Midler til internasjonalt samarbeid – utlysninger og frister

SIU – Senter for internasjonalisering av utdanning – koordinerer midler til internasjonalt utdanningssamarbeid. Nedenfor er noen utlysninger og frister som lederen av Internasjonalt kontor, Ellen Høy-Petersen, har samlet:

  1. Nordplus, f.eks. støtte til mobilitet for studenter og ansatte, og prosjekt/nettverksamarbeid, 1. februar 2018
  2. Erasmus+ Global mobilitet med land utenfor Europa (Internasjonalt kontor koordinerer søknader), 1. februar 2018
  3. Erasmus+ Kapasitetsbygging, utvalgte partnerland kan samarbeide om kapasitetsbygging, 8. februar 2018
  4. Erasmus+ Kunnskapsallianser, støtte til partnerskap mellom høyere utdanning og arbeidsliv, 28. februar 2018
  5. Erasmus+ Strategisk Partnerskap, støtte til faglig samarbeid mellom organisasjoner som jobber innenfor høyere utdanning, 21. mars 2018
  6. NORPART, utdanningssamarbeid og studentmobilitet mellom utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland,  sannsynligvis  i mai 2018

For samlet oversikt over programmer som SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) koordinerer, se HER.

Trenger du hjelp? Ta kontakt med Ellen:  ellen.hoy-petersen@hiof.no

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Prisen for fremragende forskning i 2017 gikk til….

JULIANNE CHEEK.

  • De tre nominerte var:
  • Professor Ricardo Colomo-Palacios, avdeling for informasjonsteknologi
  • Professor Julianne Cheek, avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
  • Førsteamanuensis Vigdis Abrahamsen Grøndahl, avdeling for helse og velferd

Komitéen som vurderte de nominerte mener at alle tre er gode kandidater til prisen for fremragende forskning. De er alle aktive forskere med en internasjonalt synlig publiseringsprofil og de har bidratt til å stimulere til forskning i sine miljøer ved høyskolen.

I sum mener komitéen at Julianne Cheek er den kandidaten som best fyller bredden av de kvalifikasjonskriterier som legges til grunn for prisen. Komitéen vil spesielt peke på at det i kriteriene understrekes at der kandidater stilles likt ut fra en faglig vurdering, skal det legges avgjørende vekt på kandidatenes innsats for å bygge opp eller styrke sine fagmiljøer. Komiteen finner det dokumentert at Cheek er den kandidaten med mest omfattende innsats på dette området. Hele vurderingen finner du HER.

  • Komitéen har bestått av:
  • Professor Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU
  •  Professor Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi, NTNU
  •  Professor Geir Egil Dahle Øien, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, NTNU

Prorektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen delte ut prisen på ansattes julebord 1. desember – Foto K©K

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Om å ha noe på si’

Høgskolestyret behandlet en sak om sidegjøremål på møtet 23. november. Bakgrunnen var trolig at riksrevisor PK Foss nå krever mer åpenhet omkring slike ting. Riksrevisjonen framhever Norges handelshøgskole (NHH) som et forbilde. HiØ har derfor brukt NHHs retningslinjer som utgangspunkt for forslaget som ble lagt fram for høgskolestyret.

Sidegjøremål er betegnelsen på lønnet og ulønnet arbeid som ansatte utfører, og verv som de har, i tillegg til sin ordinære stilling ved HiØ. Arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap, som helt eller delvis eies av den ansatte, anses også som sidegjøremål. Det samme gjelder eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper. Ansatte skal som hovedregel melde sine sidegjøremål til HiØ. Meldeplikten gjelder også
eierinteresser i enkeltpersonforetak og eierandeler i selskaper.

Det gis unntak for meldeplikt for følgende sidegjøremål:

  1. Medlemskap i eksterne sakkyndige komiteer eller bedømmelseskomiteer
  2. Ekstern sensorvirksomhet
  3. Referee for fagtidsskrift
  4. Enkeltstående mindre undervisningsoppdrag, faglige foredrag, formidlingsoppdrag og
  5. Oppdrag som fagekspert
  6. Virksomhet av begrenset omfang som anses som del av høgskolens samfunnsansvar
  7. Faglige verv som følger med den ansattes hovedstilling
  8. Ubetalte verv og innsats av begrenset omfang for frivillige organisasjoner
  9. Verv i fagforening og medlemskap i politisk parti

I forslaget til retningslinjer står det bla. at registrerte sidegjøremål (ikke unntakene ovenfor) og eierandeler vil bli offentliggjort. Det bli spennende å se hva en slik offentliggjøring vil innebære. Publisering på web eller bortgjemt i HiØs arkivsystem?

Khrono hadde en sak om dette 3. oktober, se HER.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Å gjøre feil kan være bra!

Mosseregionen inviterte i forrige uke til konferansen «Smart by og smart samfunn». Micco Grönholm holdt et inspirerende innlegg om hvordan Helsingborg kommune har blitt «verdens beste kommune». Hemmeligheten er å tørre å gjøre/prøve/innføre ting med høy risiko for at det ikke går bra, og lære av de tingene som slo feil. Mantraet er at det er ved å gjøre feil det skapes endring og forbedring. For å lykkes med dette må det være en kultur der det er lov å gjøre feil. Albert Einstein: A person who never made a mistake never tried anything new. Hvordan er kulturen er i ditt jobbmiljø mhp. å gjøre feil?

Harald Holone (dekan på IT) holdt også en innlegg på den nevnte konferansen, om hvordan vi skal ruste kidsa for en digital framtid.  Et stikkord her er programmering, som nå introduseres allerede i barnehagen ved at barna styrer/programmerer roboter. Her er det å gjøre feil svært relevant. Alle som prøvd seg på programmering vet at det er lett å gjøre feil. Det kjekke med å løse en oppgave vha. programmering er at man da tvinges til å bryte ned problemstillingen og løse oppgaven steg for steg, noe som bidrar til økt forståelse av oppgave og løsning.

NCE-miljøet i Halden bidro på konferansen med framtidsutsikter for smarte byer. Det er mye spennende i vente om ikke altfor lenge. Har du f.eks. tenkt på at en digital vannmåler kan være en viktig informant for helsearbeidere og/eller pårørende? Det at det er null vannforbruk i en periode der det burde vært brukt vann, kan bety at «noe er galt/feil«. Selvkjørende biler for allmenheten er muligens også like om hjørnet. Slike biler finnes jo allerede i dag. Google har mange selvkjørende biler rundt omkring som hele tida oppdaterer «street view» i Google Maps. I løpet av seks år med selvkjørende biler som har tilbakelagt 3,2 mill. kilometer, har bilene vært involvert i 17 mindre ulykker.

Presentasjonene på konferansen finner du HER. Der ligger også noen fine videosnutter som sikkert andre regioner i Østfold kan lære av.

Foto: K©K

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Munin-konferansen i Tromsø: Open Access og «Ylva»

Her kommer Øyvind Gjems Fjeldbus rapport fra den tolvte Munin-konferansen om Open Access-publisering som gikk av stabelen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 22.–23. november:

Hele 147 deltakere (hvorav tre fra HiØ) hadde tatt reisen opp til landets nordligste universitet, et rekordantall. Om alle hadde fått med seg at den verste stormen siden «Narve» i 2006 var ventet, er usikkert. Mer om det til slutt i innlegget.

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Kenneth Ruud, åpnet konferansen og satte fingeren på to poeng som kom til å prege den: den stadige utviklinga av Open Access-publisering (som Ruud illustrerte med denne videoen) og administrasjon av forskningsdata (ved UiT: DataverseNO) samt utfordringene som fortsatt preger feltet (f.eks. når NFR på den ene siden sier at forskerne må publisere i Open Access-kanaler, men samtidig evaluerer forskningens kvalitet på grunnlag av publiseringskanalenes prestisje/kvalitet). Han skrøt uhemmet av bibliotekets rolle i arbeidet med å fremme og utvikle Open Access-feltet, og i den sammenheng passer det godt å minne om vårt eget biblioteks side om Open Access.

Professor Timothy Gowers fra Universitetet i Cambridge understreket behovet for å rive ned barrierene som hindrer en «effektiv infrastruktur for forskning», deriblant forskningsartikkelens unike posisjon i akademia og utgivernes higen etter profitt. Nettressurser som Wikipedia, arXiv.org og Open Library of Humanities bidrar således til å bane vei for en ny forskningsinfrastruktur.

I denne nye infrastrukturen bør man også endre hvordan man evaluerer og måler forskning, noe Sarah de Rijke fra Leiden University pekte på viktigheten av. Hun kritiserte ensidig bruk av impact factor og H-index og viste til Leiden-manifestet som presenterer ti nye prinsipper for å evaluere forskning (og hvor det åpnes opp for kvalitativ evaluering av forskning).

Et annet aspekt ved infrastrukturen for forskning er fagfellevurderingen, og både Gowers, de Rijke og spesielt Samir Hachani fra Universitetet i Alger pekte på nødvendigheten av å endre måten fagfellevurderingen foregår på. Hachani var spesielt opptatt av å åpne denne prosessen opp, å gjøre den gjennomsiktig. Han trakk fram tidsskriftet RIO journal som et eksempel, der man utfører fagfellevurdering både før og etter innlevering av manuskriptet.

Hvis dere lurer på hvilket tidsskrift som kanskje er det mest åpne i verden, er det muligens Philica, the instant, Open Access journal of Everything. (Ikke publiser i dette!)

Når det gjelder uværet «Ylva», skulle man ut fra medias dekning tro at vi måtte belage oss på kaos på flyplassen og innstilte avganger, men vårt fly lettet i alle fall omtrent til oppsatt tid. Det var en «bumpy ride» til tider, men selv en noe flyskeptisk mann som undertegnede overlevde det uten problemer.

Hugin og Munin (colourbox.com)

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

KLODRIK-PRISEN – 2017

Skiskytter Ole Einar Bjørndalen refererte følgende til Aftenposten 23.11, i forbindelse med Petter Northugs spark til landslagsledelsen: «Er du trønder, så er det uskrevne regler om at du kan kødde med hva som helst. Er du østlending som skal prøve på det samme, så fungerer det ikke. Trøndere og nordlendinger har lov til å gjøre hva som helst.» Det er fristende å tipse om denne videosnutten: som handler om: Hvordan bli ekte trønder og legge bak seg Oslokulturens ironiske stengsler og urbane hemninger (NB dette er ikke for sarte sjeler).

Hva med litt ekstra trøndermoro ved Høgskolen i Østfold? Som f.eks. å innføre KLODRIK-prisen – en pris til den FORSKEREN som har gjort den morsomste bommerten i løpet av siste år? For de uinnvidde: Klodrik er en Disney-figur som er kjent for å rote seg borti mye tull og har fått ord på seg for å være svært klønete.

Det er etablert en hemmelig jury for denne prisen, men nominasjoner kan sendes til jurysekretær: kok@hiof.no. Nominasjonen må inneholde navn på den nominerte og en beskrivelse av bommerten/flausen. VIKTIG: Den nominerte må akseptere å bli nominert. Det er selvsagt helt greit å nominere seg selv, evt. gi en kollega et hint om egen fadese. Frist: 28. november.

En eventuell verdig vinner vil få tildelt prisen på ansattes julebord.

PS Dette innlegget er ikke klarert med leder for FoU-utvalget.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Status for PhD-utdredningen ved HiØ

Prorektor og deler av forskningsenheten var samlet i Strømstad denne uka, med den hensikt å studere innspillene fra avdelingene til PhD-utredningen, og ut fra dette se om det var mulig å finne ut hvilket av de foreslåtte områdene som har det beste fundamentet for en PhD-satsing.

I tillegg til å se på det nevnte underlaget har en innhentet informasjon om stillingskategorier, veiledningskompetanse, alderssammensetning, mulighet for ekstern finansiering og nivåpublisering innenfor det aktuelle områdene. De to områdene som synes å peke seg ut med tanke på høgskolestyrets bestilling fra juni er i foreløpige analyser «Språk» og DDS (det digitale samfunn).

En har imidlertid foreløpig ikke konkludert hvilket av disse som har det beste utgangspunktet for en søknad til NOKUT, men det som er hevet over tvil er at det er at det vil kreve betydelig satsing fra høgskolens side for å løfte begge tematiske felt til et nivå i tråd med kravene til NOKUT. I det videre arbeidet tar en derfor sikte på å finne ut hvilke ressurser og tiltak det er nødvendig å sette inn for å få disse områdene «opp å stå». Prorektor, forskningsdirektør og forskningsenhet jobber nå intenst med å forsere tidsplan for avklaring av saken, med mål om behandling på faglig ledermøte før jul og i høgskolestyret tidlig på nyåret.

Foto: K©K

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Kvalitetsvurdering av kunst – håpløse greier?

Er det mafiatilstander innenfor norsk kunst, slik maler og grafiker Dag Hol forfekter i et innlegg i Aftenposten søndag 19. november? Innlegget har sammenheng med at den trønderske kulturministeren, Linda Hofstad Helleland, ønsker å holde større avstand til kunst- og kuturlivet enn sin forgjenger, Thorild Widvey.

Dag Hol skriver 19.11: Kunstnere er ikke skikket til å vurdere kolleger. Det er ikke som i andre akademiske disipliner som for eksempel medisin og fysikk hvor alt er målbart.

Hol skriver også: Det såkalte Kunstnernettverket er ingen garantist for noen ting. I selve ordet ligger mafiabegrepet sauset inn som slim. Ofte overvurderte og samtidskorrekte kunstnere, tinnsoldater i elitens armé. Kunstnerne må ha avstand til kunstvurderingen.

Komponist Synne Skouen har også kastet seg inn i debatten. Hun skriver HER at: Lavmålet i en regjerings offentlige baksnakk av kunstnerstanden er nådd, med henvisning til at kulturministeren vil at det må være slutt på at fagfolk skal bestemme hva som er kvalitet.

Denne debatten bidrar til å forstå hvorfor det er så vanskelig å innlemme kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) i det norske tellekantsystemet. Hvem skal bestemme hva som er god kunst? Hol har noen innspill til det i nevnte artikkel.

KUs egenart er også årsaken til at den KU som bedrives ved HiØs Akademi for scenekunst nå er tatt ut av den interne publiseringsmodellen (RBO.

Nivå 2-nominasjoner: Når det gjelder fagfellevurdering av vitenskapelige publikasjoner er det enklere, slik Hol også antyder, men innenfor mange fagdisipliner er det en skjult kamp i de nasjonale fagrådene om å få innplassert nye tidsskrifter på nivå 2. For at nye tidsskrifter skal komme inn, må noen ut, noe som kan være svært vanskelig få til med komiteer à la «gutteklubben grei».

Definisjon: Nivå 2 skal være begrenset til publiseringskanaler som anses å være faglig ledende i brede fagsammenhenger. Det dreier seg altså om de kanalene som utgir de mest betydelige publikasjonene innen fagfeltet. Publikasjonskanalene innen nivå 2 skal til sammen utgjøre om lag en femtedel (20%) av fagets totale vitenskapelige publikasjoner. Nivå 2 skal være en rettesnor for hvor forskere vil forsøke å publisere sine ledende vitenskapelige arbeider.

Glimt inn i kunsteren Dag Hols hage i Oslo (fra Street View)

 

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Glupe unger kan være utfordrende

Det er ikke så ofte vi hører om håndtering av de mest evnerike barna i norsk skole. Det kan virke som det er mer fokus på «problembarna». Sist ute var Christian Tybring-Gjedde (Frp) med en quick-fix-løsning, der han foreslår å samle bråkmakerne i egne klasser og gi dem autoritære lærere. Forskning som viser at dette ikke er en god ide tilbakeviser han, og når forskere kaller ham kunnskapsløs, kaller han det de sier for sosionomgnål (Dagsnytt 18, 7.11 2017 på NRK P2 og NRK 2).

Tilbake til de evnerike barna. På Avdeling for LU får studentene forskningsbasert undervisning i denne tematikken, senest på et halvdagsseminar på onsdag i forrige uke. En far og hans evnerike sønn, Johannes (14), var hentet inn for å fortelle sin historie om utfordringene i møtet med skolen. Vi fikk høre om Johannes fra han begynte på skolen, gjennom tre skolevegringer, før skolen gis opp, og til han endelig fant noe som i dag fungerer for ham. En kuriositet i denne fortellingen var at far levde seg så godt inn i sønnens liv at at han f.eks. snakket om at «når VI skal ta eksamen». I dag får sønnen undervisning på privatskolen Sonans.

I skoleverket finnes mange ulike begreper for å definere elever som er mer faglig avanserte enn andre elever. Eksempler er evnerike elever, talentfulle elever, sterke elever, svært intelligente elever, høyt presterende elever og elever med akademisk talent. En vanlig betegnelse for denne gruppen er elever med stort læringspotensial. Legg merke til at elever med et stort læringspotensial ikke er det samme som skoleflinke elever. Elevene med stort læringspotensial kan være svært emosjonelle, noe som kan gjøre dem sosialt sårbare. Disse elevene kan også være skoleflinke, men det er mange av dem som underpresterer, mister motivasjonen og til og med dropper ut av skolen på tross av sitt høye potensial.

Det er ingen enkle løsninger på å ivareta slike elever, men det er viktig med åpenhet om å være annerledes. Det er altså nødvendig å snakke både om og med disse barna. Det mest alvorlige er at elever med stort læringspotensial er overrepresentert på selvmordsstatistikkene. Iflg.  Branca Lie, en av bidragsyterne på det nevnte seminaret og et fyrverkeri av en foreleser fra Italia, er 1 av 3 amerikanske ungdommer som tar sitt eget liv i denne kategorien.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar

Klimakonsekvensforebygging

Ordet i tittelen kunne vært løsningsord i Rolf Hansens lørdagskryssord i Dagblad-Magasinet. Her er det imidlertid en betegnelse på Geir Torgersens doktorgradsarbeid som ble avsluttet i oktober (2017). Torgersen har trolig hatt en hektisk periode i høst, med doktordisputas og ny jobb som dekan på IR. Han er forøvrig den eneste dekanen som har disputert siden jeg begynte på HiØ i 2005.

Doktoravhandlingen er behørig formidlet til allmenheten på NMBUs nettside, på forskning.no, og som nyhetsinnslag 8.11 på NRK 1/Østfold. Ikke mange doktorgradsarbeider får slik oppmerksomhet! Dette blogginnlegget er publisert for å gjøre litt ekstra stas på den unge og fremadstormende dekanen på IR.

Kort fortalt har Torgersen samlet informasjon om hva som kjennetegner hus som har hatt oversvømmelse, ved bl.a. å se på terrenget rundt husene. Denne kunnskapen er brukt til å lage en matematisk modell som kan brukes for å vurdere faren for flom i et område. Ved å kombinere modellen med digitale kart kan en beregne faren for oversvømmelser før en bygger ut nye boligområder. I allerede etablerte boligområder kan kommunen gi råd og tips til beboere for å forebygge oversvømmelser.

Torgersen har også sett på den psykiske belastningen oversvømmelser kan ha for den enkelte huseier. Det siktes her til virkningen av å grue seg til neste gang det kommer kraftig regn. Konklusjonen er det er en klar sammenheng mellom de som har opplevd å ha hatt flom og hvor villige de er til å betale for forebygging.

colourbox.com

Publisert i Uncategorized | Skriv en kommentar