Jeg vil starte denne bloggen med en praksisfortelling;
Se på Alban!
Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!
Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå.
Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den.
På slutten av dagen ved hente situasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.
[av Sandra Elise Sekkouri]
Ved å lese denne praksis fortellingen er jeg sikker på at alle som jobber i barnehage kan kjenne igjen noe av sin praksis gjennom denne fortellingen. Vi som jobber i barnehage vil det beste for barna, og vil at foreldre skal føle seg sett og hørt, og inkludere de i så mye som mulig av barnehagedagen til barna deres. Ofte gjør vi ting helt uten å tenke, andre ganger gjør vi ting som vi har tenkt på og nøye begrunnet. Noen ganger trenger vi rett og slett å stoppe opp litt å granske praksisen vår fra en ny vinkel. Som profesjonsutøver å være forpliktet til barneloven og rammeplan er på mange måter en form for anvendtetikk. Vi har en måte å jobbe ut ifra og er pålagt en rolle ut ifra det samfunnet ønsker å danne til, eller forbli som det er.
Denne gangen har jeg tenkt å invitere til foreldremøte, og her skal vi ta opp tema rundt bruken av teknologi og utvikling, eller muligheten den gir oss.
- Hva kan et godt liv i en digitalisert verden være?
«Digitale verktøy og medier skaper nye etiske utfordringer som personalet må ta på alvor» (Bølgan,2018, s. 128). Utfordringene er knyttet opp til lover og regler, tillatelser fra hjemmet og skal utarbeides i et nært samarbeid med barna og barns familier. Mange etiske refleksjoner og former for å danne vår vei. Derfor vil jeg invitere til en kveld med det som tema og vi kan sammen løfte frem ulike perspektiver. Kritikk er også viktig, og en god måte å løfte praksis til å bli levende og utfordre oss i barnehagen til å bli det beste vi kan for den barnegruppen vi har her og nå.
I møte med barn, dokumentasjon som bilder eller videoer, oppstår det møter som krever ulike verktøy. Vi må tenke ut ifra plikter, følelser, konsekvenser og formål. Som rammeplanene sier: «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»(KD,2017) Samtidig som de skal få utforske og undre seg aktivt sammen med personalet.
I løpet av personalmøtet blir det et aktivt diskusjons forum hvor vi kan legge til rette for gruppesamarbeid. Hvis vi tar utgangspunkt i praksisfortellingen. Jeg vil at foreldrene skal få frem ulike etiske perspektiv. Det kan være fint å utdype hva de ulike etiske perspektivene er så det blir et mer folkelig språk på tilbakemeldingen. Hva er normativetikk? Hva er metaetikk? Hvordan kan du knytte verdiene dere ser i denne praksis fortellingen inn i det? Hva med tid, her og nå, eller i fremtiden?
Personalet kan være aktive med i gruppene og bidra med barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens plikter og mål. I foreldregruppen er det mange ulike og viktige poeng, moralske verdier kan på mange måter knyttes opp mot kulturen, vi har alle vår kultur bag, fra hjemmet vi vokser opp i, skolekrets og venner, og den kan formes gjennom hele livet. Med moralen mener jeg her hvordan den påvirkes av hva vi syns er riktig, og hva vi føler er rett å gjøre. Det finnes ikke en sannhet, men sannheter basert ut ifra kultur bagen vår.
Foreldremøte kvelden er viktig her for å skape en tilhørighet imellom foreldregruppen og personalgruppen, og en bevissthet rundt hva det digitale gjør med og for oss. Og hva som er akseptert.
Teknologien kan fremme det mest sensitive, og sprer seg på liten tid på internettet. Det som er kommet på nettet er vanskelig å fjerne, for man mister kontroll på hvem som screenshoter, sender videre etc. Så vi som voksne legger igjen digitale spor fra barna som selv ikke har vokst opp enda, i en større og uutforsket verden. Det er et stor ansvar, og noe vi alle bør være bevisste på og ha et forhold til når man har ansvar for barn, både som forelder og som personale.
Referanse:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/
Bølgan, N. B. (2017) Digital praksis i barnehagen.
Modul 3 (Canvas via Hiof)