Fredag 13. september var HiØ invitert til Högskolan Väst for å diskutere videre samarbeid. Vi tok toget til Trollhättan med bl.a. en overordnet samarbeidsavtale fra 2013 i ryggsekken, samt oversikter over tidligere og pågående samarbeidsprosjekt og treffpunkt.

Foto: Högskolan Väst. Bak fra venstre: prorektor HV Jan Theliander, rektor HV Martin Hellstöm, IT-sjef og stedfortredene direktør HV Rickard Norén. Foran fra venstre: forskningsdirektør HiØ Trine Eker Christoffersen, rektor HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgesnen og prorektor for utdanning HiØ Annette Veberg Dahl.

Våre to institusjoner har en rekke likhetstrekk som fagområder, størrelse, regional demografi og nærhet til arbeidslivet. Högskolan Väst har 4 institutt som bl.a. inkluderer lærerutdanning, økonomi, informatikk, helse, velferd, pedagogikk og ingeniørfag. En studieportefølje som i stor grad er sammenfallende med vår gir oss mange muligheter for videreutvikling av samarbeid.

Interreg er en finansieringskilde som har konkretisert samarbeid i form av prosjekter. Begge institusjoner har vært og er partnere i Interreg-prosjekter som Scandinavian Science Cluster (avsluttet), FRAMFOR – Framgångsrika Företag i gränsregionen (i avslutningsfasen) og e-Team for velferdteknologi (pågående). En søknad med navn Greenbizz ble forøvrig sendt Interreg samme dag som vi besøkte Högskolen Väst. Vi krysser fingrene for tilslag.

Foto: TEC.  Omvisning i ferdighetssenteret til Högskolen Väst. To rektorer og en simuleringsdukke (liggende).

Vi diskuterte bl.a. fagområder for økt samarbeid, hvordan vi kan øke utveksling av studenter og ansatte, andre institusjoner det kan være aktuelt for oss begge å trekke veksler på m.m. Det ble fattet interesse for vårt satsingsområde «Det digitale samfunn» som vi presenterte. Rektor trakk frem FNs bærekraftsmål flere ganger i våre diskusjoner, og trakk godt på smilebåndet da vi oppdaget 17 symbolske puter for disse i ferdighetssenteret (se bildet under).

Avtalen fra 2013 er nå under lupen og vi satser på å konkretisere og tydeliggjøre videre samarbeid. Takk for oss, Högskolan Väst. Vi sees snart igjen.

Foto: TEC. Rektor Lars-Petter og fire av de 17 bærekraftsmålsputene.

Det kan være utfordrende å orientere seg i jungelen av utlysninger av forskningsmidler. Men frykt ikke! HiØs nettsider for forskningsstøtte hjelper deg å navigere i dette uoversiktlige terrenget via siden Aktuelle utlysninger.

Informasjonen som ligger på disse sidene, skal forhåpentligvis bidra til at du får et godt utgangspunkt for å få oversikt over hvilke finansiører og utlysninger som kan være aktuelle for deg og ditt forskningsmiljø. Vi har foretatt en enkel kategorisering: Aktuelle finansieringskilder presenteres ut fra hvilket geografisk nedslagsfelt de har (nasjonalt, nordisk eller europeisk). Hvis du f.eks. er på utkikk etter europeiske finansieringskilder, vil du der finne gode innganger til Horisont 2020, Creative Europe og mange andre finansiører.

Listene over finansieringskilder er ikke uttømmende. Derfor vil jeg avslutte med en oppfordring: Hvis dere vet om finansieringskilder som dere syns bør synliggjøres på disse sidene, ikke nøl med å melde fra til oss i forskningsenheten!

After a yearlong process that has started by publishing an open call for PhD projects proposals focused on the strategic research initiative “The Digital Society” in September 2018, we are now coming to a finish line with 8 new PhD students.

In the beginning of April 2019 Østfold Universty College has announced open calls for 8 new PhD positions, one more position than originally planned with the help of Østfold community council. These calls were based on the selected externally evaluated project proposals. Total number of applicants has gone over all expectations and have resulted in a very good selection of candidates for all 8 positions.

In the end of June and beginning of July all of the selected candidates have accepted offered positions after a series of interviews. Currently, most of them are working on their applications to the PhD programs at the following institutions: University of Oslo, Oslo Metropolitan University – OsloMet, The Arctic University of Norway and one of the candidates has already been accepted to the OsloMet with the start in the early September.

We look forward welcoming our new PhD students and employees and wish them good luck during their PhD adventure. 

Planlegger du å søke om eksternfinansiering til ditt drømmeprosjekt? Det er mange spennende utlysninger i månedene som kommer. I dagens Hva skjer’a vil vi tipse om to av dem.

Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor

Norges forskningsråd lyser ut om lag 185 millioner kroner i FoU-støtte til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Fristen er 25. september. Midlene skal gå til prosjekter der offentlige virksomheter trenger forskning i sitt innovasjonsarbeid og prosjektene skal føre til bærekraftig verdiskaping.

Det vil være mulig å søke støtte til prosjekter som er innenfor en rekke ulike temaer, og mange sektorer og tjenesteområder vil finne en inngang for sitt innovasjonsprosjekt. Det vil også være åpent for prosjekter som går på tvers av sektorer og tjenesteområder.

Prosjektansvarlig må være en offentlig virksomhet, men en eller flere godkjente FoU-organisasjoner må delta i prosjektet. Les mer her.

Tverrfaglig forskningsprosjekt

NordForsk utlyser 120 millioner kroner til tverrfaglige forskningsprosjekt, med frist 13. november. Nordisk program for tverrfaglig forskning har som målsetting å fremme forskning av høy kvalitet som kombinerer og integrerer kunnskap fra flere fagområder. Nordisk nytte er også et sentralt vurderingskriterium.

Programmet retter seg spesielt mot tverrfaglige prosjekter som kombinerer ulike disipliner som står langt fra hverandre og sjelden samarbeider, eller prosjekter som tar for seg et forskningsspørsmål som krever en bestemt kombinasjon av kompetanse fra forskjellige fagområder. Maksfinansiering er 15 millioner kroner for et prosjekt på opptil 4 år. Søknaden må ha med partnere fra minst 3 nordiske land.

Les mer om utlysningen her.

Ta gjerne kontakt med forskningsenheten for å høre om flere utlysninger som kan være relevant for deg.

Da gjenstår det bare å ønske lykke til!

Gjennom arbeidet med Publiseringsfondet dukker det av og til opp nye problemstillinger. I sommer fikk vi en henvendelse fra Anna-Lena Kjøniksen, som er så dreven i dette at hun klarte å styre utenom, men hadde likevel et spørsmål til oss i Forskningsenheten og på bibliteket: hva var dette?

Det Anna-Lena hadde kommet over, var et mirror tidsskrift. Problemstillingen var som følger: hun var klar til å sende inn et manuskript, og hadde peilet seg inn Chemical Engineering Science, som er på nivå 2 med en impact factor på 3,372.

Det viser seg imidlertid at dersom hun ville publisere artikklen open access (som er gratis siden vi har en avtale med Elsevier), måtte hun sende den til Chemical Engineering Science: X, som ikke er registert med hverken nivå eller impact factor.

Under prosessen med å sende inn manuskriptet via nettsidene til Elsevier måtte hun velge mellom subscription-tidsskriftet eller open access-tidsskriftet. Anna-Lena, som har god erfaring og kompetanse på dette, sjekket heldigvis open access-tidsskriftet før hun gikk videre, men det kan fort gjort å bare krysse av i en tilfeldig boks her.

Her ville ikke publisering i Open Access-tidsskriftet ført til publiseringsstøtte fra HiØ, siden retningslinjene slår fast at publiseringskanalen (tidsskrift, serie, forlag) må være godkjent på nivå 1 eller 2 i NSDs register over publiseringskanaler for å utløse støtte.

Hva er så dette tidsskrift X? Det er et eksempel på en såkalt mirror journal. Tidsskriftet har nærmest identisk tittel med tidsskriftet det «speiler», og utgis av samme utgiver og har de samme prosessene for godkjenning og publisering – men siden de er nyopprettede har de foreløpig ikke noen impact factor eller nivå. Bakgrunnen for opprettelsen av mirror journals er blant annet kritikken utgiverne har fått rettet mot hybridtidsskrifter (lenke) og «dobbel-dipping». Samtidig er det mindre risiko for forleggerne å opprette mirror journals framfor å opprette totalt ukjente, nye OA tidsskrifter som har stor risiko for å mislykkes. En fordel ved denne modellen er at redaksjonens og peer reviewernes avgjørelser blir tatt helt uavhengig av den finansielle modellen – det er først i siste instans forfatteren tar avgjørelsen om hvilket av tidsskriftene artikkelen skal publiseres i.

Du kan selv foreslå et mirror journal som godkjent publiseringskanal. Fristen for å foreslå nye publiseringskanaler for godkjenning for inneværende publiseringsår er 30. november.  Se kriterier for godkjenning her.

Veien til forskningstøtte ved HIØ er mange.

Forskningsenheten har felleskontor både i Halden (A3-019/20) og tvers over bokhandleren i Fredrikstad.

Kontaktinformasjon for støttespillerne finnes HER. Vi svarer både på epost og telefon,  slik en støttefunksjon skal gjøre.

Men før du går løs på trappetrinnene opp til 3. etasje i Halden, skritter fra Smia og bort til teglsteinsbygningen i Fredrikstad, skriver epost eller ringer oss, så ta en titt på nettsidene vi har laget om forskningsstøtte.

Det har blitt opparbeidet en rekke sider den siste tiden med mål om at høgskolens forskere enkelt skal finne svar på administrative forhold rundt forskningsaktivitet. Og dette arbeidet tar aldri slutt. De oppdateres stadig.

Det kan derfor tenkes at du finner svaret her. I tillegg er det stor risiko for at du finner andre, tilhørende sider som du ønsker å se nærmere på.

Veien til disse nettsidene for forskningsstøtte har blitt diskutert, og endte opp som følger:

Klikk «Forskning» på hjemmesiden til HIØ, deretter «For ansatte»

Deretter «Alt innhold»:

Og ca. litt over midten på siden finner du lenken til «Forskningsstøtte»:

Eller så kan du rett og slett bare søke «Forskningsstøtte» i søk-funksjonen, om du husker at det heter nettopp det, da.

Når du kommer frem til målet ser det uansett slik ut:

Dette var en kjapp veiviser til mye nyttig informasjon dere kan kose dere med i sommer. Savner du noe eller har du innspill, så tips oss gjerne på forskningsenheten@hiof.no

God lesing og god sommer.

Nå tar vi bloggfri frem til august en gang.

AI som Beslutningsstøtte innen Helsevesenet

Høgskolen i Østfold har i samarbeid med Högskolan i Borås (HB) fått innvilget støtte fra Interreg til et prosjekt for å se på mulighetene for å bruke kunstig intelligens (AI) til å forbedre beslutningstøtten innen helsevesenet. Målet er å utvikle et felles system for beslutningsstøtte for bruk på begge sider av grensen; som vil ha en rekke fordeler. En økt nøyaktighet i prediksjonen av et sykdomsforløp vil kunne bedre prognosene til pasientene på begge sider av grensen. Bedre prediksjoner vil også kunne gi grunnlag for at de tilgjengelige ressursene innen helsevesenet blir utnyttet på best mulig måte.

I tillegg til HiØ og HB vil Sykehuset i Østfold samt en rekke selskaper med på begge sider av grensen være tilknyttet prosjektet. Involvering av næringslivet vil kunne bidra til bedre forutsetningene for å utvikle produkter og teknologiske hjelpemidler som det finnes et behov for innen helsevesenet, og derigjennom kunne utvide markedet og øke sysselsettingen.

Det grenseoverskridende samarbeidet er viktig for å sørge for tilstrekkelig og relevant datagrunnlag for å kunne utvikle gode AI-løsninger for regionen. Det vil i prosjektet bli samlet inn data fra en rekke kilder på begge sider av grensen for å få et så bredt datagrunnlag som mulig slik at AI-løsningene for beslutningsstøtten kan bli så gode som mulig.

Det eksisterer allerede et godt samarbeid på akuttmedisin mellom Norge og Sverige. Et felles system for beslutningsstøtte vil gjøre det lettere å også kunne samarbeide på andre måter i fremtiden. Det vil bli etablert et felles dataregister for utvikling av løsninger basert på data i denne regionen. Dette registeret, samt nettverkene som skapes gjennom prosjektet, vil legge grunnlaget for økt samarbeid i grenseregionen, også etter prosjektperiodens slutt.

Skrevet av: Finn Samuelsen og Lars Vidar Magnusson

Bør du bruke Google Scholar?

Mange bruker Google Scholar for å søke etter forskningslitteratur. Forståelig nok, siden Google Scholar har et enkelt og gjenkjennelig design og er lett å finne fram til i nettleseren. I tillegg kan man få lenke til publikasjoner som HiØ-biblioteket abonnerer på i fulltekst.

Så hvorfor ikke bruke bare Google Scholar for å skaffe seg oversikt over feltet man forsker på?

Ofte får man et enormt stort antall treff når man søker i Google Scholar. I tillegg er det få muligheter til å luke ut irrelevante treff og kun beholde de relevante.

I spesialiserte databaser er det enklere å finne relevant forskningslitteratur, blant annet fordi:

• Du søker i anerkjente publikasjoner innenfor det feltet databasen dekker.
• Du kan søke i publikasjonenes sammendrag og emneord.
• Du kan velge treff fra kun fagfellevurderte publikasjoner.

Eksempler på slike databaser er ERIC (utdanning) og CINAHL (sykepleie).

Google Scholar fungerer godt til enkle, raske søk, gjerne etter publikasjoner der man allerede kjenner forfatter, tittel og/eller emne.

Hvis målet derimot er å få en grundig og utfyllende oversikt over forskningslitteratur innen ditt felt, anbefaler biblioteket at du bruker de enkelte databasene som er relevante for det feltet.

På denne nettsiden finner du informasjon om hvilke databaser biblioteket abonnerer på. I venstre marg kan du velge din avdeling og finne ut hvilke databaser som er spesielt relevante for deg.

Ta gjerne kontakt med biblioteket for mer veiledning.

Skrevet av Kjell Erik Johnsen, spesialbibliotekar, Høgskolen i Østfold, studiested Halden.

My experience as a research adviser at Østofold University College has so far identified several challenges that some of our researchers come accross before starting a reserach proposal/project application. One of those challenges is: Where can I find a partner for my proposal? As most of you know, EU-funded projects are usually collaborative, with at least three organisations from different EU Member States or Associated countries taking part. The next question for you could be: Is there a way to get an institutional overview of potential partners that could be included in your project proposal? You as a partner? 

THERE IS A WAY! 🙂

There are several webistes that can help you with this and here I will list just a few of them that are closest to the ØUC reseach portfolio.

1. CORDIS – EU Research Partners
CORDIS is the European Commission’s primary public repository and portal to disseminate information on all EU-funded research projects and their results in the broadest sense. It offers one of the largest databases of partner profiles (self-registered profiles).

Source: CORDIS

2. Ideal-ist Partner Search
Ideal-ist is an international ICT (Information and Communication Technologies) network, with more than 70 ICT partners from EU and non-EU countries. These include: Associated States, Eastern European Partner Countries, Mediterranean Partner Countries and emerging countries like China, Brazil, India, and South Africa.

Source: IDEAL-IST

3. Partner Search for Nanosciences and Nanotechnologies, Materials and New Production Technologies (NMP)
The core objective of the ’Nanosciences, Nanotechnologies, Materials and new Production Technologies (NMP)’ theme is to improve the competitiveness of European industry, and generate the knowledge needed to transform it from a resource-intensive to a knowledge-intensive industry.

Source: NMP TeA

4. NET4SOCIETY – Partner Search Support
NET4SOCIETY presents international network of National Contact Points for Horizon 2020’s Societal Challenge 6 («Europe in a changing world: inclusive, innovative and reflective societies») and Socio-economic Sciences and Humanities (SSH). The NET4SOCIETY database will offer both profiles of partners interested in becoming involved in existing or currently forming consortia as well as partner searches of research consortia looking for specific additional partners.

Soucrse: Net4Society

5. Innovation Place – Find partners for research and innovation projects
Innovation Place is a European consultancy organisation that advises on innovation management and grants. It can help you in connecting to the right organisations for your projects all around Europe, see how.

Source: Innovation place

6. EUresearch – Swiss guide to European research and Innovation – Partner Search Platforms
Euresearch is a Swiss network mandated by the State Secretariat for Education, Research and Innovation to provide targeted information, hands-on advice and transnational partnering for European research and innovation programmes.

Source: EUresearch.ch