Blogg om forskning! Not!! Eller?

Det å lage blogg var en fjern tanke inntil nylig. Hvorfor? Jo for meg, som sikkert flere andre, er blogg synonymt med fargen rosa, med unge mennesker som ser ut til å være mer opptatt av staffasje enn substans. På mange måter har jeg jo tenkt at staffasjen må vike for substansen etterhvert som alderen øker, men jeg er strengt talt usikker på om bloggingen i seg selv virker som vaksinasjon mot denne endringen. Når jeg så fikk muligheten til å kombinere forskning og blogging, tok det ikke lang tid før jeg selv tenkte at det kunne være en spennende måte å sortere tanker og hendelser i egen forskningshverdag.

En slik hverdag har det vært i dag, og ingenting kan vel være bedre enn å starte bloggen rett etter at en har mottatt beskjed fra et tidsskrift om at de ikke vil trykke et innsendt manus. Det er som en krasjlanding! Selv om jeg ikke er hovedforfatter på artikkelen er forskning i aller høyeste grad et teamarbeide og et ønske om å heie frem medarbeidere. I dag velger vi å trekke på skuldrene og tenke at noen der ute ikke har forstått poenget, endre det som kan endres og sende inn på nytt. En forskers kurve ser mer eller mindre ut som en biltur i Alpene. Du har ikke mer enn kommet opp til toppen før du daler ned igjen, men som en klok lærer på videregående skole engang sa på 1990-tallet: «husk Lars-Petter, det er i motbakke det går oppover»!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *