Innovasjonsprosjekt eller tverrfaglig forskningsprosjekt?

Planlegger du å søke om eksternfinansiering til ditt drømmeprosjekt? Det er mange spennende utlysninger i månedene som kommer. I dagens Hva skjer’a vil vi tipse om to av dem.

Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor

Norges forskningsråd lyser ut om lag 185 millioner kroner i FoU-støtte til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Fristen er 25. september. Midlene skal gå til prosjekter der offentlige virksomheter trenger forskning i sitt innovasjonsarbeid og prosjektene skal føre til bærekraftig verdiskaping.

Det vil være mulig å søke støtte til prosjekter som er innenfor en rekke ulike temaer, og mange sektorer og tjenesteområder vil finne en inngang for sitt innovasjonsprosjekt. Det vil også være åpent for prosjekter som går på tvers av sektorer og tjenesteområder.

Prosjektansvarlig må være en offentlig virksomhet, men en eller flere godkjente FoU-organisasjoner må delta i prosjektet. Les mer her.

Tverrfaglig forskningsprosjekt

NordForsk utlyser 120 millioner kroner til tverrfaglige forskningsprosjekt, med frist 13. november. Nordisk program for tverrfaglig forskning har som målsetting å fremme forskning av høy kvalitet som kombinerer og integrerer kunnskap fra flere fagområder. Nordisk nytte er også et sentralt vurderingskriterium.

Programmet retter seg spesielt mot tverrfaglige prosjekter som kombinerer ulike disipliner som står langt fra hverandre og sjelden samarbeider, eller prosjekter som tar for seg et forskningsspørsmål som krever en bestemt kombinasjon av kompetanse fra forskjellige fagområder. Maksfinansiering er 15 millioner kroner for et prosjekt på opptil 4 år. Søknaden må ha med partnere fra minst 3 nordiske land.

Les mer om utlysningen her.

Ta gjerne kontakt med forskningsenheten for å høre om flere utlysninger som kan være relevant for deg.

Da gjenstår det bare å ønske lykke til!

Foto: Colourbox.com
Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Har du hørt om mirror journals?

Gjennom arbeidet med Publiseringsfondet dukker det av og til opp nye problemstillinger. I sommer fikk vi en henvendelse fra Anna-Lena Kjøniksen, som er så dreven i dette at hun klarte å styre utenom, men hadde likevel et spørsmål til oss i Forskningsenheten og på bibliteket: hva var dette?

Det Anna-Lena hadde kommet over, var et mirror tidsskrift. Problemstillingen var som følger: hun var klar til å sende inn et manuskript, og hadde peilet seg inn Chemical Engineering Science, som er på nivå 2 med en impact factor på 3,372.

Det viser seg imidlertid at dersom hun ville publisere artikklen open access (som er gratis siden vi har en avtale med Elsevier), måtte hun sende den til Chemical Engineering Science: X, som ikke er registert med hverken nivå eller impact factor.

Under prosessen med å sende inn manuskriptet via nettsidene til Elsevier måtte hun velge mellom subscription-tidsskriftet eller open access-tidsskriftet. Anna-Lena, som har god erfaring og kompetanse på dette, sjekket heldigvis open access-tidsskriftet før hun gikk videre, men det kan fort gjort å bare krysse av i en tilfeldig boks her.

Her ville ikke publisering i Open Access-tidsskriftet ført til publiseringsstøtte fra HiØ, siden retningslinjene slår fast at publiseringskanalen (tidsskrift, serie, forlag) må være godkjent på nivå 1 eller 2 i NSDs register over publiseringskanaler for å utløse støtte.

Hva er så dette tidsskrift X? Det er et eksempel på en såkalt mirror journal. Tidsskriftet har nærmest identisk tittel med tidsskriftet det «speiler», og utgis av samme utgiver og har de samme prosessene for godkjenning og publisering – men siden de er nyopprettede har de foreløpig ikke noen impact factor eller nivå. Bakgrunnen for opprettelsen av mirror journals er blant annet kritikken utgiverne har fått rettet mot hybridtidsskrifter (lenke) og «dobbel-dipping». Samtidig er det mindre risiko for forleggerne å opprette mirror journals framfor å opprette totalt ukjente, nye OA tidsskrifter som har stor risiko for å mislykkes. En fordel ved denne modellen er at redaksjonens og peer reviewernes avgjørelser blir tatt helt uavhengig av den finansielle modellen – det er først i siste instans forfatteren tar avgjørelsen om hvilket av tidsskriftene artikkelen skal publiseres i.

Du kan selv foreslå et mirror journal som godkjent publiseringskanal. Fristen for å foreslå nye publiseringskanaler for godkjenning for inneværende publiseringsår er 30. november.  Se kriterier for godkjenning her.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

No går det på ræva!

…..synger Terje Tysland, og fortsetter: Ja, no går det te helvete med alt. Amy Webb brukte riktig nok litt andre ord da hun spådde om framtida på The Big Challenge i Trondheim i juni, men hennes innlegg om teknologiske trender tegnet helt klart et svært dystert bilde av framtida når det gjelder datasikkerhet.  Det var for øvrig litt av et skup, og sikkert ikke billig, å bringe Amy Webb til Trondheim. Hun regnes som en av verdens fremste teknologieksperter – alle de 75 tusen tilhørerne lytter når hun legger frem sin årlige rapport fra The Future Today Institute på konferansen SXSW – South by south west.

Privatlivet er dødt, smarttelefonen er døende og det kan gå riktig galt med såkalte smarte hus også, sa Amy Webb til et lydhørt publikum i Trondheim. For persondata på avveie har vi bare så vidt sett begynnelsen. Disse dataene kan f.eks. være utseende, måten vi går på, snakker på, medisinske data, biometriske data, hva vi liker/ikke liker, genetiske data, etc. Det er sikkert mange forskeres våte drøm å få tilgang på slike data, men da må dataene i det minste være anonymiserte. Vi må stille oss de store spørsmålene, sa Webb. Hvem eier egentlig ansiktet vårt når vi laster opp et bilde på Facebook? Hvem eier biodataene våre når alt scannes? Det høres kanskje ut som merkelige spørsmål, men om ikke lenge trenger vi svar på dem, sa Amy Webb til slutt.

Slike spørsmål vil i høyeste grad være relevante for HiØs satsingsområde «Det digital samfunn», der en tar en sikte på å utvikle digitale løsninger som vil forandre og påvirke samfunnsfunksjoner. En vil se på konsekvensene av disse nye løsningene innen områder som helse, læring, politikk og organisasjonsspørsmål.


Amy Webb i samtale med tidl. TV2-anker, Siri Lill Mannes Foto: K©K
Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Løp og søk!

Søknadsstipend – neste frist for å søke er 1. oktober

For uinnvidde kan det opplyses at søknadsstipend er interne midler til å utarbeide søknader om eksterne forskningsmidler. Det gis kun støtte til å utarbeide søknader om FoU-prosjekter der HiØs andel er minst 500 tusen kr (dette utelukker søknader om kvalifiseringsstøtte fra Oslofjordfondet/Vikenfondet).

Søknaden om stipend må inneholde følgende:

  • Tittel på FoU-prosjektet + en kort beskrivelse
  • Evt. samarbeidspartnere
  • Hvor søknaden skal sendes (EU, Interreg, Forskningsrådet, etc). Oppgi også lenke til utlysningen.
  • Budsjettramme for FoU-søknaden og HiØs andel av rammen (utenom HiØs evt. egenandel)
  • Søknadsfrist for den aktuelle utlysningen – denne kan være inntil ca. 3 måneder fram i tid, regnet fra datoen stipendsøknaden behandles. Det må dessuten ikke være urimelig kort tid mellom den interne søknadsbehandlingen og fristen for FoU-søknaden.
  • Oversikt over hvordan midlene skal brukes, inkludert avdelingens bidrag (frikjøp, konsulentbistand og/eller andre direkte utgifter).

Fullstendig informasjon om ordningen finner du HER.

Det er per i dag 167 tusen kroner tilgjengelig til slike stipend i 2019.

Ta gjerne kontakt med kok@hiof.no hvis du har spørsmål.

Fra colorbox.com
Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Veien til forskningsstøtte ved HIØ

Veien til forskningstøtte ved HIØ er mange.

Forskningsenheten har felleskontor både i Halden (A3-019/20) og tvers over bokhandleren i Fredrikstad.

Kontaktinformasjon for støttespillerne finnes HER. Vi svarer både på epost og telefon,  slik en støttefunksjon skal gjøre.

Men før du går løs på trappetrinnene opp til 3. etasje i Halden, skritter fra Smia og bort til teglsteinsbygningen i Fredrikstad, skriver epost eller ringer oss, så ta en titt på nettsidene vi har laget om forskningsstøtte.

Det har blitt opparbeidet en rekke sider den siste tiden med mål om at høgskolens forskere enkelt skal finne svar på administrative forhold rundt forskningsaktivitet. Og dette arbeidet tar aldri slutt. De oppdateres stadig.

Det kan derfor tenkes at du finner svaret her. I tillegg er det stor risiko for at du finner andre, tilhørende sider som du ønsker å se nærmere på.

Veien til disse nettsidene for forskningsstøtte har blitt diskutert, og endte opp som følger:

Klikk «Forskning» på hjemmesiden til HIØ, deretter «For ansatte»

Deretter «Alt innhold»:

 

Og ca. litt over midten på siden finner du lenken til «Forskningsstøtte»:

 

 

Eller så kan du rett og slett bare søke «Forskningsstøtte» i søk-funksjonen, om du husker at det heter nettopp det, da.

Når du kommer frem til målet ser det uansett slik ut:

 

 

Dette var en kjapp veiviser til mye nyttig informasjon dere kan kose dere med i sommer. Savner du noe eller har du innspill, så tips oss gjerne på forskningsenheten@hiof.no

God lesing og god sommer.

Nå tar vi bloggfri frem til august en gang.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Gjesteblogg – Innvilget interregprosjekt til tverrfaglig samarbeid mellom avdelingene HV og IT

AI som Beslutningsstøtte innen Helsevesenet

Høgskolen i Østfold har i samarbeid med Högskolan i Borås (HB) fått innvilget støtte fra Interreg til et prosjekt for å se på mulighetene for å bruke kunstig intelligens (AI) til å forbedre beslutningstøtten innen helsevesenet. Målet er å utvikle et felles system for beslutningsstøtte for bruk på begge sider av grensen; som vil ha en rekke fordeler. En økt nøyaktighet i prediksjonen av et sykdomsforløp vil kunne bedre prognosene til pasientene på begge sider av grensen. Bedre prediksjoner vil også kunne gi grunnlag for at de tilgjengelige ressursene innen helsevesenet blir utnyttet på best mulig måte.

I tillegg til HiØ og HB vil Sykehuset i Østfold samt en rekke selskaper med på begge sider av grensen være tilknyttet prosjektet. Involvering av næringslivet vil kunne bidra til bedre forutsetningene for å utvikle produkter og teknologiske hjelpemidler som det finnes et behov for innen helsevesenet, og derigjennom kunne utvide markedet og øke sysselsettingen.

Det grenseoverskridende samarbeidet er viktig for å sørge for tilstrekkelig og relevant datagrunnlag for å kunne utvikle gode AI-løsninger for regionen. Det vil i prosjektet bli samlet inn data fra en rekke kilder på begge sider av grensen for å få et så bredt datagrunnlag som mulig slik at AI-løsningene for beslutningsstøtten kan bli så gode som mulig.

Det eksisterer allerede et godt samarbeid på akuttmedisin mellom Norge og Sverige. Et felles system for beslutningsstøtte vil gjøre det lettere å også kunne samarbeide på andre måter i fremtiden. Det vil bli etablert et felles dataregister for utvikling av løsninger basert på data i denne regionen. Dette registeret, samt nettverkene som skapes gjennom prosjektet, vil legge grunnlaget for økt samarbeid i grenseregionen, også etter prosjektperiodens slutt.

Skrevet av: Finn Samuelsen og Lars Vidar Magnusson

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bør du bruke Google Scholar?

 

Bør du bruke Google Scholar?

Mange bruker Google Scholar for å søke etter forskningslitteratur. Forståelig nok, siden Google Scholar har et enkelt og gjenkjennelig design og er lett å finne fram til i nettleseren. I tillegg kan man få lenke til publikasjoner som HiØ-biblioteket abonnerer på i fulltekst.

Så hvorfor ikke bruke bare Google Scholar for å skaffe seg oversikt over feltet man forsker på?

Ofte får man et enormt stort antall treff når man søker i Google Scholar. I tillegg er det få muligheter til å luke ut irrelevante treff og kun beholde de relevante.

I spesialiserte databaser er det enklere å finne relevant forskningslitteratur, blant annet fordi:

  • Du søker i anerkjente publikasjoner innenfor det feltet databasen dekker.
  • Du kan søke i publikasjonenes sammendrag og emneord.
  • Du kan velge treff fra kun fagfellevurderte publikasjoner.

Eksempler på slike databaser er ERIC (utdanning) og CINAHL (sykepleie).

Google Scholar fungerer godt til enkle, raske søk, gjerne etter publikasjoner der man allerede kjenner forfatter, tittel og/eller emne.

Hvis målet derimot er å få en grundig og utfyllende oversikt over forskningslitteratur innen ditt felt, anbefaler biblioteket at du bruker de enkelte databasene som er relevante for det feltet.

På denne nettsiden finner du informasjon om hvilke databaser biblioteket abonnerer på. I venstre marg kan du velge din avdeling og finne ut hvilke databaser som er spesielt relevante for deg.

Ta gjerne kontakt med biblioteket for mer veiledning.

Skrevet av Kjell Erik Johnsen, spesialbibliotekar, Høgskolen i Østfold, studiested Halden.

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Maktkamper i UH-sektoren

Maktkamper, konflikter og intriger er utbredt i akademia, skal vi tro arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. I årene 2013-2015 har over 12000 ansatte ved 17 høyskoler og universiteter besvart en rekke spørsmål om arbeidsmiljøet der de jobber, iflg. denne to år gamle artikkelen i Forskerforum.

Vår egen Jo Ese har nettopp disputert ved Karlstads universitet. Hans avhandling går nettopp inn på disse problemstillingene, nærmere bestemt på spenningen mellom ledelse og administrasjon på den ene siden, og de vitenskapelig ansatte på den andre siden. Hans funn er bl.a. at de ansatte opplever at deres akademiske frihet stadig utarmes pga. ledelsens (velmente?) styring av arbeidet og pålegg om å utføre nye (ikke-akademiske) oppgaver. Tipper mange av dere forskere som leser dette nikker gjenkjennende nå.

Avhandlingen til Jo inneholder mange eksempler på mottiltak forskerne iverksetter for å «vinne» i slike konflikter. Bak linkene nedenfor er et par eksempler som sikkert kan gjøre at noen trekker på smilebåndet (kanskje har du gjort noe lignende?).

Eksempel 1; Pretending to be dumb

Eksempel 2: Hiding

Jo Ese i aksjon på disputasen i Karlstad. Foto: Frode Haaland

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

134 personer vil ta doktorgrad innen «Det digitale samfunn»

Høsten 2018 mottok høgskolens ledelse 23 prosjektforslag for mulige stipendiatprosjekter relevant for satsingen «Det digitale samfunn». Disse ble evaluert av eksterne ekspertkomiteer, og 7 stipendiatløp ble tildelt på grunnlag av dette og andre strategiske hensyn. Målrettet virksomhet fra toppledelsen resulterte deretter i at HIØ fikk midler fra Østfold Fylkeskommune for å delfinansiere enda et stipendiatløp. Så 7 ble til 8.

Disse 8 stipendiatstillingene har blitt utlyst nasjonalt, internasjonalt og bl.a. blitt presentert med en halvsides innrykk i Aftenposten. Med dette har HIØ tiltrukket seg en god del oppmerksomhet. Vi markerer oss bedre som forskningsinstitusjon, noe som bl.a. har resultert i en spennende henvendelse fra OsloMet 🙂

Hensikten med annonseringen, nemlig å tiltrekke oss søkere, har lyktes. Da søknadsfristen ble passert 10. mai kunne vi telle hele 134 søkere fra 35 forskjellige land.  Her ser dere en oversikt over søkerne fordelt på land.

Søkere fordelt på land
Albania 2
Bangladesh 1
Bolivia 2
Botswana 1
Brasil 3
Bulgaria 2
De Franske Sørterritorier 1
Egypt 1
Etiopia 2
Gahna 2
India 5
Iran 8
Italia 1
Jordan 4
Kasakhstan 1
Kina 5
Marokko 1
Myanmar 1
Nepal 5
Nigeria 1
Norge 53
Pakistan 12
Portugal 1
Russland 4
Spania 1
Sverige 4
Sør Korea 1
Sør-Afrika 2
Tunisia 3
Tyskland 1
Uganda 1
Ukraina 1
USA 1
Vietnam 1
Zimbawe 1
134

Grovsortering og planlegging av intervju er i gang, og vi håper at stipendiatene kan starte opp så raskt som mulig etter sommerferien.

Vi ivrer for å få disse på plass for å gi forskningsaktiviteten innen satsingsområdet en real boost. MEN (!) tempoet skal ikke gå på bekostning av kvalitet i prosessen og anstrengelsen for å identifisere best kvalifiserte kandidat. Lykke til med det.

Skrevet i phd | Legg igjen en kommentar

Do you need help to find a research partner for EU funded projects?

My experience as a research adviser at Østofold University College has so far identified several challenges that some of our researchers come accross before starting a reserach proposal/project application. One of those challenges is: Where can I find a partner for my proposal? As most of you know, EU-funded projects are usually collaborative, with at least three organisations from different EU Member States or Associated countries taking part. The next question for you could be: Is there a way to get an institutional overview of potential partners that could be included in your project proposal? You as a partner? 

THERE IS A WAY! 🙂

There are several webistes that can help you with this and here I will list just a few of them that are closest to the ØUC reseach portfolio.

1. CORDIS – EU Research Partners
CORDIS is the European Commission’s primary public repository and portal to disseminate information on all EU-funded research projects and their results in the broadest sense. It offers one of the largest databases of partner profiles (self-registered profiles).

Source: CORDIS

2. Ideal-ist Partner Search
Ideal-ist is an international ICT (Information and Communication Technologies) network, with more than 70 ICT partners from EU and non-EU countries. These include: Associated States, Eastern European Partner Countries, Mediterranean Partner Countries and emerging countries like China, Brazil, India, and South Africa.

Source: IDEAL-IST

3. Partner Search for Nanosciences and Nanotechnologies, Materials and New Production Technologies (NMP)
The core objective of the ’Nanosciences, Nanotechnologies, Materials and new Production Technologies (NMP)’ theme is to improve the competitiveness of European industry, and generate the knowledge needed to transform it from a resource-intensive to a knowledge-intensive industry.

Source: NMP TeA

4. NET4SOCIETY – Partner Search Support
NET4SOCIETY presents international network of National Contact Points for Horizon 2020’s Societal Challenge 6 («Europe in a changing world: inclusive, innovative and reflective societies») and Socio-economic Sciences and Humanities (SSH). The NET4SOCIETY database will offer both profiles of partners interested in becoming involved in existing or currently forming consortia as well as partner searches of research consortia looking for specific additional partners.

Soucrse: Net4Society

5. Innovation Place – Find partners for research and innovation projects
Innovation Place is a European consultancy organisation that advises on innovation management and grants. It can help you in connecting to the right organisations for your projects all around Europe, see how.

Source: Innovation place

6. EUresearch – Swiss guide to European research and Innovation – Partner Search Platforms
Euresearch is a Swiss network mandated by the State Secretariat for Education, Research and Innovation to provide targeted information, hands-on advice and transnational partnering for European research and innovation programmes.

Source: EUresearch.ch

Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar