I dette blogginnlegget skal jeg kort forklare aktiviteten danseprogrammering sammen med barn i barnehage. Her er hvordan jeg vil gjøre det:
- Vise barna The Big Dance Party bevegelsene digitalt på skjerm.
- Skrive ut plakatene med bevegelsene og bruke de analogt. Også printe ut lapper med tall til «løkke».
- Forklare barna at de nå er roboter som skal gjøre de bevegelsene som «kommandoen» viser.
- Muligens vise kun formene som representerer bevegelsene.
- Vise dem hva «løkke» er, slik at de kan repetere en bevegelse.
- Sette på musikk, introdusere 3 av bevegelsene for barna, og lage et danseprogram med de som roboter.
- La barna selv utforske og lage egen dans.
- Ha alle bevegelsene tilgjengelig, og la barna styre og se hvor dette ender.
- Prøve ulike musikkvalg.
Hva vil jeg gjøre annerledes neste gang:
Det her var noe som fenget hele barnegruppen, og mens barna satt og ventet på at jeg skulle få bevegelsene opp på stor skjermen, satt de og laget robot bevegelser med armene og sa: «Jeg er robot. Jeg er robot». De tittet på hverandre, imiterte og lo. Da bevegelsene kom opp på skjermen var de på- og barna var interessert. Vi er en barnegruppe på 18 barn, fra 2-5år, og når overgangene er litt trege, eller vi tester ut med litt ulik rytmisk musikk til. Da så jeg at flere falt litt av. De som syns dette var morsomt, eller det kan jeg ikke vite. Men de som hadde mest utholdenhet på denne oppgaven var «Rosarussen», de eldste i barnegruppen. Så neste gang vil jeg ha mindre gruppe- hvor det er mindre avbrudd og forstyrrelser når utholdenheten skorter. Noen av barna var med å printe og laminere arkene også, dette skulle jeg nok gjort på forhånd- for da kunne de fått musikk spiller og lagt frem danse arkene, og utforsket sitt eget program, uten at det ble så mye avbrytelser.
Denne aktiviteten skal gjøres igjen så de blir bedre kjent med algoritmisk tankegang og mulighetene det gir. Dette er bare starten på hva det kan utvikle seg til å bli.
Dette trener barnas algoritmisk tankegang i denne aktiviteten:
Algoritmisk tankegang kan deles opp i separate ferdigheter som man kan trene på hver for seg eller flere på en gang. Mange av disse ferdigheter trener man på allerede i barnehagen i forbindelse med matematikk aktiviteter så som mønster tenkning og sortering. I denne aktiviteten forvandles barna til roboter og de gjør den bevegelsen de blir programmert til. Her har jeg som pedagog valgt ut «programmeringspråk» som jeg vil de skal bruke, altså hver form representere en bevegelse. Bevegelsen er kommandoen som «robotene» skal utføre. Barna skal være med å utvikle dansen, de velger rekkefølgen av bevegelsen, antall bevegelser og danner en rekke av kommandoer, altså en sekvens. Kanskje de også legger inn «løkke» på enkelte kommandoer eller hele sekvensen. Dette er noe jeg tror de kan kjenne igjen fra tidligere erfaringer med dans, f.eks BliM- dansen. Der er det refreng med lik sekvens. Alt dette utgjør tilsammen en algoritme. Det er altså instruksjoner, satt i bestemt rekkefølge for å oppnå en dans (i dette tilfellet).
Barna får mulighet til å oppleve med hele kroppen hva en sekvens, rekkefølge og løkke betyr.
I et danningsperspektiv vektlegger digitale danningsprosesser samhandlingen mellom barn og digital teknologi. Det er personalets ansvar å legge tilrette for varierte aktiviteter som gir barna muligheter å tilegne seg nye erfaringer og ferdigheter (Dardanou, 2021, s. 22). Ved å introdusere barna for danse programmet tilbyr vi et fellesskap i barnehagen. En utforskende arena der barna selv kan være med å forme leken. Barna får prøvd seg på samarbeid, utholdenhet og evnen til å tenke og prøve på nytt for å se og forkaste de mange mulighetene som ligger i denne oppgaven.
Algoritmisk tankegang er det norske ordet for «computational thinking». Litt forenklet kan vi si at det er ‘å tenke som en informatiker’ når vi skal løse problemer eller oppgaver. Det betyr at man tenker på problemer på samme måte som en datamaskiner gjør. Likevel, algoritmisk tenkning er noe vi mennesker gjør, ikke en datamaskin. Fordi det er jo vi som gir instruksjoner til datamaskinen og sier nøyaktigt hva den skal gjøre. Algoritmisk tenkning innebærer rett og slett å tilnærme seg utfordringer eller problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger (Modul 7).
Foto: UDIR
Når barna programmerer må de bruke grunnleggende ferdigheter i realfag; de må forklare og argumentere, utforske ulike fremgangsmåter, være utholdende i problemløsing, tenke kreativt, forbedre feil og skape noe nytt. Disse ulike ferdighetene vil barna ha glede av i utallige sammenhenger (Fra Realfagsløyper, Modul 7).
Kilder:
Dardanou, Maria, Dybdal Simensen, Elin, og Solberg Mossin, Maria (2021) Barnehagens digitale arenaer. Universitetsforlag.