Motsvar til kritikere av skjermbruk

Ser det man vil se.

 

I teksten «Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» argumenteres det mot mye bruk av skjermtid i barns oppvekst. Det ses i sammenheng med å forstyrre en av våre mest grunnleggende sosiale evner: forståelsen for egne og andres følelsen.

Studie foretatt ved NTNUs institutt for psykologi peker på lavere utvikling av emosjonsforståelse. Som igjen kan ses i sammenheng med lavere sosial kompetanse og vanskeligheter med å tilpasse seg grupper og danne vennskap. Jeg skal i denne teksten formulere et motsvar til denne tekstens argumenter mot digital teknologi bruk av barn.

 

 

På den ene siden skal ikke digital teknologi erstatte noe, og bli brukt som barnevakt.Barn og voksne, mennesker er sosiale vesener og trenger relasjoner, og være med hverandre. Ved skjermbruk hvor barn plasseres som passive mottaker vises det et snevert bruk.På den andre siden kan det ikke alene brukes som et og alene argument når man snakker om digital teknologi, i en studie som snakker om barns utvikling, eller underutvikling?

Kanskje bør det snakkes mer om hvordan de digitale virkemidlene kan eller bør brukes?

Det er et stort skille på privat bruk og barnehagens bruk av det digitale. Ifølge barnekonvensjonen har «Alle barn har rett til å lære å gi uttrykk for sine meninger», sett som å få og gi informasjon (Barnekonvensjonen art. 13). Med digitale virkemidler gis barna denne retten til å gi uttrykk, og de kan selv være med å opparbeide seg et kritisk blikk, og få innsikt i hvor informasjon kan hentes fra. Med synet på barn som medskaper og produsent, adresseres ansvaret tilbake til personalet og foreldre. Barn tar i bruk og lærer av teknologien. Det digital er med på å gi opplevelser som ellers ikke hadde vært mulige. Ta f.eks språket, hos de aller minste- det digital kan være en måte og uttrykke seg på sammen med trygge engasjerte voksne som sammen aktivt er med på skjermbruken. For barn med autismen har studier vist at det digitale gir muligheter som man tidligere ikke har hatt ved å stryke relasjoner både innad i familien, men også relasjoner mellom barn eller på skole.

Læring ligger i det lystbetonte og leken kan ikke alene ses som noe analogt- det skjer også digitalt. Johannesen (2014) sier at lekens formål ligger aldri utenfor selve leken. Men som en bivirkning kan leken gi mange gode læringssituasjoner. I teksten skrives det at tid går tapt av sosiale interaksjoner, og at skjermen har skylden. Jeg vil argumenter for at det kan oppstå gode samhandlinger mellom primære omsorgspersoner og barn, hvor interaksjonene kan styrkes ved at de enes om noe felles, f.eks skjermen.

Det er både kulturelt betinget og det digitale kan ses på som kreativt barne sentrert læring. Man kan samarbeide på flere og nye måter, det er visuelt og kan øke motivasjonen og nye tanke måter og samhandlings mønster.  I følge Bølgan (2018, s. 24) trenger barn å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Som pedogog i barnehage er vi etisk forpliktet til å arbeide på oppdrag fra stor samfunnet og i samarbeid med foreldrene. Vi må se hvilke muligheter og begrensninger digital teknologi i barnehagen har. Det er sammenheng mellom muligheter og begrensninger, og også de sosiale rammene rundt oss (Saljø, 2001). Vi skal jobbe med å utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna (KD, 2017, https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/natur-miljo-teknologi/)

Knyttet til barnehagens formål står det at barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarn og barnegruppen (KD, 2017, s.19). Her kan det bo mange muligheter og utfordringer, også knyttet til digitale verktøy og medier. Ikke minst har barn ulike erfaringer de bringer med seg inn i barnehagen og de kan også skape en felles (leke-)kultur basert på disse erfaringene (modul 2)

 I lys av å utvide oppfattelsen av hva skjermtid kan inneholde, og overføre det til noe mer, noe vi gjør sammen. Kan det ses mye god pedagogikk gjennom og med digital teknologi. Jeg refererer til Bølgans blogg innlegg hvor hun sier vi må ha sunn skepsis og kritisk blikk og kunnskap om hvordan teknologien påvirker oss, og jobbe for å utforske hvordan teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis.

 

 

I følge Bølgan så er å bruke digitale verktøy og medier ikke et mål i seg selv og digital praksis dreier seg først og fremst om pedagogikk  (2018, s. 26-27). Det handler altså ikke om et enten skjerm eller ikke, men om hvordan vi bruker det. Hvilken plass lar vi digital teknologi i vår hverdags praksis. Jeg mener det handler om å la det få en plass, og sammen skape en verdi for hva det kan tilføre av muligheter sammen med barna. Hvis vi får til det, og kan vise foreldrene hva det digitale kan tilføre, er sjansen stor for at den private bruken av skjerm også kan utvikles til noe mer aktiv, og relasjons styrkende enn bare skjermtid.

 

 

 

 

Kilder:

 

https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

 

https://barnehageblogg.wordpress.com/2019/01/04/sa-far-vi-hape-noe-skjer/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/

 

Teori fra Modul 2:

Bølgan, 2018

Saljø, 2001

Barnekonvensjonen art. 13

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Refleksjoner rundt podcast

Refleksjoner rundt Podcast.

 

 

Etter å ha lyttet til podcasten fra Ilabekken barnehage opptil flere ganger, har jeg gjort meg noen tanker rundt dette med digitale verktøy i barnehagen. De får det til å høres så «enkelt» ut, og jeg kjenner jeg er veldig nysgjerrig på hva vi kunne fått til i vår barnehagen.

 

Pedagogikken og kritikernes plass var hovedfokus for hvordan de bruker digitale verktøy i Ilabekken barnehagen. De var veldig bevisste på at dette var verktøy de bruker med og for barna, og det er alltid fra barnets perspektiv. Personalet var med skapere for barns undring, utforskertrang og brukes som et supplement. Et verktøy som er med på å utvide den pedagogiske verktøykassen og kommer i tillegg til.

Barna og personalet utvider det kjente og blir inspirert av digitale verktøy i denne barnehagen.

 

Eksempler på digitale verktøy de bruker:

  • Undervannskamera
  • GoPro kamera
  • Digitalt mikroskop

I tillegg hadde de en digital plattform hvor de kunne bearbeide eller se hva de har samlet på, her var det iphone eller ipad. Det brukes alltid på utforskende premisser.

 

Gode kjennetegn på digital praksis er at personalet legger stor vekt på at det ikke er appene, eller verktøyene, altså det tekniske som er det viktige. Det er pedagogikken og didaktikken som er de viktigste verktøyene her. Rammeplanen sier nå SKAL, så som barnehage kan man ikke velge bort at personalet er med skapende sammen med barna. Barnehagen skal legge til rette for utforskende, lærende arenaer der barna er produsenter innen for digital praksis.

 

Det der med tid, og rausheten for å prøve og sette i gang får meg til å se flere muligheter.

Og bare egentlig bevisstgjøringen. Fordi tid er prioritering.

Det ligger et hav av uprøvde muligheter der. Jeg har nok som flere, satt begrensninger for digitale verktøy i barnehagen, og jeg har heller ikke tenkt kreative tanker til å se mulighetene, eller har jeg ikke villet se mulighetene?

Denne podcasten har inspirert meg til å prøve selv om jeg ikke er så teknisk av meg, og ta i bruk digitale verktøy. Neste gang vi er i skogen skal jeg ta med ipaden og det digitale mikroskopet vårt. Jeg må tørre og prøve de verktøyene vi allerede har.

For vi gjør jo allerede alt det utforskende sammen med barna i hverdagen.

Bare at vi kan tilføre noe mer, noe nytt. Plutselig dukker det opp flere muligheter, og barna kan gjøre det sammen med personalet, som igjen styrker relasjonene. Jeg har hatt flere tanker på hva vi kan gjøre, som for eksempel timelaps bilder av plantene vi har plantet, og utforske insekter og blader med digitalt mikroskop.

Vi kan undersøke og utforske apper på Ipaden også.

Jeg har nok tenkt at det er dumt hvis det går i stykker, og heller latt det digitale ligge. Vi har hatt stor skjerm med sang og dans, men det virket litt snevert nå som jeg ble inspirert med ideer. En annen ting jeg har kjent litt på, er bruken av skjermtid, jeg har tenkt at det er det nok av på andre arenaer. Istedenfor å se muligheter, har jeg sett begrensning.

 

Et friskt pust var denne podcasten. Nå har jeg lyst å komme igang med mer digitale verktøy sammen med barna. Bruke det mer aktivt, slik at vi sammen kan produsere noe vi er spente og nysgjerrige på.

Vi i personalgruppen bruker bilder som dokumentasjon, både ut til foreldrene, men også på vårt pedagogiske arbeid. Altfor ofte er det bilder av barna, og ikke hva de er nysgjerrige på. Vi kan oppdage så mye mer om vi gir barna kameraet, og vi kan være mer sammen i prosessene. Hva tar barna bilder av?

Hva kan vi oppdage på nytt?

 

Jeg tror det som opptok meg mest var det å ha digitale verktøy tilgjengelig som alle andre leker. Ufarliggjøre det digitale, og snakke det frem. Hvorfor det opptok meg, var nok mest fordi jeg tok meg selv i å skjønne hvor skeptisk jeg selv har hvert. Både i form av negativ til skjermtid, men også fordi jeg ikke har sett mulighetene for hvordan man kan bruke de.

Så hvordan kan vi jobbe da?

Nå popper det opp ide på ide. Så nå må jeg bare få ut fingeren og prøve. Nå må jeg gjøre det.

 

 

 

Kilder:

https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

 

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

Blogg 2

Blogg 2

I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgave å lytte til en blogg (https://podtail.com/no/podcast/baerepod-en-baerekraftig-barneahage-pod/digitale-verktoy-med-ilabekken-barnehage/).

Etter å ha lyttet, skulle jeg lytte til den en gang til og aktivt gjøre analoge notater med papir og blyant. Senere skulle jeg skrive inn notatene mine i tekstbehandling, for så å skrive dette blogginnlegget, hvor jeg skal gjøre rede for:

  • Hvilke begrunnelser de har for digitale verktøy i barnehagen?
  • Hvordan de bruker digitale verktøy i barnehagen?

På denne måten har jeg bearbeidet stoffet godt og brukt ulike læringsstrategier. Å skrive er et viktig redskap for lærling og tanke utvikling(Dyste, 2000). Det er valgfritt å blogge om sin egen barnehages begrunnelser eller Ilabekken barnehage sine begrunnelser for å bruke digitale verktøy i barnehage. Jeg tar her for meg Ilabekkens begrunnelser for bruk av IKT i barnehage hverdagen.

 

Hvordan de bruker digitale verktøy i barnehagen sammen med barna fascinerte meg, de hadde satt sammen en IKT-gruppe i barnehagen, hvor minst 1 person fra hver avdeling var representert. Å arbeide slik gjorde at gruppen, de som brenner litt ekstra for dette prosjekter, fikk med seg alle på huset. Alle i personalet holdt seg oppdatert på det nyeste og hva som skjer. I denne IKT- gruppen arbeidet de fram planer for hvordan de tenkte å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Det ble en måte å ansvarlig gjøre alle, de snakker om felles inspirasjon og det å gjøre hverandre gode. I starten tok det mer tid, det å komme igang, og det er en prosess å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen sammen med barna.Hele tiden var det fokus på sammen, både i barnegruppen, og i personalet.          Etter å ha jobbet med det en stund, ser de at det er mindre tidkrevende og barna er med som produsenter. Produktene de fikk brukte de til refleksjon i personalgruppen, og det styrket også fellesskapet i barnegruppen. Det var ingen begrensning på hvor man kunne bruke de digitale verktøyene, i utetiden, på tur eller inne. Fantasien setter begrensninger.Barna fikk gjenoppleve felles opplevelser og fikk tid og rom til å sette ord på opplevelsene de hadde hatt. I tillegg opplevde de at det er et godt verktøy som også foreldrene satte pris på. Her kunne de ta i bruk f.eks. små filmsnutter i foreldremøter.

Mens jeg lyttet til podcasten poppet det opp ideer for hvordan vi i vår barnehage kan bruke digitale verktøy, og ha litt levere terskel for å komme igang. Det med tid kom opp. Det kan tenkes at et hjelpemiddel kan være å tenke at tid er hva vi gjør det til. Det kjenner jeg så godt igjen fra barnehagehverdagen vår. Der vi ofte setter egne begrensinger fordi vi ikke føler vi har tid. På podden snakker de om det å gjøre hverandre gode, ha felles planer og samarbeide. Ved å skape en atmosfære der det er rom for å prøve og feile, og sammen kan vi få til mye, er viktig egenskaper å ha med hvis man går i gang med et slikt prosjekt.

De bruker tid i IKT-gruppen og lager felles planer, de inspirere hverandre og de lytter til hverandre, får innspill og sammen får de til mye. Raushet for å flytte rutiner, det er lov å ta den tiden det tar. Personalet deler tiden, tid er investering og gir mange muligheter. Personalet videre utvikler seg og kommer med tilbakemeldinger med hodet og hjertet. Barna er med som eksperter og det er mye sosialtrening innad i barnegruppen.        Personalet oppleve at det er en god språkarena og at IKT gir flere muligheter.                        I denne barnehagen har de tilgang til GreenScreen, GoPRo, Ipad, Digitalt mikroskop, undersøkelses kamera og Time Laps. Men de legger vekt på at man kan begynne med det man har, og bli god på det, før man går til innkjøp av mer utstyr. Prioriter innkjøpene.    Det finnes mange gratis apper, og utforsk sammen med barna.                                          Barna kan ofte mer enn de voksne, og er ikke redd for å gjøre noe feil. Tingene tåler mer enn vi tror. Alle de digitale verktøyene er like tilgjengelig som de andre lekene.                  Det er en pedagogisk plan bak bruken av de digitale verktøyene, og barna er aktive med voksne i bruken. Sammen lytter de, utforsker, studerer og lærer bort til hverandre.          Det blir en likestilt arena, og barnehagen legger til rette for at de utjevner det sosiale skille, og alle går fra barnehagen med så likt utgangspunkt som det er mulig å få til.

Personalet opplever at det å bruke digitale verktøy i barnehagen er samlende, sosialt og en styrke i barnehagen. De avslutter med å si at det er samfunnsnyttig, og håper at det kan bevilges mer midler, slik at barnehagene får bruke digitale verktøy med barnegruppene helt fra start til slutt i barnehage årene. Jeg tenker at jeg skal prøve å tenke mindre komplisert for å ta i bruk de verktøyene vi allerede har i barnehagen, og sammen skal vi utforske hva vi kan får til og hva vi kan få bruk for. Jeg gleder meg til reisen.

Kilder:

Skrevet i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar

DigitaleLine kommer til live

Hei hei bloggen..

I dag startet jeg min aller første blogg, og herfra tenker jeg at dette studiet bare kan gå en vei. Det er oppover. Det er både skummelt og veldig spennende å blogge, og blottlegge mine tanker og læring digitalt. Jeg har masse og lære, og jeg kjenner meg veldig nysgjerrig på hva dette studiet innebærer.

Etter å ha hørt på podkasten, fikk jeg nye ideer om hvordan jeg kan ta i bruk podcast med barna i hverdagen. Jeg kom også på at vi kan tørke støv av ipaden i skuffen, og ta frem det digitale mikroskopet. Dette kan vi bruke aktivt i utforskingen og undringen med barna i barnehagen.

Skrevet i Mappelevering | Legg igjen en kommentar

Hei, verden!

Welcome to Bloggserver Høgskolen i Østfold. This is your first post. Edit or delete it, then start blogging!

Skrevet i Ukategorisert | 1 kommentar