14 søknader fra HIØ til NFRs frist 10. april

Den samlede NFR-fristen alle forskningsrådgivere og økonomicontrollere i Norges land har fryktet er historie. Den ble passert denne uken, nærmere bestemt klokken 13:00 på onsdag. Arbeidsoppgaver har blitt kategorisert som pre- eller post- 10.04. Det gjelder nok i høyeste grad forskerne også, som tross alt har skrevet disse søknadene.

Det ble sendt hele 14 søknader fra HIØ denne uken. Bravo til våre forskere som har stått på døgnet rundt den siste tiden for å komme i mål. Men kvantitet er ikke avgjørende her, det er definitivt kvalitet.

Det har blitt søkt om eksternfinansiering til flere av disse prosjektene tidligere, men uten tilslag. Så rapportering til KD om hvordan HIØ har lykkes med eksternfinansiering har vært litt utfordrerne arbeid i vinter. Men!  Nå har flere av våre forskere tatt frem tidligere skisser (som de tross alt fikk gode tilbakemeldinger på), og gitt de en real overhaling.

Jeg møtte en slik arbeidsmaur (sorry, fagmann) i kantinen rett før fristen gikk ut. Han kom bort til meg med et bredt smil og fortalte at «Nå! Nå var det blitt en helt annen kvalitet på prosjektskissen». Det har gått flere slike meldinger om høy kvalitet på søknader på kryss og tvers i støtteapparatet også. Det lover godt.

Så da er det bare til å ønske alle 14 lykke til. Synd ventetiden er så lang før man får tilbakemelding, men for en julegave det i så fall blir. Både for forskere og den som skriver om slik i Årsrapporten for 2019   😉

Tvi, tvi!

 

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

NVI-rapporteringen for 2018 er vel overstått

1.april var datoen for rapportering av publiserte forskningsresultater i 2018, og vi har nå fått tall og statistikk som forteller litt mer om resultatene.

Den viktigste meldingen er at de fleste pilene for HiØ peker oppover, og at vi har levert et godt resultat. Det er naturlig nok svingninger i resultatene på avdelingene, men det totale resultatet for HiØ viser at vi er på riktig vei.

Ved utregning av poeng bruker man en formel hvor forfatterandeler, publikasjonsform, nivå (1 eller 2) og internasjonalt samarbeid inngår.

Høgskolen i Østfold har i 2018

  • 194,9 publiseringspoeng – en økning på 18,6 i forhold til fjoråret
  • Poengene er fordelt mellom periodika-artikler (72,8%), kapitler i antologier (22,5%) og monografier (4,7%.)
  • Nivå 2: 20,3% av publiseringspoengene er på nivå 2, mot 10,35% i 2017
  • En drøy tredjedel av publikasjonene får uttelling for internasjonalt samarbeid. Dette tallet har vært stabilt de tre siste årene
  • HiØ har 111,9 forfatterandeler, mot 100 i 2017

Se NSD og CRIStin for statistikk og sammenligninger med andre institusjoner. Biblioteket vil legge ut mer statistikk for HiØ på nettsidene.

LU: Det er Avdeling for lærerutdanning som har best produksjon hos oss i år: 55,7 poeng er en solid økning i forhold til fjoråret, da avdelingen fikk 27,9 poeng. GRATULERER.

ØSS: Avdeling ØSS er nummer 2 med 46,3 poeng, til tross for en nedgang i forhold til 2017 (68,8 poeng). ØSS er imidlertid overlegen med hensyn til publisering på nivå 2: 42,1% av publiseringspoengene er på nivå 2. GRATULERER.

Open access: Det er tidligere foreslått at Norsk Publiseringsindeks endres til også å omfatte open access publiseringer, blant annet som følge av implementeringen av Plan S. Fra informert hold har jeg fått signaler på at det ikke vil skje, men at man heller vil se på en egen komponent for å premiere/stimulere til åpen publisering.  Det gjenstår å se hva som blir bestemt. Statistikken viser at 20% av HiØs NVI-publiseringer i 2018 var helt åpne (gold open access). Det er ikke bra nok i forhold til hva myndighetene etter hvert vil kreve, men en kjapp sammenligning viser at vi ligger på samme nivå som flere andre i UH-sektoren. HiØ hadde samme andel open accesss også i 2017.

Med dette vil jeg få takke for meg på denne bloggen og ønske HiØs forskere lykke til videre.

Bilderesultat for cristin

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

We got PES!

 

 

 

Høgskolen har nettopp mottatt en rammebevilgning på 600.000,- fra Forskningsrådet i såkalt prosjektetableringstøtte (PES). Dette virkemiddelet i Forskningsrådet skal bidra til at norske institusjoner skal kunne posisjonere seg for EU-deltakelse, og gi våre forskere bedre betingelser for posisjonering og/eller søknadskriving.

Ved HIØ er vi kjent med fire slike H2020-initiativ for 2019, og det kan dukke opp flere ila året. Vi har også budsjettert for deltakelse på såkalte «broker events» i PES-søknaden. Der kan man få informasjon om aktuell utlysning og møte potensielle partnere. Anyone?

Seniorrådgiver Kjell Ove Kjølaas administrerer PES-rammebevilgningen, så ta kontakt dersom du har spørsmål eller planer om søknad eller «broaker events».

Siden 2015 har HIØ mottatt mer enn to millioner PES-kroner, men ikke hentet inn de helt store EU-midlene. «Det er svært hard konkurranse om disse midlene og høgskolen har ikke lyktes i så stor grad som ønsket, til tross for gode evalueringer på enkelte av søknadene»,  ble jeg sitert på i en artikkel i Khrono tidligere i år. Artikkelen formidlet at enkelte institusjoner får mer i støtte om å søke EU-midler fra NFR, enn de får i EU-midler. Og HIØ var i fokus.

Tallene i artikkelen er riktige, men likevel verdt et skråblikk. Innstilte midler i H2020 til HIØ fra søknad i 2018 er ikke med i regnestykket, men PES-midler vi mottok i 2018 ble benyttet til dette. Da vil tallene endre seg en del i vår favør. Vel, nok om det. Vi ser fremover og satser på at neste gang det skrives om HIØ i denne sammenheng er det om en av våre forskere som har mottatt midler fra EU, og ikke en forskningsdirektør som må uttale seg.

Mindre institusjoner uten et eget EU-apparat, eller så mye som en dedikert EU-rådgiver (men vi jobber med saken:-), har derimot meget god nytte av PES-midler for bl.a. kjøp av konsulenttjenester.  Det har NFR forstått. Det opplyses i kontrakten vi mottok at det ikke utelukkende har blitt lagt vekt på oppnådde resultater fra rammeprogrammet ved tildeling, men at institusjoner med relativ liten erfaring og lav deltakelse i Horisont2020-prosjekter tilgodeses med PES-milder. Fornuftig.

Vi fikk like mye i PES-midler som i fjor (takk til Kjell Ove for en god søknad), og denne bevilgningen skal forvaltes etter beste evne.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Etikk i forskningssøknader

Det er mange som for tiden sitter og svetter over forskningssøknader til NFR med frist 10. april. Forskerne må blant annet overbevise evaluator om at det foreslåtte prosjektet bringer med seg noe nytt, at det vil få en effekt i samfunnet, at man har riktig forskerteam, og ikke minst å vise at man har gjort en vurderinger av prosjektets etiske problemstillinger. Dette gjelder ikke bare prosjekter som skal forske på mennesker og dyr, forskningsetikk er mye mer enn det og gjelder for alle forskningsfelt.

Forskningsrådet har gjort flere endringer i kriteriene de vurderer søknadene etter. Krav om tydelig vektlegging av etikk og integritet er en av dem. Forskningsrådet mener de etiske refleksjonene ikke har blitt fremhevet som viktig nok, de fleste søknadsmaler har frem til nå hatt etiske vurderinger helt på slutten av prosjektbeskrivelsen.

Fra 2019 har Forskingsrådet innført nye overordna vurderingskriterier eksellense, impact og implementering, og det blir avgjørende med god karakter på alle tre for å få finansiering. Drøftingen av etiske problemstillinger har blitt en del av eksellense- delen og får dermed en mye tydeligere innvirkning på karaktersettingen.

Vektleggingen av etikk og integritet er enda større i EU-søknader. Her forventes det svært utfyllende og detaljerte beskrivelse om etikk. I tillegg kan eksterne etikkeksperter eller -komiteer kobles på prosjektet før pengene blir utbetalt, eller i hele prosjektperioden. Selv om en slik prosess kan virke overveldende, kan det bidra til viktig refleksjon og justeringer i prosjektet, som så igjen kan forebygge og forhindre etiske utfordringer.

Mitt råd er at dere setter dere godt inn i hva som menes med forskningsetikk og ta gjerne kontakt med Forskningsenheten for nyttige tips.

Jeg vil også oppfordre alle til å delta på lunsjseminar om forskningsetikk og redelighet i forskning, 2. mai kl. 11.30- 12.30,  på studiested Fredrikstad. Foredragsholder, Ellen- Marie Forsberg, har deltatt i flere NFR og EU prosjekter med fokus på redelighet i forskning og Responsible Research and Innovation (RRI).

Vel møtt!

Bilde: Colourbox

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

NFRs søknadfrist nærmer seg! – 10. april.

Den samlede søknadsfristen til NFR 10. april nærmer seg og det er viktig å huske på prosedyrene ved HiØ før søknad kan sendes. Jeg skal minne dere kort om våre interne prosedyrer og gi noen tips fra NFRs nettsider for innsending av søknader.

Husk «Interne rutiner for å kvalitetssikre og godkjenne søknader om eksterne forskningsmidler»

HIØ prosedyrer angående kvalitetssikring av søknader om ekstern forskningsmidler. Første epost angående NFRs samlede søknadsfrist ble sendt 15. november 2018 av forskningsdirektøren. I mellomtiden har forskerne hatt mulighet til å få hjelp fra forskningsenheten og økonomienheten mhp søknadsarbeid. Kort oppsummert så må både søknaden og budsjettet være godkjent av dekan, forskningsdirektør og høgskoledirektør før innsending.

Kilde: Colourbox

Noen tips fra NFR:

Kan en søknad sendes inn flere ganger?

«Frem mot fristen kan du sende inn søknaden på nytt så mange ganger du ønsker. Ved fristens utløp er det den sist innsendte versjonen av søknaden som blir registrert som mottatt hos oss.»

Hvordan vet jeg at alt er fylt ut riktig i søknaden min?

«Bruk funksjonene «Sjekk siden» og «Sjekk hele» for å kontrollere søknadsskjemaet underveis.»

Hvor mye tid trenger jeg å fylle ut søknadsskjema?

«Beregn nok tid. Det er ditt ansvar som søker å beregne nok tid til utfylling og innsending av søknaden.»

Er det en vakttelefon?

«Vakttelefon for søkere – tlf. 22 03 72 00. Telefonen er betjent torsdag 4., fredag 5., mandag 8., og tirsdag 9. april kl. 08.00–15.45, og fra kl. 08.00 til kl. 13.00 onsdag 10. april. Får du ikke svar på vakttelefonen, kan du ringe Forskningsrådets sentralbord på tlf. 22 03 70 00.»

Lykke til! 🙂

Hilsen Ivan

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Publiseringsutvalget ved HiØ

Publiseringsutvalget ved HiØ er nettopp ferdig med sine møter før årets frist for NVI-rapportering* av vitenskapelige publikasjoner til CRIStin. Fristen nærmer seg nå med stormskritt (1. april). Det er biblioteksjefen som er ansvarlig for rapporteringa på vegne av HiØ,  men i vanskelige saker spiller publiseringsutvalget en viktig støtterolle i dette arbeidet. Det gir nemlig råd i saker der det er tvil om publikasjoner oppfyller alle fire kriterier for hva som – ifølge CRIStin – regnes som vitenskapelig i rapporteringssammenheng:

En vitenskapelig publikasjon må presentere ny innsikt
Den må være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelig i ny forskning
Den må også være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
Den må til slutt være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for «fagfellevurdering».

Fagfellevurderinga må også ha gått for seg på et klart definert vis (les gjerne nærmere om det i rapporteringsinstruksen). Med andre ord er det CRIStins instruks og definisjoner som setter rammene for hva slags type publikasjoner som kan NVI-rapporteres.

Tvilstilfellene der publiseringsutvalget skal gi råd til biblioteksjef, er ikke så mange. I denne runden (november 2018 – mars 2019) var til sammen 17 publikasjoner til behandling i utvalget: 11 ble godkjent og 6 ikke godkjent som vitenskapelige publikasjoner i henhold til CRIStins kriterier. Sett i forhold til det totale antall publikasjoner som rapporteres inn, er det relativt få som havner på publiseringsutvalgets bord. Årets rapporteringstall foreligger ikke ennå, men for 2017 rapporterte HiØ inn 166 publikasjoner.

Som regel handler sakene i publiseringsutvalget om de aktuelle publikasjonene oppfyller kravet om fagfellevurdering og/eller kravet om ny innsikt. Det kan være flere grunner til at dette er vanskelig å avgjøre, bl.a. at

  • utgiver av publikasjonen ikke kan redegjøre godt nok for om fagfellevurderinga er utført i henhold til de tre kravene som CRIStin opererer med.
  • publikasjonen har en hybrid form som balanserer mellom lærebok og vitenskapelig antologi. (Lærebøker skal ikke rapporteres som NVI-publikasjoner.)

Hvis din publikasjon skulle havne på publiseringsutvalgets bord en gang i framtida, skal du uansett vite at det ikke har noe med vitenskapelig kvalitet å gjøre. Utvalget skal kun vurdere om publikasjonene oppfyller CRIStins fire kriterier til vitenskapelige publikasjoner, ikke noe annet.

Til høsten vil publiseringsutvalget endre sammensetning, og nærmere informasjon om det vil komme på et seinere tidspunkt.

Publiseringsutvalget for rapporteringsåret 2018. F.v.: biblioteksjef Else Helene Norheim, professor Anna-Lena Kjøniksen (IR), konstituert prorektor Annette Veberg Dahl (leder av utvalget), forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen, dosent Arnstein Hjelde (LU), Professor Karen Patrick Knutsen (ØSS) var ikke til stede da bildet ble tatt. Sekretær Øyvind Fjeldbu er fotograf.

*NVI står for Norsk vitenskapsindeks.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Ph.d. på HIØ – «Hva skjer, a?» VII

Torsdag 21. mars ble det tredje seminaret relevant for satsingen «Det digitale samfunn» avholdt, og denne gang i Fredrikstad. Disse seminarene har til hensikt å synliggjøre relevant forskningsaktivitet ved HIØ, samt inspirere våre fagansatte til å jobbe tverrfaglig innen satsingsområdet.

Tittelen på seminaret denne gang var «Helse og velferd i det digitale samfunn» og dekan på avdeling for helse og velferd Terje Grøndahl var ordstyrer.

Foto: Nesten fullsatt A-421

Avdelingssjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold Andreas Stensvold var invitert som ekstern foredragsholder og innledet seminaret med å dele sine tanker om hva leger, helsepersonell og ikke minst pasienter kan vente seg om 10 år. Stensvold varslet radikale endringer som krever at vi tenker helt nytt, og det relativt raskt. «Det finnes uante muligheter innen teknologi og dette er i en rasende utvikling» og «Radikale endinger vil kreve knallharde prioriteringer av ressurser for helsevesenet.», var noen av utsagnene som satt seg fast i hukommelsen.

Foto: Avdelingssjef for Kreftavdelingen ved SØ, Andreas Stensvold ser inn i glasskulen.

Foto: Trioen professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl, stipendiat Camilla Gjellebæk og 1. amanuensis Ann Karin Helgesen fra forskningsgruppen PADS snakket om personsentrert omsorg og teknologi og presenterte tre ulike prosjekt.

En oversikt over alle innleggene i dagens seminar finnes HER.

Avslutningsvis ble spørsmål til foredragsholderne sendt inn via den digitale interaksjonstjenesten Slido. Dersom du klikker deg inn HER og plotter inn koden S312, så kan du se spørsmålene som kom fra tilhørerne og ordskyen vi laget med spørsmålet «Hva forbinder du med ph.d.-satsingen (bortsett fra digitalisering)? »

Dette var en nyttig seanse for flere, virket det som. Vi fikk høre om mange interessante prosjekter i ulike faser, og ikke minst gode eksempler på tverrfaglig samarbeid mellom avdelinger.

Det ble ingen enorm respons på Slido-spørsmålet «Noen som har funnet hverandre i dag?», men man kan jo håpe. (Ja, det var jeg som sendte inn det spørsmålet :-))

Skrevet i phd, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Brudd med Elsevier og avtale med Wiley – hva skjer videre?

Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) og ledelsen ved de store universitetene har lenge forhandlet med fire store forlag om nye avtaler for tilgang til tidsskrifter: Elsevier, Wiley, SpringerNature og Taylor & Francis. Vi vet nå at det er brudd med Elsevier og avtale med Wiley, mens det fremdeles forhandles med Taylor & Francis og SpringerNature. Disse forlagene vil la oss ha tilgang så lenge det forhandles.

Brudd med Elsevier betyr at vi mister tilgang til tidsskriftene i pakken ScienceDirect. Institusjonene beholder tilgang til og med 2018 for enkeltabonnementer på tidsskrifter som de hadde i abonnement før disse ble innlemmet i pakketilbudet ScienceDirect. For HiØ handler det om fem titler og har liten betydning. Realiteten er at vi mister fullteksttilgangen til ScienceDirect. Erfaringer fra Sverige tilsier at det kan ta noe tid før tilgangen blir helt stengt. Se også informasjon om Sveriges erfaringer i denne artikkelen på Khrono.

Last ned artikler NÅ: HiØ har fortsatt tilgang, men den kan forsvinne på kort varsel. Biblioteket anbefaler derfor at dere laster ned de artiklene dere behøver umiddelbart. En del artikler fra Elsevier/ScienceDirect er pensum. Dere som jobber med pensumlister for høsten 2019, bør ta i betraktning at studentene ikke vil få tilgang til artikler fra Elsevier, såfremt de ikke er Open Access.

Biblioteket er behjelpelig med andre måter å skaffe artikler på – ta kontakt når du ikke lenger får tilgang til fulltekstartikler fra Elsevier.

Vi er i godt selskap: Bruddet med Elsevier gjelder alle institusjonene i UH-sektoren i Norge. Det er også brudd med Elsevier i enkelte andre land: Sverige, Tyskland (200 universiteter og høgskoler) og Ungarn. University of California har meldt at de ikke fornyer avtalen med Elsevier. Det kan også nevnes at Nederland og Irland er i forhandlinger nå.

Avtalen med Wiley blir av departementet presentert som et viktig skritt i riktig retning. Betalingsmodellen endres gradvis ved at kostnadene for lesetilgang reduseres, mens betaling for Open Access publisering øker. For den enkelte forsker og student er det viktigst at vi har sikret lesetilgang for tre nye år.  Målet er at fra 2021 vil alle kunne publisere uten å betale APC (Article Processing Charge – publiseringsavgift). Det er å håpe at denne avtalen kan bidra til å sette press på de øvrige forlagene.

Du kan lese mer om open access her.

(Skrevet av Unni Rønningen og Else Helene Norheim, Biblioteket)

Hva skjer’a?

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

The Three O’s and data sharing

The development of digital technologies is making science and innovation more open, collaborative and global. Today, it is extremely important to understand what it means for science and innovation to be open and accessible to the whole World. These directions for scientific openness have been set as the three strategic priorities of the European Union’s research and innovation policy from 2016.

The three O´s refer to:

«Open Science» refers to the possibilities and implications of digital/web-based technologies in research with the aim of transforming the entire research process to make it more open, replicable and re-usable. Norwegian research council (NFR) has webpages dedicated to what open science means.

«Open Innovation» refers to a specific, strategic opening of innovation processes: knowledge producers, funding bodies and (potential) users work together crossing boundaries of organisations, sectors or disciplines to develop new products and services.

«Open to the World» refers to creating opportunities for research cooperation between Europe and other research areas worldwide.

These strategic directions for science have already affected large scientific support programs in EU/EEA area such as COST and  HORIZON 2020, specifically in the context of data sharing.

Source: Colourbox

Still the main question is: How can data be made available to a broader public of researchers and innovators, in such a way that they can easily be valorised? There is good overview about research data handling on HiØs webpages (in Norwegian) available as good starting point. Additionally, NFR has webpages dedicated to open access to research data (in English) where you can find more on the strategy that can be used for research data sharing.

In additon, all researchers are advised to follow the FAIR Guiding Principles as they are a part of NFRs official policies. FAIR is an acronym for the words findable, accessible, interoperable and reusable, and all of them refer to data!

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hva er nytt på HiØ etter GDPR?

Det er snart 8 måneder siden vi fikk en ny personopplysningslov. Loven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning GDPR (General Data Protection Regulation).  Personopplysningsloven handler om behandling – altså innsamling, bruk og sletting – av personopplysninger. Reglene gir høgskolen en rekke plikter samtidig som den gir enkeltpersoner, en rekke rettigheter. Krav om samtykke er svært sentralt i det nye lovverket, og de fleste av oss har nok opplevd å bli dynget ned med e-poster der det bes om samtykke til å fortsette å lagre opplysninger.

Noe av det bedre GDRP har ført med seg, er at de fleste har blitt mye mer bevisst vår behandling av personopplysninger.  Fellesadministrasjonen opplever en stor etterspørsel etter institusjonelle retningslinjer og tekniske løsninger fra ansatte og studenter. Et veldig godt tegn på at her er det folk som følger med.

Høgskolen opprettet på nyåret 2018 en GDPR gruppe. Gruppen har hatt en dynamisk struktur og jobbet med hvordan personopplysninger blir behandlet på systemnivå, i undervisning og i forskning.

Arbeidet har blant annet ført til:

Høgskolen er fortsatt ikke helt i mål, vi har fortsatt rutiner og systemer som må utvikles og tilpasses. Det viktigste fremover er å implementere regelverkets- og institusjonens krav og rutiner i organisasjonen, slik at studenter og ansatte blir trygge på gjennomføringen av prosjekter og daglig drift.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar