Kvalitetsvurdering av kunst – håpløse greier?

Er det mafiatilstander innenfor norsk kunst, slik maler og grafiker Dag Hol forfekter i et innlegg i Aftenposten søndag 19. november? Innlegget har sammenheng med at den trønderske kulturministeren, Linda Hofstad Helleland, ønsker å holde større avstand til kunst- og kuturlivet enn sin forgjenger, Thorild Widvey.

Dag Hol skriver 19.11: Kunstnere er ikke skikket til å vurdere kolleger. Det er ikke som i andre akademiske disipliner som for eksempel medisin og fysikk hvor alt er målbart.

Hol skriver også: Det såkalte Kunstnernettverket er ingen garantist for noen ting. I selve ordet ligger mafiabegrepet sauset inn som slim. Ofte overvurderte og samtidskorrekte kunstnere, tinnsoldater i elitens armé. Kunstnerne må ha avstand til kunstvurderingen.

Komponist Synne Skouen har også kastet seg inn i debatten. Hun skriver HER at: Lavmålet i en regjerings offentlige baksnakk av kunstnerstanden er nådd, med henvisning til at kulturministeren vil at det må være slutt på at fagfolk skal bestemme hva som er kvalitet.

Denne debatten bidrar til å forstå hvorfor det er så vanskelig å innlemme kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) i det norske tellekantsystemet. Hvem skal bestemme hva som er god kunst? Hol har noen innspill til det i nevnte artikkel.

KUs egenart er også årsaken til at den KU som bedrives ved HiØs Akademi for scenekunst nå er tatt ut av den interne publiseringsmodellen (RBO.

Nivå 2-nominasjoner: Når det gjelder fagfellevurdering av vitenskapelige publikasjoner er det enklere, slik Hol også antyder, men innenfor mange fagdisipliner er det en skjult kamp i de nasjonale fagrådene om å få innplassert nye tidsskrifter på nivå 2. For at nye tidsskrifter skal komme inn, må noen ut, noe som kan være svært vanskelig få til med komiteer à la «gutteklubben grei».

Definisjon: Nivå 2 skal være begrenset til publiseringskanaler som anses å være faglig ledende i brede fagsammenhenger. Det dreier seg altså om de kanalene som utgir de mest betydelige publikasjonene innen fagfeltet. Publikasjonskanalene innen nivå 2 skal til sammen utgjøre om lag en femtedel (20%) av fagets totale vitenskapelige publikasjoner. Nivå 2 skal være en rettesnor for hvor forskere vil forsøke å publisere sine ledende vitenskapelige arbeider.

Glimt inn i kunsteren Dag Hols hage i Oslo (fra Street View)

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Glupe unger kan være utfordrende

Det er ikke så ofte vi hører om håndtering av de mest evnerike barna i norsk skole. Det kan virke som det er mer fokus på «problembarna». Sist ute var Christian Tybring-Gjedde (Frp) med en quick-fix-løsning, der han foreslår å samle bråkmakerne i egne klasser og gi dem autoritære lærere. Forskning som viser at dette ikke er en god ide tilbakeviser han, og når forskere kaller ham kunnskapsløs, kaller han det de sier for sosionomgnål (Dagsnytt 18, 7.11 2017 på NRK P2 og NRK 2).

Tilbake til de evnerike barna. På Avdeling for LU får studentene forskningsbasert undervisning i denne tematikken, senest på et halvdagsseminar på onsdag i forrige uke. En far og hans evnerike sønn, Johannes (14), var hentet inn for å fortelle sin historie om utfordringene i møtet med skolen. Vi fikk høre om Johannes fra han begynte på skolen, gjennom tre skolevegringer, før skolen gis opp, og til han endelig fant noe som i dag fungerer for ham. En kuriositet i denne fortellingen var at far levde seg så godt inn i sønnens liv at at han f.eks. snakket om at «når VI skal ta eksamen». I dag får sønnen undervisning på privatskolen Sonans.

I skoleverket finnes mange ulike begreper for å definere elever som er mer faglig avanserte enn andre elever. Eksempler er evnerike elever, talentfulle elever, sterke elever, svært intelligente elever, høyt presterende elever og elever med akademisk talent. En vanlig betegnelse for denne gruppen er elever med stort læringspotensial. Legg merke til at elever med et stort læringspotensial ikke er det samme som skoleflinke elever. Elevene med stort læringspotensial kan være svært emosjonelle, noe som kan gjøre dem sosialt sårbare. Disse elevene kan også være skoleflinke, men det er mange av dem som underpresterer, mister motivasjonen og til og med dropper ut av skolen på tross av sitt høye potensial.

Det er ingen enkle løsninger på å ivareta slike elever, men det er viktig med åpenhet om å være annerledes. Det er altså nødvendig å snakke både om og med disse barna. Det mest alvorlige er at elever med stort læringspotensial er overrepresentert på selvmordsstatistikkene. Iflg.  Branca Lie, en av bidragsyterne på det nevnte seminaret og et fyrverkeri av en foreleser fra Italia, er 1 av 3 amerikanske ungdommer som tar sitt eget liv i denne kategorien.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Klimakonsekvensforebygging

Ordet i tittelen kunne vært løsningsord i Rolf Hansens lørdagskryssord i Dagblad-Magasinet. Her er det imidlertid en betegnelse på Geir Torgersens doktorgradsarbeid som ble avsluttet i oktober (2017). Torgersen har trolig hatt en hektisk periode i høst, med doktordisputas og ny jobb som dekan på IR. Han er forøvrig den eneste dekanen som har disputert siden jeg begynte på HiØ i 2005.

Doktoravhandlingen er behørig formidlet til allmenheten på NMBUs nettside, på forskning.no, og som nyhetsinnslag 8.11 på NRK 1/Østfold. Ikke mange doktorgradsarbeider får slik oppmerksomhet! Dette blogginnlegget er publisert for å gjøre litt ekstra stas på den unge og fremadstormende dekanen på IR.

Kort fortalt har Torgersen samlet informasjon om hva som kjennetegner hus som har hatt oversvømmelse, ved bl.a. å se på terrenget rundt husene. Denne kunnskapen er brukt til å lage en matematisk modell som kan brukes for å vurdere faren for flom i et område. Ved å kombinere modellen med digitale kart kan en beregne faren for oversvømmelser før en bygger ut nye boligområder. I allerede etablerte boligområder kan kommunen gi råd og tips til beboere for å forebygge oversvømmelser.

Torgersen har også sett på den psykiske belastningen oversvømmelser kan ha for den enkelte huseier. Det siktes her til virkningen av å grue seg til neste gang det kommer kraftig regn. Konklusjonen er det er en klar sammenheng mellom de som har opplevd å ha hatt flom og hvor villige de er til å betale for forebygging.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

RBO – Slik blir det! I alle fall ett år til.

Resultatbasert omfordeling – RBO – forstås ved HiØ som en modell for å fordele penger til avdelingene basert på vitenskapelig publisering og formidling. Flere innlegg på denne bloggen har omtalt RBO, senest i forrige uke, HER.

Det har vært nedsatt ei arbeidsgruppe for å gå gjennom HiØs budsjettfordelingsmodell, herunder nevnte RBO. Fagansatte har vært representert i arbeidsgruppa ved førsteamanuensis Trine Eker Christoffersen (IR) og førstelektor Christian Bjørn Bjerke (LU). Høgskolestyret har nå konkludert i denne saken (26.10 2017) og godkjent arbeidsgruppas forslag om å endre fordelingen mellom vitenskapelig publisering og formidling, slik at den fra 2018 settes til hhv. 60/40. Tidligere var fordelingen omtrent motsatt. Nedenfor er redigert utdrag fra referatet fra møtet i høgskolestyret 26.10:

Det vil opprettholdes en intern modell med beregning av formidlingspoeng. Dagens løsning med poeng knyttet til de fire kategoriene F0, F1, F2 og F3, fungerer langt på vei greit nok, men arbeidsgruppa mener det kan være behov for en noe bedre kvalitetssikring av hva som registreres i CRIStin.

Avdeling for LU trekker i sitt innspill til arbeidsgrupas rapport fram at lærebøker teller like mye som vitenskapelige artikler i NOKUTs akkrediteringskrav, men faller likevel utenfor kriteriene for nivå 1- og 2-publisering. I dagens interne modell er lærebøker klassifisert i den høyeste formidlingskategorien (F3). Dette vil i den nye modellen gi en lavere uttelling enn om lærebøker ble sidestilt med vitenskapelige artikler på nivå 1. I denne omgang vil det likevel ikke gjort noe for å rette på dette.

Hvordan det enn er så kan det se ut til å være behov for en samlet gjennomgang av den interne premieringen av formidlingsaktiviteten. Dette underbygges også av et innspill fra Avdeling for IT som påpeker at formidling må ses som en naturlig del av forskningen og ikke en konkurrerende aktivitet. Avdelingen antyder derfor at formidlingskategoriene bør konsentreres om aktivitet som ikke er direkte knyttet til FoU.

Konklusjon: Arbeidsgruppas forslag for revidert RBO legges til grunn for 2018, men det foretas en gjennomgang i forkant av budsjettfordelingen for 2019. En gjennomgang bør gjøres i et samarbeid mellom FoU- og FoS-utvalget.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Avdelingsvise nivå- og formidlingspoeng

I et tidligere innlegg ble forslaget til ny modell for avdelingsvis fordeling av midler basert på ansattes publisering, populært kalt RBO – Resultatbasert omfordeling. Som nevnt opereres det med forskjellig poengskala for formidling og nivåpublisering. For nivåpublisering brukes den nasjonale skalaen:
– Artikler i vitenskapelig tidsskrift gir for hhv. nivå 1 og 2: 1 og 3 poeng
– Artikler i antologier gir for hhv. nivå 1 og 2: 0,7 og 1 poeng
– Monografier (MN) gir for hhv. nivå 1 og 2: 5 og 8 poeng

Formidlingskategoriene F0, F1, F2 og F3 gir hhv. 1, 2, 4 og 12 poeng.

Med dette som utgangspunkt får en følgende avdelingsvise oversikt fra 2016 for hhv. formidling og nivåpublisering (nivåpoengene er hentet fra NSD):

Disse tallene, sammen tilsvarende oversikt for 2015, vil være underlaget for fordelingen av publiseringsmidlene i 2018. Akademi for scenekunst er foreslått tatt ut av denne modellen fra 2017 og vil få uttelling basert på et gjennomsnitt av sine publiseringsresultater de siste 4 årene.

POENGVERDIER: Verdien av poengene settes med utgangspunkt i at 60% av den avsatte rammen skal gå til nivåpublisering, og 40% til formidling. 1 nivåpoeng kan da typisk gi en økonomisk uttelling på rundt 120 tusen kroner, mens 1 formidlingspoeng kan gi rundt 2 tusen kroner.

Fra colourbox.com

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Skjeletter i skapet? Eller i hagen? Ring 112!

I forrige uke var det Halloween 31. oktober, og, det visste du kanskje ikke, de dødes dag 1. november, iflg. katolsk tro riktig nok. Døde folk ja, de som ikke er brent i …., jeg mener ikke er kremert, lever videre i folks minner og ofte i et lovtomt rom. I Norge har vi skjelettutvalget som skal passe på slike ting, men de må ofte melde pass når det kommer til ikke-fredet gravmateriale. Eksempler på det kan være nyere kapeller og krypter, nedlagte gravplasser fra hospitaler og fengsler eller samiske kirkegårder som fremdeles er i bruk.

I Trondheim på 1960-  0g 70-tallet kjente jeg en som var leder for kommunens byggekomite noen år. Denne komiteen hadde bl.a ansvaret for mye «gravearbeid» i byen. Den gangen, som nå, kunne du ikke grave noe sted i Trondheim uten å finne spennende saker for arkeologer. For å forhindre at folka med teskjeer, som han kalte dem, skulle stanse vedlikeholdsarbeidet, fikk vedlikeholdsmannskapene gjerne beskjed om å holde tett om evt. funn av beinrester eller andre godsaker.

Hvis DU graver i hagen og kommer over skjelettrester eller du finner et «skjelett i skapet», er det viktig å involvere politiet eller rette myndighet raskt. Dersom materialet er av nyere dato (20 år eller yngre) og ved mistanke om en kriminell handling, setter politiet i gang etterforskning for å få bekreftet eller avkreftet om dødsfallet skyldes en straffbar handling.

Så til poenget (for å forsvare at dette i det hele tatt omtales her): FoU-utvalget er opptatt av forskningsetikk, og forskningsetisk er det ingen forskjell på menneskelige levninger, fredet eller ikke! Kjekt også å finne en anledning til å skrive om skumle ting og orientere om skjelettutvalget (ingen fra HiØ sitter i utvalget).

Innlegget er inspirert av denne artikkelen på nettsiden til de etiske komiteene.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Tellekanter – irriterende og populært

Det har blåst på toppen i SSB den siste tida, fordi ledelsen har brukt den nasjonale publiseringsindikatoren som et viktig kriterium for omplassering av ansatte i forbindelse med omorganisering og reduksjon av forskningsavdelingen. Bare forskere som har vist at de kan publisere på nivå 2 er funnet verdige til å fortsette. Dette har selvsagt ført til ramaskrik i sektoren og innkalling av SSB-direktøren på teppet til finansminister Siv Jensen. Torsdag 9.11 ble det kjent at SSB-direktøren har trukket seg fra stillingen, visstnok pga. manglende tillit hos finansministeren.

En annen sak som fikk stor mediedekning var professor emeritus Svein Sjøbergs refleksjoner rundt Frank Aarebrot manglende uttelling i tellekantsystemet.

Begge disse oppslagene er behørig kommentert av bl.a. statssekretær Bjørn Haugstad (KD) og tellekantindikatorens far, Gunnar Sivertsen (NIFU).

Sivertsen viser i denne kommentaren til SSB-saken til at Nasjonalt publiseringsutvalg og Universitets- og høgskolerådet har presisert at «forskerens bidrag til undervisning, formidling og innovasjon, samt faglige og sosiale bidrag til fagmiljøet også bør tillegges vekt. Ren mekanisk bruk av publiseringsindikatoren frarådes.»

Haugstad repliserer her følgende på Sjøbergs innlegg om Aarebrot: Jeg er helt enig med Sjøberg i at universiteter og høyskoler trenger ansatte som Frank Aarebrot. Men i motsetning til Sjøberg ser jeg altså ikke noe problem, hverken for Aarebrot eller for tellekantsystemet, i at hans betydning for akademia og offentlighet ikke er gjenspeilet i antall publiseringspoeng.

Hvordan brukes så tellekantsystemet ved Høgskolen i Østfold? Jo, det brukes bl.a. til fordeling av midler til avdelingene, der i underkant av 20 mill. kr fordeles basert på nivåpubliseringen til de ansatte. Men brukes det til noe mer? Ja, det gjør det, bl.a. er publiseringshistorikk på nivå det viktigste kriteriet når det tas beslutning om tildeling av publiseringsstipend. Muligens bruker fagmiljøene dette til andre ting også.

Oppfordring fra Gunnar Sivertsen: Forskningsinstitusjonene bør reflektere over og diskutere egen bruk av publiseringsindikatoren.

Dette temaet burde egne seg til diskusjon på alle nivåer ved HiØ, i forskergrupper, i avdelingsstyrene, i noen av de faste utvalgene, og i ledergruppa.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Mye kan skje på et stevnemøte med en bibliotekar!

Alle ansatte i Biblioteket er der for DEG og står klar til å tilby sine tjenester. Ikke alle er klar over tjenestene Biblioteket kan tilby. Her er noen highlights fra det «ukjente» tjenestetilbudet:

  • Orientering om aktuelle spesialdatabaser og søk i disse. Prøv f.eks. å søke i Google Scholar på et par emneord som karakteriserer ditt fagfelt eller din hobby.
  • Veiledning i hvordan sette opp RSS-feed/alerttjeneste – brukes f.eks. til gi deg beskjed når det legges ut ny informasjon på en blogg/nettside.
  • Brukerstøtte/veiledning i EndNote – Med EndNote kan du bl.a. legge inn referanser og generere ferdige formaterte litteraturlister i dine publikasjoner. Når du først har kommet i gang med EndNote vil du angre på at du ikke har tatt det i bruk før.
  • Hjelp til å vurdere publikasjonskanaler ut fra formelle kriterier, med fokus på nivåpublisering. DETTE innlegget opplyser om kriterier for publisering på nivå 1 og 2.
  • Hjelp til å avsløre røvertidsskrifter , dvs. tidskrifter som er ute etter pengene dine og som ikke har vurdering av det faglige innholdet i det som publiseres.
  • Hjelp til å søke om midler fra HiØs Publiseringsfond for Open Access.
  • Biblioteket kan i mange tilfeller betale abonnement (elektronisk eller papir) på tidskrift innenfor DITT fagområde.
  • I Halden brukes Biblioteket ofte til at ansatte med noe på hjertet kan få en halvtime til å formidle dette til kolleger. Av og til inviteres noen utenfra også, slik som HER, da trondhjemmeren Trond Giske var på sign(er)ingsferd med ei bok om det norske skolesystemet.
  • Som en prøveordning har noen forskergrupper ved HiØ fått en kontaktbibliotekar som inviteres til møtene i gruppen.

Virker noe av  dette interessant og du trenger å vite mer? Ta kontakt med: else.norheim@hiof.no og/eller kok@hiof.no – vi kan ordne med «stevnemøte» med en bibliotekar.

Fra colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Preprint – et supplement til vanlig publisering!

Preprint er en versjon av en vitenskapelig artikkel som ikke har gjennomgått omfattende fagfellevurdering. Artikkelen er likevel gjort  tilgjengelig ved at den er lastet opp til et nettsted/database som er åpent tilgjengelig. Innenfor fysikk brukes arXiv, innenfor livsvitenskap bioRxiv, innenfor psykologi psyRxiv, og innenfor kjemi brukes chemRxiv. Det er stort sett ikke-kommersielle, ideelle organisasjoner som støttar og drifter disse nettstedene/databasene.

Hvordan stiller så utgivere av vanlige tidsskrifter seg til slik publisering? Det er visstnok bare noen få tidsskrifter som ikke åpner for publisering av artikler som har vært publisert som Preprint, iflg. denne artikkelen. Flere legger faktisk opp til automatisert overføring fra preprint-databasene.

En ulempe med preprint kan være faren for at andre skal stjele ideene, og noen vil sikkert være tilbakeholdne med å dele artikler som ikke er fagfellevurdert. Takk til Nina Fredheim som tipset om dette temaet i nevnte artikkel.

I et tidligere innlegg på denne bloggen er det orientert om åpen fagfellevurdering. Les mer om det HER.

clolourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

PhD – Nesten 40% er utlendinger

Årets utgave av indikatorrapporten er nettopp utgitt. Den gir et bilde i form av statistikk og indikatorer av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Siden PhD for tida er veldig hot ved HiØ er det her presentert utviklingen av andelen utlenlandske doktorander i Norge. Teksten i de to følgende avsnittene er sakset fra nevnte rapport.

Stadig flere utenlandske statsborgere avlegger graden ved norske læresteder. For 20 år siden var det årlig rundt 80 personer med utenlandsk bakgrunn som disputerte i Norge. De siste årene har antallet passert 500 hvert år. Det innebærer at andelen utenlandske doktorander har økt, fra vel 10 prosent på siste halvdel av 1990-tallet til 38 prosent i 2016, se figuren nedenfor.

I underkant av en tredjedel av utlendingene, i dag som for 20 år siden, har bakgrunn fra asiatiske land. Den nest største gruppen omfatter personer fra Vestog Sør-Europa og utgjør nå 25 prosent, en noe høyere andel enn på 1990-tallet. De mest markante endringene knyttet til landbakgrunn, gjelder doktorander fra Norden og Øst-Europa. For 20 år siden var hver femte utenlandske doktorand fra Norden, mens i dag kommer bare hver tiende kandidat fra våre naboland. Et omvendt bilde gjelder statsborgere fra Øst-Europa, der andelen har økt fra 4 til 14 prosent i samme periode.

Ved HiØ er 10 av dagens 21 doktorander utlendinger. En av fordelene med åpning for utenlandske doktorander er at det fører til større konkurranse om stipendiatstillingene. Dette gir tilgang på bedre søkere, noe som (i de fleste tilfeller) fører til høyere kvalitet på forskningen. En ulempe er at mange gode utenlandske kandidater forsvinner fra Norge når utdanningen er ferdig.

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar