Nye tanker om bilder

Så lang i dette studiet så har jeg fått en del nye tanker om arbeidet jeg gjør i barnehagen når det kommer til arbeidet med digitale verktøy og bilder. Jeg er på ingen måte motstander av den digitale verden vi omgir oss med. Jeg ser at den digitale utviklingen har kommet for å bli, men jeg sliter med å tilegne meg ny kunnskap og ferdigheter med alle disse digitale verktøy som følger med. Hodet vil bare ikke ta det inn. Det har så langt vært greit å jobbe på småbarnsavdeling og kun bruke digitale verktøy til å ta bilder, se på brannbiler på youtube osv. Mye konsumering og lite produksjon på den digitale fronten her for barna med andre ord.

Men noe vi gjør mye av på liten avdeling er å ta bilder av barna og vi ta en del bilder i løpet av barnehageåret. I vår barnehage er det ikke lov å legge ut ansiktsbilder av barna på nett. Men hos oss på småbarnsavdeling tar vi masse ansiktsbilder av barna i ulike aktiviteter. Vi tar  blant annet bilder og sender til foreldre den første tiden barna går i barnehagen. Vi vet at mammahjerter og pappahjerter har det litt vanskelig den første tiden. Så tanken bak er å berolige foreldrene om at det går bra, når det gjør det. Men nå sitter jeg igjen med tanker om at er det greit egentlig? Jeg har jo ikke spurt barna om lov til å ta bildet. Men hvordan spør man et lite barn på 1 år om det er greit?

Jeg kan jo forsvare det med at jeg gjør bruk av min digitale dømmekraft med tanke på å gjøre godt for både foreldre og barn. «Dømmekraft er å forstå hvordan kunnskap og ferdigheter kan anvendes i nye sitasjoner som oppstår, for å utøve en god handling. Når dømmekraft utøves i den digitale verden, kaller vi det digital dømmekraft. Å utøve digital dømmekraft er enkelt sagt å handle smart og godt på nett.» (Bergsjø kapitel 2.1)

De fleste bildene blir lagret på pc-en frem til barna slutter i barnehagen. Underveis lager jeg bilde-collage som settes inn i barnas permer, disse får de med seg hjem når de slutter i barnehagen. Men igjen, barna er lite med i denne prosessen, den er veldig voksenstyrt. Men noe av dette kunne jeg jo ventet med til barna ble større, f.eks siste året i barnehagen så kan barna selv være med på å velge ut hvilke bilder til de vil ha med i permen sin. Da kan barna selv velge ut og bestemme og de lærer seg å bruke digitale verktøy sammen med en voksen.  Som vi kan lese i rammeplanen for barnehagen så skal jo vi som er personalet:

  • legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer
  • utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med barna.

Men jeg tenker at da må vi også begrense antall bilder vi tar, hvis ikke blir det et hav av bilder å forholde seg til. Og det er vel egentlig greit tenker jeg nå.

Når jeg ser hva de gjør på stor avdeling i barnehagen vår der tar de bilder av ulike aktiviteter i barnegruppa, det er bilder uten ansikter kun med hender og den aktiviteten de holder på med. De to pedagogene som arbeider der, er knallgode på dette. Så tenker jeg at vi på liten avdeling også skulle lagt oss på den linjen. Det er kanskje dit vi også kommer etter hvert. Bare ikke i dag eller neste uke, jeg trenger nok litt tid på å snu om litt i tankegangen min litt først. Og ikke minst få mer kunnskap om digitale verktøy.

 

Kilder:

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet

 

 

 

 

 

karis