Flere sykepleiere, bedre utdanning eller begge deler

ansatte

Ansatte i eldreomsorg kan for lite

I dag presenterte aftenposten et innlegg der man viser at det står elendig til med kompetansen på sykehjem og i hjemmesykepleie. Arbeidstakerne har store mangler på grunnleggende ferdigheter i klinisk vurdering og håndtering, det vi alle er fullstendig avhengig av at fungerer når vi blir syke.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at vi må heve kompetanse, satse på mastergrader, etter- og videreutdanninger, som igjen kan øke den enkelte sykepleiers vurderingskompetanse til et avansert og selvstendig nivå. Men, og det er et stort MEN, vi kan ikke begynne der og glemme det som er et reelt behov: nemlig et grundig fokus på grunnutdanningen. Sykepleierforbundet svarer som alltid at behovet er flere sykepleiere, men jeg er av den oppfatning at det å bare skrike om mer ressurser ikke er den eneste løsningen. Vi er nødt til å sikre at de vi utdanner til sykepleiere har en utdanning som er i samsvar med behovene i klinisk praksis. Det hjelper svært lite å kunne mye om statsvitenskap, omsorgsteorier og ha aldri så varme hender, når man ikke er i stand til å fortolke grunnleggende endring i pasientens helsetilstand. En endring som krever tiltak. Eller ha grunnleggende mangel på forståelse for hvordan kroppen henger sammen.

Spørsmålet er bare om vi er i stand til å bygge en slik utdanning så lenge vi har dagens rammeplan. Spørsmålet er videre om vi som utdanner sykepleierne er kompetente nok, om vi er klinisk og faglig oppdatert nok til å forstå hvordan klinisk virkelighet fungerer. Jeg tror svaret på det er NEI. Det betyr ikke at ikke alle som jobber i utdanningen gjør en god jobb, men at fokuset ikke nødvendigvis er kalibrert til en helsetjeneste av 2016.

Derfor mener jeg helt bestemt at utdanningsinstitusjonene må a) tilby større grad av kombinerte undervisnings og kliniske stillinger for å sikre at vi tilbyr en oppdatert utdanning, b) ha fokus fra første stund på å trene studenter i klinisk vurdering – ikke bare etikk, kommunikasjon og praktisk prosedyrekunnskap, c) at ansatte må dokumentere jevnlig praksiserfaring (ikke bare i å følge studenter i praksis, men å selv hospitere i praksis og utøve fag). Som profesjon har sykepleierne mye å lære av medisineres oppfølging av studenter, av evnen til å teste studentenes kliniske vurderingskompetanse og refleksjon i klinisk praksis, samt av det faktum at hoveddelen av de som underviser, vurderer, diagnostiserer og følger opp pasienter til daglig.

I tillegg må dette være et klart ledelsesansvar på den enkelte enhet. Det er flott å fokusere på å fjerne øredobber og gifteringer for å redusere risiko for smitte. Det kunne kanskje ikke skade om den enkelte leder ansvarliggjøres og samtidig ansvarliggjør egne ansatte i forhold til kompetansefokus. Det hjelper ikke det døyt om utdanningene tilbys på det ene eller andre nivå om kulturen på arbeidsstedet er pil råtten. Totalt sett vil kanskje kompetansefokus ha potensielt større innvirkning på dødelighet og pasientsikkerhet, enn et par øredobber.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *