ANTALL, ROM OG FORM.
I denne aktiviteten skal vi planlegge en aktivitet der antall, rom eller form, eller en kombinasjon av dette sammen med digitale verktøy skal brukes sammen med barna.
Jeg har tidligere jobbet med roboter, og programmering med barna.
Dette ble utført analogt, der barna bytte på rollen mellom programmerer og det å være en robot. Noe vi fikk så vidt også prøvd med en robotmus.
Så i dette opplegget planlegger jeg å lage spillbrettet til robotmusen, med hinder underveis, og tunneler og mål. Jeg ble så inspirert av videoen i modul 6 hvor de snakket om roboter og fagområdet, og det fikk meg til å ville prøve det. Her får barna utfordring iforhold til algoritimisk tankegang og sett at det er vi mennesker som programmerer roboter. Det har en videreførings verdi til det samfunnet vi lever i, som barna vil, og kanskje allerede møter i sitt daglige liv (Bølgan, 2018). Ved å ha mål, må barna telle seg frem til hvor mange ruter musen må gå, og får her erfaring med antall og tallrekken. Oppgaven kan løses også uten å kunne telle, men ved å koble rutene musen må gå med antall trykk man gjør på musa. Gruppen med barn jeg tar med meg, er en blanding av skolestartere og 4 åringer. Maks 6 barn.
Litt generelt vil jeg si at det å bruke digitale verktøy, som i denne sammenheng var en robotmus, er veldig tidsriktig, og fengende for barna. Det gjør aktiviteten mer aktuell, og lystbetont. Barna er nysgjerrige og har stor iver til å være med på gruppe. På en annen side ser jeg at det å jobbe med det digitale kan skape såpass stor iver i gruppen, at det digitale kan ta fokuset litt vekk fra det faktiske oppgaven. Noen vil bare trykke og holde på musa hele tiden. Men i det store og hele vil jeg si robotmusa mest beriker, den skaper et slags samlingspunkt i aktiviteten, og sammen med «våkne» voksne som er med å utvide det barna sier eller gjør, eller undre seg sammen med barna, er en unik mulighet å utforske former, antall og rom sammen på. Rammeplanen sier at «Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing» (KD,2017). Jeg vil si at arbeid med barna, robotmusen og «laburinten» legger til rette for utforsking og oppdagelser med matematiske sammenhenger i lek, men også i dagliglivet.
Jeg vil si meg enig i det som sies om det digitale og konkrete i mange sammenhenger, og særlig matematiske erfaringer, på en måte overlapper og utfyller hverandre (Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019, s.141). Barna får utforsket enda mer, og får flere erfaringer med romorientering. De må se det fra andre perspektiv enn seg selv i lek med robotmusen. Barna har også mange ulike strategier og hjelper og deler villig med av sine tanker. Med robotmusa kan de prøve igjen og igjen, og enkelt bytte bane, eller hinder. Det at det er digitalt vil jeg også si at i denne aktiviteten er berikende og gjør at barna er mer utholdende og turtaking og venting går bra, da de alle er små ingeniører og kan dele sine tanker og påvirke «styreren». Barna leker med robotmusen, og lærer også masse i form av å tenke ut strategier for å komme i «mål». Her får barna utfordret sin kreative tankegang, eller sin algoritmiske tankegang. I ettertid ser jeg at vi kunne ha utvidet denne aktiviteten enda mer, og det kan vi fortsatt gjøre ved en annen anledning. Aktiviteten kunne blitt utvidet med å lage en bane, der kunne vi brukt barnehagens former, sirkler, trekanter, firkanter, femkanter. Og slått terninger for å se hvor langt vi kom, og om vi måtte går forover eller bakover, som ble vist i modul 6. Her hadde barna fått konkrete erfaringer med former i tillegg. Ellers kunne vi utvidet i den aktiviteten vi hadde, der kunne vi lagt til terning. Barnet som styrte robotmusen kunne da bare bevegd musen så mange ganger som terningen viste, og måtte tatt hensyn til hindrene i banen, samtidig som man beveget musen mot «mål». Her hadde barna fått enda mer erfaring med antall, og måtte par koblet bevegelsene til tallet på terningen. De hadde fått enda en utfordring i forhold til romorientering, der de kanskje måtte valgt en annen vei enn den «åpenbare» å gå.
Pedagogens rolle er å stille de riktige spørsmålene, som gjør at barna må tenke selv, eller sammen, og finne svar. Se at det finnes flere muligheter og prøve ut ulike strategier. Som pedagog må man være aktivt til stede, men også passe på å holde tilbake sin måte å tenke på, eller løse oppgaven på. Barna lærer utrolig mye av hverandre, og de får mange erfaringer med rom, antall og form. Men de får også mye sosial læring ved å lytte til hverandre, vente på tur, se hvordan andre løser oppgaven og lære bort til hverandre. De skaper relasjoner på tvers i den daglige leken, og det kan være de som kanskje ikke mestre frileken best, som sitter i «fører» sete når det kommer til teknologi og algoritmisk tankegang. Her må vi voksne være åpne for barna undring og utforsking. I vår barnehage er det nå bestilt opp 6 beebots og vi gleder oss til å ta fatt på nye og inspirerende måter å utforske fagområdet antall, rom og form med teknologi. Kanskje vi også kan lage en liten podcast om hvordan man bruker beeboten til de på avdelingene som ikke har prøvd de enda? Hvem vet hvor dette kan ende.
Referanse:
Bølgan, N. B. (2018) Digital praksis i barnehagen.
Jæger, H., Sandvik, M. & Waterhouse, A-H. L. Digitale barnehagepraksiser.
Kunnskapsdirektoratet (KD), 2017.
Modul 6