Koding i barnehagen

HVA:

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en programmeringsaktivitet sammen med barna i barnehagen. Jeg valgte erfaringsbasert å ta med meg en mindre gruppe barn, jeg begynte med 3 barn, og økte til 6 barn. Opplegget har fokus på programmeringsspråket «piler» og algoritmisk tenkning. Opplegget er analog og skal bli digitalt med tiden.

HVORDAN:

Jeg tegnet opp piler og andre elementer sammen med barna på papir ark, vi laget «gå» piler, og «roterings» piler. Vi tegnet med whiteboard- tusj på gulvet et rutenett vi skulle bruke.

Roboten skal programmeres til å gå fra et sted til et annet via kommando pilene. Dette gjør barna som er programmerere og legger pilene i riktig rekkefølge og leder roboten til «mål» og unngår «fellene» underveis. De må unngå snømannen, så roboten ikke fryser til is, og unngå julenissen da han fanger roboten i sekken sin. Målet er pepperkaken, og det gav ekstra motivasjon. Temaet er jul, og kunne lett kobles opp imot det vi har fokus på i barnehagen i denne tiden.

HVORFOR:

Analog programmering er å programmere uten digitale verktøy. Det er en måte å lære algoritmisk tenkning og det grunnleggende om programmering. I analog programmering får barna mulighet til å programmere med hele kroppen, lage programmer og bli programmert. Gjennom å bruke alle sine sanser gis barna større mulighet til forståelse for hva programmering er. Denne analoge aktiviteten er at barna programmerer hverandre, og det å være robot.

Klare og spente på start

Hei hvor det går

Hvor går ferden?

Pass på for snømannen.

 

 

REFLEKSJON:

Denne aktiviteten var veldig morsom å gjennomføre med barna, og jeg måtte jobbe med å holde meg selv tilbake og la barna bistå og hjelpe hverandre. Her var det stor forskjell på erfaringene til barna med logisk tenkning, og det å bryte ned oppgaven til mindre deler. Robotene var kjempegode på å gjøre akkurat det pilene viste, og noen programmerere ble veldig forvirret da roboten bare gikk frem og tilbake der den akkurat hadde gått. Her støtter jeg meg til det Bardanou (2021) skriver om det å bli programert krever en del konsentrasjon og utholdenhet. Barna får god trening på å lytte til hverandre og vente på tur (s.130). Jeg observerte at selv barna som skulle vente og se på, ikke klarte å holde seg selv tilbake. De trådde til og hjalp hverandre. De forklarte, og korrigerte- det var så mye samarbeid og inkludering, og alle ville hverandre godt. Barna som først hadde litt utfordringer med å programmere roboten, tok det etter hvert- og de holdt denne aktiviteten gående i 1,5 t. Først med voksen, så på eget initiativ.

 

I denne aktiviteten lærer seg barna:

  • At program og apper ikke kan tenke selve, men at det er mennesker som styrer dem gjennom programmering.

Det er fordi de får kroppslige erfaringer med hvordan man styrer hverandre, og gir hverandre koder.

  • Problemløsning, bryte ned større problemer i mindre deler

Barna ser målet, og det var noen utfordrende elementer med i «spillet», spenningsmomentene var der, men de måtte fokusere på her og nå, og se hvordan roboten går i mindre deler.

  • Algoritmer, gi steg-for-steg- instruksjoner.

De måtte bruke pilene som steg for steg instruksjoner, og så fort om tanken og handlingen samsvarte med hva som skjedde i bevegelse.

  • Symboler, se at et bilde kan bety en bevegelse eller hendelse.

Erfaringer med gå-pil og roterings-pil og hva bevegelsen betyr.

  • Viktigheten av riktig rekkefølge.

Når barna er roboter, blir det veldig synlig for alle i barnegruppen.

  • Feilsøking

Barna ser hva som skjedde feil, de hjelper hverandre og «feilsøker» ved å prøve på nytt.

  • Trene romoppfatningen

Rommet er rutenettet, og hindrene og målet. Romorientering ved å se for seg en løsning og erfare den.

  • Samarbeid og kommunikasjon

Støtter og snakker sammen, stiller spørsmål og kroppslig språk.

  • Lek beskrivelser

Lysbetont, og beriker barnas miljø.

  • Høyre og venstre

Naturlig bruk av korrekte begrep, og det er spennende for barn med nye ord.

  • Tall og antall

Hvor mange ganger må man gå rett på, eller bruke roterings pil? Hvor mange ruter er det til målet?

  • Kreativitet og skaping

Rammeplan sier: «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper» (KD, 2017, s. 52).

  • Mestring

Det å få til noe, og det å bruke seg selv, både fysisk og psykisk for å løse noe, som i denne programmerings oppgaven.                                                                     (Modul 7)

Det å se barna oppleve mestring og lekglede ved å tenke logisk, og dele opp oppgaven i mindre biter, var en fin stund der vi også samtalte om hva en robot er. Hvor kan vi finne roboter? Jeg fortalte om forskjellen på maskin og robot, og tok eksempelet med vindusviskere på bilen. Noen hadde leker hjemme som var roboter, andre hadde kodelås på døra, kamera som kom opp på mobilen. Her var det mye kommuniksjon og samspill mellom barn barn, og barn voksen.

Utmaningen med programmeringen är
att  lägga  blocken  rätt  så  att  koden  gör  rätt  saker  i  rätt  ordning. 
Det är också viktigt att kunna bryta ner stora problem i mindre
problem, att skapa steg-för-steg-planer, leta efter mönster och att
tänka utanför ramarna.
Det här är programmeringens centrala begrepp och grunderna
i datalogiskt tänkande. (Sønnerås, 2019, S. 20).

 

Dette er gode erfaringer, og denne analoge programeringsoppgaven gir barna kroppslige og godt synlige erfaringer som barna kan ta med seg videre. Det å jobbe med mindre deler av en større oppgave, hvor barna må tenke og forholde seg til litt og litt, skaper algoritmisk tankegang hos barna. Når barna mestrer et programmeringsspråk kan man med fordel begynne å bruke et annet (Modul 7).

Det viser seg at en i personalet har en Blue-bot hjemme, så her er det muligheter til å utvide til det digitale og fortsette arbeidet med programmering i barnehagen.

Ingen kan vite hva dette kan bli, men vi følger barnas interesser og legge til noen elementer, så lærer vi alle mer og mer, sammen.

«Programmering kan være spennende og morsomt både for barn og personal.

Som i andre aktiviteter med digitale verktøy er det nødvendig å se programmeringsaktiviteter i sammenheng med det øvrige arbeidet, og gi barna tid til å fordype seg, samarbeide, diskutere og finne løsninger på problemer som de støter på» (Bølgan, 2018, s126).

Gjennom dette studiet har jeg lært at i arbeidet med digital kompetanse og programmering, spiller det ikke noen stor rolle om det er digitalt eller analogt.

Det viktigste er å trene barnas algoritmiske tankegang. Og å bruke de verktøyene man har tilgjengelig. Barna må få være aktive produsenter, og vi som voksne rundt barna må støtte oppunder barns undring, og la de utforske i sitt eget temp. Ved å introdusere både analogt og digitalt kan barna koble sammenhengen med programmering og hva som ligger bak digitale verktøy og teknologien som møter dem i de ulike arenaene nå og i fremtiden.

Så ja- jeg er for å lære barna koding- jeg har blitt medlem i en gruppe på facebook, «lær kids koding». Sjekk gjerne ut den for mer inspirasjon til å ta i bruk koding og programmering i barnehagen. Lær Kidsa Koding lærernettverk

 

 

KILDER:

 

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen.

 

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

 

Modul 7. Hiof, Canvas.

 

Sønnerås, K. (2019). Programmering i førskolan.

 

 

 

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Hverdagsalgoritmer

Først–> Hva er en algoritme tenker du kanskje nå?

En algoritme er et sett av trinnvise instruksjoner i en bestemt rekkefølge som er lagd for å oppnå noe.

Når du skal programmere en datamaskin, må du gi maskinen en oppskrift som gjør at den utfører det du ønsker den skal gjøre. Det er viktig at oppskriften er presis, slik at du får det sluttresultatet du vil ha. Datamaskinen følger kun dine instrukser og tar ikke selvstendige valg. Det betyr at algoritmer ennå ikke kan løse oppgaver som krever menneskers vurderingsevne (Hva er algoritme?)

Etter å ha sett flere videoer av hverdagsalgoritmer, der vi mennesker lager oppskrifter om hverdagslige ting som skal gjennomføres steg for steg. Gledet jeg meg til å ta fatt på denne oppgaven. I denne aktiviteten har jeg brukt mine barn på 10 og 11 år der vi laget algoritmer til hverandre. Vi bestilte oss en pizza og mens vi ventet på den skrev vi hver for oss trinnvise instruksjoner i bestemt rekkefølge for hvordan vi skulle dekke på bordet til oss selv, ta pizzastykke, smøre på saus og spise pizzastykket. Det ble mye latter, og tre ulike måter å løse denne oppgaven på. Ingen av oss klarte å lage oppskriften «perfekt», selv etter små modifikasjoner underveis var dette en til tider ganske frustrende og morsom oppgave, der vi måtte legge fornuft til siden og følge instruksjonen til punkt og prikke. Den ene instruksjonen sa hell på saus, ikke noe om mengde- det ble ganske mye. Den andre sa ta på så mye du vill av saus- og en robot har jo ikke vilje, så den begynte å dyppe pizzaen isteden. Det gav mer smak, og barna ville gjør det samme når vi smurte matpakker til morgendagens skoledag. Her starter utfordringen allerede da oppskriften ikke så noe om hvilke skuffer i fryser/ kjøleskap og kjøkken som skulle åpnes.

Hv vill jeg gjort annerledes neste gang? – Det er jammen ikke godt å si, jeg ville vel kanskje prøvd den ut selv. Eller lest den høyt for meg selv før jeg ga bort instruksjonen. Det ligger mye mellom linjene når man skriver, det erfarte vi iallefall.

Jeg vil nok bruke denne formen for oppgave sammen med barnegruppen, men da med mindre gruppe barn enn hele avdelingen. Her får de lære om koding på en morsom og interessant måte og kan gi barna en grunnleggende forståelse av hva en kode faktisk er (Dardanou et.el., 2021, s. 118).

Nå utfordrer jeg deg til å prøve med en kollega, venn eller barn.

Her er link til en morsom film, og oppgaver med ulike algoritmer du kan prøve deg på : https://ndla.no/nb/subject:1:8bfd0a97-d456-448d-8b5f-3bc49e445b37/topic:1:c45afb4c-1d0b-4747-94fe-775368720df6/topic:1:37bf077c-a0ff-48ad-9902-019ef341be4d/resource:0fce6cd6-0db5-47d5-b6ef-65021dbf2497

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Koding i barnehagen

 

I dette blogginnlegget skal jeg kort forklare aktiviteten danseprogrammering sammen med barn i barnehage. Her er hvordan jeg vil gjøre det:

  1. Vise barna The Big Dance Party bevegelsene digitalt på skjerm.
  2. Skrive ut plakatene med bevegelsene og bruke de analogt. Også printe ut lapper med tall til «løkke».
  3. Forklare barna at de nå er roboter som skal gjøre de bevegelsene som «kommandoen» viser.
  4. Muligens vise kun formene som representerer bevegelsene.
  5. Vise dem hva «løkke» er, slik at de kan repetere en bevegelse.
  6. Sette på musikk, introdusere 3 av bevegelsene for barna, og lage et danseprogram med de som roboter.
  7. La barna selv utforske og lage egen dans.
  8. Ha alle bevegelsene tilgjengelig, og la barna styre og se hvor dette ender.
  9. Prøve ulike musikkvalg.

Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang:

Det her var noe som fenget hele barnegruppen, og mens barna satt og ventet på at jeg skulle få bevegelsene opp på stor skjermen, satt de og laget robot bevegelser med armene og sa: «Jeg er robot. Jeg er robot». De tittet på hverandre, imiterte og lo. Da bevegelsene kom opp på skjermen var de på- og barna var interessert. Vi er en barnegruppe på 18 barn, fra 2-5år, og når overgangene er litt trege, eller vi tester ut med litt ulik rytmisk musikk til. Da så jeg at flere falt litt av. De som syns dette var morsomt, eller det kan jeg ikke vite. Men de som hadde mest utholdenhet på denne oppgaven var «Rosarussen», de eldste i barnegruppen. Så neste gang vil jeg ha mindre gruppe- hvor det er mindre avbrudd og forstyrrelser når utholdenheten skorter. Noen av barna var med å printe og laminere arkene også, dette skulle jeg nok gjort på forhånd- for da kunne de fått musikk spiller og lagt frem danse arkene, og utforsket sitt eget program, uten at det ble så mye avbrytelser.

Denne aktiviteten skal gjøres igjen så de blir bedre kjent med algoritmisk tankegang og mulighetene det gir. Dette er bare starten på hva det kan utvikle seg til å bli.

Dette trener barnas algoritmisk tankegang i denne aktiviteten:

Algoritmisk tankegang kan deles opp i separate ferdigheter som man kan trene på hver for seg eller flere på en gang. Mange av disse ferdigheter trener man på allerede i barnehagen i forbindelse med matematikk aktiviteter så som mønster tenkning og sortering. I denne aktiviteten forvandles barna til roboter og de gjør den bevegelsen de blir programmert til. Her har jeg som pedagog valgt ut «programmeringspråk» som jeg vil de skal bruke, altså hver form representere en bevegelse. Bevegelsen er kommandoen som «robotene» skal utføre. Barna skal være med å utvikle dansen, de velger rekkefølgen av bevegelsen, antall bevegelser og danner en rekke av kommandoer, altså en sekvens. Kanskje de også legger inn «løkke» på enkelte kommandoer eller hele sekvensen. Dette er noe jeg tror de kan kjenne igjen fra tidligere erfaringer med dans, f.eks BliM- dansen. Der er det refreng med lik sekvens. Alt dette utgjør tilsammen en algoritme. Det er altså instruksjoner, satt i bestemt rekkefølge for å oppnå en dans (i dette tilfellet).

Barna får mulighet til å oppleve med hele kroppen hva en sekvens, rekkefølge og løkke betyr.

I et danningsperspektiv vektlegger digitale danningsprosesser samhandlingen mellom barn og digital teknologi. Det er personalets ansvar å legge tilrette for varierte aktiviteter som gir barna muligheter å tilegne seg nye erfaringer og ferdigheter (Dardanou, 2021, s. 22). Ved å introdusere barna for danse programmet tilbyr vi et fellesskap i barnehagen. En utforskende arena der barna selv kan være med å forme leken. Barna får prøvd seg på samarbeid, utholdenhet og evnen til å tenke og prøve på nytt for å se og forkaste de mange mulighetene som ligger i denne oppgaven.

Algoritmisk tankegang er det norske ordet for «computational thinking». Litt forenklet kan vi si at det er ‘å tenke som en informatiker’ når vi skal løse problemer eller oppgaver. Det betyr at man tenker på problemer på samme måte som en datamaskiner gjør. Likevel, algoritmisk tenkning er noe vi mennesker gjør, ikke en datamaskin. Fordi det er jo vi som gir instruksjoner til datamaskinen og sier nøyaktigt hva den skal gjøre. Algoritmisk tenkning innebærer rett og slett å tilnærme seg utfordringer eller problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger (Modul 7).

Foto: UDIR

Når barna programmerer må de bruke grunnleggende ferdigheter i realfag; de må forklare og argumentere, utforske ulike fremgangsmåter, være utholdende i problemløsing, tenke kreativt, forbedre feil og skape noe nytt. Disse ulike ferdighetene vil barna ha glede av i utallige sammenhenger (Fra Realfagsløyper, Modul 7).

 

Kilder:

Modul 7

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

21.århundrets kompetanser og fremtidens kompetanser

21st Century skills, 21.århundrets kompetanser og fremtidens kompetanser er ulike ord for samme begrep.  Det handler om kompetanser som blir sett på som viktige i fremtidens samfunn. Det er flere faktorer i samfunnet som ligger til grunn for utviklingen av 21st Century skills. Endringer i arbeidsmarkedet medfører endringer i hvilke kompetanser fremtidige arbeidstaker har behov for (modul 7).

Som profesjonsutøver i barnehagen er det viktig å speile deler av det samfunnet barna er og blir en del av, for å bli en demokratisk medborger.

Gjennom hele livet kommer barn til å møte ny og avansert teknologi. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på, og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine. Å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og kunne regne er grunnleggende ferdigheter som alle har bruk for, i dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Barnehagepersonalet må være åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å forberede barn til å påvirke deres egen fremtid (Bølgan, 2018, s.24).

Dagens barndom, er en annen enn din og min barndom og det kan ikke sammenlignes med hvordan det er å vokse opp i en digital hverdag. Det fordrer digital kompentanse blant personalet, sammen med barna, slik at vi kan samarbeide for å utvikle praksis til å bli noe kjent og nyskapende som barna kan kjenne igjen når de møter det digitale senere i livet.

I dette blogg innlegget skal jeg gi eksempel på hvordan og på hvilken måte digitale verktøy kan tas i bruk i barnehagen for å fremme arbeidet med 21th Century skills.

«Som i resten av samfunnet er også barnehagen i gang med en digitaliseringsprosess, og tar i økende grad i bruk digitale løsninger for å utvikle administrative og pedagogiske oppgaver» (Bølgan, 2018, s.20). Ved å implementere digitale verktøy både digitalt og analogt, gjennom pedagogiske oppgaver er vi med på å fremme framtidens kompetanser. Ved å presentere barna for algoritmisk tankegang, gjør vi de bevisste og oppmerksomme på en måte å løse problem på, og tenke på, på en morsom og kreativ måte å «leke» med tankegangen på.

Gjennom hele livet kommer barn til å møte ny og avansert teknologi. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på, og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine.  Å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og kunne regne er grunnleggende ferdigheter som alle har bruk for, Idag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Barnehagepersonalet må være åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å forberede barn til å påvirke deres egen fremtid (Bølgan, 2018, s.24).

Rammeplanen sier i kapitelet for  Kropp, bevegelse, mat og helse: Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger.

Et eksempel på hvordan man kan ta i bruk algoritmisk tenking i barnehagen er; i form av bilder i en påklednings situasjon. Der barna selv legger bildene og følger instruksjonene i rekkefølgen de ligger. Det er nok en aktivitet som styrker både samarbeidsevnen og motiverer til bevegelse og lek i en barnegruppe. Og gjøre det samme, men med dansekort. Hvert kort har en bevegelse, og de kan lage «løkke» som gjentar bevegelsen. Her er barna plutselig med på programmering og koding.


Illustrasjon: Pernilla Axelryd

På denne måten kan det være med å styrke barnas identitet og kreative prosesser, og de kan sette sammen sine egne danser der barna er produsenter, og tar del i et større fellesskap der noen følger instruksjoner og andre gir instruksjoner.

Jeg tenker også på det å la barna ta bilder, redigere og lage digitale bøker, eller det å lage spill. Både med Qr-koder eller analoge spill, laget med digitale verktøy.

Ta en titt i bloggen for tidligere innlegg og tips til hvordan vi kan fremme fremtidens kompetanser i barnehagen, og bygge videre på barns interesser og utømmelige nysgjerrighet på dette feltet. Fremtiden kommer, og vi som profesjons utøvere må våge å prøve og gjøre det digitale forståelig for kanskje neste generasjons utviklere.

«Det er vanskelig å forutsi hvordan fremtidens barnehage vil bli. En av barnehagens oppgaver vil være å bidra til at barn får verdier og holdninger og ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for å ferdes i det 21. århundret» (Bølgan, 2018, s. 138).

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Bruk av digitale verktøy i barnehagen.

I dette blogg innlegget vil jeg skrive om hvordan og på hvilken måte digitale verktøy kan tas i bruk i barnehagen for å fremme arbeidet med framtidens kompetanser.

Jeg vil starte med å dra frem blogging, det syns jeg er et helt fantastisk verktøy. Det startet med å være noe stort, skummelt og ukjent. Til å vise seg å inne ha så mange muligheter, at det er helt umulig og ikke like det. Med blogg tenker jeg da spesielt i forhold til barnehagens ansikt ut mot foresatte og foreldre. En ny måte å tenke månedsbrev på, og arbeidet med barn, der barn er produsenter. Det er i tillegg et oversiktlig arkiv, der man kan gå tilbake å finne elementer man har jobbet med. Et levende og dynamisk pedagogisk dokumentasjons verktøy. Ved å jobbe med blogg jobber vi med kommunikasjon og kreativitet i forhold til hvordan man vil presentere noe. Vi jobber med digital kompetanse og kritisk tenkning over hva man legger ut og hvorfor. Man lærer stadig noe nytt, og vi kan lett linke andre nettsider inn i innlegg, noe som kan gjøre det mer levende for leser. Blogg innlegg er noe man kan gjøre med barna, og de er med på hele prosessen, med å dokumenter aktiviteten i barnehagen, og se det får «nytt» liv i det digitale. I tillegg er jeg blitt veldig opptatt av det at barna får digitalt mikroskop, kamera/ ipad og det å ta bilder. Sammen kan vi se på hva de fant interessant på tur, og lage bilde collager, redigere bilder og bruke til internt bruk i barnehagen. Det skaper et fellesskap, undring og en glede ved å se på og vise frem hva de har sett, og kan samtale om opplevelsen de hadde ved flere anledninger. Bilde gjenkaller minnet, og det kan bearbeides sammen med barn og voksne i barnehagen.

Jeg heier på digitale verktøy i barnehagen, og å bruke det digitale til noe mer enn passiv titting på skjerm. Digitale verktøy er en ressurs, og et verktøy barn bør på utspill for sin kreativitet og åpenhet med. På lik linje som andre leker vi tilbyr i barnehagen.

«Å hjelpe barn inn i lek er en viktig oppgave vi voksne har i barnehagen. Men noen ganger – når barna virrer litt rundt uten å finne lek, eller når enkeltbarn ikke får innpass – passer det med digitale tilnærminger. Men det skal aldri fungere som en pause mulighet for de voksne» (Darre, 2013, s. 47).

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Lage spill i barnehagen

I barnehagen min er det ganske nytt å arbeide med det digitale med barna som produsenter, jeg kjenner at det tar litt tid å snu denne typen arbeid. Og det å finne tid til det.

Vi har per i dag lokaler som gjør at vi er ute meste parten av tiden, og der er vi sammen med en annen avdeling. Når vi er 19 & 18 barn til sammen, og man drar frem kamera, ipad og mac så er det sikkert ikke vanskelig å tenke at det er utfordrende å finne «tid» med få ytre forstyrrelser. Barna er nysgjerrige på, og vil gjerne ta del i det som skjer.

Jeg kan starte med 3 barn og ende opp med hele gruppens engasjement.

Selv om dette innlegget ikke handler om natur vil jeg støtte meg til det som kom frem i artikkelen om nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag (Jæger, Sandvik, Waterhouse, 2019). Med utfordringer med teknologien, og i tillegg det at det oppleves best å jobbe med små grupper av barn, og det er vesentlig og viktig å få verktøyene til å «snakke» sammen. I løpet av studiet har jeg erfart frustrasjonen når ting ikke fungerer som jeg vil de skal, og ønske om å inkludere hele barnegruppen i aktivitetene, men har sett min begrensning.

Barnas egen kultur formes ut ifra flere elementer, hvor spill, musikk, filmer, tv-serier og bøker er viktige faktorer for inntrykk. Det gir verdi for barna å få utløp for disse inntrykkene, og vi bør hjelpe dem å skape en arena for det uansett hvor inntrykkene kommer fra (Darre, 2013, s.47).

I denne modulen skulle vi lage et spill med barna. På den måten får barna tilgang på en arena som er felles, og de kan hente inspirasjon fra sine indre inntrykk, eller enes om noe felles i barnehagen som en gruppe. «Vi skal bidra slik a de kan få utløp til å bruke opplevelsene som inspirasjon i kreative uttrykk» (Darre, 2013, s. 46).

Rammeplanen sier; «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD, 2017).

Å skape med barna er positivt og utviklende, og noe vi er godt kjent med. Men tanken og ideene med at barna er produsenter og er med på å forme elementer og utvikle produkt innen IKT er nytt og spennende. Det utfordrer hele personalgruppen til å ta del i og utforske hva IKT med barna i barnehagen kan bety.

 

Jeg begynte en ettermiddag og spørre de barna som var igjen om de ville lage et spill.Jubelen og engasjementet var der. Hvordan spill skal vi lage da? En av jentene sa prinsesse spill. Jenta pekte på hylla, og ville ha ned prinsesse puslespillet. Her tenkte jeg at det var kjent for henne, og derfor ville hun ha det. Jeg foreslo at vi kunne lage memory, der vi skal huske to og to like bilder, sånn som «Didalos-spillet» vi har. Barna fikk kamera og de tok bilder av flere av lekene vi har i barnehagen. Barna er alt fra 3-5 år. Jeg valgte å bruke to og to like bilder, siden det da passer godt for hele avdelingen vår, med de minste til de største. Dette kan enkelt utvikles over tid om vi ønsker mer utfordring etterhvert (Undheim, 2011, s.60).

Her er noen av bildene til memory spillet

Vi var en gruppe på 5 barn. Små praten og problemløsningen de hadde seg imellom var fin å ta del i. De hjalp hverandre med avstanden på kamera linsen og gjenstanden, det å trykke på knappen og det å ta tur. Utfordringen lå i å få gjenstanden i rett avstand og ikke få bare fingrene på bildet. Her var det så mye mer enn IKT i barnehagen. Det var sosialt samspill, utforsking, nysgjerrighet og kreativitet i en salig miks av språktrening, finmotorikk og ikke minst gleden av å gjøre noe sammen her og nå.

Bruk av nettbrett i barnehagen støtter jeg til det Darre skriver om at nettbrett kan være fantastisk i de rette sammenhenger i barnehagen (2013, s. 47). Vi må bare se alle mulighetene, og kaste oss ut i noe vi ikke er så gode på. Sammen med barna er det et godt verktøy som man kan jobbe med prosjekter i flere etapper, og uttrykkene kan endrer seg fra digitalt til analogt.

Vi tok bildene de hadde tatt, og la de inn på macen. Her redigerte vi bildene, klippet bort det vi ikke trengte og lagde alle i lik størrelse før vi printet de ut. Jeg klippet til blå papp hjemme slik at barna kunne klippe ut bildene og lime på denne pappen, før vi laminerte bildene.

Dette jobbet vi med over flere dager, og brukte litt tid hver gang. Det gjorde at interessen var der, og vi fikk rullert på barna som deltok. Mens vi satt og jobbet med spillet vår kom andre barn til og så på bildene, de kunne kommentere; «Oi, sånn leke har vi i barnehagen». Det var glede og eierforhold til spillet med engang, og jeg opplever barna som stolte av å ha laget sitt eget barnehage spill.

Aktiviteten Barn som produsenter Aktivitet

(Bildene er lagt inn som PDF filer)

Det her blir ikke siste gang vi lager spill i barnehagen. Kjempe morro, og lærerrikt for alle!

Læring er viktig i barnehagen, og utgangspunktet vårt er at barna lærer gjennom lek. Hvilke barn som lærer hva, er ikke gitt. Dette gjelder også når barna spiller spill. Svært mange spill som er laget for barn i barnehagealder, har en merkelapp med «pedagogisk innhold».

Vi voksne i barnehagen skal ha en mening om hva som er pedagogisk innhold, og vi kan bidra ved å løfte fram hva vi vil ha for «våre» barn (Darre, 2013, s.51).

 

 

 

 

Kilder:

 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/natur-miljo-teknologi/

 

Darre, 2013. Kreativ bruk av digitale verktøy.

 

Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019. Digitale barnehagepraksiser. (Kap. 8).

 

Undheim, 2011. Del gleder!

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Hvorfor jobbe med blogg i barnehagen?

Jeg tenker på hvorfor vi skal ha en blogg som en kommunikasjons portal med foreldrene i barnehagen, og hvem skal ha ansvar for den?

I dette innlegget vil jeg prøve å komme med noen svar, uten at det blir noen fasit.

For det første så krever det engasjement fra alle i barnehagen som har plantid. Dette er noe vi må ønske i fellesskap. Jeg tror det vil kreve mye tid å starte den, men på sikt kan det komme til å spare oss for tid, og det kan bli et godt verktøy. Ansvaret for publisering bør ligge hos pedagogisk ledere, men felles ansvar på avdeling for å jobbe med blogg innlegg.

Idag bruker vi appen My kid, her legger vi ut på «tavla» informasjon, legger ut bilder ved ukens slutt, og poster månedsbrev en gang i måneden. Appen har alle funksjonen vi trenger, men den har en tendens til å få litt rotete tilbakemeldinger.

Foresatte sier de ikke får opp varsel, eller har lest ditt og datt.

Med en blogg kan vi kanskje knytte ting mer sammen, og få mer oversikt? Her vi kan linke andre relevant URL-er som tips mot de foresatte. Vi kan jobbe med dokumentasjonen på en mer utvidet måte, en blogg har ingen begrensninger på hva man kan legge ut, så her kan vi synliggjøre det pedagogiske arbeidet med barna og vise hva som skjer i barnehagen og invitere til engasjement i foresatte gruppen (Letsnes, 2016, s. 163).

De foresatte kan kommentere, og komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet, og det kunne vært med å forsterke foreldresamarbeidet.

«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personal har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling»(KD, 2017, s. 29)

Som barnehage måtte man snakket mye om hva slags bilder vi tar, og hvorfor, og sikret at personvernet overholdes. Selv om en blogg kan være like lukket som barnehage appen My kid, ville den blitt mer åpen innad i barnehagen, så man ville vært nødt til å samtale med foresatte gruppen og tatt de med i diskusjonene på hva som bør publiseres der.

Vi har jo barn som ikke får lov å bli tatt bilde av i internt bruk også, så en blogg kunne kanskje synliggjort mer av det barna gjør, enn bilder av barna selv?

Bildene kanskje endres litt i forhold til albumene vi i dag opererer med i appen.

Det er også viktig å ta med barnas perspektiv, som FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og at barn har rett til et privatliv (Undheim, 2011, s. 15). Ved å bruke blogg med andre bilder vil vi verne mer om barnas privatliv, på en annen måte enn ved bruk at fotoalbum.

Jeg ville holdt bloggen lukket for andre enn foreldregruppen, sett i et etisk perspektiv, for å sikre at bildebruk, lydfiler og annet innhold ikke forsvinner ut fra barnehagens side.

Her må man også gjøre foresatte oppmerksomme på hvilket ansvar de har ovenfor barnet sitt, og de andre barne- og ikke dele bilder brukt på denne lukkede siden.

Da kan man lett koble inn en URL fra datatilsynet, og gå rett til kilden.

I løpet av barnehageåret vil man kunne bruke innleggene i bloggen som et verktøy i barnehagens indre prosesser, og evaluere det pedagogiske.

 

Dokumentasjonen blir mer tilgjengelig, og oppleves mer oversiktlig. Med en blogg kan vi bli mer bevisste på hvilke fagområder som barnehagen dokumenterer. Her kan man også få nyttig informasjon i forhold til hva vi dokumentere mest. Legge inn stikkord i innleggene, slik at barnehagen kan få nyttig informasjon av dokumentasjonen. Organisering er viktig.

(Tips fra Myretoppen barnehage).

 

På en side ser jeg at blogg kan være et flott verktøy å bruke, på den andre siden ser jeg også at det vil kreve en hel del omorganisering. Vi bygger ny barnehage, og får mer kontor muligheter der, så jeg tror på sikt kan dette være noe vi kan jobbe med. Jeg vil definitivt ta med meg dette inn i et personalmøte og drøfte muligheten, og potensialet der.

 

Jeg har laget en barnehage blogg som du kan ta en titt på;

https://kolletoppenbarnehage.blogspot.com/

 

Her er også drøfting i oppgave 1b.

 

Etikk og personvern.

Vi vet ikke hva barna ønsker av bilder av seg selv når de blir eldre, så det er aldri uproblematisk å distribuere bilder av glade barn i barnehagen. Selv om vi har lukket og passord beskyttet nettside hvor vi deler bilder av barn, kan foresatte ta printscreen og vi mister fort kontrollen på hvor disse bildene havner. Som foresatt får man også mye informasjon om andre barn via bildene. På den andre siden kan det være veldig gøy å se bilder av seg selv, men venner fra en tid man kanskje ikke husker så godt.

I vår barnehage kultur er det viktig for foresatte å få bilder og oppdateringer av barna sine, helst daglig fra liten avdeling. Jeg jobber på stor avdeling, og vi har fått flere henvendelser hvor foresatte savner oppdateringer med bilder daglig. På stor avdeling har vi praksis med å publisere bilder på fredager, gjerne med en liten tekst til om hva denne uken har inneholdt. Ofte ser vi at det kan bli noen som ofte er med på bilder, og andre som sjeldnere er med. Hvorfor er det sånn? Bildene kan tolkes på så mange utallige måter, og vi bør ha mer tid til å gå gjennom bildene vi publiserer. Jeg kjenner ofte på et press fra de foresatte å «rekke» og ta bilder av barna deres i aktiviteter. Samtidig som jeg opplever det mer verdifullt å være med barna og ta bilder av det vi gjør. Gjennom dette studie har vi fått et mer bevisst forhold til å ta i bruk ipadene igjen, og la barna har mer tilgang til digitale verktøy i hverdagen sin. Så potensialet er at barna selv kan være fotografer, og ta bilder av det de er opptatt av. Gruppebilder tatt av personalet kan absolutt oppleves kaotiske, de fineste gruppebildene jeg liker er der vi går på tur, og vi får bilder av alle kroppene, som beveger seg sammen.

 

Det er ikke lenge siden vi fikk en henvendelse av noen foresatte som lurte på hvordan vi opplevde at barnet deres hadde det i barnehagen, på bakgrunn av tolkningen av bildene.

De hadde sett på bildene at barnet ofte satt alene, eller ved siden av det som skjedde i barnehagen. Det gjorde at vi ble mer beviste på hvor det barnet var når vi tok bilder.

Det gjorde at vi også tenkte gjennom hvordan bilder vi publiserer kan tolkes.

Vi publiserer bilder kun på «my kid» appen.

Nå tar vi fortsatt bilder av barna og ansiktene deres, så det bør vi gå en runde til på.

Vi har laget oss en ordning som vi tror fungerer bedre enn tidligere, i forhold til mengde bilder og tilgang. Vi lager album til hver barn på pc hvor vi laster ned 3-4 bilder pr barn pr måned, også sletter vi hele mappen med bildene for hvert nye barnehageår.

På den måten slettes alle bilder av barn som slutter i barnehagen, og andre barn, ila barnehageåret. Bildene på pc, bruker vi til avslutningsmappen til barnet når de slutter i barnehagen. Alle foresatte på hver avdeling har tilgang til bildene våre via «my kid» appen. Det går an å «tagge» aldersgrupper, avdeling eller fler avdelinger sammen, og hele barnehagen. Hvem som får tilgang administreres av barnehagepersonalet.

Vi har ingen felles server eller backup.

Vi sletter bildene på telefon hver uke, etter de er lagt inn i «my kid».

 

Intensjonen er å spørre barn om å ta bilde før vi gjør det, men jeg ser ofte at vi bare tar bilder. Det kan nok virke både forstyrrende i leken å avbryte for å spørre barna, men også kan det være forstyrrende at vi bare tar bilder. Vi har vist bilder på stor skjerm noen ganger, og det syns barna er stas, men vi oppfordrer også foresatte til å se gjennom bildene med barna, for å snakke om hvordan de har hatt det i barnehagen. Vi kan også formidle gjennom tekst, men ser at det er mer tidskrevende enn å legge ut mange bilder. Med tanke på at et bilde sier mer enn tusen ord, bør vi nok bli enda mer beviste på hva vi legger ut og HVORFOR.

Med en blogg, kan vi endre uttrykket på hva vi vil formidle i en aktiv form, der tekst og bilder endres underveis. OG vi kan bli bevisste på hva vi uttrykker en annen måte.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Sammensatte tekster og teknologi

Feilet og lært- bruk alltid utstyr som er oppdatert og fungerer med airDrop eller tilknyttet mail.

Boken vår ligger på en enhet tilhørende min arbeidsplass og er av eldre dato. Den fungerer helt fint til internt bruk, men denne oppgaven krever at jeg skulle laste den opp i bloggen min. Og det hadde jeg ikke tenkt på som et problem før nå når jeg sitter og skal gjøre det. Så for å flytte min frustrasjon til side så gjorde jeg et opptak på telefonen min og bruker det i dette innlegget. Appen tilbyr mye høyere kvalitet, og kan lese for deg, eller du kan bla selv.

Etter å ha sett og erfart at ipad-appen Book Creator  sammen med barn var gøy, utfordrende, kreativt og enkelt å ta i bruk, så tenker jeg at dette er noe jeg vil bruke mer sammen med barnegruppen. Og ser nytten av det i henhold til språkutvikling ikke bare for flerspråklige barn, men alle, som Sandvik og Vik (2019) skriver om i «Hva hadde katta på ryggen?». Et barn hos meg som var med og tegnet, ville at jeg skulle skrive historien til tegningen hens, men det er noen ganger utfordrende å forstå hva barnet sier. Og i dette tilfelle ble det det, da var det kjekt at han kunne tegne det for meg isteden. I artikkelen til Sandvik og Vik (2019) hadde de et langt og inspirerende prosjekt, og etter at jeg har hatt en veldig åpen oppgave med barna, ser jeg at jeg også kanskje neste gang skal holde oss på sporet og utvikle det til noe mer som vi jobber med over lengre tid, og flere ganger. Uansett hvordan man velger å bruke denne appen, så anbefaler jeg barnehagefolk å ta den i bruk. Lær med og av barna.

Prøv noe nytt uten å nøle!

Neste tur blir ipaden med, og vi kan sammen bearbeide inntrykk og erfaringer fra turen. Hvem vet hva mer det kan bli?

 

Her er link til vår sammensatte tekster:

IMG_7369

 

Kilder:

Jæger, Sandvik & Vik (2019). Digitale barnehagepraksiser, Teknologi, medier, og muligheter. s. 48-69

KD (2017). Rammeplan for barnehagen.

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

DigitaleLines filmproduksjon, regissert og medvirket er barna jeg jobber med til daglig.

Hva

Lage en film sammen med barna.

Ta utgangspunkt i barnas interesser og hva som er gjennomførbart i barnehagen der vi er pr i dag. Det skal være et lavterskel forsøk for å komme i gang og bruke redskapene. Vi skal skape glede og entusiasme og la fantasien få frie tøyler.

 

Mål:

Skape magi sammen med ungene gjennom filmproduksjon, lag en enkel video eller en animasjonsfilm og invitere en annen avdeling på kino og popcorn

 

Hvordan

 

Finne bok sammen med barna, og vi skal lage film. Tegne tegninger som de lager historie til som vi tar med i boken som filmen har utgangspunkt i. Ha med en mindre gruppe barn som lager tegningen, 6 barn i alderen 3-5 år.

 

Hvorfor

 

For å bli kjent med digitale verktøy og bruke det sammen med barna. Oppleve skaperglede og medvirke på et produkt vi sammen kan glede oss over.  Vi bruker flere verktøy sammen. Være kreativ og løsningsorienterte, samarbeide og få felles erfaringer som vi kan bygge videre på. Dette gjør vi også for å komme litt ut av komfort siden og prøve nye ting.

Rammeplanen sier: Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.

Ved å gjøre en digital fortelling, stiller vi i et felleskap der vi kan lære av hverandre, og kan bidra til et fellesskap i barnegruppen og personalet.

 

Dreiebok:

 

Jeg leser boken som den er, også finner vi ut sammen, hvor vi skal utvide historien. Anton vil ikke gå på tur, er en bok vi ofte leser både i samlingsstund, til frokost og utenom. Ved å lage denne filmen kan vi høre og se like mye alle samme. Kanskje det kan bli en positiv lesestund for alle, selv om det er digitalt og litt annerledes enn hva vi er vant med?

Anton tenker at han hopper. (Settes inn etter vi leser om at Anton ikke vil på tur).

Når Anton hopper, ser han en regnbue.
(Etterfulgt av den forrige tegningen).

Anton tenker på regnbuer og vil være oppe i skyene og hoppe på trampoline. Anton vil ha is og muffins og tenker på rosa farger.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton tenker på haier og sånt. (Legges inn etter bildene der vi får vite at Anton helst vil være inne).

Noen dykker og haiene er snille.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton vil være hjemme.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton tenker at han var ute og så gikk han inn og spiste deilig brødskive, så tok han litt smør på, og så litt skinke. Så tok han brødskiva i en skål og gav den til havet.
(Etter der mamma vil ha med Anton på butikken for å kjøpe skinke).

Anton leker i hagen med munnbind.
(Etter der pappa vil ha med Anton ut i skogen).

 

Her er sluttproduktet av filmen vår:

 

Refleksjon:

 

Med tanke på at denne filme skal legges ut på youtube, og forsvinner ut i det «ukjente» har jeg valgt å la barna være helt anonyme, selv om vi har jobbet sammen med produktet.

Det vil si at jeg spiller inn lyden alene, og formidler historiene deres.

I barnehagen til lokalt bruk, vil vi kunne lage og utvikle filmer sammen som barna kan være med å lage lydfilmer til. Men i dette blogginnlegget vil det være meg som er gjenkjennelig. Dette er både med tanke på her og nå, men også i et fremtids perspektiv. Juridisk hadde jeg også måttet stille foreldrene spørsmål om hvilke barn som kunne vært med på youtube, og da tatt ifra barna retten til å kunne være med på dette prosjektet «frivillig» eller ikke fått lov å bli med. Jeg tenker at jeg utjevner de ulikhetene ved å ikke ta de med, samtidig som alle har like muligheter. Dette er en måte å gjøre prosjekter vi jobber med kjent med øvrig familie hjemme, og barna kan bruke litt fra sin barnehage hverdag hjemme i ferier eller kanskje sykedager. Kanskje har jeg/vi oppdaget en mulig måte og kanalisere og tilgjengeliggjøring vårt barnehage liv på. Tenker her utover eventyrbøker og over på dramatiseringer med figurer eller med malte uttrykk.

Ved å la barna ta del i eventyret og konkretisere det, var de med å skape egne bildebøker og vise sine kunstneriske uttrykksformen. Oppgaven var åpen og siden de kjente til eventyret godt fra før fikk de full fordypelse og mulighet til å utvide dit fantasien deres ville gå med Anton (Letsnes, 2016, s. 55). Hele tiden hadde vi boken med Anton tilgjengelig, og vi hadde også lest den til frokosten den morgenen. Jeg tenkte det som en dreiebok, men når jeg skal gjør dette igjen, vil jeg printe ut sidene i boken og henge de opp på veggen i plastlommer. Jeg tenker nå at historien ble litt låst, siden boken har en start og en slutt og den ble litt satt. På den måten kan det være et prosjekt som vi kan komme og gå litt inn og ut av over lengre tid og fått en annen læreprosess rundt prosjektet vårt (Letsnes, 2016, s. 58-59). Barna kunne se på bildene i boka og finne ut hvor de ville ha sin tegning. Barna ville så gjerne ha med tegningene sine hjem og var stolte av bidraget sitt. Jeg jobbet hjemme samme kveld for å legge til lyd, og fant fort ut at redigeringen vi hadde gjort sammen i barnehagen måtte justeres etter hvor fort/sakte jeg snakket. Jeg valgte å lese sakte så barna skulle få tid til å se godt på bildene før vi gikk videre. Tid til tanker og tid til spørsmål.

Det var ingen av barna som spurte om å få si bidraget sitt på filmen. Jeg skrev ned det barna sa, ordrett på baksiden av tegningen deres. På den måten fikk de muligheten til å bruke språket sitt kreativt og jobbe med egne fortellinger i sine uttrykk (Darre,2013, s. 110). Underveis endret jeg litt på nå tid og fortid for å få det til å passe inn. I ettertid ser jeg at det ikke hadde vært nødvendig, men mens jeg satt og snakket filmen inn ble det sånn.       Vi «animerte» Anton når han kom løpende til familien sin på slutten av filmen, og her la jeg på ulike lydfiler for effekt.

Dagen filmen kunne vises var kommet. De seks medvirkende barna inviterte hele avdelingen inn i «Røverhytta», hvor det blir helt mørk selv midt på dagen. De hadde poppet popcorn og vi så filmen 4 ganger. Det var super morro for alle barna, og ikke en gang var det noen som ropte- «jeg ser ikke», mens filmen ble spilt.

 

Kilder:

Darre, C. F.(2013) Kreativ bruk av digitale verktøy.

Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen.

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

BildeCollage

Plan for aktivitet.

«Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD,2017)

Hva:

Gi barna mobil med kamera for å ta bilder av søppel vi finner på bakken.

Være med å redigere bildene på Macen senere, printe ut bildene og lage et bilde collage til FN-dag markeringen i barnehagen.

 

Hvordan:

En åpen oppgave hvor de selv bestemmer hvilken vinkel eller avstand på bildet.

Disse bildene skal vi redigere sammen med barna. Før vi sammen lager et bilde collage.

 

Hvorfor:

I en lengre periode nå har vi hatt fokus i vår barnehage på søppel.

Hva gjør den i naturen? Hvordan kom den seg dit?

Fokus på å holde det rent i naturen både for naturen selv, og for dyrene som bor der. Hvordan syns vi det er med søppel liggende rundt ute?

Barna er veldig bevisste og er kjempegode på å ta ansvar for å rydde opp og spør ofte om vi kan gå på tur for å plukke søppel.

I den forbindelsen tok vi opp tråden i FN-dag prosjektet vårt, så nå samler vi på søppelen vi plukker, og skal lage en jordklode som vi skal ha i utstillingen vår som vi har invitert foreldrene på. I den sammenheng tenkte jeg også å bruke bildekollagen som en del av utstillingen vår.

 

 

Refleksjon rundt arbeidet.

 

Det var veldig spennende å gi barna kameraet, det ble ganske mange bilder med fingre på linsen og tett inntil. Jeg måtte ta meg i å holde meg tilbake. Vi brukte en iphone, og men funksjonen uten «selfie» så det ut til å være en første gangs erfaring for de barna som var med å ta bilder. Barna samarbeidet godt, og fant fort ut hvordan de skulle holde kameraet for å se noe på skjermen. Det var morsomt å se hvor undersøkende de var, og sammen hadde en felles problemløsning. Barna løftet opp søppelet mot linsen og så på skjermen hvordan det så ut nære og på bakken. Det ble tatt ganske mange bilder, og sammen med en annen gruppe barn valgte vi ut noen bilder. Resten slettet jeg, for som det står om i Modul 4, må vi ikke være redd for å slette bilder. Og det kan jeg kjenne igjen, ofte knipses det masse bilder som sjeldent blir brukt igjen. Jeg lener meg på det Ann-Mari Letsnes (2016) skriver om barns bruk av teknologi, barna hadde godt samspill, interaksjon og meningsskaping i prosessen mot en collage. Det at vi brukte «kjente» redskap som iphone og Mac kan kanskje tenkes som betydningsfullt da barna ikke var så opptatt av selve de teknologiske verktøyene, men heller skapningen av noe felles (s.168-170).

Det å redigere bildene i program på macen var kjempespennende, barna tok tur på hvem som skulle få det siste ordet på hvordan bildet skulle bli, og siden det var stor interesse på prosjektet valgte jeg å printe ut bildene. På den måten fikk enda flere barn være med å klippe ut bildene, og lime på collagen vår. Det var en ny måte, og veldig inkluderende måte å jobbe med bilder i barnehagen på. Både ta bildene på denne måten, og etterarbeidet.

Dette skal vi nok gjøre igjen.

 

Legger ved bildet av Collagen vår.

Kilder:

 

Rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017)

 

Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.

 

Modul 4, HIOF, Canvas.

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar