I dette blogginnlegget har jeg fått i oppgaven å gi barn erfaringer med ett eller flere naturfenomen. Og i modul 5 fant jeg mye inspirerende, og barna i barnehagen har også så mange undringer og påfunn i løpet av en dag, så her gjelder det å skru opp øra og være våken for hva som kommer. Først en liten oppklaring knyttet til begrepet naturfenomener; «det meste under natur, miljø og teknologi er knyttet til naturfenomener. Med fenomener så mener vi det vi kan observere av det som skjer. Og med både «naturfenomener» og «naturvitenskapelige fenomener» så mener vi da det vi kan observere av det som skjer i naturen. Fenomener omhandler fysikk og kjemi, som lyd, lys, luft og vann. Det er også livet på jorda, geologien og verdensrommet» (Modul 5.
Fenomener i dette blogg innlegget:
* Lytte til og se fugler i skogen
* Se kongler åpne seg
* Så karse -livet fra frø til plante
* Flamme, hvordan få fyr på bålet?
Vi er veldig mye ute i barnehagen vår, og på uteplassen vår er vi omgitt av natur, og har ingen installerte lekeapparater el. lignende. Her er barna ofte opptatt av ting de oppdager i «skogen» vår. Den siste tiden har det vært mye fugler, både med sang og ved syn. Til det har vi brukt appen «kvitre», her har vi sett bilder av fuglene på nært hold, og hørt på lyden flere ganger. Til å begynne med så hørte vi bare kjøttmeisen, og det var fordi jeg kjente igjen sangen dens at vi startet dette sporet. Det er fascinerende og veldig artig når barna selv etter hvert også kan gjenkjenne lyden til «kjøttmeis» og «ringdue». Her er appen «kvitre» veldig enkel i bruk, for hele personalet, og barna kan selv titte på listen og se om de gjenkjenner fuglene vi har sett i naturene. Det skaper undring og fellesskap, og en veldig mestringsfølelse når barna kan løpe rundt og si hvilke fugler som er på «besøk» hos oss. Her kan man si at barnehagen bidrar til barns kunnskap om dyr og dyreliv (KD,2017). Barna har produsert ny runde med fuglemat, og hengt opp i inngjerdingen vår. Her kan vi fortsette å se etter og høre etter forskjellige fugler, og flere kan komme til. På den måten kan vi i barnehagen fremme vi barns naturlige nysgjerrighet og utforsking, og støtte opp gryende naturfagskompetanse. Med barns naturvitenskapelige erfaringer er ikke hensikten å lære begreper, men å fremme barns naturfaglige følelse, holdninger og språk gjennom å undersøke et fenomen (eller fler) i fellesskap (Sandvik & Tandberg, 2019). I ettertid ser jeg at det å støtte opp med appen, kanskje blir mer naturvitenskap enn et fenomen, der er fasiten. Men gleden og interessen for fugl hos barn er fortsatt stor, og vi kan kanskje si det er begge deler.
Flere barn har også hatt stor interesse for kongler, de lekes med, utforskes, kastes også videre. En dag kom et barn og lurte på hvorfor noen kongler var helt lukket. Konglene som er spist av mus og ekorn, har vi hatt fokus på tidligere og undersøkt, men det å se på konglene som er lukket har barna først oppdaget nå. Det første vi gjorde var å se på trærne rundt oss. Der fant vi kongler som hang, og flere på bakken. Barn plukket de i bøttene sine, og noen lurte på om vi kunne lage kongledyr av dem. Her ble fenomener i naturen og min og barnas utforsker trang vekket. For hvordan ser det egentlig ut når en kongle åpner seg? Og hva skal til for at de åpner seg? Vi tok frem ipaden og koblet den til strøm. Vi samlet fire ulike kongler og plasserte de foran timelaps kameralinsen inne på det varme kjøkkenet vårt. Vi gjorde tilsvarende ute, men uten kamera på. Her kunne vi observere konglene på kjøkkenet fra tid til annen, samtidig som vi så på kongler ute. Det var stor fascinasjon da de første konglene inne «poppet», eller egentlig rullet den rundt, og gleden var vel like stor hos personalet som barna. Vi fikk se hvordan frøene inni konglene smatt ut, og barna snakket om hva det var, hvorfor de «busset» så mye og at vi kunne ta konglene med ut og spre frøene eller leke med dem.
Det å gjennomføre undringen rundt konglene med kameraet i timelaps skapte enda større fascinasjon enn det å finne og snakke om og finne ut av konglene ute. Det skapte også en inkludering på tvers i barnehagen, da flere voksne og barn som var innom kjøkkenet så hva digitale verktøy kan bidra til å utforske. Sandvik & Tandberg (2019) skriver om vedvarende felles tenkning. Her beskrives en voksen som initierer, støtter og utfordrer barnas utforskning og refleksjon, og samtidig ivaretar medvirkning og barnas interesser. Flere personer reflekterer i fellesskap. I vedvarende felles tenkning er tid et viktig nøkkelord, hvor man bidrar til å holde tenkningen ved like og tar opp tråden ved senere anledninger. Det opplever jeg at teknologien bidrar med i denne situasjonen. Konglene blir noe mer, noe annet enn slik barna er vant med å se de. Bare på noen uker nå kan vi også observere konglene på trærne, fler av de som var lukket er nå åpnet seg i sola.
På fredag la vi ut en film via link til en lukket YouTube siden, der noen barn ville lage bål og tenne opp med never. Her har vi eksperimentert med hvordan digitale verktøy kan være med å belyse vår barnehage hverdag i barnehage. Det å klippe og redigere film og legge på stemmer som forklarer hva vi gjør. Ikke minst det å se flammen. Sammen ville vi lage en film om hvordan vi tenner på bålet før lunsj, barna er aktive brukere av digitale verktøy og får flere erfaringer med ulike måter å bruke det digitale. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (KD, 2017).
Her utforsker, undrer og skaper vi både et bål og en film. På en annen måte enn det vi gjorde med timelaps filmen og «kvitre»-appen. Her er flere fenomen- never på bjørketreet, og flammen i bålet.
Vi tok det også litt videre og ville se at planter lever. Veien fra frø til plante. Vi har sådd karse og selv om man kan nesten kan se karsen vokse med det blotte øye, er vi veldig spent på den lille filmen som vi lager av det. Den er ikke ferdig og får ikke vist den frem enda, men legger ved et bilde:
Vi ser også med foreldrene, når vi dokumenterer med digitale verktøy, at vi kan dele det og få vist frem litt av barnas barnehage liv. Det inkluderer dem og skaper noe felles mellom foreldrene og barna, og det er lettere å få de som ikke snakker så mye om barnehagen, til å si mer nå. Det er iallfall tilbakemeldinger vi har fått.
Uansett hvilket fenomen som synliggjøres, kan ikke voksen rollen undervurderes, som personalet er det vår rolle å ta imot barnas, kanskje uventede svar og stille oss åpne for hva som kommer, det er også en måte og ta inn overseg barns ulike uttrykksformer og la barna få medvirke i deres nysgjerrighet og tankegang (KD,2017). Rammeplanen sier personalet skal synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen, og ved å bruke digitale verktøy vil jeg argumentere for at det er lettere å ta med barna på refleksjon om sammenhenger i naturen og holde fokus over lengre tid, altså holde temaet over tid. Slik jeg ser det er digitale verktøy en berikelse til opplevelsen av naturen, både i form av bilder man kan se tilbake og minnes turer, opplevelser med. Men også som beskrevet ved disse fenomenene ovenfor her. Jeg ser også den andre siden, at det digitale kan komme til å erstatte de selvopplevde naturfenomenene, at barn første håndserfaringer først og fremst blir digitale. Kanskje fordi de er så lett tilgjengelig på internettet. Men de digitale virkemidlene må aldri få fotfeste for å erstatte naturopplevelser som første håndserfaringer. Det digitale kan være med å støtte opp, og få tak i ting vi ikke kan se helt på direkte. Det kan hjelpe oss å utvide, se og oppleve sammenhenger i hva som skjer rundt oss. Når barna selv er aktive brukere av det digitale kan det også hjelpe til å gi de mening med ting de ser på skjerm andre steder enn i barnehagen. Det kan være erfaringer som gjør at de kan møte ting med et kritisk blikk, eller en kreativ tanke om hvordan noe er laget. Med det vil jeg igjen henvise til rammeplan for barnehagen; Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (KD,2017). Kjør på med utforsking og opplev fenomener med barna, det er ingen ende på hvor det måtte ta- det som er sikkert er at det er inspirerende og morsomt for både barn og voksen.
Referanser:
Kunnskaps direktorater,KD,(2017). Rammeplan for barnehagen.
Modul 5
Sandvik, M., & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Digitale barnehagepraksiser (s. 157–179). Cappelen Damm Akademisk.