Lekser har liten eller ingen effekt på læring

Fredrikstad Blad publiserte i februar 2018 kronikken min som argumenterer for Aktivitetsskoler og nytenkning rundt praktisering av lekser. Her kan du lese: https://www.f-b.no/debatt/skole/leksehjelp/lekser-har-liten-eller-ingen-effekt-pa-laring/o/5-59-1021859?key=2018-02-18T05%3A51%3A45.000Z%2Fretriever%2F69bab1088823bae8428fd5a3f7436bc1032cdb54#/responses/32865235

 

 

 

Er lekser barnevennlig?

Elever i norske barneskoler får lekser fordi de alltid har fått det. Med lekser mener jeg da arbeid som læreren pålegger eleven å gjøre utenom skoletid, med eller uten hjelp fra noen andre enn læreren. Det står ingenting i læreplanen eller opplæringsloven om at elever bør få lekser. Det kan heller ikke sies å være forskningsbasert praksis, kanskje heller tvert imot. Det finnes over 116 studier som viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring og minst i barneskolen. I tillegg finnes det etterhvert flere studier som dokumenterer negative effekter av lekser. Fra Norge har vi feks en studie som Kirsti Klette gjorde som konkluderer med at lekser eller arbeidsplaner er en praksis som gjør at noen elever blir forvaltere av sin egen ulykke og at noen like gjerne lærer seg dårlige arbeidsvaner som gode i forbindelse med leksearbeid.  Med dårlige arbeidsvaner mener for eksempel å gjøre så lite som mulig, utsette oppgaver, kopiere fra nettet, få andre til  gjøre det eller å gjøre oppgaver så fort som mulig for å bli ferdig.

Bilde av gutt som kjeder seg med lekser.

Elevene får ofte de samme oppgavene uansett hvilke evner de har eller hva de er interessert i. Det gir ikke gode vilkår for mangfold. Foto: Elena Stepanova Colourbox

I perioden 2012 til 2016 ledet jeg et forskningsprosjekt ved Grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold som vi kalte Lekseprosjektet. Sammen med grunnskolelærerstudentene intervjuet vi 37 lærere og analyserte 107 ukeplaner fra femten forskjellige skoler. Vi ville finne ut hvorfor og hvordan lærere praktiserer lekser i barneskolen.

Vi fant at den vanligste måten å gi lekser på var å gi de samme oppgavene til alle elevene gjennom ukeplaner. Ansvaret for tilpasning ble overlatt til elev og foreldre. Det ble i gjennomsnitt gitt femten oppgaver i uken uansett hvilket trinn elevene gikk på. Det ble gitt mest lekser i fagene matte, norsk og engelsk. Noe i KRLE, Naturfag og samfunnsfag og nesten ingen lekser i praktisk estetiske fag. Oppgavene innebar først og fremst reproduksjon av kunnskap og repetisjon av ferdigheter. Oppgaver knyttet til lesing, diktat, ukas ord, gloser, matteoppgaver og skjønnskrift gikk igjen. Elever med individuell opplæringsplan fikk i noen tilfeller individuelle lekser.

I artikkelen; HOMEWORK IN PRIMARY SCHOOL: COULD IT BE MADE MORE CHILD-FRIENDLY?  som ble publisert i Studia Paedagogica vol. 21, nr. 4, 2016 problematiserte jeg praksisen i forhold til Edvard Befrings teori om god barndom fra boken Skolen for barnas beste. Han operere med fem kvalitetsindikatorer for barndom. De fem er:

  1. Gode nære relasjoner og nettverk
  2. Vilkår for mangfold og variasjon
  3. Interesseutvikling og framtidstru
  4. Forsiktighet ved risikoforhold
  5. Forebygging (dvs bryte reproduserende prosesser av feks sosial ulikhet.)

I artikkelen diskuterer jeg funn fra intervjuene og analysene av ukeplanene opp mot alle disse indikatorene. Konklusjonen er at praktiseringen av lekser potensielt truer alle fem indikatorene. Det vil med andre ord si at praksisen kan ødelegge eller forsure relasjoner mellom barn og foreldre, at det gis dårlige vilkår for mangfold og variasjon fordi elevene ofte får de samme oppgavene uansett hvilke evner og nivå de er på. Det at det først og fremst gis oppgaver i matte, norsk og engelsk gir et klart signal om at praktiske fag er mindre viktig. For elever som stadig møter på nederlag i leksearbeidet vil interesseutvikling og troen på framtida kunne trues. Den manglende forsiktigheten ved elever med konsentrasjonsvansker, dysleksi eller vanskelige hjemmeforhold representerer en ekstra risiko for disse elevene. Til slutt konkluderer jeg med at praktiseringen av lekser bidrar mer til reproduksjon av sosial ulikhet enn forebygging.

Den opprinnelige hensikten med lekser er at den skal fremme læring, være en god måte å samarbeide med hjemmene på og lære elevene gode arbeidsvaner. Dersom det fortsatt er målet, så bør lærerprofesjonen revurdere praksisen for bedre å kunne ivareta pedagogiske mål og verdien og kvaliteten på elevenes barndom.

Skriv gjerne i kommentarfeltet hvis du har forslag til hvordan dette kan gjøres.

 

Prosjektdiamanten – et planleggings og analyseverktøy for lærende evaluering av helsefremmende tiltak

Prosjektdiamanten er et verktøy for god planlegging og evaluering av helsefremmende tiltak. Evaluering og planlegging er to prosesser som er gjensidig avhengig av hverandre. Når vi planlegger tenker vi ofte gjennom hvordan det vil bli evaluert og når vi evaluerer, så gjør vi endringer og justeringer i planene. Det kan sammenlignes med å slipe en diamant. Hver gang man sliper på en side, så treffer lyset og gir gjenskinn på en litt annen måte. Målet er å få et prosjekt som skinner, et prosjekt som er klart og tydelig og som ivaretar helheten.

Dette verktøyet kan både brukes i planleggingsfasen og i evalueringsfasen.

Prosjektdiamanten for folkehelseprosjekter er en videreutvikling av den didaktiske relasjonsmodellen som først ble introdusert av Bjørndal og Lieberg på 70 tallet. Den har flere likhetstrekk med Prosessledervektøyet (Tangaard 2016[1]) og CHPS modellen som også kalles HENÆR modellen (Hauge og Ausland 2002)[2]. De bygger også på den didaktiske relasjonsmodellen.

Hensikten med prosjektdiamanten for folkehelseprosjekter er å lage et rammeverk for diskusjon av elementer i et prosjekt. Det er en modell som er best egnet å bruke for prosessevaluering, dvs når det skal evalueres underveis for å gjøre justeringer i prosjektet. Modellen er et verktøy for å finslipe og finjustere et prosjekt og for å se sammenhenger og helhet i prosjektet. Det er dette som menes med lærende evaluering. Hovedspørsmålet som skal besvares er hva kan vi lære av hvordan prosjektet er satt sammen. Bergersen og Hauge (2002) argumenterer for at det er evaluering med analytisk fokus på aksjonsforskning og aksjonslæring. En slik evalueringstilnærming er mindre opptatt av å fastslå graden av måloppnåelse i et prosjekt og mer innrettet på at mål skal nås og prosesser påvirkes. [3] De skriver at resultatene ofte blir mindre viktig enn prosessene i helsefremmende arbeid. De begrunner det med at det ofte handler om kontinuerlige mål, det vil si mål som aldri blir realisert fullt ut fordi situasjonen har endret seg, det er nye brukere og nye utfordringer som oppstår.

Konsensusdokumentene fra verdens helseorganisasjon legger til grunn fire kriterier for helsefremmende arbeid (WHO 1986, 1988 og 2007). De fire kriteriene som bør være tilstede for en helsefremmende tilnærming er; salutogenese (helsefremming i motsetning til sykdomsforebygging), settingstilnærming (der deltagerne i tiltaket lever sine liv), empowerment (medvirkning og innflytelse på eget liv) og prosessorientering. Diamanten inneholder noen elementer for å tvinge fram en bevisstgjøring i forhold til nettopp dette.

Diamanten presenteres som en skriveramme i to deler med spørsmål knyttet til hver kategori. Del 1 knyttes til planlegging og del 2 kan knyttes til evaluering. En måte å bruke dette på er å kopiere teksten inn et word dokument og diskutere seg gjennom alle spørsmålene.

Ved å vurdere prosjektet i tilknytning til de enkelte bestanddelene avklares viktige elementer i prosjekt og gjør det mulig å vurdere helheten på en oversiktlig måte.

Spørsmålene i prosjektdiamanten er veiledende og ikke uttømmende. Dere må derfor gjerne legge til spørsmål som dere mener er relevante for deres prosjekt.

 

Prosjektdiamanten for folkehelsetiltak 

copyright Kjersti Lien Holte 2017

Navn på prosjektet: 

Syn på helse:

Hvilket syn på helse ligger til grunn for prosjektet?

Er helse definert som en av disse eller er det en kombinasjon?

Helse definert som fravær av sykdom.

Helse definert som en ressurs.

Helse definert som velbefinnende.

Syn på psykisk helse:

Hvilket syn på psykisk helse ligger til grunn for prosjektet?

Psykisk helse som fravær av psykisk sykdom.

Psykisk helse som opplevelsen av å kunne realisere sine muligheter, håndtere normalt stress i livet, ha arbeidsvaner og arbeidsmengde som er til å leve med og at en betyr noe for andre og samfunnet.

Psykisk helse som opplevelse av håp, optimisme, resiliens (styrke til å tåle motgang) og mestring.

Hvilke påvirkningsfaktorer for helse retter prosjektet seg mot?

 

Bilderesultat for dahlgren og whiteheads modell

Whitebread og Dahlgrens (1991) oversikt over påvirkningsfaktorer på helse.

Endringsteori

Hvilke endringsteorier ligger til grunn for prosjektet?

Hva er ideen om hvordan endring skal skje? Hva slags endring skal skje?

Er disse kunnskapsbaserte?

En endringsteori kan feks være at kunnskap om kosthold gjør at folk spiser sunnere, eller; Folk er mer fysisk aktive hvis de kan være det sammen med andre.

Mål:

Hva er målet med prosjektet?

Hva er overordnede mål?

Hva er delmål?

En strategi for å definere mål i et prosjekt kan være å spørre hvorfor man skal gjøre det man skal gjøre. En aktivitet (det dere skal gjøre) er ikke et mål. Et mål er det dere har oppnådd hvis alt har gått bra. Målet kan for eksempel ikke være å finne ut av noe fordi det er en aktivitet. Målet er det som er oppnådd når dere har funnet ut det dere ville finne ut. Det kan derfor mange ganger være lettere å skrive ned målene etter at en har skrevet hva som skal gjøres.

Metoder:

Hvilke arbeidsmåter eller løsninger skal brukes i prosjektet?

Hva skal dere gjøre?

Innhold:

Hva er innholdet i prosjektet? Her kan det hjelpe å tenke på hva dere eventuelt skal lære noe om.

Deltagere:

Hvem er deltagere i prosjektet?

Hva kjennetegner gruppa?

Er det noen flerkulturelle aspekter å ta hensyn til?

Hvilke forutsetninger finnes hos de som er involvert i prosjektet?

Hvilke spesielle hensyn må eventuelt tas?

Hvordan er deltagerne i prosjektet sikret medvirkning?

Rammene 

Hvilke ytre rammer har prosjektet? Eksempel; lovverk, rundskriv, kulturelle betingelser, prosjektbeskrivelse, handlingsplaner.

Hvilket indre rammer har prosjektet? Eksempel; Organisering av tid, rom, antall deltagere, utstyr, penger, ressurser osv.

Evaluering 

Hvem har behov for informasjon? Oppdragsgivere, prosessledere, politikere, helsedirektoratet, fylkeskommunen osv

Hvem skal evaluere? Interne eller eksterne eller samarbeid mellom interne og eksterne.

Hvor og hvordan kan vi hente informasjon? Deltagere i prosjektet, dokumenter ++ Spørreundersøkelser, intervju, fokusgruppeintervju, aksjonsforskning, praksisfortellinger, dagbøker, brev, dialogkonferanse, sekundær data (data samlet inn i forbindelse med andre undersøkelser for eksempel hvis kommunen eller skoler monitorerer noen variabler i befolkningen ++

Hvordan skal det evalueres? Evaluering med fokus på effekt, forholdet mellom ideal og realitet, implementering, aksjonsforsknings (hvordan lære av erfaringer)

Hva slags evaluering skal det være (sluttevaluering eller prosessevaluering)?

Når skal evaluering skje?

Er det mulig å tilfredsstille alles informasjonsbehov? Er det foretatt en nødvendig avgrensning? Fungerer det bra med løsningen som velges for hvem som skal evaluere?

Er planen for innhenting av informasjon reell og har metodene fungert for å få belyst det man ønsker?

Er evalueringsstrategiene koblet til endringsteoriene ?

Er det slik at de involverte kan lære noe av evalueringen?

Blir erfaringene med prosjektet dokumentert på en slik måte at det kommer til nytte i andre tiltak, til andre tider og på andre steder?

Kan sentrale myndigheter få styrket sitt grunnlag for videre beslutninger på feltet på grunnlag av evalueringen?

Prosjektdiamanten for evaluering og analyse 

Syn på helse: 

Hvordan henger definisjonen av helse sammen med metodene i prosjektet?

Hvordan henger definisjonen av helse sammen med målene i prosjektet?

Henger det sammen med rammene, innholdet og deltagerne?

Kan det være at prosjektet også handler om psykisk helse?

Syn på psykisk helse 

Hvordan henger definisjonen av psykisk helse sammen med metodene i prosjektet?

Hvordan henger definisjonen av psykisk helse sammen med målene i prosjektet?

Henger det sammen med rammene, innholdet og deltagerne ?

Påvirkningsfaktorene for helse 

Hvordan passer innretningen på prosjektet med metoder, mål, innhold, deltagere og rammer for å nå de aktuelle pårivkningsfaktorene for prosjektet?

Hvordan kan man best evaluere på henholdsvis individnivå, sosialt nivå eller kulturelt nivå? Er det ivaretatt i prosjektet?

Analyse av endringsteoriene som ligger til grunn for prosjektet 

Er det fornuftige endringsstrategier? Kan man med stor sannsynlighet si at de kommer til å virke for det man ønsker å endre? Stemmer det med forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap? Hva kan en eventuelt lære av?

Målene 

Er det mulig å se og forstå målene? Hvordan kan de eventuelt bli klarere?

Henger målene sammen med metodene i prosjektet?

Er målene realistiske i forhold til rammene?

Er målene tilpasset deltagerne?

Er målene knyttet til innholdet?

Metodene 

Er det mulig å se og forstå arbeidsmåtene og løsningene? Hvordan kan de eventuelt bli klarere?

Henger metodene sammen med målene og innholdet i prosjektet?

Er metodene gjennomførbare innen rammene?

Er det gode metoder beregnet på deltagerne/målgruppen?

Analyse av innhold

Er det tydelig formulert hva innholdet er? Hvordan kan det eventuelt bli tydeligere?

Er innholdet kunnskapsbasert? Kommer det fram?

Hvordan henger innholdet sammen med endringsteorien?

Henger innhold og mål sammen? Disse er ofte formulert likt. Innhold er det som skal føre til at mål nås.

Henger innhold og arbeidsmåter sammen?

Er innholdet passe, for stort eller for lite i forhold til rammene?

Analyse av deltagerne 

Er de riktige deltagerne med i prosjektet?

Har deltagerne fått mulighet til å medvirke i forhold til planleggingen og gjennomføringen av prosjektet?

Er det sannsynlig at tiltaket har hatt innvirkning på deltakernes evne til å ta gode helsevalg? I tilfelle ja; hvordan skjedde det? I tilfelle nei; hvorfor ikke?

Hvordan er de flerkulturelle aspektene ivaretatt?

Er det sammenheng mellom medvirkning og metodene som brukes i prosjektet?

Vises det forsiktighet ved risikoforhold hos deltagerne?

Analyse av rammene 

Hvilke muligheter gir rammene for måloppnåelse?

Hvilke muligheter gir rammene for god bruk av arbeidsmåtene i prosjektet?

Oppleves rammene likt eller ulikt av deltagerne?

Er det satt av tid til systematisk refleksjon/evaluering av prosjektet?

[1] Tanggaard, Pål (2016) Prosesslederboka. Lær å lede gode prosesser og møter. Oslo: Kommuneforlaget

[2] Hauge og Ausland (2002) Frihet og ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid. Synliggjøring av handlingsrom med HENÆR-modellen. I Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (Red) Hans A. Hauge og Maurice B. Mittelmark Bergen: Fagbokforlaget

[3] Bergersen og Hauge 2002 Hva skal evalueringer brukes til? I Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (Red) Hans A. Hauge og Maurice B. Mittelmark Bergen: Fagbokforlaget