«Dårlig kvalitet kom ikke inn i verden med Open Access!» Inntrykk fra gjesteforelesning om Open Access og Plan S.

Sitatet er fra Open Access-rådgiver Jan Erik Frantsvåg fra UiT/Norges arktiske universitet som gjestet HiØ onsdag 13.2. Han var invitert av biblioteket for å holde en gjesteforelesning om nettopp Open Access-publisering i lys av lanseringa av Plan S. (Her er foredraget hans – gratis, åpent og med CC BY-lisens: 2019-02-13_HiØstfold_OA). Som svar på et spørsmål fra salen om at Open Access-modellen blir utnyttet av røvertidsskrifter (les tidligere innlegg om disse her og her), og at det derfor er lett å slutte at Open Access-publisering er forbundet med dårlig vitenskapelig kvalitet, understreket Frantsvåg at det ikke er slik at vitenskapelig publisering er av dårligere kvalitet fordi den publiseres Open Access (OA).  Ja, det fins røvertidsskrifter. Og ja, vi skal luke ut de kriminelle OA-tidsskriftene – også de kriminelt dårlige. Og det beste virkemiddelet vi har for å gjøre det, er kanalregisteret til NSD.  Oppfordringen er: Bruk det.

Når det gjelder Plan S, bemerket Frantsvåg at planen – slik den nå foreligger – absolutt har noen svakheter, spesielt hva gjelder det høye tempoet man legger opp til for å implementere den, og – ikke minst – uoversiktlige konsekvenser for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å merke seg at Forskningsrådet har tatt inn over seg den ganske unisone kritikken mot den høye implementeringshastigheten, og gått inn for en sakte innføring av Plan S: Det betyr at planen vil gjelde for artikler som sendes til publisering fra ca. 2022.

Frantsvåg holdt et foredrag på ca. en halvtime før han åpnet for spørsmål fra salen. I tillegg til å gi et historisk riss av utviklinga av Open Access-publisering, hvilke typer OA som fins o.l., gikk han også mer inn på hvordan du som forsker bør innrette deg allerede nå for å være godt forberedt når Plan S implementeres:

  • Du må egenarkivere dine publikasjoner i HiØ Brage. Etabler egne rutiner for det nå og ha oversikt over de ulike versjonene av manuset ditt.
  • Du må være bevisst hvilke kontrakter du inngår (slik at f.eks. din kontrakt med utgiver ikke strider mot kontrakten du har med finansiør).
  • Du må være bevisst hvilke valg du har ut fra ulike bindinger (policy-er, kontrakter).
  • Du må planlegge valg av publiseringskanal.

Avslutningsvis: I og med at Forskningsrådet har sluttet seg til DORA-erklæringen, forplikter de seg på sikt til å vurdere forskningsresultater på en annen måte enn i dag – f.eks. når de skal prioritere søknader. Det betyr bl.a. at impact factor eller hvilke kanaler du har publisert i (prestisjefylte eller ei), ikke lenger vil være avgjørende, men at de vil vurdere forskningen din og forskningsresultatene dine i seg selv. Mye er her uklart, og tida vil vise hvordan en slik vurderingsprosess faktisk vil foregå, men at endringene vil komme, synes rimelig sikkert. At Kunnskapsdepartementet nå vurderer publiseringsindikatoren innenfor norsk vitenskapelig publisering, er således et tegn på at the times, they are a’changin’.

Jan Erik Frantsvåg har i mange år jobbet med Open Access-publisering og -problematikk, han leder styret for SPARC Europe og er medlem av DOAJ Advisory Board. Han er også – ikke minst – primus motor for den årlige Munin-konferansen i Tromsø – Nord-Europas viktigste konferanse om Open Access og andre Open-tema (Open Science, Open Data etc.). Bilder er tatt av Kjell Ove Kjølaas.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.