Digitale verktøy med Ilabekken barnehage podcast

Det første blogginnlegget skulle jeg skrive etter å ha hørt på podcasten om Ilabekken barnehage. Der var det to pedagoger Ida og Anita, som snakker om digitale verktøy i barnehagen. De forteller oss hva deres erfaringer er og hvordan de arbeider. Barnehagen var så heldig å vinne en IKT konkurranse hvor de vant 10 000 kroner. Disse pengene ble brukt til å kjøpe inn digitale verktøy til barnehagen deres.

I rammeplanen for barnehager kan vi lese om hvordan vi skal arbeide med digitale praskiser

«Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»

Ilabekken har mange positive erfaringer med digitale verktøy i barnehagen. Noe av det de ser er at barna får trening i turtaking, barna får erfaring med å prøve selv, digitale verktøy virker samlende, det er sosialt og det gir mye verbal kompetanse.  Når jeg hører hva de forteller så tenker jeg at det er mye positivt med IKT som man kanskje ikke ser med en gang man hører om barn og digitale verktøy.  De forteller også at de er gode på å være tilstedeværende voksne som veileder barna. Dette kan vi også lese noe om i rammeplanen: «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna.» Rammeplanen sier også at: «Personalet skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.» De forteller at små barn er nysgjerrige og søkende og med veiledning fra voksne ligger det mye omsorg og omtanke bak.

De hevder at bruken av digitale verktøy i barnehagen gir muligheter for å utrydde sosialt skille. Barnehagen er en arena hvor alle kan møtes og ha de sammen mulighetene. De snakker også om at barna vil etter hvert møte skolen og at vi kan utjevne noen av forskjellene ved at barna har kjennskap til IKT før skolestart så er det flott. Men jeg tenker at her er det mye som spiller inn, hva med de barna som ikke har gått i barnehage før skolestart? Hva med forskjellene når det kommer til IKT kunnskapene som er i de forskjellige barnehagene? Noen barnehager er som Ilabekken og andre har lite bruk og tilgang til digitale verktøy.

I Ilabekken bruker de digitale verktøy hele tiden. F.eks. når de er på tur og setter GoPro kamera på barna. Etterpå kan de se hva barna har vært opptatte av. Dette skaper refleksjon hos de voksne, de ser ting de ikke ville ha lagt merke til uten kamera. De ser hva barna er opptatte av på turen og kan jobbe videre med dette. De opplever det også som at de får en tettere relasjon til foreldregruppa gjennom f.eks å vise filmer fra turer.  Min første reaksjon når jeg hørte de fortelle om kamerabruk på barn var at dette vet jeg ikke helt om jeg syntes var greit. Men ved andre gangs lytting til podcasten og etter å ha reflektert litt rundt dette så tenker jeg nå at dette skulle det vært moro å prøve. Hva er barna opptatte av? Hva er det stille og rolige barnet opptatt av? Hva er det aktive barnet opptatt av? Ikke bare når vi er på tur men også i andre settinger. Uteleken. Inne i barnehagen.  Jeg tenker at her hadde vi fått nye tanker og refleksjoner om vår hverdag med de mindre barna.

Personalet i Ilabekken barnehage er opptatte av at alle skal være med i arbeidet med digitale verktøy. At alle i personalgruppa skal kunne bruke det og de er opptatt av å gjøre hverandre gode. Når noen får en ide så lytter de og når noen har laget noe så ser der på det. De er også opptatte av å bruke hodet og hjertet i tilbakemeldingene slik at det er greit for de som er med. De snakker om at det er lov å prøve og feile. Ilabekken opplever at når de arbeider med digitale verktøy så blir barna produsenter ikke bare passive mottakere. De forteller at de små barna forstår hvordan de skal bruke digitale verktøy og de forstår å være forsiktige med utstyret, de forteller også at deres erfaringer er at digitale verktøy tåler mer enn vi tror. Når jeg hører dette kjenner jeg at her må jeg jobbe med meg selv. Digitale dubeditter er dyrt og det sitter litt langt inne å ta sjansen på at dette går helt sikkert bra om det faller i gulvet. Men samtidig ser jeg det at ved at barna må be om å få tak i det blir det mindre spontan bruk enn om det er tilgjengelig for barna hele tiden.

For meg så virker det som om Illabekken barnehage har kommet langt med sitt arbeide med digitale verktøy. De har et engasjement for å arbeide med dette og de er opptatte av å spille hverandre gode. Det er rom for å prøve og feile. De snakker om at for å få alle i personalgruppa med så er det lurt å starte i det små. Det trengs ikke å kjøpes inn mye nytt utstyr som koster masse penger, det viktigste er at man bruker det man har og at alle kan bruke det. Etter å ha hørt podcasten deres har jeg gjort meg noen tanker om hva jeg kan ta med videre. Blant annet ved å se på hva vi har av utstyr i barnehagen og gjøre oss godt kjent med det vi allerede har. Og ikke minst selv om vi arbeider med de minste barna, hvorfor skal de «vente» med IKT til de kommer å stor avdeling? Mye av årsaken til dette handler om manglende kompetanse og i noen grad om vår egen interesse og kunnskaper om IKT.

 

 

Kilder:

https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

 

karis