Status for «forskningsenheten» ved HiØ

I et blogg-innlegg 11.1 2016 skrev jeg om den på det tidspunktet planlagte utlysning av stillingen som forskningsdirektør: «Kanskje vil stillingen besettes av en relativt ung, dyktig og innovativ mann eller kvinne som kan inspirere oss andre til å yte vårt beste, slik at HiØ får Norges beste forskningsadministrasjon?»

Som de fleste nå vet ble Trine Eker Christoffersen konstituert som forskningsdirektør fra 1. august. Trine er til vanlig førsteamanuensis ved Avdeling for ingeniørfag. Hun  ønsker å bidra til at HIØ løftes videre som forskningsinstitusjon i UH-landskapet i tråd med vår egenart, står det HER.

Enheten som Trine skal lede består i dag av 3 personer + Biblioteket. De tre nevnte personene er Audun Amundsen, Øyvind Gjems Fjeldbu og undertegnede. Disse skal sammen Trine bl.a. bistå fagansatte i forbindelse med søknader om eksterne forskningsmidler.

Egentlig skulle det vært ansatt enda en rådgiver i enheten, men siden den som ble tilbudt stillingen trakk seg må stillingen utlyses på nytt.

 Den forskningsadministrative enheten har (fortsatt) ansvaret for:

  • å bidra til utvikling av høgskolens overordnede forskningsstrategi
  • administrativ tilrettelegging, koordinering og oppfølging av høgskolens FoU-virksomhet, og rapportering av høgskolens aktivitet innen området
  • å ta initiativ til, og utvikle gode relasjoner til forskningsfinansierende organer og forskernettverk i inn og utland
  • administrativt ansvar for resultatrapportering
  • formidle informasjon om aktuelle forskningsprogrammer og finansieringsordninger, herunder veiledning på søknadsprosedyrer og støtte til søknadsarbeid
  • sekretærfunksjon for høgskolens sentrale FoU-utvalg
  • sammen med bibliotekleder utvikle bibliotekets rolle med særlig henblikk på god forskningsstøtte

Fra colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

God ledelse – hva er nå det da?

Når man abonnerer på Retriever får man tips om når og hvor HiØ og/eller ansatte har vært omtalt i media, f.eks. dette: Åshild Egerdal er foreleser i HR ved HiØ og redaktør for HR-boka som tar for seg suksessfaktorer for god ledelse. Dette blogg-innlegget er et bearbeidet utdrag av en artikkel som sto i Ledernytt 20. august.

«Det å bygge gode relasjoner til egne medarbeidere er både billig, enkelt og lønnsomt. Og det er god ledelse.» Relasjonsledelse er altså stikkordet for god ledelse.

Følgende faktorer er avgjørende for ledere når de skal bygge gode relasjonelle bånd:

  1. Ledere må ha selvinnsikt
  2. Ledere må ikke bli for høye på seg selv
  3. Ledere må vise medarbeiderne respekt
  4. Ledere må bygge tillit
  5. Ledere må skape mening

Gode relasjoner mellom ledere og medarbeidere er lederens viktigste verktøy for å lede, og for å møte framtidens arbeidslivsutfordringer. Å bruke relasjonell ledelse for å vise retning, bidrar til at man kan frigjøre det potensialet som den enkelte medarbeider bærer med seg inn i virksomheten. Klarer man å bygge tillitsfulle relasjoner kan man også stimulere den nødvendig innovasjonskraften som trengs for å overleve i et konkurranseutsatt arbeidsliv. De virksomhetene og lederne som får til dette vil bli attraktive og få et godt omdømme. Da vil de også vinne konkurransen om de dyktigste medarbeiderne.

Slik bør det ikke være:

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Kan vi måle oss til kvalitet?

NIFUs årskonferanse ble holdt i ærverdige lokaler på Munch-museet i Oslo 9. juni. Tittelen på årets konferanse var: «Kan vi måle oss til kvalitet?» Kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksen stilte som vanlig opp på denne konferansen og besvarte det retoriske spørsmålet med: NEI! Isaksen har for øvrig som vane å komme med en eller flere morsomheter når han bidrar på slike konferanser – denne gangen med referanse til tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet, som beskrev de tre fasene en statsråd gjennomgår: 1) Når man blir spurt om å være statsråd: «Dette klarer jeg ikke!» 2) Når man har tiltrådt som statsråd: «Dette klarer jeg!» 3) Når man har vært statsråd en stund: «Dette er det ingen andre som klarer!»

Tilbake til målinger, mange har hørt om PISA-sjokket: tidligere kunnskapsminister Bjartmar Gjerde proklamerte i 1975 at «Norge har verdens beste skole!». Påstanden var ikke enkel å dokumentere, men likevel motsa ingen ham. Det var nemlig ikke så enkelt å påvise at påstanden var gal heller. Norge deltok ikke i internasjonale skoleundersøkelser på den tiden. Så kom PISA-undersøkelsen som viste dette IKKE var tilfelle, og som viste at Norge egentlig var «midt på treet». Siden den gangen har målinger vært brukt for å finne ut hvor skoen trykker og til å vise hvilken retning man skal gå.

Skolebidragsindikatoren ble viet oppmerksomhet på konferansen. Denne indikatoren er utviklet av SSB for å finne ut hvilket bidrag skolen på barne- og ungdomstrinnet bidrar med i læring når alle andre bidrag tas vekk, f.eks. familiebakgrunn, kjønn, forkunnskaper, etc.

I UH-sektoren sammenlignes som kjent institusjonene bl.a. ved å se på vitenskapelige resultater som publiseres i nivå 1- og 2-kanaler. I fjor høst presenterte NIFU en utredning der en i tillegg tok til orde for å innføre en siteringsindikator, som et supplement til nivå-indikatoren. Selv om det ble sagt i en bisetning, signaliserte Isaksen at han vil lytte til den unisone motstanden fra UH-sektorer når han konkluderer i denne saken. Høringsfristen var 1. mars i år.

Publiseringsindikatorens far, Gunnar Sivertsen, deltok også på konferansen. Han stilte spørsmålet: Er publiseringsindikatoren et verktøy for vitenskapelig kvalitet? Han svarte: «Ja, den kan bidra til forskningskvalitet ved å brukes som insentiv, indikator og informasjon. Men den kan hemme forskningskvalitet ved å erstatte kvalitative vurderinger, særlig på personnivå.»

Sivertsen kunne forøvrig fortelle at Sverige (lokalt ved 11 institusjoner), Finland, Danmark og Belgia har tatt i bruk indikatoren. Og han minnet om at publiseringsandelen av budsjettet for hele UH-sektoren er på 1,6%, dvs. 550 mill. kroner.

På konferansen ble det henvist til den ferske stortingsmeldingen om HUMANIORA som omtaler «The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA)» som en mulig tilnærming for måling av kvalitet ved den enkelte institusjon. Deklarasjonen inneholder et sett av anbefalinger om god praksis for kvalitetsvurderinger i forskning, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor (impact factor, IF) legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet. Anbefalingene er rettet til henholdsvis forskningsfinansiører, institusjoner, forlag, organisasjoner som jobber med indikatorer, og til forskerne.

Representanten fra Utdanningsforbundet bidro med følgende selvopplevde anekdote om kvalitet: Han var trener for et volleyballag som hevdet seg bra i Norge, men som kom til kort da de møtte et finsk lag – de lå under 0-7 etter 7 minutter. Treneren tok timeout og oppfordret i sterke ordelag til at spillerne måtte «hoppe høyere, bevege seg raskere, og slå hardere». «Ja», svarte spillerne, «men hvordan skal vi greie det?» «Jeg aner ikke», svarte treneren.

Foto: K©K: Nederst til høyre: paneldiskusjon med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, rektor ved Saltdal videregående skole Trine Kristensen, prorektor og leder av Utdanningsutvalget ved UiO Ragnhild Hennum, og nestleder av Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad. Øverst til høyre: paneldiskusjon med nyvalgt rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen, direktør for Norges forskningsråd John-Arne Røttingen, og rektor ved Uppsala universitet Eva Åkesson. Øverst til venstre: Gunnar Sivertsen fra NIFU, publiseringsindikatorens far. Nederst til venstre: Mari Elken fra NIFU.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HIØs HÅPEFULLE

7. og 8. juni var 25 entusiastiske og førstekompetente HiØ-forskere samlet på Refsnes gods. Felles for alle deltakerne var at de på egne og HiØs vegne ønsker å heve kompetansenivået til professor eller dosent. Samlingen på Refsnes var et av tiltakene HiØs sentrale FoU-utvalg har tatt initiativ til i 2017. Tromsøprofessoren Gunnar Hartvigsen har i mange år arrangert slike seminarer og var derfor et naturlig valg når vi skulle arrangere et dette ved HiØ. Eksempler på tema som tatt opp var:

  • HIØs ambisjoner som forskningsinstitusjon
  • HIØs personalpolitikk mht opprykk i vitenskapelig stilling
  • Forutsetning for et godt arbeidsklima for forskning.
  • Hva karakteriserer en god forskningsgruppe?
  • Faktorer som fremmer god forskning ved HIØ.
  • Tolv råd på veien mot professoratet / dosenturet
  • Karriereplan for opprykk – eksempler.
  • Søknad om professor- og dosentopprykk
  • Hvordan etablere et internasjonalt nettverk?
  • Publiseringstradisjoner (Open Access, forlag, medforfatterskap, siteringer, indekser, etc.)

Tilbakemeldingene fra deltakerne var positiv – DETTE VAR ET MEGET NYTTIG SEMINAR! Andre som har lyst til å bli innviet i de nevnte temaene kan melde sin interesse til Kjell Ove Kjølaas. Dersom mange nok melder seg vil det være aktuelt å foreslå gjentak av denne suksessen om ett eller to år.

Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØ-forskere ønsker å bidra til fred i Europa!

Det er ikke hverdagskost at HiØ står som koordinator på en EU-søknad, men det gjør vi altså på en søknad til CULT-programmet. Temaet er: Improving mutual understanding among Europeans by working through troubled pasts

Ei gruppe forskere på ØSS ønsker å se på hvilken innflytelse litterære tekster om europeiske konflikter har hatt på europeernes forståelse av sin fortid. Det skal en finne ut ved å velge ut forskjellige tekster og la skoleelever og studenter reflektere over disse tekstene, og etterpå finne ut hvordan de oppfattet tekstene. Dette skal de gjøre sammen forskere fra Italia, Hellas, Tyskland, Skottland og England. Konsulentfirmaet Innovayt har vært en svært viktig bidragsyter i skriveprosessen og  har sørget for at alt det formelle er i orden.

Programmet det søkes på har en 2-trinns søkeprosess, der fristen for å sende inn en søknad til trinn 1 er i dag, 2. februar kl. 17. Tre måneder etter dette får vi beskjed om vi får anledning til å søke på trinn 2 i september.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skrive-teamet: Sigmund Kvam, Jane Mattisson Ekstam, Britt Wenche Svenhard og Karen Patrick Knutsen Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Endelig en ny VRI – Skissefrist 21. april

Forskningsrådet vil i høst lyse ut 70 millioner kroner til kapasitetsløft-prosjekter der forsknings- og utdanningsinstitusjoner kan søke støtte. Prosjektene skal styrke regionalt samarbeid mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsmiljøer og gi det regionale næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning. Kapasitetsløft-prosjekter er en  av tre prosjekttyper i det nye programmet som heter Forskningsbasert innovasjon i regioneneFORREGION – som er en videreføring av VRI-programmet – Virkemiddel for regional innovasjon.

Utlysningen av kapasitetsprosjekter blir klar i mai med søknadsfrist 6. september 2017, men man kan sende inn skisser allerede nå. Fristen for å sende inn skisser er 21. april, men Forskningsrådet oppfordrer til å sende inn skisse tidlig. Se skisseutlysningen HER.

SKISSEN for KAPASITETSLØFT-prosjekter skal være på maksimalt tre sider og skal besvare følgende punkter:

  • Hvilke behov eller potensialer i næringslivet er utgangspunkt for prosjektet?
  • Overordnet idé, hva er det ønske om å oppnå gjennom prosjektet?
  • Hva er potensialet for endring i regionen som følge av prosjektet?
  • Aktuelle aktiviteter i prosjektet.
  • Aktuelle aktører i prosjektet
  • Forankring i fylkeskommunale strategier og planer og FoU-institusjonenes strategier og ledelse.

Det kan også være verdt å ta titt på programplanen.

scrooge0

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Tilskudd til NORDISTER – frist 15.2 og 15.9

Letterstedtska föreningen har neppe mange hørt om, men Ellen Høy-Petersen har det, og hun tipser om at de har 1,6 mill. SEK som kan brukes til reisetilskudd, tilskudd til seminar, konferansar, bøker, tidsskrift mm.
Første søknadsfrist er 15. februar, neste er 15. september.

  • Eksempler på hva som kan støttes:
  • Arrangering av nordiske konferanser och seminarer
  • Gjesteforskerbesøk fra et annet nordisk land
  • Bokutgivelser, oversettelser av tekster eller publisering som fremmer felles nordiske interesser.
  • Sammenlignende studier som har felles nordisk interesse.
  • Innkjøp av litteratur eller kunst til nordiske institusjoner med upreget nordisk innretning.

Søknadsbeløpet bør ligge i området  10.000 till 50.000 SEK.

Søknader kan enten sendes til:
Letterstedtska föreningens norske avdeling
c/o Jan Kløvstad
Molandsvegen 824, NO-4849 Arendal
eller som epost til jan.klovstad@venstre.no

Les mer HER.

Letterska

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØ får gratis proff hjelp

I forbindelse med utvikling av en EU-søknad er HiØ/IR en av få norske forskningsmiljøer som får tilbud om 10 timer gratis  konsulenthjelp til søknadsarbeidet. Forskningsrådet (NFR) har inngått et samarbeid med firmaet PNO om å tilby slik støtte til noen utvalgte søkere. Vår søknad er innenfor programmet FET: Future Emerging Technologies. Søknadsfristen er 27. september.

Dette søknadsstøttetiltaket er helt nytt og et ledd i NFRs strategi for å fremskaffe flere og bedre EU-søknader fra norske forskningsmiljøer (etter påtrykk fra Regjeringen og KD). Det er NFRs NCP’er (National Contact Point) som godkjenner koplingen mellom søknadsinitiativene og PNO.

PNOs viktigste råd er: Sørg for at evaluatorene blir interessert i prosjektet allerede på side 1 i prosjektbeskrivelsen. Etter å ha lest side 1 bør følgende være krystallklart:

  • Hva handler prosjektet om?
  • Hva vil en oppnå med prosjektet? (Endelige resultater)
  • Hvorfor er prosjektet innovativt?
  • Hvorfor er det nødvendig å gjennomføre prosjektet?
  • Hvorfor er prosjektet viktig for Europa? (flere jobber/konkurransekraft)
  • Hvorfor utgjør partnerne det best mulige konsortiet?
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Marco Romeo fra PNO. Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Endelig! HiØ på forskning.no

På nettstedet står det: forskning.no skal bringe nyheter om forskning, være engasjerende og nysgjerrighetsvekkende, fungere som en ressursbank for leserne, og bidra med ny innsikt og forståelse. Gjennomsnittlig antall besøk per dag er 33 000. I dag er det 80 forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er med i samarbeidet.

Det er nå fattet en beslutning om å melde HiØ inn i forskning.no. Dette innebærer bl.a. at de som ønsker å bidra med formidling kan begynne å levere artikler til forskning.no gjennom våre medlemskontakter. Disse kontaktene bistår i prosessen for få en artikkel ut hos på forskning.no. Vi får også en egen PROFIL på forskning.no. På denne siden vil alle artikler fra oss bli listet. Foreløpig står det ingen ting der.

Hver måned sender forskning.no ut et nyhetsbrev til medlemsinstitusjonene. Det inneholder praktiske opplysninger og informasjon om livet bak kulissene, statistikk og annen nyttig informasjon. De som er interessert i å motta nyhetsbrevet kan kontakte Nina Skajaa Fredheim <nina.s.fredheim@hiof.no>.

Det finnes to uavhengige muligheter for å få publisert noe på forskning.no. Medlemsdesken jobber med artikler medlemsinstitusjonene selv skriver, mens den medlemsuavhengige redaksjonen forholder seg ikke til medlemmer. Alle kan imidlertid tipse sistnevnte om saker. forskning.no kan ikke love at det fører fram til en artikkel, men artikler skrives ofte på bakgrunn av tips.

Forskere og fagfolk kan bidra med innlegg og kronikker ved å kontakte epost@forskning.no

Ta gjerne kontakt med Nina hvis du vil vite mer om hvordan du skal komme i inngrep med forskning.no.

forskning-no

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

HiØ til India

India er et raskt voksende marked med store muligheter for norsk industri, inkludert mange av bedriftene som er en del av NCE Smart Energy Markets-miljøet i Halden.

I begynnelsen av februar reiser representanter fra NCE-miljøet og den administrative ledelsen ved HiØ til India.

I møtet med indiske myndigheter vil de norske deltakerne få en oversikt over den indiske kraftsektoren, innsyn i lover og politiske strukturer, og innsyn i hvilke problemer og utfordringer denne bransjen har i India. En vil dessuten se på mulighetene for å få til en avtale om samarbeid med indiske selskaper. Representanter fra Nepal, Bhutan, Bangladesh og Sri Lanka vil også bli invitert til samtaler i løpet av oppholdet. Kanskje vil det bli muligheter for å få til et samarbeid om inkubatoraktiviteter i Halden og i India, og/eller invitere nystartede indiske selskaper til Halden?

funny-indian-politics-cartoon-portraying-manmohan-singh-as-sapera-and-india-as-snake

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar