Film

Aktivitetsplan

Hva

Tema: høstløv

  • Lager en film som viser frem en høst aktivitet fra avdelingen.
  • Alle barna på avdelingen er med, 10 barn i alderen 1 – 2,5 år
  • Barna skal få lage et høst-tre som skal henge inne på avdelingen.
  • Barna plukker løv.
  • Vi tar bilder og filmer underveis i arbeidet.
  • Filmen vises på foreldremøte.
  • Digitalt utstyr vi trenger: telefon og pc.

Hvordan

  • Barna plukker løv som har falt fra trærne og tar med inn i barnehagen.
  • Løv limes opp på treet som på forhånd er malt på et stort ark på veggen.
  • Vi legger ut lim stifter og løvet vi har plukket på bordet.
  • Vi viser barna hvordan de limer og setter fast bladene.
  • De barna som trenger det, får hjelp av en voksen.
  • En voksen filmer og tar bilder underveis i prosessen.
  • Den voksne passer på å ikke filme ansikter.
  • Under redigering passer vi på at bakgrunns lyden ikke røper navn.

Hvorfor

  • Filmen brukes i barnegruppa til å få frem samtaler om hva vi har gjort.
  • Filmen vises på foreldremøte for å vise frem de ulike aktivitetene vi gjør i barnehagen.
  • Filmen kan bidra til at foreldrene kan snakke med barna om aktiviteter de har gjort i barnehagen.
  • Barna får oppleve å se seg selv og deres skapende prosess på film.

 

Manus

Vi skal lage et tre fylt med løv i fine høstfarger inne på avdelingen. Under prosessen skal vi ta bilder og filme som vi skal sette sammen til en kort filmsnutt. Det starter med at vi filmer løv som faller fra trærne, her kan trærne få litt hjelp ved at vi rister litt i grenene. Videre tar vi bilder og filmer mens barna plukker løv fra bakken. Deretter vises på filmen bilde av treet uten løv, som på forhånd er malt ferdig og er klart til å sette løv på. Videre i filmen ser vi bilder og filmsnutter av barn som limer løvet fast.  Som avslutning filmer vi treet når det henger på veggen igjen med mange fine høstløv på. Som lydspor skal vi høre barnas stemmer på filmene.

 

Dreiebok

Bilde/film Hva skjer Tid Lyd
Tittelkort Tekst på skjerm som forteller litt om hva vi skal se. 7 sekunder. Ingen lyd.
Løv som faller fra trærne. Filmer løv som faller fra trærne. På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet. Bakgrunnslyd fra filmen.
Nærbilde av løv som har falt på bakken. Ulike bilder av løv på bakken. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde. Ingen lyd.
Barn som plukker løv. Ulike bilder og film av barn som plukker løv. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde. På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet. Ingen lyd på bildene.

Bakgrunnslyd fra filmen.

 

Bilde av treet på veggen. Her brukes det 2 bilder.

1.Bilde av treet på veggen før vi begynner å lime på løv uten animasjon.

2.Det samme bilde, men med animasjon av løv som faller.

Det første uten effekter skal være på 7 sekunder og det andre som er med effekter skal være på 12 sekunder. Ingen lyd på det første bilde.

Effektlyd av løv som faller og vinden som blåser på det andre.

Barna som limer løv på treet Ulike bilder og film av barn som limer og fester løv på treet. Hvert bilde er planlagt å bruke 5 sekunder pr bilde.

På filmklippene er planen å bruke den tiden de tar etter redigering av filmklippet.

Ingen lyd på bildene.

Bakgrunnslyd fra filmen

Nærbilde av ferdig tre. Her brukes det 2 bilder.

1.Viser det ferdige treet som henger oppe på veggen igjen uten animasjon.

2.Det samme bilde, men med animasjon av løv som faller.

Her brukes det 2 bilder.

Det første uten effekter skal være på 7 sekunder og det andre som er med effekter skal være på 12 sekunder

Ingen lyd på det første.

Effektlyd av løv som faller og vinden som blåser på det andre.

 

Tittelkort. Et tittelkort som avslutning. 7 sekunder. Ingen lyd.

 

Film

Refleksjon

Jeg har valgt å lage en film fra en aktivitet og ikke lage eller filme en fortelling. Grunnen til det var at jeg ikke helt så for meg hvordan jeg skulle kunne lage en fortelling med de barna som er på min avdeling akkurat nå.

Fremgangsmåten som beskrives i boken «Barns møte med digital teknologi» (Letnes, 2016, s. 57-77) hvor hun beskriver hvordan man kan jobbe med dreiebok, kulisser, skape en fortelling osv. Dette virker for detaljert som arbeidsmetode for de minste barna. Her tenker jeg at det kreves mye av barna av blant annet språkkunnskaper. Jeg har derfor tilrettelagt oppgaven så den passer i min barnegruppe, barn i alderen 1 – 2,5 år.

Ved å lage en film som viste frem et høstprosjekt kunne også alle barna være med. Filmen ble veldig voksenstyrt, barna ble tatt bilder av og filmet, de var heller ikke med på å lage selve filmen. For meg er dette å lage en film helt nytt og da er det greit å prøve det ut først selv og neste gang kan barna være med på mere av prosessen. Jeg støtter meg litt på en liten setning som jeg leste i boken «Barnehagens digitale arenaer»:

«Det er også viktig å presisere at barnehagepersonalet alltid skal ha prøvd appen som installeres i barnehagen, før den introduseres til barna.» (Dardanou, 2021, s. 92)

Selv om dette dreier seg om apper så tenker jeg at denne kan jeg også dra over til å gjelde digitale verktøy. For at barna skal få en god opplevelse er det greit at jeg vet hva jeg driver med. Jeg tenker at neste gang så er jeg så trygg at da blir dette en fin opplevelse for barna når vi gjør dette sammen.

Før jeg begynt å filme laget jeg et manus ut fra hvordan jeg tenkte at filmen skulle se ut, deretter laget jeg dreieboken. Mye av dreieboken skal sies at ble til underveis mens filmen ble laget. Det dukket opp en god del nye elementer som jeg ikke var kjent med. Blant annet at når jeg valgte musikk så ble det musikk på hele filmen, det ville jeg ikke ha, jeg ville at barnas stemmer skulle bli hørt. Det er viktig for meg at de kan høre hva som skjer på filmen, løv som faller, glade barn osv. På bildene uten lyd kan vi snakke om det vi ser, det ble med tanke på dette at hvert bilde bruker 5 sekunder.

Dette med å lage en egen fortelling ser jeg for meg at passer bedre for de litt større barna. Letnes skriver om dette med å lage film med barna hvor barna er med på hele prosessen. Det er interessant å lese hvordan de jobber, og hvor mye barna lærer.

«Grunnleggende digitale ferdigheter handler om å kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, og andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare (Erstad, 2005), samt bruk av enkle digitale verktøy som fotokamera, skanner osv.» (Letnes, 2016, s. 72)

Men jeg tenker at vi kan lage mange ulike typer filmer vi også med de minste barna, f.eks. når vi går på tur kan vi ta bilder og sette sammen til en film etterpå. Hva så vi på turen og hva var barna interessert i. Neste gang ser jeg for meg at barna blir mere involvert ved at de kan ta bilder og være med på å redigere bildene til en film.

I boken «Barnehagens digitale arenaer» kan vi lese:

«Alle bildene som blir tatt underveis, kan man skrive ut, henge opp og lage til som en bildevegg. På denne måten får barna vist og dokumentert hva de har funnet. I etterkant av aktiviteten kan barna og barnehagepersonalet snakke om bildene som er tatt. Barnas medvirkning kommer til utrykk både i tema som er valgt, og hva de har valgt å ta bilder av.» (Dardanou, 2021, s. 92)

Dette tenker jeg at er en god ide som vi kan gjøre mere av i barnehagen, ikke bare når vi lager film. Her er det mye språk og mange gode samtaler å hente. Både barn – barn, foreldre – barn og personalet – barn. Det er noe av det jeg tenker at jeg skal gjøre videre i forbindelse med denne filmen, få bildene ut på veggen. Ved å gjøre dette oppfyller vi det Rammeplanen sier at vi skal gjøre.

«Personalet skal stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler.» Rammeplan for barnehagen.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg sitter igjen med tanker om at det er mye positivt å hente når det kommer til å lage filmer i barnehagen.  Både i selve prosessen i å lage film, men også etterpå når vi setter oss ned for å se på filmen i sammen. Så selv om det ble en veldig voksenstyrt filmproduksjon denne gangen kommer det ikke til å bli det neste gang, for nå vet jeg hvordan det skal gjøre og kan ta med meg barna så vi får en fin opplevelse hele veien i sammen.

 

Kilder

Dardanou, M., Mossin, M. S., Simensen, E. D. (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlaget.

Letnes, M.-A. (2016) Barns møte med digital teknologi. Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017) Rammeplan for barnehagen. Udir.  https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/barnehagens-formal-og-innhold/kommunikasjon-og-sprak/

 

Lage collage med barna

Tema. Såpebobler.

Hva:

  • Barna skal introduseres for digital praksis og digitale verktøy.
  • Barna skal være fotografer og ta bilder av såpebobler.
  • Barna lager sammen med en voksen en collage av sine bilder.

Hvordan:

  • Utstyr vi trenger; såpeboblemaskinen, telefon, pc, touch skjerm.
  • Barna tar bilder av såpebobler selv, de får handledning om de trenger det.
  • Barna er med å velge ut hvilke bilder de vil ha i collagen.
  • Barna får hjelp til å redigere og sette inn bildene i Power Point presentasjonen. Barna får hjelp til å minimere og redigere bildene inn i rammer, og å flytte rundt på bildene til der de vil ha det plassert.

Hvorfor:

  • Barna på avdelingen er veldig interesserte i såpebobler så da var det naturlig å sette søkelys på dette med tanke på barns rett til medvirkning.
  • Barna får kjennskap og erfaring med ulike digitale verktøy som kamera på telefon, bruk av pc og touch skjerm

 

 

Refleksjon

Under bilde seansen var det tydelig å se at barna var vant til å holde i og behandle en telefon. Jeg tenker i ettertid at det var greit at vi brukte telefon og ikke nettbrett.  Telefonen var grei for små barnehender å holde i samtidig som de skulle ta bilder. Men jeg ser også at ved å bruke nettbrettet hadde de hatt en større skjerm å jobbe med når de skulle ta bildene. men det kan vi jo prøve neste gang. Det ble ikke så tydelige bilder av såpeboblene men mest såpeboblemaskinen, men hva gjør vel det, barna var tross alt i alderen 2,5 år. I denne aktiviteten var det greit å ha med bare 2 barn, barna fikk veiledning og hjelp hele tiden under oppgaven. Jeg kan nesten si meg enig i det vi kan lese som Malin Nilsen skriver i sitt kapitel:

«En lærer kan oftest interagere med tre eller fire små barn om gangen, med flere blir det vanskelig å gi hvert enkelt barn den støtten det trenger. Det er nemlig svært viktig å forsøke å få til at deltakerne har felles oppmerksomhet om selve aktiviteten, altså at både lærer og barn konsentrerer seg om det samme samtidig.» (Nilsen, 2018, s 11)

Jeg tenker at forutsetningene for å ha med flere barn er at den voksne er godt kjent med de digitale verktøy som skulle brukes, noe jeg ikke var på dette tidspunktet. Men barna og jeg klarte å fokusere på oppgaven i sammen og det ble en fin opplevelse for barna.

Å lage collage var litt plundrete, siden vi ikke har lov til å laste ned apper på jobb pc ’ene så var det ikke så mange valg annet enn å bruke det vi har tilgjengelig. Derfor brukte vi Power Point til redigering av collagen. På denne delen av oppgaven var det mye handledning av voksen. Barna fikk mye hjelp til å minimere bildene, velge rammer til bildet, kutte i bildet og til sist plassere bildet på siden.  Men jeg mener at vi klarte å gjennomføre det som står i rammeplanen om barnehagens digitale praksis:

«Personalet skal

  • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
  • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.»

(Rammeplan for barnehagen)

Men jeg er litt usikker på hva barna egentlig sitter igjen med etter denne økten med bilderedigering. denne delen ble det mye handledning. Pluss at det var litt tungvint å jobbe i Power Point, det hadde nok vært enklere i et bilderedigeringsprogram.

Barna fikk i denne oppgave opplevelsen av å være produsenter og ikke konsumenter gjennom bilderedigering på touch skjerm. I boken til Bølgan kan vi lese:

«Prenksy (2001) er opptatt av hvordan barn lærer å lære, og han mener at barn bør opptre som aktive produsenter og skape innhold, i stedet for å være konsumenter som forbruker det andre har skapt. Berøringsskjermer og det som tidligere er beskrevet som åpne apper, gir barna nye muligheter til å ha en slik aktiv rolle.» (Bølgan, 2018, s. 102) 

Min opplevelse er at å jobbe med touch skjermen var noe barna likte og syntes var spennende, jeg tenker at dette skal vi arbeide mer med i tiden som kommer. Men ikke akkurat med bilderedigering i første omgang, har tanker om at det er fint om barna kan bli enda bedre kjent med det å bruke touch skjermen.

Gjennom denne måten å arbeide på kan vi blant annet tydeliggjøre ulike aktiviteter vi gjør i barnehagen ut fra barnas ståsted. Vi som arbeider i barnehagene, kan gjennom dette tilegne oss ny kunnskap om barn og digitale verktøy.

«Pedagogisk dokumentasjon har en annen inngang til kunnskap. Hensikten med å studere dokumentasjoner fra det barnehaglige feltet er å finne ut hvilke teorier som ligger bak hverdagslige hendelser i barnehagen (Lenz Taguchi 1997, Åberg og Lenz Taguchi 2006) pedagogisk tilrettelagt virksomhet er noe som gjøres, og som bygger på bestemte verdier, holdninger og teorier.» (Kolle 2017, s 26)

Mine holdninger og teorier om barns bruk av digitale verktøy vil styre min måte å arbeide med dette på. Bare gjennom denne oppgaven har jeg fått et litt annet syn på hva en 2-åring sitter inne med av kunnskap på dette feltet.

 

Kilder:

Bølgan, N. B. (2018).  Digital praksis i barnehagen.  Fagbokforlaget

Kolle, T., Larsen, A. S., Ulla, B. (2017).  Pedagogisk dokumentasjon.  Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

Nilsen, M. (2018).  Barnehagens yngste barn.  Fagbokforlaget

 

Bilderedigering

 

I denne oppgaven har jeg valgt å beskjære bildet, speilvende det og jeg har gjort bruk av filter.

 

 

Bildemanipulering

 

 

Etter mye frem og tilbake var oppgaven gjort. Jeg valgte å bruke bilde av hunden min istedenfor meg selv, siden det var lettere å finne et bilde av ham enn av meg. Jeg brukte nettstedet http://remove.bg

I barnehagen kunne vi brukt denne måten å manipulert bilder på til å få mange gøyale bilder. I arbeidet med tema årstider, kunne vi satt inn bilder med barn i sommertøy på et typisk vinterbilde. Hva slag tanker har barna om det at de er kledd i sommertøy ute i snøen.  Eller med akebrett og vintertøy på en grønn gressbakke.

Bilder: Kari Svang

 

 

Nye tanker om bilder

Så lang i dette studiet så har jeg fått en del nye tanker om arbeidet jeg gjør i barnehagen når det kommer til arbeidet med digitale verktøy og bilder. Jeg er på ingen måte motstander av den digitale verden vi omgir oss med. Jeg ser at den digitale utviklingen har kommet for å bli, men jeg sliter med å tilegne meg ny kunnskap og ferdigheter med alle disse digitale verktøy som følger med. Hodet vil bare ikke ta det inn. Det har så langt vært greit å jobbe på småbarnsavdeling og kun bruke digitale verktøy til å ta bilder, se på brannbiler på youtube osv. Mye konsumering og lite produksjon på den digitale fronten her for barna med andre ord.

Men noe vi gjør mye av på liten avdeling er å ta bilder av barna og vi ta en del bilder i løpet av barnehageåret. I vår barnehage er det ikke lov å legge ut ansiktsbilder av barna på nett. Men hos oss på småbarnsavdeling tar vi masse ansiktsbilder av barna i ulike aktiviteter. Vi tar  blant annet bilder og sender til foreldre den første tiden barna går i barnehagen. Vi vet at mammahjerter og pappahjerter har det litt vanskelig den første tiden. Så tanken bak er å berolige foreldrene om at det går bra, når det gjør det. Men nå sitter jeg igjen med tanker om at er det greit egentlig? Jeg har jo ikke spurt barna om lov til å ta bildet. Men hvordan spør man et lite barn på 1 år om det er greit?

Jeg kan jo forsvare det med at jeg gjør bruk av min digitale dømmekraft med tanke på å gjøre godt for både foreldre og barn. «Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye sitasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» (Bergsjø kapitel 2.1)

De fleste bildene blir lagret på pc-en frem til barna slutter i barnehagen. Underveis lager jeg bilde-collage som settes inn i barnas permer, disse får de med seg hjem når de slutter i barnehagen. Men igjen, barna er lite med i denne prosessen, den er veldig voksenstyrt. Men noe av dette kunne jeg jo ventet med til barna ble større, f.eks siste året i barnehagen så kan barna selv være med på å velge ut hvilke bilder til de vil ha med i permen sin. Da kan barna selv velge ut og bestemme og de lærer seg å bruke digitale verktøy sammen med en voksen.  Som vi kan lese i rammeplanen for barnehagen så skal jo vi som er personalet:

  • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
  • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.

Men jeg tenker at da må vi også begrense antall bilder vi tar, hvis ikke blir det et hav av bilder å forholde seg til. Og det er vel egentlig greit tenker jeg nå.

Når jeg ser hva de gjør på stor avdeling i barnehagen vår der tar de bilder av ulike aktiviteter i barnegruppa, det er bilder uten ansikter kun med hender og den aktiviteten de holder på med. De to pedagogene som arbeider der, er knallgode på dette. Så tenker jeg at vi på liten avdeling også skulle lagt oss på den linjen. Det er kanskje dit vi også kommer etter hvert. Bare ikke i dag eller neste uke, jeg trenger nok litt tid på å snu om litt i tankegangen min litt først. Og ikke minst få mer kunnskap om digitale verktøy.

 

Kilder:

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

 

 

 

 

 

Foreldremøte i barnehagen

Denne gangen skal jeg skrive et blogginnlegg hvor jeg planlegger et foreldremøte i barnehagen. Tema for kvelden er digital dømmekraft.
Selve foreldremøte vil jeg organisere på følgende måte:
Jeg innleder med å snakke litt om tema og kommer med en liten praksisforteling.
Deretter er det tid for refleksjon i grupper med ca. 4- 5 foreldre i hver gruppe.
Til slutt samles vi igjen og avslutter med å dele fra hva gruppene har kommet frem til.

Gjennomføringen av foreldremøte
Når det kommer til innholdet i selve møtet så ser jeg for meg at det er viktig å starte med hva digital etikk er. Kort forklare begrepet etikk som handler om hva som er rett å gjøre og hva som er galt. Hva som er godt og hva som er ondt. Digital etikk kan vi forklare som hva som er godt og hva som er ondt i en verden hvor digitale medier har stor innflytelse i livene våre. I dagens samfunn er det å kunne navigere riktig i den digitale verden viktig. For å kunne navigere riktig trenger vi å inneha digital dømmekraft.
«Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye situasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» Bergsjø
Jeg tenker at det er viktig med litt begrepsavklaringer av ord man hører, men kanskje ikke tenke over hva de egentlig innebærer. Etikk og dømmekraft er ord som vi kan knytte opp til den digitale verden ved å bruke ord som digital etikk og digital dømmekraft.
Videre tar jeg frem praksisfortellingen om Alban.

Se på Alban!
Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!
Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå.
Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den.
På slutten av dagen ved hentesituasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.
[av Sandra Elise Sekkouri]

Jeg velger å bruke denne praksisfortellingen for å vise hva hvilke typer dilemmaer vi som jobber i barnehage kan møte. Det er så lett å tenke at dette er en koselig fortelling om lille Alban og den kan vi dele. For noen foreldre er det greit at vi deler, men ikke for alle, som dette andre foreldreparet så tydelig sa ifra om. Rammeplanen har dette å si om foreldresamarbeidet: «På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter.»
Men hvem har spurt Alban om han synes det er greit at alle skal se hans første skritt? I rammeplanen kan vi lese videre: «Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern»
Det er ikke meningen at barna skal utøve digital dømmekraft, men at de skal få en begynnende forståelse for hva det innebærer.
Det er ikke bare barnehagen som skal utøve digital dømmekraft, foreldrene skal også utøve digital dømmekraft hjemme. Men det er nok ikke alle foreldre som er seg beviste akkurat det. Derfor tenker jeg at det er viktig å snakke om dette for å bevisstgjøre foreldrene.

Refleksjoner til gruppearbeidet:
• Hva tenker dere etter å ha hørt praksisfortellingen?
• Hva tenker dere at barnehagen skal gjøre?
• Hva med barnets samtykke?
• Hvordan tenker dere at vi skal innhente samtykke fra de minste barna?

Foreldrene får refleksjonsspørsmål til å arbeide med i gruppene. Det er ikke alle som ønsker å snakke foran alle, og ved å dele inn i grupper er det flere som kan få komme til ordet. Det er greit for oss å høre tilbakemeldingene fra gruppene. Kanskje kommer det opp noen nye tanker som vi ikke har tenkt tidligere. Eller tanker som foreldrene har, men som vi ikke vet at de sitter inne med. Samtidig vil foreldrene også gjøre seg noen tanker ved å sette ord på og dele de tankene de får når de arbeider med tema.

Veien videre
Jeg ser for meg at det videre arbeidet med digital dømmekraft fortsetter som temaer på neste foreldremøter. Og ikke minst i hverdagen vår i barnehagen. At vi begrunner hva vi gjør og hvorfor vi gjør det i månedsbrevene våre som vi sende ut til foreldrene. Dette for å skape en bevissthet hos foreldrene om dette teamet.
Jeg tenker at vi kan bygge videre på temaet med å snakke om hvilke konsekvenser kan det ha for barna at vi sender ut bilder/filmer som alle kan se. På for eksempel Facebook, Instagram osv. Barnehagen vår har regler for hva vi får lov å legge ut av bilder, ikke vise ansikter osv. På neste foreldremøte kan vi sette søkelyset på hvorfor barnehagen har denne regelen og øke foreldrenes bevissthet rundt dette med egen bildebruk av barn på nett.

 

Kilder:
Bergsjø, Leonora Onarheim ( 2020) Barn og unges digitale dømmekraft

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

Sekkouri, Sandra Elise: https://hiof.instructure.com/courses/5458/pages/3-dot-3-tema-3-digital-etikk?module_item_id=116189

 

Fraråder skjermtid for de aller minste

Etter å ha lest artikkelen til Peter Strøm  «Fraråder skjermtid for de aller minste: -Det høres litt strengt ut», vil jeg her komme med et motsvar.  Artikkelen tar for seg Helsedirektoratets anbefalinger, hvordan foreldre og helsepersonell som arbeider tett på familiene ser på dette med digital skjermbruk.

Peter Strøm skriver i artikkelen at på bakgrunn av at WHO ønsker mer fokus på skjermtid og stillesitting kommer Helsedirektoratet med nye anbefalinger for fysisk aktivitet. De anbefaler at barn under 2 år ikke bør ha noe skjermtid i det hele tatt og at barn mellom 2 og 4 år ikke har mer enn en time om dagen.

Vi som arbeider med barn skal forholde oss til rammeplanen for barnehagen og da blir dette utfordrende i forhold til helsedirektoratet og deres anbefalinger.  Skal barna vente med å bli presentert for digitale verktøy frem til de er 3 år? Barnehagene skal forholde seg til rammeplanen for barnehager og her er hva den sier om digitale praksiser i barnehagen:

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.» 

I barnehagene brukes digitale verktøy som det de er, verktøy. Jeg vil hente frem et sitat fra Bølgan 2018: «I dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere.» Det er nettopp dette det står i rammeplanen at barnehagene skal gjøre. Noe jeg vil tørre å påstå at de fleste barnehager er gode på. Vi bruker digitale verktøy sammen med barna, vi lar de ikke sitte alene foran en skjerm og underholde seg selv. 

Vi kan videre lese hva Hilde Schjenken Jensen mener, at mobilen i noen tilfeller har erstattet det normale samspillet mellom foreldre og barn, blant annet ved at de bruker mobiltelefon som avledning istedenfor fysisk trøst. Det er trist å lese. Med tanke på hvor viktig det sosiale samspillet mellom voksne og barn er. Foreldrene lærer barna feil bruk av digitale verktøy, men dette er fordi de ikke vet bedre. Men hvem skal bevisstgjøre foreldrene på riktig bruk av digitale verktøy?

I barnehagen arbeider vi mot at barna skal bli produsenter og ikke konsumenter. Barn skal være aktivt deltagende i bruken av digitale verktøy. Bare se på hva Malin Nilsen skriver i sin bok om barn om samspill:

«Det er tydelig at yngre barn setter stor pris på at voksne viser interesse for hva de gjør med nettbrett, og at de verdsetter muligheten for samhandling som oppstår i slike situasjoner. Det faktum at de de yngste barna ofte vil at de voksne skal delta i de digitale aktivitetene deres, gir lærere gode muligheter til å inngå i støttende samspill med barn.»

Jeg forstår foreldrene i artikkelen som synes det høres litt strengt ut og at det kan bli vanskelig å gjennomføre. Men det handler om å gi foreldrene informasjon og kunnskap om riktig bruk. og hvem skal gjøre det?

Det er fint at helsedirektoratet kommer med sine anbefalinger. Ja, jeg er ening i  at det er viktig at vi er i fysisk aktivitet. Men vi lever i et samfunn hvor det digitale har blitt en stor del av våre liv, det er viktig å forstå at dette har kommet for å bli. Vi må lære barna, og foreldrene, å omgås den digitaliserte verden på en riktig og god måte. Gi barna det verktøyet de trenger for å kunne bruke de digitale verktøyene men også å bli en kritisk bruker av det.

For å sitere  Bølgan 2018 fra hennes bok : «Å være en kritisk og reflektert bruker av digital teknologi er viktig kompetanse i dagens digitaliserte og medialiserte samfunn.»

Hva om helsedirektoratet satte i gang en kampanje rettet mot foreldre hvor de informere og bevisstgjøre om bruken av det digitale og ikke bare komme med anbefalinger.

 

Kilder:

Bølgan, Nina Bauer (2018) Digital praksis i barnehagen. Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

Nilsen, Malin (2018), Barnehagens yngste barn. Fagbokforlaget

Strøm, Peter (2021)  Fraråder skjermtid for de aller minste – Det høres litt strengt ut. https://www.nrk.no/nordland/nye-rad-for-fysisk-aktivitet-fra-helsedirektoratet-anbefaler-ikke-skjermtid-for-barn.-1.15500939

 

 

Digitale verktøy med Ilabekken barnehage podcast

Det første blogginnlegget skulle jeg skrive etter å ha hørt på podcasten om Ilabekken barnehage. Der var det to pedagoger Ida og Anita, som snakker om digitale verktøy i barnehagen. De forteller oss hva deres erfaringer er og hvordan de arbeider. Barnehagen var så heldig å vinne en IKT konkurranse hvor de vant 10 000 kroner. Disse pengene ble brukt til å kjøpe inn digitale verktøy til barnehagen deres.

I rammeplanen for barnehager kan vi lese om hvordan vi skal arbeide med digitale praskiser

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»

Ilabekken har mange positive erfaringer med digitale verktøy i barnehagen. Noe av det de ser er at barna får trening i turtaking, barna får erfaring med å prøve selv, digitale verktøy virker samlende, det er sosialt og det gir mye verbal kompetanse.  Når jeg hører hva de forteller så tenker jeg at det er mye positivt med IKT som man kanskje ikke ser med en gang man hører om barn og digitale verktøy.  De forteller også at de er gode på å være tilstedeværende voksne som veileder barna. Dette kan vi også lese noe om i rammeplanen: «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna.» Rammeplanen sier også at: «Personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» De forteller at små barn er nysgjerrige og søkende og med veiledning fra voksne ligger det mye omsorg og omtanke bak.

De hevder at bruken av digitale verktøy i barnehagen gir muligheter for å utrydde sosialt skille. Barnehagen er en arena hvor alle kan møtes og ha de sammen mulighetene. De snakker også om at barna vil etter hvert møte skolen og at vi kan utjevne noen av forskjellene ved at barna har kjennskap til IKT før skolestart så er det flott. Men jeg tenker at her er det mye som spiller inn, hva med de barna som ikke har gått i barnehage før skolestart? Hva med forskjellene når det kommer til IKT kunnskapene som er i de forskjellige barnehagene? Noen barnehager er som Ilabekken og andre har lite bruk og tilgang til digitale verktøy.

I Ilabekken bruker de digitale verktøy hele tiden. F.eks. når de er på tur og setter GoPro kamera på barna. Etterpå kan de se hva barna har vært opptatte av. Dette skaper refleksjon hos de voksne, de ser ting de ikke ville ha lagt merke til uten kamera. De ser hva barna er opptatte av på turen og kan jobbe videre med dette. De opplever det også som at de får en tettere relasjon til foreldregruppa gjennom f.eks å vise filmer fra turer.  Min første reaksjon når jeg hørte de fortelle om kamerabruk på barn var at dette vet jeg ikke helt om jeg syntes var greit. Men ved andre gangs lytting til podcasten og etter å ha reflektert litt rundt dette så tenker jeg nå at dette skulle det vært moro å prøve. Hva er barna opptatte av? Hva er det stille og rolige barnet opptatt av? Hva er det aktive barnet opptatt av? Ikke bare når vi er på tur men også i andre settinger. Uteleken. Inne i barnehagen.  Jeg tenker at her hadde vi fått nye tanker og refleksjoner om vår hverdag med de mindre barna.

Personalet i Ilabekken barnehage er opptatte av at alle skal være med i arbeidet med digitale verktøy. At alle i personalgruppa skal kunne bruke det og de er opptatt av å gjøre hverandre gode. Når noen får en ide så lytter de og når noen har laget noe så ser der på det. De er også opptatte av å bruke hodet og hjertet i tilbakemeldingene slik at det er greit for de som er med. De snakker om at det er lov å prøve og feile. Ilabekken opplever at når de arbeider med digitale verktøy så blir barna produsenter ikke bare passive mottakere. De forteller at de små barna forstår hvordan de skal bruke digitale verktøy og de forstår å være forsiktige med utstyret, de forteller også at deres erfaringer er at digitale verktøy tåler mer enn vi tror. Når jeg hører dette kjenner jeg at her må jeg jobbe med meg selv. Digitale dubeditter er dyrt og det sitter litt langt inne å ta sjansen på at dette går helt sikkert bra om det faller i gulvet. Men samtidig ser jeg det at ved at barna må be om å få tak i det blir det mindre spontan bruk enn om det er tilgjengelig for barna hele tiden.

For meg så virker det som om Illabekken barnehage har kommet langt med sitt arbeide med digitale verktøy. De har et engasjement for å arbeide med dette og de er opptatte av å spille hverandre gode. Det er rom for å prøve og feile. De snakker om at for å få alle i personalgruppa med så er det lurt å starte i det små. Det trengs ikke å kjøpes inn mye nytt utstyr som koster masse penger, det viktigste er at man bruker det man har og at alle kan bruke det. Etter å ha hørt podcasten deres har jeg gjort meg noen tanker om hva jeg kan ta med videre. Blant annet ved å se på hva vi har av utstyr i barnehagen og gjøre oss godt kjent med det vi allerede har. Og ikke minst selv om vi arbeider med de minste barna, hvorfor skal de «vente» med IKT til de kommer å stor avdeling? Mye av årsaken til dette handler om manglende kompetanse og i noen grad om vår egen interesse og kunnskaper om IKT.

 

 

Kilder:

https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

 

Litt om meg

Jeg heter Kari Svang og jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Fredrikstad. Jeg jobber på småbarnsavdeling med barn fra 0-2 år. Denne bloggen er opprettet som en fagblogg i forbindelse med studiet Digitale praksiser i barnehagen. For meg kommer det til å bli mange utfordringer underveis, bare det å skulle blogge er en ny og litt skremmende tanke. Men hva er livet uten ny læring som utfordrer både tanker og praksis.