I barnehagen min er det ganske nytt å arbeide med det digitale med barna som produsenter, jeg kjenner at det tar litt tid å snu denne typen arbeid. Og det å finne tid til det.
Vi har per i dag lokaler som gjør at vi er ute meste parten av tiden, og der er vi sammen med en annen avdeling. Når vi er 19 & 18 barn til sammen, og man drar frem kamera, ipad og mac så er det sikkert ikke vanskelig å tenke at det er utfordrende å finne «tid» med få ytre forstyrrelser. Barna er nysgjerrige på, og vil gjerne ta del i det som skjer.
Jeg kan starte med 3 barn og ende opp med hele gruppens engasjement.
Selv om dette innlegget ikke handler om natur vil jeg støtte meg til det som kom frem i artikkelen om nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag (Jæger, Sandvik, Waterhouse, 2019). Med utfordringer med teknologien, og i tillegg det at det oppleves best å jobbe med små grupper av barn, og det er vesentlig og viktig å få verktøyene til å «snakke» sammen. I løpet av studiet har jeg erfart frustrasjonen når ting ikke fungerer som jeg vil de skal, og ønske om å inkludere hele barnegruppen i aktivitetene, men har sett min begrensning.
Barnas egen kultur formes ut ifra flere elementer, hvor spill, musikk, filmer, tv-serier og bøker er viktige faktorer for inntrykk. Det gir verdi for barna å få utløp for disse inntrykkene, og vi bør hjelpe dem å skape en arena for det uansett hvor inntrykkene kommer fra (Darre, 2013, s.47).
I denne modulen skulle vi lage et spill med barna. På den måten får barna tilgang på en arena som er felles, og de kan hente inspirasjon fra sine indre inntrykk, eller enes om noe felles i barnehagen som en gruppe. «Vi skal bidra slik a de kan få utløp til å bruke opplevelsene som inspirasjon i kreative uttrykk» (Darre, 2013, s. 46).
Rammeplanen sier; «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD, 2017).
Å skape med barna er positivt og utviklende, og noe vi er godt kjent med. Men tanken og ideene med at barna er produsenter og er med på å forme elementer og utvikle produkt innen IKT er nytt og spennende. Det utfordrer hele personalgruppen til å ta del i og utforske hva IKT med barna i barnehagen kan bety.
Jeg begynte en ettermiddag og spørre de barna som var igjen om de ville lage et spill.Jubelen og engasjementet var der. Hvordan spill skal vi lage da? En av jentene sa prinsesse spill. Jenta pekte på hylla, og ville ha ned prinsesse puslespillet. Her tenkte jeg at det var kjent for henne, og derfor ville hun ha det. Jeg foreslo at vi kunne lage memory, der vi skal huske to og to like bilder, sånn som «Didalos-spillet» vi har. Barna fikk kamera og de tok bilder av flere av lekene vi har i barnehagen. Barna er alt fra 3-5 år. Jeg valgte å bruke to og to like bilder, siden det da passer godt for hele avdelingen vår, med de minste til de største. Dette kan enkelt utvikles over tid om vi ønsker mer utfordring etterhvert (Undheim, 2011, s.60).
Her er noen av bildene til memory spillet
Vi var en gruppe på 5 barn. Små praten og problemløsningen de hadde seg imellom var fin å ta del i. De hjalp hverandre med avstanden på kamera linsen og gjenstanden, det å trykke på knappen og det å ta tur. Utfordringen lå i å få gjenstanden i rett avstand og ikke få bare fingrene på bildet. Her var det så mye mer enn IKT i barnehagen. Det var sosialt samspill, utforsking, nysgjerrighet og kreativitet i en salig miks av språktrening, finmotorikk og ikke minst gleden av å gjøre noe sammen her og nå.
Bruk av nettbrett i barnehagen støtter jeg til det Darre skriver om at nettbrett kan være fantastisk i de rette sammenhenger i barnehagen (2013, s. 47). Vi må bare se alle mulighetene, og kaste oss ut i noe vi ikke er så gode på. Sammen med barna er det et godt verktøy som man kan jobbe med prosjekter i flere etapper, og uttrykkene kan endrer seg fra digitalt til analogt.
Vi tok bildene de hadde tatt, og la de inn på macen. Her redigerte vi bildene, klippet bort det vi ikke trengte og lagde alle i lik størrelse før vi printet de ut. Jeg klippet til blå papp hjemme slik at barna kunne klippe ut bildene og lime på denne pappen, før vi laminerte bildene.
Dette jobbet vi med over flere dager, og brukte litt tid hver gang. Det gjorde at interessen var der, og vi fikk rullert på barna som deltok. Mens vi satt og jobbet med spillet vår kom andre barn til og så på bildene, de kunne kommentere; «Oi, sånn leke har vi i barnehagen». Det var glede og eierforhold til spillet med engang, og jeg opplever barna som stolte av å ha laget sitt eget barnehage spill.
Aktiviteten Barn som produsenter Aktivitet
(Bildene er lagt inn som PDF filer)
Det her blir ikke siste gang vi lager spill i barnehagen. Kjempe morro, og lærerrikt for alle!
Læring er viktig i barnehagen, og utgangspunktet vårt er at barna lærer gjennom lek. Hvilke barn som lærer hva, er ikke gitt. Dette gjelder også når barna spiller spill. Svært mange spill som er laget for barn i barnehagealder, har en merkelapp med «pedagogisk innhold».
Vi voksne i barnehagen skal ha en mening om hva som er pedagogisk innhold, og vi kan bidra ved å løfte fram hva vi vil ha for «våre» barn (Darre, 2013, s.51).
Kilder:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/natur-miljo-teknologi/
Darre, 2013. Kreativ bruk av digitale verktøy.
Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019. Digitale barnehagepraksiser. (Kap. 8).
Undheim, 2011. Del gleder!