DigitaleLine

E-boka vår handler om plantene i solsystemet vårt. Vi bruker Book Creator.

Planetene er noe barna selv har hatt lyst å utforske og jobbe med i «rosaruss» klubben siden etter jul. Her har vi leid to fakta bøker, lest, søkt på internett, lært oss planet sang og sett film fra YouTube. Etter å ha sjekket ut litt, ville vi lage planeter, og det gjorde vi iform av ballonger som ble «støpt» med mel, vann og aviser. Det å utforske planetenes type iform av gass, stein og lava har vi også gjort. Det vi holder på med nå er å male og henge opp planetene våre til utstilling. Som en fin avslutning på prosjektet var det kjekt å kunne tilby et nytt og spennende verktøy som er helt i tråd med rammeplanen for å utvide prosjektet vårt.

«Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene (KD, 2017, s. 47)».

Ved å jobbe med planetene, har vi fulgt barns spor og interesse rundt planeter, og tatt medvirkning på alvor. Vi har jobbet med det over tid og det å tilby og utvide prosjektet vårt med en e-bok gjør at vi kan samle fakta, og finne fakta og sette det sammen til en bok alle kan få glede av. Det at alle bidrar på boken, gjør at alle kjenner igjen noe de selv har laget. E-boka kan bidra med å gi barna ulike opplevelser og erfaringer i møte med bilde og tekst/opptak i boka (Waterhouse, 2019, s.92). Barna får velger selv hva de vil, om de vil tegne, finne bilde fra internett, eller ta bilde/opptak av planetene vi har laget i barnehagen. Her kan jeg også kjenne igjen det Giæver (2020) sitt korte utdrag sier om leken og språket, det er noe de tar med seg inn i leken, og leken kommer også inn i boken- her skapes det et unikt fellesskap og et språkmiljø både om det boken skal handle om, men også om hvordan man gjør ting, har det utseendemessig og ideer som popper opp. Det er kjekt å erfare for oss voksne i barnehagen også. Se at det er så mange måter å uttrykke seg på. Legge på lyd til et bilde eller sette inn en video av noe helt uforklarlig.

Som Bølgan(2018) skriver om det at barna får erfaringer med selv å produsere og skape fortellinger ved hjelp av bilde, tekst (ikke så mye tekst i barnehagen), lyd og musikk, altså multimodalitet, ses som en viktig del av barnehagen. Kanskje aller mest et verktøy for de største barna, men også de små kan finne glede og interesse for Book Creator.

Bidraget med e-bok ses som viktig da det kan være med å utjevne sosiale ulikheter, men også for å synliggjøre for personalet barnas egne medieerfaringer. Her er det mange ulike erfaringer, barna har ulike strategier for å lære seg. Noen vil sitte å se på andre gjøre, mens andre gjerne vil prøve alt selv, og gir seg ikke før de finner frem.

Jeg har nylig vært på møte med skolen, og fikk beskjed om at der får barna tildelt læringsbrett i første klasse. De pleier å ta i bruk «Book Creator» ganske raskt på høsten, og det at vi kan legge tilrette for noen erfaringer med disse multimodule verktøyene i barnehagen kan gjøre at barna opplever mer glede og mestring i skolehverdagen også. Ikke bare er det godt for her og nå, med utforsking og kreativitet i barnehagen. Det kommer også barna tilgode når de begynner på skolen etter sommeren. Ikke bare binder e-bok erfaringen nåtid og fremtid sammen, det inkluderer barna, hjemmet, og personalet om noe felles. Det viser seg også at det er to foreldre som har litt ekstra kunnskap om planetene i solsystemet vårt enn mann i gata, på den måten fikk de også bidratt inn i barnehagelivet til barna sine.

Det er en stor gruppe vi har jobbet med, 15 barn som er skolestartere og en ipad, så det har rullert og gått litt tid. Men alt i alt har denne erfaringen med e-bok gjort at barna har skapt et produkt de er stolte av, og opplever som noe felles. Barna lærer av hverandre, og det gjør også vi voksne. Det er fascinerende å se hvor mye kunnskap og hvor fort barn tar hvordan ting i verktøyet gjøres. Og ikke minst med motet dems, de er ikke redd for å slette eller ødelegge boka. Her har vi både spilt inn lyd, snakket, sunget, tegnet og tatt bilder. Barna får mange erfaringer med å uttrykke seg, og får samtidig erfaring med at det er en form for å lese i ettertid. For å bli ferdig med denne oppgaven gav jeg meg selv en tidsfrist med e-boka, men etter å få erfaring med at dette er et verktøy som innehar så mange gode kvaliteteter har jeg lyst å begi med ut på et nytt prosjekt. Det er at barna lager en bok hver seg, om hva en barnehage hverdag er for seg. Sikkert morro å jobbe med, og legger opp til mange ulike måter å utrykke seg på. Kanskje enda mer enn et felles planetprosjekt.

Hvem vet- kanskje jeg er igang igjen imorgen med BookCreator?

Ekstra gøy var det da jeg tok frem programmet hjemme, og min datter fant ut at hun skulle lage en e-bok fra livets første håndball cup. Det ble delt med laget, og tatt godt imot.

Her er det å finne rett farge avgjørende for bokens uttrykk

Riktig uttrykk valgt.

Referanse:

Bølgan, N. (2018).

Jæger, H., Sandvik, M., Waterhouse A-H, Lorvik (2019).

Modul 8

Kunnskapsdepatementet (KD) , rammeplan for barnehagen (2017);

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Målet med denne oppgaven er å se på hvordan digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye muligheter i arbeid med fagområdet nærmiljø og samfunn.

Vi skal øve oss i å følge barns initiativ og undring, og legge til rette for refleksjon og meningsutveksling sammen med barnegruppen. Med andre ord skal vi prøve å fange “Barns blikk på nærmiljøet”.

Dette kan vi gjøre på flere ulike måter: Bruke digitale kameraer, digitalt mikroskop/lupe (barns blikk på det mikroskopiske), bruke inspeksjonskamera (for evt. å fange barns blikk på det “usynlige”), eller bruke undervannskamera for å se på nærmiljøet under vann. Her skal vi benytte en eller fler av de mange mulighetene som teknologien og nærmiljøet gir.

“Barns blikk på nærmiljøet” – Aktivitetsplanen:

Hva:

Det er turdag i barnehagen og vi tar med alle 18 barn på tur i nærmiljøet.

Sekken er pakket med vann, lunsj, ipad, telefon og digitalt mikroskop.

Hvordan:

Turen går til sauene som vi håper er tilbake på jordet. Solen og våren varmer og lyser opp dagene. På turen skal vi utforske nærmiljøet, og følge barna stemmer på hva de er interessert i. Gjennom påske tiden, har vi jobbet litt med egg. Hva er et egg, hvor kommer det fra og hva kan det brukes til? Sauestedet har også hatt høner. Kanskje vi kan finne de idag, og kanskje er det kyllinger der også?

Her er det mye å utforske både på veien og der vi tenker oss, og vi voksne må skru opp øra, og lytte til hva barna undrer seg på. Her kan vi følge opp med de digitale verktøyene vi har med oss.

Hvorfor:

Fagområdet «Nærmiljø og samfunn» har til hensikt å legge grunnlaget for barnas kommende deltakelse i et demokratisk samfunn. Ideen er at barna, gjennom utforsking og erfaringer, ikke bare skal bli kjent i eget nærmiljø, men med samfunnet og verden. Gjennom å studere fagområdet, med støtte av digitale verktøy, vil vi legge særlig vekt på barns medvirkning i arbeidet å bli kjent ulike elementer. I et stadig mer digitalisert samfunn er digitale verktøy blitt et viktig grunnlag for demokratisk deltakelse, og det å bli kjent med samfunnet gjennom digitale verktøy kan være en nøkkelerfaring (Modul 7).

«Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet»

«Personalet skal sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre» (KD,2017)

Hensikten med å utforske hva digitale verktøy og medier kan bidra positivt med er å gi barna en nysgjerrig, aktiv rolle, der barna selv kan skape og eksperimentere med innholdet (Bølgan, 2018, s. 134).

Refleksjon:

Når vi nå gikk på denne turen hadde jeg noen tatt for gitt heter med meg, jeg tenkte at vi kom til å utforske både bæsj og fjær med lupen. Jeg så for meg at noen av barna ville ta bilder med kameraet og kanskje filme sauene. Men da vi kom frem til stedet vårt var gleden så stor i å se og plukke gress til sauene og oppdage klatretrærne. Samtidig som vi spiste lunsj og gikk og så til hønsa. Ingen barn, eller voksne til initiativet til å ta frem det digitale mikroskopet, eller kameraet. Når jeg nå sitter i ettertid og reflekterer over aktiviteten, så ser jeg at vi kunne informasjonssøkt på en gammel gråtass traktor som guttene stadig gikk over «grensen» for å se på. «Etter på klokskapen..osv.» Det å utforske gråtass traktoren er noe jeg vil gjøre med barna før vi går tilbake til samme sted, på den måten kan vi bli kjent med fortid og nåtid og se sammenhenger i samfunnet vi er en del av. Tenk hvilke muligheter det gir, å reise i tid eller sted. Det får meg til å tenke på det Bølgan, N. (2018) skrev i boken sin, der vi som barnegruppe være med å reise med Google Maps og Street view til Spania hvor «Hanne» skal på ferie neste uke, eller vi kan se hvordan kiosken på campingen til besteforeldrene til Ole ser ut. Å utforske i nærmiljø og samfunn med digitale verktøy åpner opp for muligheter vi ikke før har hatt i barnehagen (Bølgan, 2018, s. 131). Ved å utforske gråtass traktoren kan barna få ta del i noe av lokalhistorien og se hvordan samfunnet er i endring.

Da tiden var klar for å gå tilbake ville barna gå om grill plassen vår, her følte vi voksne at vi lyttet til barna og tok medvirkningen på alvor. Så klart skulle vi gå den veien, og rett før vi kom dit vi pleier å være hører vi en fugl. Mange av barna stoppet opp, de hysjet på hverandre og lukket øynene sine og hørte. «Hva slags fugl er det? Det er en kråke! Nei, det er en ugle!» Forslagene mellom hviskende barnemunner var mange- og en kollega sier vi har jo en app for det. Telefonen kommer opp av sekken, og sammen ser noen barn på skjermen, andre har oppdaget en fugl som klatrer nedover en trestamme rett foran oss. Det er en spettmeis sier jeg, som etterfølges av en rettelse av et barn. «Det er en hakkespett». Her ble det mye utforsking både i form av syn og hørsel i naturen, men også med digital teknologi som kunne gi oss en mer utvidet utforsking på miljøet vi nå befant oss i.

«I bruken av teknologi, tenker vi at det ikke er appene som er pedagogen, men snarere pedagogen som anvender apper og software på gode didaktiske måter inn mot de fagområdene vi har fokus på» (Modul 7).

Videre gikk vi gjennom skogen, og fant et skyggefullt sted der isen fortsatt hang ned fra fjellet, to barn var kjapt ut av turrekken for å kjenne og smake på isen. Her tok vi frem det digitale mikroskopet og tittet på isen og hvordan den så ut opptil 50 ganger forstørret. Barna styrte mikroskopet og ipaden, og iveren var mist like stor om å få prøve, som å se alle luftbobler i isen og slikke på isen og se at det ble vann. Her kunne vi også brukt informasjonssøk om is, men dette vet vi som voksne at vi ikke skal gjør der og da med barna, da det kommer opp ganske mye annet rundt is på internettet. Isteden har vi utforsket i barnehagen hvordan en isbit smelter på ulikt underlag, og hvordan vann blir til is over natten. Og hvor fort is smelter ute nå på våren.

Gjennom denne modulen har jeg fått nye tanker og ser flere muligheter med det digitale i hverdagen vår, og tenker at vi skal sjekke ut nettstedet «min stemme». Her kan vi finne opplegg om demokratiet, menneskerettigheter og nasjonale minoriteter. Vi vil se og oppdage denne siden med barna, i mindre grupper (Bølgan, 2018, s. 133), som er i tråd med refleksjonen rundt hvordan vi kan sikre bruken av de ansattes kompetanse med digitale verktøy. Vi tenker at vi må ha verktøyene tilgjengelig, og ikke være redd for å bruke det. Ta barna med på alle undringer, og problemer underveis- her kan vi lære av hverandre, og det blir en mer likestilt arena, hvor barn møter voksen, og vi kan utforske sammen hvordan utstyret fungerer. Tanken må være at vi lærer underveis, og at vi tør å bruke det i hverdagen. «Når barnas rolle som produsenter står i sentrum, får barna også erfaringer med å lytte, forhandle og diskurtere» (Bølgan, 2018, s. 133) og det er helt i tråd med rammeplanens føringer for barn som en del av det demokratiske samfunnet vi lever i.

Referanse:

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet (KD) (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

Modul 7, med alle filmer og podkaster.

ANTALL, ROM OG FORM.

I denne aktiviteten skal vi planlegge en aktivitet der antall, rom eller form, eller en kombinasjon av dette sammen med digitale verktøy skal brukes sammen med barna.

Jeg har tidligere jobbet med roboter, og programmering med barna.

Dette ble utført analogt, der barna bytte på rollen mellom programmerer og det å være en robot. Noe vi fikk så vidt også prøvd med en robotmus.

Så i dette opplegget planlegger jeg å lage spillbrettet til robotmusen, med hinder underveis, og tunneler og mål. Jeg ble så inspirert av videoen i modul 6 hvor de snakket om roboter og fagområdet, og det fikk meg til å ville prøve det. Her får barna utfordring iforhold til algoritimisk tankegang og sett at det er vi mennesker som programmerer roboter. Det har en videreførings verdi til det samfunnet vi lever i, som barna vil, og kanskje allerede møter i sitt daglige liv (Bølgan, 2018). Ved å ha mål, må barna telle seg frem til hvor mange ruter musen må gå, og får her erfaring med antall og tallrekken. Oppgaven kan løses også uten å kunne telle, men ved å koble rutene musen må gå med antall trykk man gjør på musa. Gruppen med barn jeg tar med meg, er en blanding av skolestartere og 4 åringer. Maks 6 barn.

Litt generelt vil jeg si at det å bruke digitale verktøy, som i denne sammenheng var en robotmus, er veldig tidsriktig, og fengende for barna. Det gjør aktiviteten mer aktuell, og lystbetont. Barna er nysgjerrige og har stor iver til å være med på gruppe. På en annen side ser jeg at det å jobbe med det digitale kan skape såpass stor iver i gruppen, at det digitale kan ta fokuset litt vekk fra det faktiske oppgaven. Noen vil bare trykke og holde på musa hele tiden. Men i det store og hele vil jeg si robotmusa mest beriker, den skaper et slags samlingspunkt i aktiviteten, og sammen med «våkne» voksne som er med å utvide det barna sier eller gjør, eller undre seg sammen med barna, er en unik mulighet å utforske former, antall og rom sammen på. Rammeplanen sier at «Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing» (KD,2017). Jeg vil si at arbeid med barna, robotmusen og «laburinten» legger til rette for utforsking og oppdagelser med matematiske sammenhenger i lek, men også i dagliglivet.

Jeg vil si meg enig i det som sies om det digitale og konkrete i mange sammenhenger, og særlig matematiske erfaringer, på en måte overlapper og utfyller hverandre (Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019, s.141). Barna får utforsket enda mer, og får flere erfaringer med romorientering. De må se det fra andre perspektiv enn seg selv i lek med robotmusen. Barna har også mange ulike strategier og hjelper og deler villig med av sine tanker. Med robotmusa kan de prøve igjen og igjen, og enkelt bytte bane, eller hinder. Det at det er digitalt vil jeg også si at i denne aktiviteten er berikende og gjør at barna er mer utholdende og turtaking og venting går bra, da de alle er små ingeniører og kan dele sine tanker og påvirke «styreren». Barna leker med robotmusen, og lærer også masse i form av å tenke ut strategier for å komme i «mål». Her får barna utfordret sin kreative tankegang, eller sin algoritmiske tankegang. I ettertid ser jeg at vi kunne ha utvidet denne aktiviteten enda mer, og det kan vi fortsatt gjøre ved en annen anledning. Aktiviteten kunne blitt utvidet med å lage en bane, der kunne vi brukt barnehagens former, sirkler, trekanter, firkanter, femkanter. Og slått terninger for å se hvor langt vi kom, og om vi måtte går forover eller bakover, som ble vist i modul 6. Her hadde barna fått konkrete erfaringer med former i tillegg. Ellers kunne vi utvidet i den aktiviteten vi hadde, der kunne vi lagt til terning. Barnet som styrte robotmusen kunne da bare bevegd musen så mange ganger som terningen viste, og måtte tatt hensyn til hindrene i banen, samtidig som man beveget musen mot «mål». Her hadde barna fått enda mer erfaring med antall, og måtte par koblet bevegelsene til tallet på terningen. De hadde fått enda en utfordring i forhold til romorientering, der de kanskje måtte valgt en annen vei enn den «åpenbare» å gå.

Pedagogens rolle er å stille de riktige spørsmålene, som gjør at barna må tenke selv, eller sammen, og finne svar. Se at det finnes flere muligheter og prøve ut ulike strategier. Som pedagog må man være aktivt til stede, men også passe på å holde tilbake sin måte å tenke på, eller løse oppgaven på. Barna lærer utrolig mye av hverandre, og de får mange erfaringer med rom, antall og form. Men de får også mye sosial læring ved å lytte til hverandre, vente på tur, se hvordan andre løser oppgaven og lære bort til hverandre. De skaper relasjoner på tvers i den daglige leken, og det kan være de som kanskje ikke mestre frileken best, som sitter i «fører» sete når det kommer til teknologi og algoritmisk tankegang. Her må vi voksne være åpne for barna undring og utforsking. I vår barnehage er det nå bestilt opp 6 beebots og vi gleder oss til å ta fatt på nye og inspirerende måter å utforske fagområdet antall, rom og form med teknologi. Kanskje vi også kan lage en liten podcast om hvordan man bruker beeboten til de på avdelingene som ikke har prøvd de enda? Hvem vet hvor dette kan ende.

Referanse:

Bølgan, N. B. (2018) Digital praksis i barnehagen.

Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse, A-H. L. Digitale barnehagepraksiser.

Kunnskapsdirektoratet (KD), 2017.

Modul 6

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgaven å gi barn erfaringer med ett eller flere naturfenomen. Og i modul 5 fant jeg mye inspirerende, og barna i barnehagen har også så mange undringer og påfunn i løpet av en dag, så her gjelder det å skru opp øra og være våken for hva som kommer. Først en liten oppklaring knyttet til begrepet naturfenomener; «det meste under natur, miljø og teknologi er knyttet til naturfenomener.  Med fenomener så mener vi det vi kan observere av det som skjer. Og med både «naturfenomener» og «naturvitenskapelige fenomener» så mener vi da det vi kan observere av det som skjer i naturen. Fenomener omhandler fysikk og kjemi, som lyd, lys, luft og vann. Det er også livet på jorda, geologien og verdensrommet» (Modul 5.

Fenomener i dette blogg innlegget:

* Lytte til og se fugler i skogen

* Se kongler åpne seg

* Så karse -livet fra frø til plante

* Flamme, hvordan få fyr på bålet?

Vi er veldig mye ute i barnehagen vår, og på uteplassen vår er vi omgitt av natur, og har ingen installerte lekeapparater el. lignende. Her er barna ofte opptatt av ting de oppdager i «skogen» vår. Den siste tiden har det vært mye fugler, både med sang og ved syn.                                 Til det har vi brukt appen «kvitre», her har vi sett bilder av fuglene på nært hold, og hørt på lyden flere ganger. Til å begynne med så hørte vi bare kjøttmeisen, og det var fordi jeg kjente igjen sangen dens at vi startet dette sporet. Det er fascinerende og veldig artig når barna selv etter hvert også kan gjenkjenne lyden til «kjøttmeis» og «ringdue».                  Her er appen «kvitre» veldig enkel i bruk, for hele personalet, og barna kan selv titte på listen og se om de gjenkjenner fuglene vi har sett i naturene. Det skaper undring og fellesskap, og en veldig mestringsfølelse når barna kan løpe rundt og si hvilke fugler som er på «besøk» hos oss. Her kan man si at barnehagen bidrar til barns kunnskap om dyr og dyreliv (KD,2017). Barna har produsert ny runde med fuglemat, og hengt opp i inngjerdingen vår. Her kan vi fortsette å se etter og høre etter forskjellige fugler, og flere kan komme til. På den måten kan vi i barnehagen fremme vi barns naturlige nysgjerrighet og utforsking, og støtte opp gryende naturfagskompetanse. Med barns naturvitenskapelige erfaringer er ikke hensikten å lære begreper, men å fremme barns naturfaglige følelse, holdninger og språk gjennom å undersøke et fenomen (eller fler) i fellesskap (Sandvik & Tandberg, 2019). I ettertid ser jeg at det å støtte opp med appen, kanskje blir mer naturvitenskap enn et fenomen, der er fasiten. Men gleden og interessen for fugl hos barn er fortsatt stor, og vi kan kanskje si det er begge deler.

Flere barn har også hatt stor interesse for kongler, de lekes med, utforskes, kastes også videre. En dag kom et barn og lurte på hvorfor noen kongler var helt lukket.            Konglene som er spist av mus og ekorn, har vi hatt fokus på tidligere og undersøkt, men det å se på konglene som er lukket har barna først oppdaget nå. Det første vi gjorde var å se på trærne rundt oss. Der fant vi kongler som hang, og flere på bakken.                          Barn plukket de i bøttene sine, og noen lurte på om vi kunne lage kongledyr av dem.       Her ble fenomener i naturen og min og barnas utforsker trang vekket. For hvordan ser det egentlig ut når en kongle åpner seg? Og hva skal til for at de åpner seg? Vi tok frem ipaden og koblet den til strøm. Vi samlet fire ulike kongler og plasserte de foran timelaps kameralinsen inne på det varme kjøkkenet vårt. Vi gjorde tilsvarende ute, men uten kamera på. Her kunne vi observere konglene på kjøkkenet fra tid til annen, samtidig som vi så på kongler ute. Det var stor fascinasjon da de første konglene inne «poppet», eller egentlig rullet den rundt, og gleden var vel like stor hos personalet som barna. Vi fikk se hvordan frøene inni konglene smatt ut, og barna snakket om hva det var, hvorfor de «busset» så mye og at vi kunne ta konglene med ut og spre frøene eller leke med dem.

Det å gjennomføre undringen rundt konglene med kameraet i timelaps skapte enda større fascinasjon enn det å finne og snakke om og finne ut av konglene ute. Det skapte også en inkludering på tvers i barnehagen, da flere voksne og barn som var innom kjøkkenet så hva digitale verktøy kan bidra til å utforske. Sandvik & Tandberg (2019) skriver om vedvarende felles tenkning. Her beskrives en voksen som initierer, støtter og utfordrer barnas utforskning og refleksjon, og samtidig ivaretar medvirkning og barnas interesser. Flere personer reflekterer i fellesskap. I vedvarende felles tenkning er tid et viktig nøkkelord, hvor man bidrar til å holde tenkningen ved like og tar opp tråden ved senere anledninger. Det opplever jeg at teknologien bidrar med i denne situasjonen. Konglene blir noe mer, noe annet enn slik barna er vant med å se de. Bare på noen uker nå kan vi også observere konglene på trærne, fler av de som var lukket er nå åpnet seg i sola.

På fredag la vi ut en film via link til en lukket YouTube siden, der noen barn ville lage bål og tenne opp med never. Her har vi eksperimentert med hvordan digitale verktøy kan være med å belyse vår barnehage hverdag i barnehage. Det å klippe og redigere film og legge på stemmer som forklarer hva vi gjør. Ikke minst det å se flammen. Sammen ville vi lage en film om hvordan vi tenner på bålet før lunsj, barna er aktive brukere av digitale verktøy og får flere erfaringer med ulike måter å bruke det digitale. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (KD, 2017).

Her utforsker, undrer og skaper vi både et bål og en film. På en annen måte enn det vi gjorde med timelaps filmen og «kvitre»-appen. Her er flere fenomen- never på bjørketreet, og flammen i bålet.

Vi tok det også litt videre og ville se at planter lever. Veien fra frø til plante. Vi har sådd karse og selv om man kan nesten kan se karsen vokse med det blotte øye, er vi veldig spent på den lille filmen som vi lager av det. Den er ikke ferdig og får ikke vist den frem enda, men legger ved et bilde:

Vi ser også med foreldrene, når vi dokumenterer med digitale verktøy, at vi kan dele det og få vist frem litt av barnas barnehage liv. Det inkluderer dem og skaper noe felles mellom foreldrene og barna, og det er lettere å få de som ikke snakker så mye om barnehagen, til å si mer nå. Det er iallfall tilbakemeldinger vi har fått.

Uansett hvilket fenomen som synliggjøres, kan ikke voksen rollen undervurderes, som personalet er det vår rolle å ta imot barnas, kanskje uventede svar og stille oss åpne for hva som kommer, det er også en måte og ta inn overseg barns ulike uttrykksformer og la barna få medvirke i deres nysgjerrighet og tankegang (KD,2017). Rammeplanen sier personalet skal synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen, og ved å bruke digitale verktøy vil jeg argumentere for at det er lettere å ta med barna på refleksjon om sammenhenger i naturen og holde fokus over lengre tid, altså holde temaet over tid. Slik jeg ser det er digitale verktøy en berikelse til opplevelsen av naturen, både i form av bilder man kan se tilbake og minnes turer, opplevelser med. Men også som beskrevet ved disse fenomenene ovenfor her. Jeg ser også den andre siden, at det digitale kan komme til å erstatte de selvopplevde naturfenomenene, at barn første håndserfaringer først og fremst blir digitale. Kanskje fordi de er så lett tilgjengelig på internettet. Men de digitale virkemidlene må aldri få fotfeste for å erstatte naturopplevelser som første håndserfaringer. Det digitale kan være med å støtte opp, og få tak i ting vi ikke kan se helt på direkte. Det kan hjelpe oss å utvide, se og oppleve sammenhenger i hva som skjer rundt oss. Når barna selv er aktive brukere av det digitale kan det også hjelpe til å gi de mening med ting de ser på skjerm andre steder enn i barnehagen. Det kan være erfaringer som gjør at de kan møte ting med et kritisk blikk, eller en kreativ tanke om hvordan noe er laget. Med det vil jeg igjen henvise til rammeplan for barnehagen; Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (KD,2017). Kjør på med utforsking og opplev fenomener med barna, det er ingen ende på hvor det måtte ta- det som er sikkert er at det er inspirerende og morsomt for både barn og voksen.

Referanser:

Kunnskaps direktorater,KD,(2017). Rammeplan for barnehagen.

Modul 5

Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale             barnehagepraksiser (s. 157–179). Cappelen Damm Akademisk.

Male aktivitet uten digitale verkøy:

Du trenger:

• Maling
• Ark
• Garn

Hva:

Dette er tenkt som en samarbeids oppgave hvor barna trenger tråd, akrylmaling og to ark. De sitter sammen to og to, og legger tråden sin i malingen, gjerne flere, slik at hele tråden er dekket med ulike farger. Vi gjennomfører inne. !5 rosarusser (skoleklubben).

Hvordan:

Tråden legges så oppe på et hvitt male ark og når begge har gjort det, så legger de det andre arket opp på. Her må de samarbeide om å holde arkene sammen mens den ene holder og den andre drar ut sin tråd. Her får de to bilder, hvor de har satt sammen ulike fargekomponenter og blandingen er tilfeldig mens de har dratt tråden gjennom fargene.

Hvorfor:

Her bruker barna både sanser og undring, de må ta hensyn til hverandre og gjennomføre oppgaven med samarbeid. Overraskelses momentet er hvordan bildet ser ut når de tar arkene fra hverandre. Denne aktiviteten kobler jeg opp imot kunst og kreativitet, samtidig som det likevel er en lukket aktivitet, med mye instruksjoner.

Refleksjon:

Barna syns det var gøy å gjennomføre, noen syns det var ekkelt å få maling på fingrene sine, andre elsket det og ville mer og mer. Bildene hang vi opp til utstilling, men de har blitt hengende uten at verken foreldre eller barn har vært spesielt interessert i de i etterkant.

Male aktivitet med digitale verkøy:

Du trenger:

• Maleutstyr
• Ark
• Sugerør
• Øyne eller div. andre rekvisitter
• Nettbrett/smarttelefon med kamera
• Nettbrett med appen ChatterKids eller ChatterPix

Hva:

Denne aktiviteten tok jeg med på uteplassen vår. I motsetning til den første aktiviteten blir denne mer åpen, og derfor byttet vi ut akrylmalingen, med vannmaling (Dette fordi det er lettere å få av klærne hvis vi søler). Siden vi er ute, er det ikke så lett å holde det til en spesifikk gruppe med barn. Her er det åpent slik at de som vil kan komme å være med. Siden vi tar det med ut, får vi også en mer åpen tidsramme på maleaktiviteten. Jeg tenker vi kan bruke appen «Chatterpix» eller «Chatterkids» for å få maleriene til å leve.

Hvordan:

Ta frem bøtter med vann, barna hjelper til, sette frem vannmalingen på bordet. Ta frem pensler, svamper og sugerør, legge frem maleark. Legge frem iphonen med kameraet, og ta opptak så barna ser hva det kan brukes til.

Hvorfor:

For å arbeide med kunst, kultur og kreativitet, slik at barnehagen kan bidra til at barna får bearbeide inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne. Ved å ha digitale verktøy tilgjengelig, og ulike maleredskaper med en åpen ramme får barna utforske og erfare ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk (KD, 2017).

kjenne på glittervann

Hvordan lage glittervann?

Her er en knippe bilder av aktiviteten slik vi vanligvis dokumentere det.

«Se på meg i fort film»

Hva skjer med malingen?

Fagtekst:

Denne aktiviteten med det digitale verktøyet gjennomførte vi tirsdag 1.mars, som er årets første vårdag- været var deretter og omgivelsene gav nye uttrykk med solen som skinte inn imellom trærne, fuglene som kvitrer og kropper som hoppet og løp varme omkring med jakkene åpne og luene av for lufting. Kreativiteten og inntrykkene fikk utfolde seg i sanselig form, med pensler i sving, vann som fikk farge, malte hender og kinn, sugerørene ble funnet frem, og arkene tok imot uttrykkene. Jeg brukte iphone kameraet til å filme i sakte film, og i hurtig film. Iveren var stor, barna ville prøve å filme sitt og andres verk, og de byttet på tur, og alle ville se hvordan det så ut på det digitale verktøyet. Dette kan ses i lys av at personalet var lydhør for barnas egen kultur.

Det opplevdes som om barna boblet over av estetiske utrykk i mange ulike former. Og det digitale verktøyet var noe som engasjerte barnegruppen, både i form av at det ble og opplevdes som noe felles, men også fordi de var nysgjerrige. Hvorfor bølger vannet av sted? Hva skjer hvis vi tar maling i det vannet her? Kan vi ta den i fort? Kan vi ta den i sakte? Kan vi lage glittervann? Film meg? Se på det her.. Engasjementet var stort, og varigheten på aktiviteten holdt lenge. Barna fikk stille spørsmål, undre seg og sammen finne svar. Jeg tror vi holdt på i 1,5 t. Og fortsatt var ikke alle ferdige. Barnegruppen samarbeidet, og delte på farger, vann, sugerør og forklarte hverandre hvordan de skulle gjøre så de ikke fikk vann i munnen. Jeg brukte ikke appen som jeg hadde tenkt, siden jeg fulgte barnas engasjement, og vei. De var ikke klare, de ville male og male og uttrykke seg kunstnerisk. Og den appen, den ligger der til senere også. I denne spesielle tiden med så mye fravær grunnet sykdom var det godt å ha en dag som føles som er for barnas nyskapende glede og begeistring. Det digitale som vi brukte holdt i massevis, og barna utviklet det videre. De hoppet i filmen, og så hvordan det kunne gå fort og sakte. Noen tok det over til løping, og hele denne uken har barna selv kommet og spurt om vi kan filme noe i sakte eller raskt tempo. I tiden fremover skal vi i gang med å så, det blir spennende å bruke timelaps og undre oss over når det er frøet spirer. Barna har vært aktive produsenter både analogt, men med en drivkraft fra det digitale og med undring over hvordan det kan uttrykke seg med hjelp av ulike opptaksmuligheter. Og ikke minst, det at de får gjør det selv, det er den største drivkraften i de estetiske uttrykkene som er kommet til syne denne uken. «Kunsten tar ingen særskilt form, og det er en kunst i seg selv å kunne leve». Kunsten i dette må være alt det vakre fellesskapet som det digitale bringer med seg, når vi bruker det aktivt med barna, hvor de er skapere og engasjerte. Rammeplanen sier også at personalet skal legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer (KD, 2017). Og sett igjennom hele modul 4, med ulike inntrykk via video, konferanse og pensum, kobler jeg denne aktiviteten opp til det jeg opplever som mest essensielt gjennom arbeid med barn og kunst, kultur og kreativitet. Det er å la seg inspirere, utforske og la barnet i oss som voksne komme frem. Ikke være redd for at ting ikke blir som planlagt, men være nysgjerrig på hva det kan bli (Modul 4). Som voksne rundt kreative barn, må vi passe på at de får utfolde seg, og utforske slik deres tanke sett er. Jeg syns det var vanskelig å henvise direkte til noe av teorien i denne modulen, og jeg kan se inspirasjon derfra. Særlig det med estetiske praksiser, der vi gir barna plass til å bruke og være medskaper av kulturen, og gi plass til barnas kroppslig het og se de sammenhenger som barna har av sammensatte uttrykksmåter, mer enn det verbale (s.133). Det kan bidra til å styrke barnekulturen i en barnegruppe og være med å utjevne sosiale ulikheter i form av beherskelse utover det verbale språk (Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019, s. 115-136). Målet med denne oppgaven var å bli mer bevisst og forstå hva som ligger bak bruken og beslutningene vi tar når vi vi bruker digitale verktøy på en kreativ måte. Ved å bruke det digitale på denne måten har personalet og jeg sett og lært oss flere måter å implementere det digitale i hverdagen og ser hvordan engasjementet hos barna gløder. Vi må også være oppmerksomme på hva det digitale gjør med barna som er passive og ikke ønsker å delta på aktiviteten. Denne uken har vi jobbet oss gjennom både animasjonsklipp av kongledyr, animasjon med gravemaskin på tur, løpe og hoppe sakte og fort, sett vann bevege seg, vann få og bytte farge og maleaktiviteten. Vi brukte «clips»- appen for film redigering og iphonens egne film muligheter, som sakte film, og timelaps. Alt dette fordi en liten spire med det digitale ble satt gjennom en planlagt og gjennomtenkt aktivitet med kunst, kultur og kreativitet som tema. Det digitale som dokumentasjon til hjemmene engasjerer også foreldregruppen, og kan inspirere og åpne opp for en mer aktiv bruk av det digitale med barna hjemme også.

I denne oppgaven skal jeg planlegge for en aktivitet innen fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Målet er å se hvordan digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye muligheter i praksis og integrere digitale verktøy i arbeid med barn. Jeg vil ha fokus på mat og helse i denne oppgaven, og jeg ble veldig inspirert av mange av eksemplene i modul 3. Deriblant podcast med barn, og matjungelen barnehage sin nettside. Her var det blant annet et eksempel på hvordan man kunne bevisstgjøre barna på hvor maten kommer fra. Altså dekke på matbordet med mat, og plassere dyr som tilhører matvarene som er representert. I samråd med personale på min avdeling, fant vi ut at vi kunne legge det til hva barna tenker om mat.

Hva er mat? Hvorfor må vi spise? Hva vil vi spise?

Hvordan får vi mat? Hvor kommer maten fra?

Med podcast som digitalt verktøy var det noe som både fristet og jeg var nysgjerrig på å prøve, samtidig som det var litt skummelt. Det føles litt rart og ubehagelig å ha seg selv på «tape», men også en åpning til en mer bevisst gjøring på hvordan jeg samtaler med barn. Det igjen er noe som går i tråd med forrige modul, med åpne samtaler med barn, og hvor mye vi som voksne har av makt i de møtene. Jeg hadde en plan å gå ut ifra, kjenner jeg var redd for å være ledende. Jeg ville vite hva barna visste om mat, og ta det derfra.

Didaktisk plan:

HVA….

• Samle en liten gruppe barn, og spørre om de ville være med å spille inn en podcast. Jeg forklarte podcast som et lite program hvor vi snakker og istedenfor å filme, hvor vi kan se oss selv, så tar vi opp stemmene våre og kan høre de på høytaler igjen senere. Nesten som en lydbok med eventyr, men vi kan snakke om hva vi vil.

Ved å ha temaet mat og helse, gir vi i barnehagen mulighet for barna å få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.

Barna får undre seg og oppleve måltidssamtaler sammen i et fellesskap hvor vi kan ha grynende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse (KD, 2017).

HVORDAN…

• Laste ned Anchor-appen. Den er enkel i bruk, og har gode redigerings muligheter.
• Ta med gruppen med barn på et avlukket område, uten for mye bakgrunnsstøy. Jeg tenker det kan være greit å starte med 2-3 barn.

HVORFOR…

• Videofilming er brukt som dokumentasjon i forskning siden 1920-tallet, og med alle nye apper og muligheter i dag, åpner det seg utallige muligheter og gir arbeidet i barnehagen med teknologi, flere grunner til å diskutere i personalgruppen fordeler og ulemper med bruk av video og bilder, opptak etc. i barnehage hverdagen (Hov&Neegaard, 2019, s. 201). Barn har rett på privatliv. Ved å bruke podcast spør man barna om de vil være med. De får høre på det de har sagt etter, og kan være med å legge inn lydspor, og klippe vekk biter etter opptak.

Refleksjon:

Etter å ha gjennomført dette opplegget i barnehagen, sitter jeg som pedagog igjen med et stort smil, og mestringsfølelse. Det følelsen gjenspeiler følelsen jeg opplevde at gruppen med 3 barn jeg hadde med på podcast satt igjen med.

De snakket og drev hverandre i samtalen på podcasten. De ville spille inn igjen og igjen.

Jeg ser mulighetene her til å fordype oss innenfor temaer med barna, og kunne dra det inn i podcasten. I episode nr 1. snakket de om hva slags mat de likte, og hva mat var.

De snakket om hva de hadde i magen, og at mat kunne gjøre de friske. Men ikke godteri, det var de enige om, selv om det var noe alle 3 hadde som favoritt. De snakket om grønnsaker, blant annet «chili- kiwi», frukt, brød og grøt. Det bar preg av mat fra hjemmet og mat som vi får servert her i barnehagen.

Det ene barnet snakket om jordbær som hen likte så godt. Men hen likte ikke å bli klissete på hendene når hen tok av det grønne selv. Hen hadde sett på ipaden sin at man kunne bruke et sugerør og dytte det grønne ut. Jeg tenkte jeg fikk lyst å prøve å lage en type matprogram med tips og triks, samt mer podcast videre med barna.

Etter  å ha laget 3 episoder, lot vi andre barn høre på episodene våre- og det ble en stor fryd. De lurte på når de skulle få lov å spille inn en «post-kasse» episode.

Dette digitale verktøyet som podcast appen, satte samtaler i sving, og gav en tilhørighet i barnegruppen, som var noe helt annet enn noen lydbok vi noen gang har lyttet til. Her var barna aktive med og man kunne se skaperglede på de 3 som hadde vært med.

Dette er noe jeg vil fortsette med, og jo flere ganger jeg hører på podcasten, jo mer bevisst blir jeg også min egen rolle. Jeg fanger også opp flere ting barna sier, som jeg ikke hører der og da. Barna er henholdsvis 3 og 4 år. Dette er enda et bevis på det mangfoldet av digitale verktøy som finnes for å bruke med barn i barnehage og hvilken berikelse det kan være når man våger å være digital (Darre, 2013).

Her sitter vi med magisk stemning i bålhytta vår, barna har lagd hver sin hytte de spiller inn podcasten fra.

På gjensyn, hilsen

– Digitale Line 🙂

Kilder :

Hov & Neegaard. GoPro actionkamera som dokumentasjonsverktøy i barnehagen. I Jæger, M.S. & Waterhouse, A-H.L. (red.) (2019).

Darre, C.F. (2013) Kreativ bruk av digitale verktøy.

K:D. (2017). Rammeplan for barnehagen.

I dette blogginnlegget skal jeg planlegge et opplegg som innbyr til refleksjon med barn. Målet er at planen er så fleksibel at det er rom for at barna selv til å ta initiativ og at barna er med å følge opplegget. Som pedagogisk personale er en del av forberedelsene å ta imot barnas spørsmål uten å gi svar, og ta del i refleksjonen med barna eller være statist, som de sa i en av de 3 videoene i denne modulen. Det er kanskje den største og viktigste delen av opplegget.

Det å våge å ikke gi noe svar, og la seg slippe hen til det åpne, utforskende barnesinnet.

Så hvordan gjør vi det?

Med etisk refleksjons tabellen i Bergsjø m.fler (2019) kan vi utvide og utforske ulike tilnærminger til samme problem/ spørsmål/ undring. Ved å introdusere flere perspektiv for barna kan se få øye på flere måter å tenke på, og få enda flere spørsmål.

Barna kan ta for seg det som de tenker på, og de kan utforske egen tankegang og få flere svar. Og pedagogisk personale kan være med å utvide tankene. Ved ha tabellen tilgjengelig og synlig på avdelingen, i tur sekken og andre steder der man ser ofte kan personalet styrkes i sin usikkerhet på etisk refleksjon med barn- og få uante handlingsrom.

1. I dette opplegget vil jeg ta med 5-åringene, det er en gruppe på 6 barn.

På den måten er det mange barn som kan utforske sammen, og undre på saker og ting. Med en voksen som kan holde opplegget igang, og lett ha oversikt over hva som interesserer og vekker undring.

2. Vi bruker skogen som den 3. pedagog, her er det rom for utforsking både spontant, men også lett å planlegge for å finne et dødt insekt/ dyr/ blad.

3.   Barna kan selv føre dette opplegget dit de vil og det kommer helt an på hva som favner        deres interesse- finner vi dyr? Finner vi blader? Finner vi kanskje noe levende? Denne        årstiden (januar) er uforutsigbar sånn sett- her kan vi se antydning til liv, eller død i et        miljø i endring.

Tidsmessig kan vi gjøre dette på en dag, men det kan også foregå som et prosjekt der barnas undring styrer prosjektet i en retning der refleksjonen oppstår.

Med i tursekken skal vi ha med digitalt mikroskop, ipad som har tilhørende app.

Vi tar også med avdelingstelefonen, en iphone, som vi kan bruke til bilder/ videoer av ting barna finner interessant. Disse bildene kan vi igjen bruke i Book Creator appen der vi kan lage en digital oppsummering, bok av turen vi har hatt. Da får vi også mulighet for etterarbeidet av det vi har opplevd, og kanskje refleksjonen ikke stopper i skogen? Med dette verktøyet er barna med på å lage pedagogisk dokumentasjon som både hjemmet og personalet kan ta i bruk.

Som en faglig del med barnehagens digitale praksis kan vi i dette opplegget legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer (KD, 2017, s.44). Ved å ta med natur, miljø og teknologi i tillegg til etikk, religion og filosofi kan vi vise frem deler av ulike fagområder som kan være med å forebygge fordommer mot digitale verktøy, og vise at digitale verktøy kan stimulere til barns nysgjerrighet, bidra til begreps utvidelse og ny undring og kunnskap. Som pedagoger kan vi vise ulike muligheter for god og pedagogisk bruk av digitale verktøy og vise at barn kan være aktive brukere av teknologien. Ved å gi barn nye digitale miljøer, kan de lettere forstå og manøvrere kunnskap om fortid, nåtid og fremtid (Modul 2).

4. Åpnede spørsmål som stimulerer til filosofi med barn:

Er store tema som livet og døden noe man i barnehage sammenheng berører i alt for liten grad? Mitt svar er ja… Jeg satt med barnegruppen en ettermiddag til fruktmåltidet, der det plutselig lød fra en jente, 5år. «Djevelen bor under jorda» Andre barn fanget opp dette, og noen hang seg på med disse utsagnene:

• «Hva er djevelen?»
• «Du, hun sa djevelen, er ikke stygt?»
• «Nei, under jorda der er det lava»
• «Djevelen finns ikke»
• «Jeg tror det er dit slemme mennesker kommer om man ikke kommer til Gud?»

I denne situasjonen innbyr barna selv til refleksjon innen religion, med ulike innfallsvinkler og ulike formeninger om hva som var under jorda. Hva er en djevel?          Det vites ikke hva dette kunne blitt av undring og refleksjon med barna.

Det jeg vet er at man MÅ ha TID og ta seg tid til barns SPONTANE undring.

I denne situasjonen kjente jeg på en utilstrekkelighet, da jeg var alene med hele barnegruppen på 15 barn. Jeg tok ikke barna på alvor i denne situasjonen og lot oss ta del i denne undringen. Det finnes ingen unnskyldning, det var en kombinasjon av usikkerhet, for hvordan skulle jeg start? Men vet ettertanke, måtte jeg egentlig sagt så mye, mer enn å være interessert? Jeg skyldte på følelsen av å ikke strekke til.

Noen barn hadde akkurat våknet fra luren sin, andre var tørste etter all utelek og jeg som voksen lukket det åpne og spørrende fra noen av barna i barnegruppen. Jeg fortsatte med utdeling av vannflasker og frukt, samtidig som jeg måtte være nær de som hadde ekstra behov for nærhet etter luren sin. Dette gav meg derimot en viktig erfaring som jeg vil ta med meg inn i dette opplegget. Vi snakket om dette på avdelings møtet, for det er nok ikke første (eller siste..?) gang vi voksne lukker, der vi heller burde åpnet til refleksjon med barn. Det er viktig å være nok voksne, kanskje ha en mindre gruppe barn som gjør at man kan gå inn i undringen uten at noe annet glipper. Og med noen grunnleggende spørsmål kan det hjelpe til på veien med refleksjon rundt vanskelige tema.

Rammeplanen sier barn skal få utforske og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål (KD, 2017). I opplegg syns jeg det er vanskelig å på forhånd velge en retning, om det er innenfor religion, filosofi eller etikk, uansett er det viktig å stille spørsmål som:

• Er målet å finne riktig svar, eller sammen finne ut hvilke svar som er riktig for oss?
• Er det rom for å reflektere hvilke konsekvenser mine handlinger kan påvirke andre mennesker og hva dette kan gjøre med dem?

Og som hjelp på vei syns jeg denne var fin for å kategorisere:

Når vi sier at filosofien og religionen spør etter «hvorfor», kan vi si at etikken spør etter «hvordan». Hvordan er et godt liv? Hvordan kan jeg handle for å bidra til et godt liv?

Dette er typisk etiske spørsmål. Igjen kan vi diskutere etikk med mange andre spørreord enn «hvordan». Men til forskjell fra religion og filosofi, som spør etter grunnstrukturer i universet, er etikkens område menneskelivet og hvordan det skal leves i samhandling med mennesker, dyr og naturen (Modul 2).

• Filosofi handler om menneskets interesse for universet.
• Religion handler om universets interesse for menneskelivet (Løgstup,2008, Modul 2).

Viktige holdninger å ha i møte med refleksjon sammen med andre:

• Åforme, skape interesse og forståelse gjennom å samtale om og å undre seg
• Å få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar
• Å legge grunnlag for kritisk tekning og dømmekraft (Modul 2)

Så i dette opplegget vil jeg ta med barna til skogen, og utforske noe som er dødt, det er på forhånd umulig å vite hvilken retning det tar. Jeg tipper vi vekker både interessen for universet og menneskelivet, og på den måten vil jeg tro vi ikke kommer unna refleksjon om religion uten å være innom refleksjon om filosofi. Her er det hva og hvordan spørsmål som byr til etiske refleksjoner om oppdagelsene barna gjør.

Vi har brukt mikroskopet i barnehagen, der har vi utforsket hår og hodebunn, buser, ørevoks og ørehår og brødsmuler. Det skaper stort engasjement, fellesskap og glede ved å undre seg over

• Hva er egentlig en buse?
• Hvor kommer busene fra?
• Hvorfor har vi buser?
• Hvorfor har vi så mye hår?
• Har alle hår?

Det blir spennende å bruke dette opplegget med 5-åringene å ha med en mindre gruppe barn med til skogen. «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fonomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (KD, 2017, s. 52).

KJØR UNDRING 🙂

Kilder:

KD, 2017 https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.

Modul 2

HVA:

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en programmeringsaktivitet sammen med barna i barnehagen. Jeg valgte erfaringsbasert å ta med meg en mindre gruppe barn, jeg begynte med 3 barn, og økte til 6 barn. Opplegget har fokus på programmeringsspråket «piler» og algoritmisk tenkning. Opplegget er analog og skal bli digitalt med tiden.

HVORDAN:

Jeg tegnet opp piler og andre elementer sammen med barna på papir ark, vi laget «gå» piler, og «roterings» piler. Vi tegnet med whiteboard- tusj på gulvet et rutenett vi skulle bruke.

Roboten skal programmeres til å gå fra et sted til et annet via kommando pilene. Dette gjør barna som er programmerere og legger pilene i riktig rekkefølge og leder roboten til «mål» og unngår «fellene» underveis. De må unngå snømannen, så roboten ikke fryser til is, og unngå julenissen da han fanger roboten i sekken sin. Målet er pepperkaken, og det gav ekstra motivasjon. Temaet er jul, og kunne lett kobles opp imot det vi har fokus på i barnehagen i denne tiden.

HVORFOR:

Analog programmering er å programmere uten digitale verktøy. Det er en måte å lære algoritmisk tenkning og det grunnleggende om programmering. I analog programmering får barna mulighet til å programmere med hele kroppen, lage programmer og bli programmert. Gjennom å bruke alle sine sanser gis barna større mulighet til forståelse for hva programmering er. Denne analoge aktiviteten er at barna programmerer hverandre, og det å være robot.

Klare og spente på start

Hei hvor det går

Hvor går ferden?

Pass på for snømannen.

REFLEKSJON:

Denne aktiviteten var veldig morsom å gjennomføre med barna, og jeg måtte jobbe med å holde meg selv tilbake og la barna bistå og hjelpe hverandre. Her var det stor forskjell på erfaringene til barna med logisk tenkning, og det å bryte ned oppgaven til mindre deler. Robotene var kjempegode på å gjøre akkurat det pilene viste, og noen programmerere ble veldig forvirret da roboten bare gikk frem og tilbake der den akkurat hadde gått. Her støtter jeg meg til det Bardanou (2021) skriver om det å bli programert krever en del konsentrasjon og utholdenhet. Barna får god trening på å lytte til hverandre og vente på tur (s.130). Jeg observerte at selv barna som skulle vente og se på, ikke klarte å holde seg selv tilbake. De trådde til og hjalp hverandre. De forklarte, og korrigerte- det var så mye samarbeid og inkludering, og alle ville hverandre godt. Barna som først hadde litt utfordringer med å programmere roboten, tok det etter hvert- og de holdt denne aktiviteten gående i 1,5 t. Først med voksen, så på eget initiativ.

I denne aktiviteten lærer seg barna:

• At program og apper ikke kan tenke selve, men at det er mennesker som styrer dem gjennom programmering.

Det er fordi de får kroppslige erfaringer med hvordan man styrer hverandre, og gir hverandre koder.

• Problemløsning, bryte ned større problemer i mindre deler

Barna ser målet, og det var noen utfordrende elementer med i «spillet», spenningsmomentene var der, men de måtte fokusere på her og nå, og se hvordan roboten går i mindre deler.

• Algoritmer, gi steg-for-steg- instruksjoner.

De måtte bruke pilene som steg for steg instruksjoner, og så fort om tanken og handlingen samsvarte med hva som skjedde i bevegelse.

• Symboler, se at et bilde kan bety en bevegelse eller hendelse.

Erfaringer med gå-pil og roterings-pil og hva bevegelsen betyr.

• Viktigheten av riktig rekkefølge.

Når barna er roboter, blir det veldig synlig for alle i barnegruppen.

• Feilsøking

Barna ser hva som skjedde feil, de hjelper hverandre og «feilsøker» ved å prøve på nytt.

• Trene romoppfatningen

Rommet er rutenettet, og hindrene og målet. Romorientering ved å se for seg en løsning og erfare den.

• Samarbeid og kommunikasjon

Støtter og snakker sammen, stiller spørsmål og kroppslig språk.

• Lek beskrivelser

Lysbetont, og beriker barnas miljø.

• Høyre og venstre

Naturlig bruk av korrekte begrep, og det er spennende for barn med nye ord.

• Tall og antall

Hvor mange ganger må man gå rett på, eller bruke roterings pil? Hvor mange ruter er det til målet?

• Kreativitet og skaping

Rammeplan sier: «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper» (KD, 2017, s. 52).

• Mestring

Det å få til noe, og det å bruke seg selv, både fysisk og psykisk for å løse noe, som i denne programmerings oppgaven.                                                                     (Modul 7)

Det å se barna oppleve mestring og lekglede ved å tenke logisk, og dele opp oppgaven i mindre biter, var en fin stund der vi også samtalte om hva en robot er. Hvor kan vi finne roboter? Jeg fortalte om forskjellen på maskin og robot, og tok eksempelet med vindusviskere på bilen. Noen hadde leker hjemme som var roboter, andre hadde kodelås på døra, kamera som kom opp på mobilen. Her var det mye kommuniksjon og samspill mellom barn barn, og barn voksen.

Utmaningen med programmeringen är
att  lägga  blocken  rätt  så  att  koden  gör  rätt  saker  i  rätt  ordning. 
Det är också viktigt att kunna bryta ner stora problem i mindre
problem, att skapa steg-för-steg-planer, leta efter mönster och att
tänka utanför ramarna.
Det här är programmeringens centrala begrepp och grunderna
i datalogiskt tänkande. (Sønnerås, 2019, S. 20).

Dette er gode erfaringer, og denne analoge programeringsoppgaven gir barna kroppslige og godt synlige erfaringer som barna kan ta med seg videre. Det å jobbe med mindre deler av en større oppgave, hvor barna må tenke og forholde seg til litt og litt, skaper algoritmisk tankegang hos barna. Når barna mestrer et programmeringsspråk kan man med fordel begynne å bruke et annet (Modul 7).

Det viser seg at en i personalet har en Blue-bot hjemme, så her er det muligheter til å utvide til det digitale og fortsette arbeidet med programmering i barnehagen.

Ingen kan vite hva dette kan bli, men vi følger barnas interesser og legge til noen elementer, så lærer vi alle mer og mer, sammen.

«Programmering kan være spennende og morsomt både for barn og personal.

Som i andre aktiviteter med digitale verktøy er det nødvendig å se programmeringsaktiviteter i sammenheng med det øvrige arbeidet, og gi barna tid til å fordype seg, samarbeide, diskutere og finne løsninger på problemer som de støter på» (Bølgan, 2018, s126).

Gjennom dette studiet har jeg lært at i arbeidet med digital kompetanse og programmering, spiller det ikke noen stor rolle om det er digitalt eller analogt.

Det viktigste er å trene barnas algoritmiske tankegang. Og å bruke de verktøyene man har tilgjengelig. Barna må få være aktive produsenter, og vi som voksne rundt barna må støtte oppunder barns undring, og la de utforske i sitt eget temp. Ved å introdusere både analogt og digitalt kan barna koble sammenhengen med programmering og hva som ligger bak digitale verktøy og teknologien som møter dem i de ulike arenaene nå og i fremtiden.

Så ja- jeg er for å lære barna koding- jeg har blitt medlem i en gruppe på facebook, «lær kids koding». Sjekk gjerne ut den for mer inspirasjon til å ta i bruk koding og programmering i barnehagen. Lær Kidsa Koding lærernettverk

KILDER:

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen.

Dardanou, M., Mossin, M. S. & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

Modul 7. Hiof, Canvas.

Sønnerås, K. (2019). Programmering i førskolan.

Først–> Hva er en algoritme tenker du kanskje nå?

En algoritme er et sett av trinnvise instruksjoner i en bestemt rekkefølge som er lagd for å oppnå noe.

Når du skal programmere en datamaskin, må du gi maskinen en oppskrift som gjør at den utfører det du ønsker den skal gjøre. Det er viktig at oppskriften er presis, slik at du får det sluttresultatet du vil ha. Datamaskinen følger kun dine instrukser og tar ikke selvstendige valg. Det betyr at algoritmer ennå ikke kan løse oppgaver som krever menneskers vurderingsevne (Hva er algoritme?)

Etter å ha sett flere videoer av hverdagsalgoritmer, der vi mennesker lager oppskrifter om hverdagslige ting som skal gjennomføres steg for steg. Gledet jeg meg til å ta fatt på denne oppgaven. I denne aktiviteten har jeg brukt mine barn på 10 og 11 år der vi laget algoritmer til hverandre. Vi bestilte oss en pizza og mens vi ventet på den skrev vi hver for oss trinnvise instruksjoner i bestemt rekkefølge for hvordan vi skulle dekke på bordet til oss selv, ta pizzastykke, smøre på saus og spise pizzastykket. Det ble mye latter, og tre ulike måter å løse denne oppgaven på. Ingen av oss klarte å lage oppskriften «perfekt», selv etter små modifikasjoner underveis var dette en til tider ganske frustrende og morsom oppgave, der vi måtte legge fornuft til siden og følge instruksjonen til punkt og prikke. Den ene instruksjonen sa hell på saus, ikke noe om mengde- det ble ganske mye. Den andre sa ta på så mye du vill av saus- og en robot har jo ikke vilje, så den begynte å dyppe pizzaen isteden. Det gav mer smak, og barna ville gjør det samme når vi smurte matpakker til morgendagens skoledag. Her starter utfordringen allerede da oppskriften ikke så noe om hvilke skuffer i fryser/ kjøleskap og kjøkken som skulle åpnes.

Hv vill jeg gjort annerledes neste gang? – Det er jammen ikke godt å si, jeg ville vel kanskje prøvd den ut selv. Eller lest den høyt for meg selv før jeg ga bort instruksjonen. Det ligger mye mellom linjene når man skriver, det erfarte vi iallefall.

Jeg vil nok bruke denne formen for oppgave sammen med barnegruppen, men da med mindre gruppe barn enn hele avdelingen. Her får de lære om koding på en morsom og interessant måte og kan gi barna en grunnleggende forståelse av hva en kode faktisk er (Dardanou et.el., 2021, s. 118).

Nå utfordrer jeg deg til å prøve med en kollega, venn eller barn.

Her er link til en morsom film, og oppgaver med ulike algoritmer du kan prøve deg på : https://ndla.no/nb/subject:1:8bfd0a97-d456-448d-8b5f-3bc49e445b37/topic:1:c45afb4c-1d0b-4747-94fe-775368720df6/topic:1:37bf077c-a0ff-48ad-9902-019ef341be4d/resource:0fce6cd6-0db5-47d5-b6ef-65021dbf2497

I dette blogginnlegget skal jeg kort forklare aktiviteten danseprogrammering sammen med barn i barnehage. Her er hvordan jeg vil gjøre det:

1. Vise barna The Big Dance Party bevegelsene digitalt på skjerm.
2. Skrive ut plakatene med bevegelsene og bruke de analogt. Også printe ut lapper med tall til «løkke».
3. Forklare barna at de nå er roboter som skal gjøre de bevegelsene som «kommandoen» viser.
4. Muligens vise kun formene som representerer bevegelsene.
5. Vise dem hva «løkke» er, slik at de kan repetere en bevegelse.
6. Sette på musikk, introdusere 3 av bevegelsene for barna, og lage et danseprogram med de som roboter.
7. La barna selv utforske og lage egen dans.
8. Ha alle bevegelsene tilgjengelig, og la barna styre og se hvor dette ender.
9. Prøve ulike musikkvalg.

Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang:

Det her var noe som fenget hele barnegruppen, og mens barna satt og ventet på at jeg skulle få bevegelsene opp på stor skjermen, satt de og laget robot bevegelser med armene og sa: «Jeg er robot. Jeg er robot». De tittet på hverandre, imiterte og lo. Da bevegelsene kom opp på skjermen var de på- og barna var interessert. Vi er en barnegruppe på 18 barn, fra 2-5år, og når overgangene er litt trege, eller vi tester ut med litt ulik rytmisk musikk til. Da så jeg at flere falt litt av. De som syns dette var morsomt, eller det kan jeg ikke vite. Men de som hadde mest utholdenhet på denne oppgaven var «Rosarussen», de eldste i barnegruppen. Så neste gang vil jeg ha mindre gruppe- hvor det er mindre avbrudd og forstyrrelser når utholdenheten skorter. Noen av barna var med å printe og laminere arkene også, dette skulle jeg nok gjort på forhånd- for da kunne de fått musikk spiller og lagt frem danse arkene, og utforsket sitt eget program, uten at det ble så mye avbrytelser.

Denne aktiviteten skal gjøres igjen så de blir bedre kjent med algoritmisk tankegang og mulighetene det gir. Dette er bare starten på hva det kan utvikle seg til å bli.

Dette trener barnas algoritmisk tankegang i denne aktiviteten:

Algoritmisk tankegang kan deles opp i separate ferdigheter som man kan trene på hver for seg eller flere på en gang. Mange av disse ferdigheter trener man på allerede i barnehagen i forbindelse med matematikk aktiviteter så som mønster tenkning og sortering. I denne aktiviteten forvandles barna til roboter og de gjør den bevegelsen de blir programmert til. Her har jeg som pedagog valgt ut «programmeringspråk» som jeg vil de skal bruke, altså hver form representere en bevegelse. Bevegelsen er kommandoen som «robotene» skal utføre. Barna skal være med å utvikle dansen, de velger rekkefølgen av bevegelsen, antall bevegelser og danner en rekke av kommandoer, altså en sekvens. Kanskje de også legger inn «løkke» på enkelte kommandoer eller hele sekvensen. Dette er noe jeg tror de kan kjenne igjen fra tidligere erfaringer med dans, f.eks BliM- dansen. Der er det refreng med lik sekvens. Alt dette utgjør tilsammen en algoritme. Det er altså instruksjoner, satt i bestemt rekkefølge for å oppnå en dans (i dette tilfellet).

Barna får mulighet til å oppleve med hele kroppen hva en sekvens, rekkefølge og løkke betyr.

I et danningsperspektiv vektlegger digitale danningsprosesser samhandlingen mellom barn og digital teknologi. Det er personalets ansvar å legge tilrette for varierte aktiviteter som gir barna muligheter å tilegne seg nye erfaringer og ferdigheter (Dardanou, 2021, s. 22). Ved å introdusere barna for danse programmet tilbyr vi et fellesskap i barnehagen. En utforskende arena der barna selv kan være med å forme leken. Barna får prøvd seg på samarbeid, utholdenhet og evnen til å tenke og prøve på nytt for å se og forkaste de mange mulighetene som ligger i denne oppgaven.

Algoritmisk tankegang er det norske ordet for «computational thinking». Litt forenklet kan vi si at det er ‘å tenke som en informatiker’ når vi skal løse problemer eller oppgaver. Det betyr at man tenker på problemer på samme måte som en datamaskiner gjør. Likevel, algoritmisk tenkning er noe vi mennesker gjør, ikke en datamaskin. Fordi det er jo vi som gir instruksjoner til datamaskinen og sier nøyaktigt hva den skal gjøre. Algoritmisk tenkning innebærer rett og slett å tilnærme seg utfordringer eller problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger (Modul 7).

Foto: UDIR

Når barna programmerer må de bruke grunnleggende ferdigheter i realfag; de må forklare og argumentere, utforske ulike fremgangsmåter, være utholdende i problemløsing, tenke kreativt, forbedre feil og skape noe nytt. Disse ulike ferdighetene vil barna ha glede av i utallige sammenhenger (Fra Realfagsløyper, Modul 7).

Kilder:

Modul 7

Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.