Hva
Lage en film sammen med barna.
Ta utgangspunkt i barnas interesser og hva som er gjennomførbart i barnehagen der vi er pr i dag. Det skal være et lavterskel forsøk for å komme i gang og bruke redskapene. Vi skal skape glede og entusiasme og la fantasien få frie tøyler.
Mål:
Skape magi sammen med ungene gjennom filmproduksjon, lag en enkel video eller en animasjonsfilm og invitere en annen avdeling på kino og popcorn
Hvordan
Finne bok sammen med barna, og vi skal lage film. Tegne tegninger som de lager historie til som vi tar med i boken som filmen har utgangspunkt i. Ha med en mindre gruppe barn som lager tegningen, 6 barn i alderen 3-5 år.
Hvorfor
For å bli kjent med digitale verktøy og bruke det sammen med barna. Oppleve skaperglede og medvirke på et produkt vi sammen kan glede oss over. Vi bruker flere verktøy sammen. Være kreativ og løsningsorienterte, samarbeide og få felles erfaringer som vi kan bygge videre på. Dette gjør vi også for å komme litt ut av komfort siden og prøve nye ting.
Rammeplanen sier: Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.
Ved å gjøre en digital fortelling, stiller vi i et felleskap der vi kan lære av hverandre, og kan bidra til et fellesskap i barnegruppen og personalet.
Dreiebok:
Jeg leser boken som den er, også finner vi ut sammen, hvor vi skal utvide historien. Anton vil ikke gå på tur, er en bok vi ofte leser både i samlingsstund, til frokost og utenom. Ved å lage denne filmen kan vi høre og se like mye alle samme. Kanskje det kan bli en positiv lesestund for alle, selv om det er digitalt og litt annerledes enn hva vi er vant med?
Anton tenker at han hopper. (Settes inn etter vi leser om at Anton ikke vil på tur).
Når Anton hopper, ser han en regnbue.
(Etterfulgt av den forrige tegningen).
Anton tenker på regnbuer og vil være oppe i skyene og hoppe på trampoline. Anton vil ha is og muffins og tenker på rosa farger.
(Etterfulgt av forrige tegning).
Anton tenker på haier og sånt. (Legges inn etter bildene der vi får vite at Anton helst vil være inne).
Noen dykker og haiene er snille.
(Etterfulgt av forrige tegning).
Anton vil være hjemme.
(Etterfulgt av forrige tegning).
Anton tenker at han var ute og så gikk han inn og spiste deilig brødskive, så tok han litt smør på, og så litt skinke. Så tok han brødskiva i en skål og gav den til havet.
(Etter der mamma vil ha med Anton på butikken for å kjøpe skinke).
Anton leker i hagen med munnbind.
(Etter der pappa vil ha med Anton ut i skogen).
Her er sluttproduktet av filmen vår:
Refleksjon:
Med tanke på at denne filme skal legges ut på youtube, og forsvinner ut i det «ukjente» har jeg valgt å la barna være helt anonyme, selv om vi har jobbet sammen med produktet.
Det vil si at jeg spiller inn lyden alene, og formidler historiene deres.
I barnehagen til lokalt bruk, vil vi kunne lage og utvikle filmer sammen som barna kan være med å lage lydfilmer til. Men i dette blogginnlegget vil det være meg som er gjenkjennelig. Dette er både med tanke på her og nå, men også i et fremtids perspektiv. Juridisk hadde jeg også måttet stille foreldrene spørsmål om hvilke barn som kunne vært med på youtube, og da tatt ifra barna retten til å kunne være med på dette prosjektet «frivillig» eller ikke fått lov å bli med. Jeg tenker at jeg utjevner de ulikhetene ved å ikke ta de med, samtidig som alle har like muligheter. Dette er en måte å gjøre prosjekter vi jobber med kjent med øvrig familie hjemme, og barna kan bruke litt fra sin barnehage hverdag hjemme i ferier eller kanskje sykedager. Kanskje har jeg/vi oppdaget en mulig måte og kanalisere og tilgjengeliggjøring vårt barnehage liv på. Tenker her utover eventyrbøker og over på dramatiseringer med figurer eller med malte uttrykk.
Ved å la barna ta del i eventyret og konkretisere det, var de med å skape egne bildebøker og vise sine kunstneriske uttrykksformen. Oppgaven var åpen og siden de kjente til eventyret godt fra før fikk de full fordypelse og mulighet til å utvide dit fantasien deres ville gå med Anton (Letsnes, 2016, s. 55). Hele tiden hadde vi boken med Anton tilgjengelig, og vi hadde også lest den til frokosten den morgenen. Jeg tenkte det som en dreiebok, men når jeg skal gjør dette igjen, vil jeg printe ut sidene i boken og henge de opp på veggen i plastlommer. Jeg tenker nå at historien ble litt låst, siden boken har en start og en slutt og den ble litt satt. På den måten kan det være et prosjekt som vi kan komme og gå litt inn og ut av over lengre tid og fått en annen læreprosess rundt prosjektet vårt (Letsnes, 2016, s. 58-59). Barna kunne se på bildene i boka og finne ut hvor de ville ha sin tegning. Barna ville så gjerne ha med tegningene sine hjem og var stolte av bidraget sitt. Jeg jobbet hjemme samme kveld for å legge til lyd, og fant fort ut at redigeringen vi hadde gjort sammen i barnehagen måtte justeres etter hvor fort/sakte jeg snakket. Jeg valgte å lese sakte så barna skulle få tid til å se godt på bildene før vi gikk videre. Tid til tanker og tid til spørsmål.
Det var ingen av barna som spurte om å få si bidraget sitt på filmen. Jeg skrev ned det barna sa, ordrett på baksiden av tegningen deres. På den måten fikk de muligheten til å bruke språket sitt kreativt og jobbe med egne fortellinger i sine uttrykk (Darre,2013, s. 110). Underveis endret jeg litt på nå tid og fortid for å få det til å passe inn. I ettertid ser jeg at det ikke hadde vært nødvendig, men mens jeg satt og snakket filmen inn ble det sånn. Vi «animerte» Anton når han kom løpende til familien sin på slutten av filmen, og her la jeg på ulike lydfiler for effekt.
Dagen filmen kunne vises var kommet. De seks medvirkende barna inviterte hele avdelingen inn i «Røverhytta», hvor det blir helt mørk selv midt på dagen. De hadde poppet popcorn og vi så filmen 4 ganger. Det var super morro for alle barna, og ikke en gang var det noen som ropte- «jeg ser ikke», mens filmen ble spilt.
Kilder:
Darre, C. F.(2013) Kreativ bruk av digitale verktøy.
Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.
Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen.