Om meg

Født en varm augustdag i 1975 på St. Josephs Hospital i Fredrikstad, var det lite som skulle tilsi at jeg skulle tilegne mitt voksne liv til helsearbeid og forskning innen særlig kronisk sykdom. Da russetiden var over var faktisk helse og da særlig sykepleie, det siste i denne verden jeg kunne forestille meg å studere. I stedet gikk turen til Trondheim for å studere historie og senere til Universitetet i Oslo for å studere etnologi, philosophicum og psykologi. Mye annet ble forsøkt, ikke alt med suksess. På begynnelsen av 2000 tallet hadde jeg fått smaken på å jobbe med pasienter i ulike kliniske settinger og bestemte meg for å studere sykepleie. Etter noen år i klinisk praksis begynte behovet etterhvert å melde seg for ytterligere utfordringer, først med mastergrad og deretter med doktorgrad i klinisk epidemiologi ved Universitetet i Oslo. Siden den gang har jeg vært bitt av forskningsbasillen, en av de få tingene jeg vil advare for å vaksinere seg mot. Om det kunne la seg gjøre å massevaksinere seg mot uvitenhet, likegyldighet og irrasjonalitet ville jeg i stedet ha anbefalt det.

Fra 2014 har jeg vært professor i helsevitenskap ved Høgskolen i Østfold og når jeg ikke driver forskning, på kontoret, sammen med andre forskere – nasjonalt eller internasjonalt, forsøker jeg å formidle kritisk tenkning til fremtidens helsearbeidere.

Mitt forskningsfelt er primært knyttet til symptomforskning hos pasienter med kronisk betennelsessykdom i tarmsystemet (inflammatorisk tarm) og da spesielt spenningsfeltet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, samt hvordan disse faktorene kan påvirkes for å bedre helsetilstand og livskvalitet