Argumentstruktur i spansk

I innlegget om syntaktiske funksjoner sa vi at verbet er kjernen i setningen, det som alt annet hviler på. Og verbet har plasser i strukturen sin som fylles. Hva slags ledd som kan settes på plassen varierer fra verb til verb. Vi kan tenke oss verbene som puslebrikker; en side kan være flat, og der kan ingenting hektes på. En annen side kan være formet slik at vi kan hekte på et direkte objekt. En annen puslebrikke kan mangle denne muligheten, men i stedet ha en form som kan knytte til seg et indirekte objekt osv.

Bilderesultat for puslebrikke

For å lage velformede setninger må vi vite hva slags argumentstruktur verbet har. Argumentstruktur er dessuten et område som ligger i skjæringspunktet mellom syntaksen og semantikken (betydningslæren), så det hjelper ikke bare å se på strukturelle muligheter, vi må også se på hva slags betydning ordene som skal knyttes til verbet har.

Vi skal først se på noen norske eksempler:

Kari opplever mye.

Petter svømmer.

Silje forærte Jonathan et stort hus. 

Det første vi kan stadfeste er at vi godtar setningene ovenfor som god norsk. Men for å vise at det ikke bare er struktur, men også betydning som spiller en rolle for hvilke argumenter et verb kan ta, bytter vi ut noen av argumentene i setningene:

Veggen opplever mye.

Benken svømmer.

Parkeringsplassen forærte Jonathan et stort hus.

Her ser vi tydelig at vi ikke bare trenger et subjekt, altså en syntaktisk komponent, men et subjekt som kan oppleve, svømme og forære, altså har det betydning hva subjektet betyr. Mennesker kan for eksempel fungere som subjekter til disse verbene, mens gjenstander og steder ikke kan det.

Det vi også ser er at disse verbene har forskjellig argumentstruktur. Et verb som å oppleve trenger et subjekt, Kari, og et direkte objekt, mye. Det er et transitivt verb. Mens å svømme bare trenger et subjekt, Petter, og er et intransitivt verb. Noen verb kalles ditransitive, og de trenger både et subjekt, og to objekter, et direkte, et stort hus, og et indirekte, Jonathan.

Nå skal vi ta noen spanske eksempler.

Llovió mucho ese día. 

Vi ser at hvis vi tar vekk adverbialene mucho og ese día fra setningen blir vi stående igjen med bare verbet – llovió. Det kan skje med flere typer verb i spansk at de blir stående slik helt alene, fordi vi kan utelate subjektet, men det er ikke derfor dette verbet opptrer helt alene. Hvis vi forsøker å legge til et subjekt – for eksempel været – el tiempo – blir resultatet ugrammatikalsk, altså ikke bra: *el tiempo llovió. Det samme skjer forøvrig på norsk: Været regnet. Dette er fordi verb som uttrykker meteorologiske forhold ikke har plass i strukturen sin til et subjekt (på norsk har slike verb plass til et subjekt, men dette subjektet kan ikke ha referanse. Subjektet er tomt for betydning – det regnet). Vi kan si at slike verb har en ganske enkel struktur, kanskje kan vi tenke oss at slike verb i byggemetaforen vår tilsvarer en pergola.

Disse verbene kalles på norsk avalente og på spansk unipersonales, og du kan lese mer om dem i GD 2.5 17.2.

Vi tar neste eksempel:

Trabaja mucho.

Dette verbet blir også stående alene dersom vi tar bort adverbialet mucho, men i dette tilfellet så finnes det et subjekt. Det er bare implisitt. Kjært barn har mange navn, og på spansk kalles dette fenomenet både sujeto implícito, sujeto tácito, sujeto omitido og sujeto elíptico (se GD 3.1 5.3). Vi kan holde oss til sujeto omitido her. På norsk kan vi kalle det utelatt subjekt.

I strukturen til dette verbet er det hverken plass til direkte objekt – complemento directo  – eller til indirekte objekt – complemento indirecto – men kun til et subjekt, for eksempel Pedro: Pedro trabaja. Slike verb kalles intransitive – verbos intransitivos, og det betyr at de bare har plass til et subjekt i strukturen sin. Du kan lese om dem på GD 2.5 18.1. Et intransitivt verb kan kanskje være en gapahuk?

Bilderesultat for gapahuk  

Nå går vi over til litt mer kompliserte strukturer:

Pascual corta el pan.

Dette er et transitivt verb – un verbo transitivo. Ordet transitiv betyr «har plass til to argumenter, og det ene må være et subjekt og det andre et direkte objekt». Derfor er setningen Pascual corta ufullstendig; den kan ikke stå slik uten at vi lurer fælt på hva som ble skåret. Nå har vi fått oss en enkel tømmerhytte.

Bilderesultat for enkel tømmerhytte

Til slutt finnes det, som sagt lenger opp, verb som må ha to objekter, de ditransitive verbene.

Pedro regala flores a su mamá.

Her er Pedro subjektet, flores det direkte objektet og a su mamá det indirekte objektet. Når verbet må ha tre obligatoriske ledd, subjekt, direkte objekt og indirekte objekt, så har vi en mer komplisert konstruksjon.

Bilderesultat for casa de madera

Argumentstruktur er nyttig å vite litt om når man skal lære et språk. Og heldigvis finnes det ikke uendelige mengder med forskjellige argumentstrukturer. Hvis man lærer seg sju-åtte stykker har man kommet et godt stykke på vei. Noen strukturer er veldig vanlige i mange språk, som for eksempel de transitive verbene. Andre varierer fra språk til språk. I spansk finnes det en argumentstruktur som ikke er så vanlig i norsk. De verbene som har denne strukturen blir ofte kalt for gustar-verb. gustar kan oversettes med å like på norsk, men har ikke en transitiv struktur, som å like har på norsk. Derimot så krever verbet gustar et subjekt og et indirekte objekt, ikke et direkte som å like gjør. Men det er ikke det verste. Det som er aller vanskeligst for nordmenn som skal lære spansk er at det man liker er subjektet, mens den som liker blir uttrykt som det indirekte objektet:

Me gustas tú.

Jeg liker deg.

På norsk er jeg subjektet, og deg objektet. Men på spansk så er me det indirekte objektet, og subjektet. Derfor ser man at verbet er bøyd så det samsvarer med tú. Og står det man liker i flertall, så må verbet også settes i flertall:

Me gustan las películas de terror.

Ved å lære oss argumentstrukturen til de forskjellige verbene på spansk, vil det blir lettere å bygge verbfraser, og til slutt blir vi i stand til å konstruere grammatikalske setninger.

 

kh

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *