Hvordan gjenkjenne en svindler: e-poster fra useriøse tidsskrifter/utgivere

Dette er det første i en serie innlegg der vi tipser om hvordan man kan gjenkjenne et røvertidsskrift eller et piratforlag. Selv om kanalregisteret og DOAJ er viktige kilder for å vurdere om publiseringskanaler er seriøse, er det også viktig å kunne skille mellom gull og gråstein på egen hånd. Og mye gråstein er det i e-poster fra tidsskrifter/utgivere som er påfallende interessert i din forskning, og som inviterer deg til å bidra med et manuskript så snart som mulig.

De fleste som har publisert en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, får (dessverre) utallige e-poster fra andre tidsskrifter og utgivere som ønsker at du skal publisere i deres tidsskrift, utgi ei bok hos dem, være redaktør for deres publikasjon, sitte i deres «editorial board». Som regel kommer slike e-poster fra useriøse aktører, som for eksempel røvertidsskrifter. Seriøse aktører sender sjelden slike direkte forespørsler.

Hva kjennetegner så slike e-poster? Ofte satser avsenderne på at du faller for smiger. De har kanskje ikke fått med seg hvilken stilling du har i det akademiske hierarkiet, og tar en råkjangs: For eksempel har jeg selv fått e-poster der jeg tituleres som professor Fjeldbu. En tittel som i og for seg er svært så hyggelig å se på trykk, men som (dessverre) ikke har hold i virkeligheten.

Hvis de allikevel skulle treffe med riktig stillingsbetegnelse og skrive navnet ditt riktig, fortsetter gjerne forfatterne med å rose deg og din forskning uhemmet. Ett eksempel kan være at de «vil benytte anledningen» til å «gratulere» deg med din «pågående forskning», og at de appellerer til din «ekspertise» og din «fremtredende posisjon» som forsker.  Hvis de har lagt seg litt i selen, viser de også til en publikasjon du står bak . Ellers preges slike e-poster ofte av

  • å få fram hvor raskt fagfellevurderinga foregår, altså hvor raskt du kan få publisert din forskning hos nettopp denne utgiveren
  • at du får en prisrabatt akkurat nå hvis du skynder deg å sende inn manuskriptet i løpet av kort tid (f.eks innen ei uke)
  • dårlig språkføring og grammatiske feil
  • en i overkant høflig stil – som kan vippe over i det smiskete
  • at tidsskriftet/utgiveren ikke er helt innafor ditt fagfelt

Hvis du mottar slike e-poster, legg dem i den virtuelle søppelbøtta og ikke tenk mer på dem. Snakk heller med en kollega som kjenner publiseringsterrenget i ditt fag, og som kan anbefale gode kanaler. Hvis du allikevel er usikker og lurer på om det faktisk kan være en seriøs aktør som har sendt e-posten, kontakt gjerne biblioteket eller forskningsenheten.

Spam-mail, illustrasjon. Kilde: Colourbox

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.