansen. Kravene om undervisningskompetanse for førsteamanuenser vil gjøre det vanskelig for de med doktorgrad uten pliktarbeid å nå opp i konkurransen med kandidater som har hatt pliktarbeid som undervisning og sensurering i sitt doktorgradsløp. Forskjellen er at kandidaten uten pliktarbeid ikke har tilsvarende erfaring, men de kan likevel ha et like godt potensiale til å bli en god foreleser. Og siden antallet treårige doktorgrader uten pliktarbeid vokser vil dette gjelde en økende mengde kandidater. For professorstillinger er dette annerledes da kandidatene har hatt mer sammenliknbare muligheter for å oppnå utdanningskompetanse. Vi støtter dermed at utdanningskompetanse skal være et «maksimumskrav» for førsteamanuenser og at kandidatene bør gis en mulighet til å oppfylle kravene 2-3 år etter ansettelsen. For professorer derimot bør kravet om utdanningskompetanse for så vidt være et minimumskrav, men for å sikre at en ikke går glipp av søkere som er i forskningsfronten på sitt felt, og som ikke kan dokumentere tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse, bør det i helt spesielle tilfeller åpnes for at kandidatene gis mulighet til å oppfylle minimumskravene etter ansettelse. Dette kan f.eks. være aktuelt for utenlandske søkere som kommer fra en annen kultur hva gjelder krav om utdanningsfaglig kompetanse.

colourbox.com

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Trenger du kurs i skriving av FoU-søknader?

Forskningsenheten tar sikte på å tilby et kurs i skriving av FoU-søknader i høst. Kurset vil være tredelt og vare ca. 3 timer. En vil konsentrere seg om søknader til Forskningsrådet og Oslofjorfondet. Overordnet innhold vil være:

  1. Eksempler på utlysninger og evaluereringskriterier
  2. Søknadsskrivingstips
  3. Budsjettering og «formaliteter»

Før en legger for mye arbeid med å utarbeide et slikt kurs oppfordres du som leser dette til å svare på følgende:

Kan du tenke deg å delta på et slikt kurs?

Send uforpliktende svar/kommentar til kok@hiof.no innen 1. mars.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØs humanioraforskning står seg godt

Forskningsrådets evaluering av norsk humanioraforskning (HUMEVAL) ble lansert i juni 2017 og involverte mer enn 50 eksperter fordelt på 8 fagpaneler, 2300 forskere, 97 forskergrupper og 36 institusjoner. Det konkluderes med at norsk humaniora er velfinansiert og har hatt en god utvikling de siste ti årene. Men det er også områder å ta tak i.

Et av de mest slående funnene er mangelen på strategier for humanioraforskningen ved mange institusjoner. Evalueringen beskriver en tilbakelent holdning til strategi og ledelse («institutional complacency »), og kun noen få institusjoner utmerker  seg positivt når det gjelder strategisk  tilnærming til forskningen.

Et annet hovedfunn er at norsk humanioraforskning, bortsett fra noen få fremragende miljøer og grupper, er lite synlig på de høyeste nivåene internasjonalt. Forskning på norske eller nordiske temaer er naturlig og viktig for mange humanioradisipliner, men evaluatorene fant at denne forskningen i for liten grad knyttes til internasjonale fenomener og fagdiskusjoner. Forskerne publiserer i for liten grad i de beste tidsskriftene internasjonalt, og det er langt mellom monografiene (enkeltarbeider) utgitt på de mest anerkjente forlagene, som for eksempel Cambridge University Press  eller Oxford University Press.

De 16 forskergruppene som ble evaluert av «vårt» panel fikk følgende karakterer på vitenskapelig kvalitet:

  • 5 – Excellent: tre fra UIO,  én fra PRIO (i alt 4)
  • 4 – Very good: to fra UiB, to fra UiT og én fra UiA (i alt 5)
  • 3 – Good: én fra NTNU, to fra UiB, én fra HiH og to fra HiØ (i alt 7)

Leder for en av våre forskergrupper, professor Sigmund Kvam, sier: De evaluerte forskergruppene hadde altså fra gjennomsnittlig europeisk nivå (der lå vi) til toppnivå. Det er et meget godt resultat for forskergruppene på landsbasis og gir et godt grunnlag for å utvikle forskningsfeltet nasjonalt. Her bør også vi kunne spille en rolle – vi må bli enige med oss selv hvilken strategi vi legger oss på.

Forskningsrådets følger opp evalueringen ved å gi 93 millioner kroner til solide forskergrupper, sabbatsår for enkeltforskere og forskerskoler. Støtten er tenkt å gå til nettverksarbeid og internasjonalisering, slik at allerede sterke grupper kan løftes opp på et enda høyere nivå, står det på Forskningsrådets nettsider.

Ved HiØ var det to forskergrupper ved ØSS som ble gjenstand for evaluering: Tekst-i-Kontekst og Litteratur og narrativitet, med hhv. Sigmund Kvam og Guri Ellen Barstad som forskningsgruppeledere. Som følge av den gode evalueringen ble begge disse gruppene nylig tildelt støtte fra Forskningsrådet, til sammen 350 tusen kroner. GRATULERER!!!

Bildet nedenfor viser forsiden til hovedevalueringsrapporten – den kan lastes ned HERFRA. Rapporten fra panel 4, dvs. det panelet som bl.a. evaluerte våre to grupper, finner du HER.

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Nye nasjonale retningslinjer for Open Access – Hva betyr dette for HiØ?

I et innlegg 24. august ble det orientert om de nye retninglinjene for åpen tilgang/Open Access. Regjeringens mål er altså at resultater fra forskning som er finansiert med offentlige midler, skal være åpent tilgjengelig for offentligheten innen 2024 (tilsvarende mål for EU er innen 2020). De nye nasjonale retningslinjene skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge.

De nye nasjonale retningslinjene er som følger:

  1. Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i åpne tidsskrifter og velge åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.
  2. Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelige.
  3. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser
  4. Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet.

Konsekvenser for HiØ, slik biblioteksjef Else Norheim ser det: Vi er i en overgangssituasjon hvor stadig flere vitenskapelige tidsskrifter og bøker blir åpent tilgjengelige.  Åpen tilgang blir vektlagt også innen EU.  Departementet gir tydelig signal om retning, og Høgskolen i Østfold må på bakgrunn av de foreliggende mål og retningslinjer utarbeide en policy hvor publisering i tidsskrifter med åpen tilgang skal være første prioritet, samtidig som det må tas hensyn til nivå og impact-faktor. Det er en kjent sak at prinsippet om publisering mot betaling har gitt vekstgrunnlag for useriøse aktører. HiØ må tilby veiledning i hvordan man skal navigere i dette landskapet for å publisere i tidsskrifter med åpen tilgang som også tilfredsstiller krav om vitenskapelig nivå og kvalitet.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Glimt fra Østfoldkonferansen 2018

En rød tråd på årets Østfoldkonferanse var effektivisering gjennom digitalisering og innovasjon. Her er noen glimt som brente seg fast hos undertegnede.

I forbindelse med en kommunesammenslåing i Nederland løste man krangelen om hvor rådhuset skulle ligge ved å ikke bygge rådhus i det hele tatt, fortalte Jan Meijsen, strategisk informasjonsrådgiver i Molenwaard kommune. De bestemte seg for å lage en «virtuell kommune», der det aller meste av kontakten mellom kommunens ansatte og innbyggerne skjer over nettet. Ved behov kan saksbehandlerne komme hjem til folk. Og vil man ikke at de skal komme hjem til seg, kan møtene foregå på kafeer og kroer. Kommunestyremøtene arrangeres gjerne i en bedriftskantine, på en skole eller i en sal på et hotell. Sikkert søt musikk i ørene til Jan Tore Sanner (tidl. kommunal- og moderniseringsminister). Sanner deltok for øvrig også på konferansen med et innlegg, men fortalte ingen ting vi ikke har hørt mange ganger før.

Bitcoin har du sikker hørt om, og kanskje fått tilbud om å investere i også? I bitcoin er begrepet «blockchain» essensielt – Meijsen snakket også om det, om hvordan  blockchain-prinsippet vil kunne utnyttes i saksbehandling i offentlig forvaltning. Da vil hvert trinn i en saksbehandling automatisk verifisere endringer og tilføyelser som gjøres på alle de andre trinnene. Dette vil redusere mulighetene for feil i saksbehandlingen dramatisk, skal vi tro Meijen. Dette vil kanskje kunne utnyttes i behandling av pasienter på sykehus også? Spennende greier, i alle fall.

Konferansen ble suverent ledet av sarpingen Kjersti Løken Stavrum (for øvrig søster til tidl. RBK- og landslagsspiller Karl Petter Løken). Det var svært god interesse for konferansen denne gangen – fulltegnet som den var, med 272 deltagere. Ordførerne fra de fleste kommunene i Østfold deltok, og andelen deltakere fra privat næringsliv var større enn noen gang. Fra HiØ deltok ansatte fra ØSS (3), fra Akademiet (3), fra LU (1), fra IR (1), fra HV (1), fra forskningsenheten (2), og fra markeds- og kommunikasjonsenheten (1).

Presentasjonene på konferansen finner du HER.

Siden innlegg på denne bloggen skal være korte, kan de som vil lese en litt utvidet oppsummering klikke HER. Og vil du se noen flere bilder kan du klikke HER.

Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar