Jeg tenker på hvorfor vi skal ha en blogg som en kommunikasjons portal med foreldrene i barnehagen, og hvem skal ha ansvar for den?
I dette innlegget vil jeg prøve å komme med noen svar, uten at det blir noen fasit.
For det første så krever det engasjement fra alle i barnehagen som har plantid. Dette er noe vi må ønske i fellesskap. Jeg tror det vil kreve mye tid å starte den, men på sikt kan det komme til å spare oss for tid, og det kan bli et godt verktøy. Ansvaret for publisering bør ligge hos pedagogisk ledere, men felles ansvar på avdeling for å jobbe med blogg innlegg.
Idag bruker vi appen My kid, her legger vi ut på «tavla» informasjon, legger ut bilder ved ukens slutt, og poster månedsbrev en gang i måneden. Appen har alle funksjonen vi trenger, men den har en tendens til å få litt rotete tilbakemeldinger.
Foresatte sier de ikke får opp varsel, eller har lest ditt og datt.
Med en blogg kan vi kanskje knytte ting mer sammen, og få mer oversikt? Her vi kan linke andre relevant URL-er som tips mot de foresatte. Vi kan jobbe med dokumentasjonen på en mer utvidet måte, en blogg har ingen begrensninger på hva man kan legge ut, så her kan vi synliggjøre det pedagogiske arbeidet med barna og vise hva som skjer i barnehagen og invitere til engasjement i foresatte gruppen (Letsnes, 2016, s. 163).
De foresatte kan kommentere, og komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet, og det kunne vært med å forsterke foreldresamarbeidet.
«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personal har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling»(KD, 2017, s. 29)
Som barnehage måtte man snakket mye om hva slags bilder vi tar, og hvorfor, og sikret at personvernet overholdes. Selv om en blogg kan være like lukket som barnehage appen My kid, ville den blitt mer åpen innad i barnehagen, så man ville vært nødt til å samtale med foresatte gruppen og tatt de med i diskusjonene på hva som bør publiseres der.
Vi har jo barn som ikke får lov å bli tatt bilde av i internt bruk også, så en blogg kunne kanskje synliggjort mer av det barna gjør, enn bilder av barna selv?
Bildene kanskje endres litt i forhold til albumene vi i dag opererer med i appen.
Det er også viktig å ta med barnas perspektiv, som FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og at barn har rett til et privatliv (Undheim, 2011, s. 15). Ved å bruke blogg med andre bilder vil vi verne mer om barnas privatliv, på en annen måte enn ved bruk at fotoalbum.
Jeg ville holdt bloggen lukket for andre enn foreldregruppen, sett i et etisk perspektiv, for å sikre at bildebruk, lydfiler og annet innhold ikke forsvinner ut fra barnehagens side.
Her må man også gjøre foresatte oppmerksomme på hvilket ansvar de har ovenfor barnet sitt, og de andre barne- og ikke dele bilder brukt på denne lukkede siden.
Da kan man lett koble inn en URL fra datatilsynet, og gå rett til kilden.
I løpet av barnehageåret vil man kunne bruke innleggene i bloggen som et verktøy i barnehagens indre prosesser, og evaluere det pedagogiske.
Dokumentasjonen blir mer tilgjengelig, og oppleves mer oversiktlig. Med en blogg kan vi bli mer bevisste på hvilke fagområder som barnehagen dokumenterer. Her kan man også få nyttig informasjon i forhold til hva vi dokumentere mest. Legge inn stikkord i innleggene, slik at barnehagen kan få nyttig informasjon av dokumentasjonen. Organisering er viktig.
(Tips fra Myretoppen barnehage).
På en side ser jeg at blogg kan være et flott verktøy å bruke, på den andre siden ser jeg også at det vil kreve en hel del omorganisering. Vi bygger ny barnehage, og får mer kontor muligheter der, så jeg tror på sikt kan dette være noe vi kan jobbe med. Jeg vil definitivt ta med meg dette inn i et personalmøte og drøfte muligheten, og potensialet der.
Jeg har laget en barnehage blogg som du kan ta en titt på;
https://kolletoppenbarnehage.blogspot.com/
Her er også drøfting i oppgave 1b.
Etikk og personvern.
Vi vet ikke hva barna ønsker av bilder av seg selv når de blir eldre, så det er aldri uproblematisk å distribuere bilder av glade barn i barnehagen. Selv om vi har lukket og passord beskyttet nettside hvor vi deler bilder av barn, kan foresatte ta printscreen og vi mister fort kontrollen på hvor disse bildene havner. Som foresatt får man også mye informasjon om andre barn via bildene. På den andre siden kan det være veldig gøy å se bilder av seg selv, men venner fra en tid man kanskje ikke husker så godt.
I vår barnehage kultur er det viktig for foresatte å få bilder og oppdateringer av barna sine, helst daglig fra liten avdeling. Jeg jobber på stor avdeling, og vi har fått flere henvendelser hvor foresatte savner oppdateringer med bilder daglig. På stor avdeling har vi praksis med å publisere bilder på fredager, gjerne med en liten tekst til om hva denne uken har inneholdt. Ofte ser vi at det kan bli noen som ofte er med på bilder, og andre som sjeldnere er med. Hvorfor er det sånn? Bildene kan tolkes på så mange utallige måter, og vi bør ha mer tid til å gå gjennom bildene vi publiserer. Jeg kjenner ofte på et press fra de foresatte å «rekke» og ta bilder av barna deres i aktiviteter. Samtidig som jeg opplever det mer verdifullt å være med barna og ta bilder av det vi gjør. Gjennom dette studie har vi fått et mer bevisst forhold til å ta i bruk ipadene igjen, og la barna har mer tilgang til digitale verktøy i hverdagen sin. Så potensialet er at barna selv kan være fotografer, og ta bilder av det de er opptatt av. Gruppebilder tatt av personalet kan absolutt oppleves kaotiske, de fineste gruppebildene jeg liker er der vi går på tur, og vi får bilder av alle kroppene, som beveger seg sammen.
Det er ikke lenge siden vi fikk en henvendelse av noen foresatte som lurte på hvordan vi opplevde at barnet deres hadde det i barnehagen, på bakgrunn av tolkningen av bildene.
De hadde sett på bildene at barnet ofte satt alene, eller ved siden av det som skjedde i barnehagen. Det gjorde at vi ble mer beviste på hvor det barnet var når vi tok bilder.
Det gjorde at vi også tenkte gjennom hvordan bilder vi publiserer kan tolkes.
Vi publiserer bilder kun på «my kid» appen.
Nå tar vi fortsatt bilder av barna og ansiktene deres, så det bør vi gå en runde til på.
Vi har laget oss en ordning som vi tror fungerer bedre enn tidligere, i forhold til mengde bilder og tilgang. Vi lager album til hver barn på pc hvor vi laster ned 3-4 bilder pr barn pr måned, også sletter vi hele mappen med bildene for hvert nye barnehageår.
På den måten slettes alle bilder av barn som slutter i barnehagen, og andre barn, ila barnehageåret. Bildene på pc, bruker vi til avslutningsmappen til barnet når de slutter i barnehagen. Alle foresatte på hver avdeling har tilgang til bildene våre via «my kid» appen. Det går an å «tagge» aldersgrupper, avdeling eller fler avdelinger sammen, og hele barnehagen. Hvem som får tilgang administreres av barnehagepersonalet.
Vi har ingen felles server eller backup.
Vi sletter bildene på telefon hver uke, etter de er lagt inn i «my kid».
Intensjonen er å spørre barn om å ta bilde før vi gjør det, men jeg ser ofte at vi bare tar bilder. Det kan nok virke både forstyrrende i leken å avbryte for å spørre barna, men også kan det være forstyrrende at vi bare tar bilder. Vi har vist bilder på stor skjerm noen ganger, og det syns barna er stas, men vi oppfordrer også foresatte til å se gjennom bildene med barna, for å snakke om hvordan de har hatt det i barnehagen. Vi kan også formidle gjennom tekst, men ser at det er mer tidskrevende enn å legge ut mange bilder. Med tanke på at et bilde sier mer enn tusen ord, bør vi nok bli enda mer beviste på hva vi legger ut og HVORFOR.
Med en blogg, kan vi endre uttrykket på hva vi vil formidle i en aktiv form, der tekst og bilder endres underveis. OG vi kan bli bevisste på hva vi uttrykker en annen måte.