I dette blogginnlegget skal jeg planlegge et opplegg som innbyr til refleksjon med barn. Målet er at planen er så fleksibel at det er rom for at barna selv til å ta initiativ og at barna er med å følge opplegget. Som pedagogisk personale er en del av forberedelsene å ta imot barnas spørsmål uten å gi svar, og ta del i refleksjonen med barna eller være statist, som de sa i en av de 3 videoene i denne modulen. Det er kanskje den største og viktigste delen av opplegget.
Det å våge å ikke gi noe svar, og la seg slippe hen til det åpne, utforskende barnesinnet.
Så hvordan gjør vi det?
Med etisk refleksjons tabellen i Bergsjø m.fler (2019) kan vi utvide og utforske ulike tilnærminger til samme problem/ spørsmål/ undring. Ved å introdusere flere perspektiv for barna kan se få øye på flere måter å tenke på, og få enda flere spørsmål.
Barna kan ta for seg det som de tenker på, og de kan utforske egen tankegang og få flere svar. Og pedagogisk personale kan være med å utvide tankene. Ved ha tabellen tilgjengelig og synlig på avdelingen, i tur sekken og andre steder der man ser ofte kan personalet styrkes i sin usikkerhet på etisk refleksjon med barn- og få uante handlingsrom.
- I dette opplegget vil jeg ta med 5-åringene, det er en gruppe på 6 barn.
På den måten er det mange barn som kan utforske sammen, og undre på saker og ting. Med en voksen som kan holde opplegget igang, og lett ha oversikt over hva som interesserer og vekker undring.
- Vi bruker skogen som den 3. pedagog, her er det rom for utforsking både spontant, men også lett å planlegge for å finne et dødt insekt/ dyr/ blad.
3. Barna kan selv føre dette opplegget dit de vil og det kommer helt an på hva som favner deres interesse- finner vi dyr? Finner vi blader? Finner vi kanskje noe levende? Denne årstiden (januar) er uforutsigbar sånn sett- her kan vi se antydning til liv, eller død i et miljø i endring.
Tidsmessig kan vi gjøre dette på en dag, men det kan også foregå som et prosjekt der barnas undring styrer prosjektet i en retning der refleksjonen oppstår.
Med i tursekken skal vi ha med digitalt mikroskop, ipad som har tilhørende app.
Vi tar også med avdelingstelefonen, en iphone, som vi kan bruke til bilder/ videoer av ting barna finner interessant. Disse bildene kan vi igjen bruke i Book Creator appen der vi kan lage en digital oppsummering, bok av turen vi har hatt. Da får vi også mulighet for etterarbeidet av det vi har opplevd, og kanskje refleksjonen ikke stopper i skogen? Med dette verktøyet er barna med på å lage pedagogisk dokumentasjon som både hjemmet og personalet kan ta i bruk.
Som en faglig del med barnehagens digitale praksis kan vi i dette opplegget legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer (KD, 2017, s.44). Ved å ta med natur, miljø og teknologi i tillegg til etikk, religion og filosofi kan vi vise frem deler av ulike fagområder som kan være med å forebygge fordommer mot digitale verktøy, og vise at digitale verktøy kan stimulere til barns nysgjerrighet, bidra til begreps utvidelse og ny undring og kunnskap. Som pedagoger kan vi vise ulike muligheter for god og pedagogisk bruk av digitale verktøy og vise at barn kan være aktive brukere av teknologien. Ved å gi barn nye digitale miljøer, kan de lettere forstå og manøvrere kunnskap om fortid, nåtid og fremtid (Modul 2).
- Åpnede spørsmål som stimulerer til filosofi med barn:
Er store tema som livet og døden noe man i barnehage sammenheng berører i alt for liten grad? Mitt svar er ja… Jeg satt med barnegruppen en ettermiddag til fruktmåltidet, der det plutselig lød fra en jente, 5år. «Djevelen bor under jorda» Andre barn fanget opp dette, og noen hang seg på med disse utsagnene:
- «Hva er djevelen?»
- «Du, hun sa djevelen, er ikke stygt?»
- «Nei, under jorda der er det lava»
- «Djevelen finns ikke»
- «Jeg tror det er dit slemme mennesker kommer om man ikke kommer til Gud?»
I denne situasjonen innbyr barna selv til refleksjon innen religion, med ulike innfallsvinkler og ulike formeninger om hva som var under jorda. Hva er en djevel? Det vites ikke hva dette kunne blitt av undring og refleksjon med barna.
Det jeg vet er at man MÅ ha TID og ta seg tid til barns SPONTANE undring.
I denne situasjonen kjente jeg på en utilstrekkelighet, da jeg var alene med hele barnegruppen på 15 barn. Jeg tok ikke barna på alvor i denne situasjonen og lot oss ta del i denne undringen. Det finnes ingen unnskyldning, det var en kombinasjon av usikkerhet, for hvordan skulle jeg start? Men vet ettertanke, måtte jeg egentlig sagt så mye, mer enn å være interessert? Jeg skyldte på følelsen av å ikke strekke til.
Noen barn hadde akkurat våknet fra luren sin, andre var tørste etter all utelek og jeg som voksen lukket det åpne og spørrende fra noen av barna i barnegruppen. Jeg fortsatte med utdeling av vannflasker og frukt, samtidig som jeg måtte være nær de som hadde ekstra behov for nærhet etter luren sin. Dette gav meg derimot en viktig erfaring som jeg vil ta med meg inn i dette opplegget. Vi snakket om dette på avdelings møtet, for det er nok ikke første (eller siste..?) gang vi voksne lukker, der vi heller burde åpnet til refleksjon med barn. Det er viktig å være nok voksne, kanskje ha en mindre gruppe barn som gjør at man kan gå inn i undringen uten at noe annet glipper. Og med noen grunnleggende spørsmål kan det hjelpe til på veien med refleksjon rundt vanskelige tema.
Rammeplanen sier barn skal få utforske og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål (KD, 2017). I opplegg syns jeg det er vanskelig å på forhånd velge en retning, om det er innenfor religion, filosofi eller etikk, uansett er det viktig å stille spørsmål som:
- Er målet å finne riktig svar, eller sammen finne ut hvilke svar som er riktig for oss?
- Er det rom for å reflektere hvilke konsekvenser mine handlinger kan påvirke andre mennesker og hva dette kan gjøre med dem?
Og som hjelp på vei syns jeg denne var fin for å kategorisere:
Når vi sier at filosofien og religionen spør etter «hvorfor», kan vi si at etikken spør etter «hvordan». Hvordan er et godt liv? Hvordan kan jeg handle for å bidra til et godt liv?
Dette er typisk etiske spørsmål. Igjen kan vi diskutere etikk med mange andre spørreord enn «hvordan». Men til forskjell fra religion og filosofi, som spør etter grunnstrukturer i universet, er etikkens område menneskelivet og hvordan det skal leves i samhandling med mennesker, dyr og naturen (Modul 2).
- Filosofi handler om menneskets interesse for universet.
- Religion handler om universets interesse for menneskelivet (Løgstup,2008, Modul 2).
Viktige holdninger å ha i møte med refleksjon sammen med andre:
- Åforme, skape interesse og forståelse gjennom å samtale om og å undre seg
- Å få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar
- Å legge grunnlag for kritisk tekning og dømmekraft (Modul 2)
Så i dette opplegget vil jeg ta med barna til skogen, og utforske noe som er dødt, det er på forhånd umulig å vite hvilken retning det tar. Jeg tipper vi vekker både interessen for universet og menneskelivet, og på den måten vil jeg tro vi ikke kommer unna refleksjon om religion uten å være innom refleksjon om filosofi. Her er det hva og hvordan spørsmål som byr til etiske refleksjoner om oppdagelsene barna gjør.
Vi har brukt mikroskopet i barnehagen, der har vi utforsket hår og hodebunn, buser, ørevoks og ørehår og brødsmuler. Det skaper stort engasjement, fellesskap og glede ved å undre seg over
- Hva er egentlig en buse?
- Hvor kommer busene fra?
- Hvorfor har vi buser?
- Hvorfor har vi så mye hår?
- Har alle hår?
Det blir spennende å bruke dette opplegget med 5-åringene å ha med en mindre gruppe barn med til skogen. «Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fonomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (KD, 2017, s. 52).
KJØR UNDRING 🙂
Kilder:
KD, 2017 https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf
Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole.
Modul 2