DigitaleLine

21st Century skills, 21.århundrets kompetanser og fremtidens kompetanser er ulike ord for samme begrep.  Det handler om kompetanser som blir sett på som viktige i fremtidens samfunn. Det er flere faktorer i samfunnet som ligger til grunn for utviklingen av 21st Century skills. Endringer i arbeidsmarkedet medfører endringer i hvilke kompetanser fremtidige arbeidstaker har behov for (modul 7).

Som profesjonsutøver i barnehagen er det viktig å speile deler av det samfunnet barna er og blir en del av, for å bli en demokratisk medborger.

Gjennom hele livet kommer barn til å møte ny og avansert teknologi. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på, og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine. Å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og kunne regne er grunnleggende ferdigheter som alle har bruk for, i dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Barnehagepersonalet må være åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å forberede barn til å påvirke deres egen fremtid (Bølgan, 2018, s.24).

Dagens barndom, er en annen enn din og min barndom og det kan ikke sammenlignes med hvordan det er å vokse opp i en digital hverdag. Det fordrer digital kompentanse blant personalet, sammen med barna, slik at vi kan samarbeide for å utvikle praksis til å bli noe kjent og nyskapende som barna kan kjenne igjen når de møter det digitale senere i livet.

I dette blogg innlegget skal jeg gi eksempel på hvordan og på hvilken måte digitale verktøy kan tas i bruk i barnehagen for å fremme arbeidet med 21th Century skills.

«Som i resten av samfunnet er også barnehagen i gang med en digitaliseringsprosess, og tar i økende grad i bruk digitale løsninger for å utvikle administrative og pedagogiske oppgaver» (Bølgan, 2018, s.20). Ved å implementere digitale verktøy både digitalt og analogt, gjennom pedagogiske oppgaver er vi med på å fremme framtidens kompetanser. Ved å presentere barna for algoritmisk tankegang, gjør vi de bevisste og oppmerksomme på en måte å løse problem på, og tenke på, på en morsom og kreativ måte å «leke» med tankegangen på.

Gjennom hele livet kommer barn til å møte ny og avansert teknologi. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på, og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine.  Å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og kunne regne er grunnleggende ferdigheter som alle har bruk for, Idag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere. Barnehagepersonalet må være åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å forberede barn til å påvirke deres egen fremtid (Bølgan, 2018, s.24).

Rammeplanen sier i kapitelet for  Kropp, bevegelse, mat og helse: Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger.

Et eksempel på hvordan man kan ta i bruk algoritmisk tenking i barnehagen er; i form av bilder i en påklednings situasjon. Der barna selv legger bildene og følger instruksjonene i rekkefølgen de ligger. Det er nok en aktivitet som styrker både samarbeidsevnen og motiverer til bevegelse og lek i en barnegruppe. Og gjøre det samme, men med dansekort. Hvert kort har en bevegelse, og de kan lage «løkke» som gjentar bevegelsen. Her er barna plutselig med på programmering og koding.

Illustrasjon: Pernilla Axelryd

På denne måten kan det være med å styrke barnas identitet og kreative prosesser, og de kan sette sammen sine egne danser der barna er produsenter, og tar del i et større fellesskap der noen følger instruksjoner og andre gir instruksjoner.

Jeg tenker også på det å la barna ta bilder, redigere og lage digitale bøker, eller det å lage spill. Både med Qr-koder eller analoge spill, laget med digitale verktøy.

Ta en titt i bloggen for tidligere innlegg og tips til hvordan vi kan fremme fremtidens kompetanser i barnehagen, og bygge videre på barns interesser og utømmelige nysgjerrighet på dette feltet. Fremtiden kommer, og vi som profesjons utøvere må våge å prøve og gjøre det digitale forståelig for kanskje neste generasjons utviklere.

«Det er vanskelig å forutsi hvordan fremtidens barnehage vil bli. En av barnehagens oppgaver vil være å bidra til at barn får verdier og holdninger og ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for å ferdes i det 21. århundret» (Bølgan, 2018, s. 138).

I dette blogg innlegget vil jeg skrive om hvordan og på hvilken måte digitale verktøy kan tas i bruk i barnehagen for å fremme arbeidet med framtidens kompetanser.

Jeg vil starte med å dra frem blogging, det syns jeg er et helt fantastisk verktøy. Det startet med å være noe stort, skummelt og ukjent. Til å vise seg å inne ha så mange muligheter, at det er helt umulig og ikke like det. Med blogg tenker jeg da spesielt i forhold til barnehagens ansikt ut mot foresatte og foreldre. En ny måte å tenke månedsbrev på, og arbeidet med barn, der barn er produsenter. Det er i tillegg et oversiktlig arkiv, der man kan gå tilbake å finne elementer man har jobbet med. Et levende og dynamisk pedagogisk dokumentasjons verktøy. Ved å jobbe med blogg jobber vi med kommunikasjon og kreativitet i forhold til hvordan man vil presentere noe. Vi jobber med digital kompetanse og kritisk tenkning over hva man legger ut og hvorfor. Man lærer stadig noe nytt, og vi kan lett linke andre nettsider inn i innlegg, noe som kan gjøre det mer levende for leser. Blogg innlegg er noe man kan gjøre med barna, og de er med på hele prosessen, med å dokumenter aktiviteten i barnehagen, og se det får «nytt» liv i det digitale. I tillegg er jeg blitt veldig opptatt av det at barna får digitalt mikroskop, kamera/ ipad og det å ta bilder. Sammen kan vi se på hva de fant interessant på tur, og lage bilde collager, redigere bilder og bruke til internt bruk i barnehagen. Det skaper et fellesskap, undring og en glede ved å se på og vise frem hva de har sett, og kan samtale om opplevelsen de hadde ved flere anledninger. Bilde gjenkaller minnet, og det kan bearbeides sammen med barn og voksne i barnehagen.

Jeg heier på digitale verktøy i barnehagen, og å bruke det digitale til noe mer enn passiv titting på skjerm. Digitale verktøy er en ressurs, og et verktøy barn bør på utspill for sin kreativitet og åpenhet med. På lik linje som andre leker vi tilbyr i barnehagen.

«Å hjelpe barn inn i lek er en viktig oppgave vi voksne har i barnehagen. Men noen ganger – når barna virrer litt rundt uten å finne lek, eller når enkeltbarn ikke får innpass – passer det med digitale tilnærminger. Men det skal aldri fungere som en pause mulighet for de voksne» (Darre, 2013, s. 47).

I barnehagen min er det ganske nytt å arbeide med det digitale med barna som produsenter, jeg kjenner at det tar litt tid å snu denne typen arbeid. Og det å finne tid til det.

Vi har per i dag lokaler som gjør at vi er ute meste parten av tiden, og der er vi sammen med en annen avdeling. Når vi er 19 & 18 barn til sammen, og man drar frem kamera, ipad og mac så er det sikkert ikke vanskelig å tenke at det er utfordrende å finne «tid» med få ytre forstyrrelser. Barna er nysgjerrige på, og vil gjerne ta del i det som skjer.

Jeg kan starte med 3 barn og ende opp med hele gruppens engasjement.

Selv om dette innlegget ikke handler om natur vil jeg støtte meg til det som kom frem i artikkelen om nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag (Jæger, Sandvik, Waterhouse, 2019). Med utfordringer med teknologien, og i tillegg det at det oppleves best å jobbe med små grupper av barn, og det er vesentlig og viktig å få verktøyene til å «snakke» sammen. I løpet av studiet har jeg erfart frustrasjonen når ting ikke fungerer som jeg vil de skal, og ønske om å inkludere hele barnegruppen i aktivitetene, men har sett min begrensning.

Barnas egen kultur formes ut ifra flere elementer, hvor spill, musikk, filmer, tv-serier og bøker er viktige faktorer for inntrykk. Det gir verdi for barna å få utløp for disse inntrykkene, og vi bør hjelpe dem å skape en arena for det uansett hvor inntrykkene kommer fra (Darre, 2013, s.47).

I denne modulen skulle vi lage et spill med barna. På den måten får barna tilgang på en arena som er felles, og de kan hente inspirasjon fra sine indre inntrykk, eller enes om noe felles i barnehagen som en gruppe. «Vi skal bidra slik a de kan få utløp til å bruke opplevelsene som inspirasjon i kreative uttrykk» (Darre, 2013, s. 46).

Rammeplanen sier; «Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD, 2017).

Å skape med barna er positivt og utviklende, og noe vi er godt kjent med. Men tanken og ideene med at barna er produsenter og er med på å forme elementer og utvikle produkt innen IKT er nytt og spennende. Det utfordrer hele personalgruppen til å ta del i og utforske hva IKT med barna i barnehagen kan bety.

Jeg begynte en ettermiddag og spørre de barna som var igjen om de ville lage et spill.Jubelen og engasjementet var der. Hvordan spill skal vi lage da? En av jentene sa prinsesse spill. Jenta pekte på hylla, og ville ha ned prinsesse puslespillet. Her tenkte jeg at det var kjent for henne, og derfor ville hun ha det. Jeg foreslo at vi kunne lage memory, der vi skal huske to og to like bilder, sånn som «Didalos-spillet» vi har. Barna fikk kamera og de tok bilder av flere av lekene vi har i barnehagen. Barna er alt fra 3-5 år. Jeg valgte å bruke to og to like bilder, siden det da passer godt for hele avdelingen vår, med de minste til de største. Dette kan enkelt utvikles over tid om vi ønsker mer utfordring etterhvert (Undheim, 2011, s.60).

Her er noen av bildene til memory spillet

Vi var en gruppe på 5 barn. Små praten og problemløsningen de hadde seg imellom var fin å ta del i. De hjalp hverandre med avstanden på kamera linsen og gjenstanden, det å trykke på knappen og det å ta tur. Utfordringen lå i å få gjenstanden i rett avstand og ikke få bare fingrene på bildet. Her var det så mye mer enn IKT i barnehagen. Det var sosialt samspill, utforsking, nysgjerrighet og kreativitet i en salig miks av språktrening, finmotorikk og ikke minst gleden av å gjøre noe sammen her og nå.

Bruk av nettbrett i barnehagen støtter jeg til det Darre skriver om at nettbrett kan være fantastisk i de rette sammenhenger i barnehagen (2013, s. 47). Vi må bare se alle mulighetene, og kaste oss ut i noe vi ikke er så gode på. Sammen med barna er det et godt verktøy som man kan jobbe med prosjekter i flere etapper, og uttrykkene kan endrer seg fra digitalt til analogt.

Vi tok bildene de hadde tatt, og la de inn på macen. Her redigerte vi bildene, klippet bort det vi ikke trengte og lagde alle i lik størrelse før vi printet de ut. Jeg klippet til blå papp hjemme slik at barna kunne klippe ut bildene og lime på denne pappen, før vi laminerte bildene.

Dette jobbet vi med over flere dager, og brukte litt tid hver gang. Det gjorde at interessen var der, og vi fikk rullert på barna som deltok. Mens vi satt og jobbet med spillet vår kom andre barn til og så på bildene, de kunne kommentere; «Oi, sånn leke har vi i barnehagen». Det var glede og eierforhold til spillet med engang, og jeg opplever barna som stolte av å ha laget sitt eget barnehage spill.

Aktiviteten Barn som produsenter Aktivitet

(Bildene er lagt inn som PDF filer)

Det her blir ikke siste gang vi lager spill i barnehagen. Kjempe morro, og lærerrikt for alle!

Læring er viktig i barnehagen, og utgangspunktet vårt er at barna lærer gjennom lek. Hvilke barn som lærer hva, er ikke gitt. Dette gjelder også når barna spiller spill. Svært mange spill som er laget for barn i barnehagealder, har en merkelapp med «pedagogisk innhold».

Vi voksne i barnehagen skal ha en mening om hva som er pedagogisk innhold, og vi kan bidra ved å løfte fram hva vi vil ha for «våre» barn (Darre, 2013, s.51).

Kilder:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/fagomrader/natur-miljo-teknologi/

Darre, 2013. Kreativ bruk av digitale verktøy.

Jæger, Sandvik & Waterhouse, 2019. Digitale barnehagepraksiser. (Kap. 8).

Undheim, 2011. Del gleder!

Jeg tenker på hvorfor vi skal ha en blogg som en kommunikasjons portal med foreldrene i barnehagen, og hvem skal ha ansvar for den?

I dette innlegget vil jeg prøve å komme med noen svar, uten at det blir noen fasit.

For det første så krever det engasjement fra alle i barnehagen som har plantid. Dette er noe vi må ønske i fellesskap. Jeg tror det vil kreve mye tid å starte den, men på sikt kan det komme til å spare oss for tid, og det kan bli et godt verktøy. Ansvaret for publisering bør ligge hos pedagogisk ledere, men felles ansvar på avdeling for å jobbe med blogg innlegg.

Idag bruker vi appen My kid, her legger vi ut på «tavla» informasjon, legger ut bilder ved ukens slutt, og poster månedsbrev en gang i måneden. Appen har alle funksjonen vi trenger, men den har en tendens til å få litt rotete tilbakemeldinger.

Foresatte sier de ikke får opp varsel, eller har lest ditt og datt.

Med en blogg kan vi kanskje knytte ting mer sammen, og få mer oversikt? Her vi kan linke andre relevant URL-er som tips mot de foresatte. Vi kan jobbe med dokumentasjonen på en mer utvidet måte, en blogg har ingen begrensninger på hva man kan legge ut, så her kan vi synliggjøre det pedagogiske arbeidet med barna og vise hva som skjer i barnehagen og invitere til engasjement i foresatte gruppen (Letsnes, 2016, s. 163).

De foresatte kan kommentere, og komme med tilbakemeldinger i kommentarfeltet, og det kunne vært med å forsterke foreldresamarbeidet.

«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personal har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling»(KD, 2017, s. 29)

Som barnehage måtte man snakket mye om hva slags bilder vi tar, og hvorfor, og sikret at personvernet overholdes. Selv om en blogg kan være like lukket som barnehage appen My kid, ville den blitt mer åpen innad i barnehagen, så man ville vært nødt til å samtale med foresatte gruppen og tatt de med i diskusjonene på hva som bør publiseres der.

Vi har jo barn som ikke får lov å bli tatt bilde av i internt bruk også, så en blogg kunne kanskje synliggjort mer av det barna gjør, enn bilder av barna selv?

Bildene kanskje endres litt i forhold til albumene vi i dag opererer med i appen.

Det er også viktig å ta med barnas perspektiv, som FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å si sin mening og bli hørt, og at barn har rett til et privatliv (Undheim, 2011, s. 15). Ved å bruke blogg med andre bilder vil vi verne mer om barnas privatliv, på en annen måte enn ved bruk at fotoalbum.

Jeg ville holdt bloggen lukket for andre enn foreldregruppen, sett i et etisk perspektiv, for å sikre at bildebruk, lydfiler og annet innhold ikke forsvinner ut fra barnehagens side.

Her må man også gjøre foresatte oppmerksomme på hvilket ansvar de har ovenfor barnet sitt, og de andre barne- og ikke dele bilder brukt på denne lukkede siden.

Da kan man lett koble inn en URL fra datatilsynet, og gå rett til kilden.

I løpet av barnehageåret vil man kunne bruke innleggene i bloggen som et verktøy i barnehagens indre prosesser, og evaluere det pedagogiske.

Dokumentasjonen blir mer tilgjengelig, og oppleves mer oversiktlig. Med en blogg kan vi bli mer bevisste på hvilke fagområder som barnehagen dokumenterer. Her kan man også få nyttig informasjon i forhold til hva vi dokumentere mest. Legge inn stikkord i innleggene, slik at barnehagen kan få nyttig informasjon av dokumentasjonen. Organisering er viktig.

(Tips fra Myretoppen barnehage).

På en side ser jeg at blogg kan være et flott verktøy å bruke, på den andre siden ser jeg også at det vil kreve en hel del omorganisering. Vi bygger ny barnehage, og får mer kontor muligheter der, så jeg tror på sikt kan dette være noe vi kan jobbe med. Jeg vil definitivt ta med meg dette inn i et personalmøte og drøfte muligheten, og potensialet der.

Jeg har laget en barnehage blogg som du kan ta en titt på;

https://kolletoppenbarnehage.blogspot.com/

Her er også drøfting i oppgave 1b.

Etikk og personvern.

Vi vet ikke hva barna ønsker av bilder av seg selv når de blir eldre, så det er aldri uproblematisk å distribuere bilder av glade barn i barnehagen. Selv om vi har lukket og passord beskyttet nettside hvor vi deler bilder av barn, kan foresatte ta printscreen og vi mister fort kontrollen på hvor disse bildene havner. Som foresatt får man også mye informasjon om andre barn via bildene. På den andre siden kan det være veldig gøy å se bilder av seg selv, men venner fra en tid man kanskje ikke husker så godt.

I vår barnehage kultur er det viktig for foresatte å få bilder og oppdateringer av barna sine, helst daglig fra liten avdeling. Jeg jobber på stor avdeling, og vi har fått flere henvendelser hvor foresatte savner oppdateringer med bilder daglig. På stor avdeling har vi praksis med å publisere bilder på fredager, gjerne med en liten tekst til om hva denne uken har inneholdt. Ofte ser vi at det kan bli noen som ofte er med på bilder, og andre som sjeldnere er med. Hvorfor er det sånn? Bildene kan tolkes på så mange utallige måter, og vi bør ha mer tid til å gå gjennom bildene vi publiserer. Jeg kjenner ofte på et press fra de foresatte å «rekke» og ta bilder av barna deres i aktiviteter. Samtidig som jeg opplever det mer verdifullt å være med barna og ta bilder av det vi gjør. Gjennom dette studie har vi fått et mer bevisst forhold til å ta i bruk ipadene igjen, og la barna har mer tilgang til digitale verktøy i hverdagen sin. Så potensialet er at barna selv kan være fotografer, og ta bilder av det de er opptatt av. Gruppebilder tatt av personalet kan absolutt oppleves kaotiske, de fineste gruppebildene jeg liker er der vi går på tur, og vi får bilder av alle kroppene, som beveger seg sammen.

Det er ikke lenge siden vi fikk en henvendelse av noen foresatte som lurte på hvordan vi opplevde at barnet deres hadde det i barnehagen, på bakgrunn av tolkningen av bildene.

De hadde sett på bildene at barnet ofte satt alene, eller ved siden av det som skjedde i barnehagen. Det gjorde at vi ble mer beviste på hvor det barnet var når vi tok bilder.

Det gjorde at vi også tenkte gjennom hvordan bilder vi publiserer kan tolkes.

Vi publiserer bilder kun på «my kid» appen.

Nå tar vi fortsatt bilder av barna og ansiktene deres, så det bør vi gå en runde til på.

Vi har laget oss en ordning som vi tror fungerer bedre enn tidligere, i forhold til mengde bilder og tilgang. Vi lager album til hver barn på pc hvor vi laster ned 3-4 bilder pr barn pr måned, også sletter vi hele mappen med bildene for hvert nye barnehageår.

På den måten slettes alle bilder av barn som slutter i barnehagen, og andre barn, ila barnehageåret. Bildene på pc, bruker vi til avslutningsmappen til barnet når de slutter i barnehagen. Alle foresatte på hver avdeling har tilgang til bildene våre via «my kid» appen. Det går an å «tagge» aldersgrupper, avdeling eller fler avdelinger sammen, og hele barnehagen. Hvem som får tilgang administreres av barnehagepersonalet.

Vi har ingen felles server eller backup.

Vi sletter bildene på telefon hver uke, etter de er lagt inn i «my kid».

Intensjonen er å spørre barn om å ta bilde før vi gjør det, men jeg ser ofte at vi bare tar bilder. Det kan nok virke både forstyrrende i leken å avbryte for å spørre barna, men også kan det være forstyrrende at vi bare tar bilder. Vi har vist bilder på stor skjerm noen ganger, og det syns barna er stas, men vi oppfordrer også foresatte til å se gjennom bildene med barna, for å snakke om hvordan de har hatt det i barnehagen. Vi kan også formidle gjennom tekst, men ser at det er mer tidskrevende enn å legge ut mange bilder. Med tanke på at et bilde sier mer enn tusen ord, bør vi nok bli enda mer beviste på hva vi legger ut og HVORFOR.

Med en blogg, kan vi endre uttrykket på hva vi vil formidle i en aktiv form, der tekst og bilder endres underveis. OG vi kan bli bevisste på hva vi uttrykker en annen måte.

Feilet og lært- bruk alltid utstyr som er oppdatert og fungerer med airDrop eller tilknyttet mail.

Boken vår ligger på en enhet tilhørende min arbeidsplass og er av eldre dato. Den fungerer helt fint til internt bruk, men denne oppgaven krever at jeg skulle laste den opp i bloggen min. Og det hadde jeg ikke tenkt på som et problem før nå når jeg sitter og skal gjøre det. Så for å flytte min frustrasjon til side så gjorde jeg et opptak på telefonen min og bruker det i dette innlegget. Appen tilbyr mye høyere kvalitet, og kan lese for deg, eller du kan bla selv.

Etter å ha sett og erfart at ipad-appen Book Creator  sammen med barn var gøy, utfordrende, kreativt og enkelt å ta i bruk, så tenker jeg at dette er noe jeg vil bruke mer sammen med barnegruppen. Og ser nytten av det i henhold til språkutvikling ikke bare for flerspråklige barn, men alle, som Sandvik og Vik (2019) skriver om i «Hva hadde katta på ryggen?». Et barn hos meg som var med og tegnet, ville at jeg skulle skrive historien til tegningen hens, men det er noen ganger utfordrende å forstå hva barnet sier. Og i dette tilfelle ble det det, da var det kjekt at han kunne tegne det for meg isteden. I artikkelen til Sandvik og Vik (2019) hadde de et langt og inspirerende prosjekt, og etter at jeg har hatt en veldig åpen oppgave med barna, ser jeg at jeg også kanskje neste gang skal holde oss på sporet og utvikle det til noe mer som vi jobber med over lengre tid, og flere ganger. Uansett hvordan man velger å bruke denne appen, så anbefaler jeg barnehagefolk å ta den i bruk. Lær med og av barna.

Prøv noe nytt uten å nøle!

Neste tur blir ipaden med, og vi kan sammen bearbeide inntrykk og erfaringer fra turen. Hvem vet hva mer det kan bli?

Her er link til vår sammensatte tekster:

IMG_7369

Kilder:

Jæger, Sandvik & Vik (2019). Digitale barnehagepraksiser, Teknologi, medier, og muligheter. s. 48-69

KD (2017). Rammeplan for barnehagen.

Hva

Lage en film sammen med barna.

Ta utgangspunkt i barnas interesser og hva som er gjennomførbart i barnehagen der vi er pr i dag. Det skal være et lavterskel forsøk for å komme i gang og bruke redskapene. Vi skal skape glede og entusiasme og la fantasien få frie tøyler.

Mål:

Skape magi sammen med ungene gjennom filmproduksjon, lag en enkel video eller en animasjonsfilm og invitere en annen avdeling på kino og popcorn

Hvordan

Finne bok sammen med barna, og vi skal lage film. Tegne tegninger som de lager historie til som vi tar med i boken som filmen har utgangspunkt i. Ha med en mindre gruppe barn som lager tegningen, 6 barn i alderen 3-5 år.

Hvorfor

For å bli kjent med digitale verktøy og bruke det sammen med barna. Oppleve skaperglede og medvirke på et produkt vi sammen kan glede oss over.  Vi bruker flere verktøy sammen. Være kreativ og løsningsorienterte, samarbeide og få felles erfaringer som vi kan bygge videre på. Dette gjør vi også for å komme litt ut av komfort siden og prøve nye ting.

Rammeplanen sier: Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.

Ved å gjøre en digital fortelling, stiller vi i et felleskap der vi kan lære av hverandre, og kan bidra til et fellesskap i barnegruppen og personalet.

Dreiebok:

Jeg leser boken som den er, også finner vi ut sammen, hvor vi skal utvide historien. Anton vil ikke gå på tur, er en bok vi ofte leser både i samlingsstund, til frokost og utenom. Ved å lage denne filmen kan vi høre og se like mye alle samme. Kanskje det kan bli en positiv lesestund for alle, selv om det er digitalt og litt annerledes enn hva vi er vant med?

Anton tenker at han hopper. (Settes inn etter vi leser om at Anton ikke vil på tur).

Når Anton hopper, ser han en regnbue.
(Etterfulgt av den forrige tegningen).

Anton tenker på regnbuer og vil være oppe i skyene og hoppe på trampoline. Anton vil ha is og muffins og tenker på rosa farger.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton tenker på haier og sånt. (Legges inn etter bildene der vi får vite at Anton helst vil være inne).

Noen dykker og haiene er snille.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton vil være hjemme.
(Etterfulgt av forrige tegning).

Anton tenker at han var ute og så gikk han inn og spiste deilig brødskive, så tok han litt smør på, og så litt skinke. Så tok han brødskiva i en skål og gav den til havet.
(Etter der mamma vil ha med Anton på butikken for å kjøpe skinke).

Anton leker i hagen med munnbind.
(Etter der pappa vil ha med Anton ut i skogen).

Her er sluttproduktet av filmen vår:

Refleksjon:

Med tanke på at denne filme skal legges ut på youtube, og forsvinner ut i det «ukjente» har jeg valgt å la barna være helt anonyme, selv om vi har jobbet sammen med produktet.

Det vil si at jeg spiller inn lyden alene, og formidler historiene deres.

I barnehagen til lokalt bruk, vil vi kunne lage og utvikle filmer sammen som barna kan være med å lage lydfilmer til. Men i dette blogginnlegget vil det være meg som er gjenkjennelig. Dette er både med tanke på her og nå, men også i et fremtids perspektiv. Juridisk hadde jeg også måttet stille foreldrene spørsmål om hvilke barn som kunne vært med på youtube, og da tatt ifra barna retten til å kunne være med på dette prosjektet «frivillig» eller ikke fått lov å bli med. Jeg tenker at jeg utjevner de ulikhetene ved å ikke ta de med, samtidig som alle har like muligheter. Dette er en måte å gjøre prosjekter vi jobber med kjent med øvrig familie hjemme, og barna kan bruke litt fra sin barnehage hverdag hjemme i ferier eller kanskje sykedager. Kanskje har jeg/vi oppdaget en mulig måte og kanalisere og tilgjengeliggjøring vårt barnehage liv på. Tenker her utover eventyrbøker og over på dramatiseringer med figurer eller med malte uttrykk.

Ved å la barna ta del i eventyret og konkretisere det, var de med å skape egne bildebøker og vise sine kunstneriske uttrykksformen. Oppgaven var åpen og siden de kjente til eventyret godt fra før fikk de full fordypelse og mulighet til å utvide dit fantasien deres ville gå med Anton (Letsnes, 2016, s. 55). Hele tiden hadde vi boken med Anton tilgjengelig, og vi hadde også lest den til frokosten den morgenen. Jeg tenkte det som en dreiebok, men når jeg skal gjør dette igjen, vil jeg printe ut sidene i boken og henge de opp på veggen i plastlommer. Jeg tenker nå at historien ble litt låst, siden boken har en start og en slutt og den ble litt satt. På den måten kan det være et prosjekt som vi kan komme og gå litt inn og ut av over lengre tid og fått en annen læreprosess rundt prosjektet vårt (Letsnes, 2016, s. 58-59). Barna kunne se på bildene i boka og finne ut hvor de ville ha sin tegning. Barna ville så gjerne ha med tegningene sine hjem og var stolte av bidraget sitt. Jeg jobbet hjemme samme kveld for å legge til lyd, og fant fort ut at redigeringen vi hadde gjort sammen i barnehagen måtte justeres etter hvor fort/sakte jeg snakket. Jeg valgte å lese sakte så barna skulle få tid til å se godt på bildene før vi gikk videre. Tid til tanker og tid til spørsmål.

Det var ingen av barna som spurte om å få si bidraget sitt på filmen. Jeg skrev ned det barna sa, ordrett på baksiden av tegningen deres. På den måten fikk de muligheten til å bruke språket sitt kreativt og jobbe med egne fortellinger i sine uttrykk (Darre,2013, s. 110). Underveis endret jeg litt på nå tid og fortid for å få det til å passe inn. I ettertid ser jeg at det ikke hadde vært nødvendig, men mens jeg satt og snakket filmen inn ble det sånn.       Vi «animerte» Anton når han kom løpende til familien sin på slutten av filmen, og her la jeg på ulike lydfiler for effekt.

Dagen filmen kunne vises var kommet. De seks medvirkende barna inviterte hele avdelingen inn i «Røverhytta», hvor det blir helt mørk selv midt på dagen. De hadde poppet popcorn og vi så filmen 4 ganger. Det var super morro for alle barna, og ikke en gang var det noen som ropte- «jeg ser ikke», mens filmen ble spilt.

Kilder:

Darre, C. F.(2013) Kreativ bruk av digitale verktøy.

Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen.

Plan for aktivitet.

«Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi» (KD,2017)

Hva:

Gi barna mobil med kamera for å ta bilder av søppel vi finner på bakken.

Være med å redigere bildene på Macen senere, printe ut bildene og lage et bilde collage til FN-dag markeringen i barnehagen.

Hvordan:

En åpen oppgave hvor de selv bestemmer hvilken vinkel eller avstand på bildet.

Disse bildene skal vi redigere sammen med barna. Før vi sammen lager et bilde collage.

Hvorfor:

I en lengre periode nå har vi hatt fokus i vår barnehage på søppel.

Hva gjør den i naturen? Hvordan kom den seg dit?

Fokus på å holde det rent i naturen både for naturen selv, og for dyrene som bor der. Hvordan syns vi det er med søppel liggende rundt ute?

Barna er veldig bevisste og er kjempegode på å ta ansvar for å rydde opp og spør ofte om vi kan gå på tur for å plukke søppel.

I den forbindelsen tok vi opp tråden i FN-dag prosjektet vårt, så nå samler vi på søppelen vi plukker, og skal lage en jordklode som vi skal ha i utstillingen vår som vi har invitert foreldrene på. I den sammenheng tenkte jeg også å bruke bildekollagen som en del av utstillingen vår.

Refleksjon rundt arbeidet.

Det var veldig spennende å gi barna kameraet, det ble ganske mange bilder med fingre på linsen og tett inntil. Jeg måtte ta meg i å holde meg tilbake. Vi brukte en iphone, og men funksjonen uten «selfie» så det ut til å være en første gangs erfaring for de barna som var med å ta bilder. Barna samarbeidet godt, og fant fort ut hvordan de skulle holde kameraet for å se noe på skjermen. Det var morsomt å se hvor undersøkende de var, og sammen hadde en felles problemløsning. Barna løftet opp søppelet mot linsen og så på skjermen hvordan det så ut nære og på bakken. Det ble tatt ganske mange bilder, og sammen med en annen gruppe barn valgte vi ut noen bilder. Resten slettet jeg, for som det står om i Modul 4, må vi ikke være redd for å slette bilder. Og det kan jeg kjenne igjen, ofte knipses det masse bilder som sjeldent blir brukt igjen. Jeg lener meg på det Ann-Mari Letsnes (2016) skriver om barns bruk av teknologi, barna hadde godt samspill, interaksjon og meningsskaping i prosessen mot en collage. Det at vi brukte «kjente» redskap som iphone og Mac kan kanskje tenkes som betydningsfullt da barna ikke var så opptatt av selve de teknologiske verktøyene, men heller skapningen av noe felles (s.168-170).

Det å redigere bildene i program på macen var kjempespennende, barna tok tur på hvem som skulle få det siste ordet på hvordan bildet skulle bli, og siden det var stor interesse på prosjektet valgte jeg å printe ut bildene. På den måten fikk enda flere barn være med å klippe ut bildene, og lime på collagen vår. Det var en ny måte, og veldig inkluderende måte å jobbe med bilder i barnehagen på. Både ta bildene på denne måten, og etterarbeidet.

Dette skal vi nok gjøre igjen.

Legger ved bildet av Collagen vår.

Kilder:

Rammeplan for barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017)

Letsnes, M-A. (2016) Barns møter med digital teknologi.

Modul 4, HIOF, Canvas.

Dette bildet ble tatt på Tusenfryd, og jeg har prøvd meg på bilderedigering. Gresskar er så fascinerende syns jeg, og enda morsommere var det å prøve å gjøre bildet til mer enn det er. Her har jeg beskjært bildet, lagt på filter, endret lys tone høyde og rotert bildet. Under legger jeg ved orginal bildet, hvilket likte du best?

Det her var så gøy- og lettere enn jeg hadde trodd.

I modul nr 4 lærer vi om manipulering av bilder, tema om bilder og film i barnehage.      Det er et kjempe verktøy som kan gjøres sammen med barna i barnehagen.                        Her kan vi leke oss ut i den store verden, eller velge andre temaer som bakgrunn, Halloween nærmer seg jo. Dette verktøyet kan vi f.eks bruke på FN- dagen. Da kan vi ta bilder med barnegruppen, og late som vi har vært på tur ut i forskjellige land i løpet av dagen. Noen ganger har vi «reist med fly» til fadderbarna barnehagen har. Men aldri har vi tatt noen bilder «derfra». Kanskje det blir litt dokumentering derfra i år? 🙂

Jeg legger ved en link til en nettside hvor det er trygt å låne bildene. Vi må alltid oppgi hvor de kommer fra, men her er hvertfall opphavsretten riktig. Du kan fritt bruke bildene som du vil.

https://martinjohannessen.blogspot.com/2019/09/10-nettsteder-med-bilder-du-kan-bruke.html

https://www.pexels.com/nb-no/

«Ved å trekke fram episoder fra hverdagen i barnehagen kan nye teorier skapes. Oppmerksomheten kan rettes mot sider ved hverdagen som                                              tidligere har kommet i skyggen» (Kolle, Løkken & Sandvik, 2015, s. 23).

Her først kommer mitt orginalbilde:

Så kommer bakgrunnsbildet:

Bilde av Karolina Grabowska fra Pexels 

Her er min aller første bilde manipulering:

Mvh DigitaleLine- nå følte jeg det navnet passet inn.

Jeg vil starte denne bloggen med en praksisfortelling;

Se på Alban!

Alban på 1 år har lært seg å gå, uten å holde seg på trilla!  

Hurra! Alban har øvd og øvd, med og uten trilla. Se så god han har blitt til å gå. 

Dette er teksten som følger en kort videosnutt, hvor pedagogisk leder har filmet Alban som klarer å ta sine første skritt i barnehagen.
Filmen er lagt ut via barnehage-appen, det er kun foreldre/foresatte fra denne ene avdelingen som har tilgang det den. 

På slutten av dagen ved hente situasjon, tar en av de andre foreldrene kontakt med en av de ansatte fra avdelingen. Og sier i fra at dem ønsker ikke at deres barn skal bli «publisert» når det lærer seg å gå.
Dette er noe vi selv har lyst til å glede oss over, og vil ikke at de andre foreldre/foresatte skal se det før oss. Fordi vi begge har jobber hvor vi ikke har mulighet til å sjekke barnehage-appen.   

[av Sandra Elise Sekkouri] 

Ved å lese denne praksis fortellingen er jeg sikker på at alle som jobber i barnehage kan kjenne igjen noe av sin praksis gjennom denne fortellingen. Vi som jobber i barnehage vil det beste for barna, og vil at foreldre skal føle seg sett og hørt, og inkludere de i så mye som mulig av barnehagedagen til barna deres. Ofte gjør vi ting helt uten å tenke, andre ganger gjør vi ting som vi har tenkt på og nøye begrunnet. Noen ganger trenger vi rett og slett å stoppe opp litt å granske praksisen vår fra en ny vinkel. Som profesjonsutøver å være forpliktet til barneloven og rammeplan er på mange måter en form for anvendtetikk. Vi har en måte å jobbe ut ifra og er pålagt en rolle ut ifra det samfunnet ønsker å danne til, eller forbli som det er.

Denne gangen har jeg tenkt å invitere til foreldremøte, og her skal vi ta opp tema rundt bruken av teknologi og utvikling, eller muligheten den gir oss.

• Hva kan et godt liv i en digitalisert verden være?

«Digitale verktøy og medier skaper nye etiske utfordringer som personalet må ta på alvor» (Bølgan,2018, s. 128). Utfordringene er knyttet opp til lover og regler, tillatelser fra hjemmet og skal utarbeides i et nært samarbeid med barna og barns familier. Mange etiske refleksjoner og former for å danne vår vei. Derfor vil jeg invitere til en kveld med det som tema og vi kan sammen løfte frem ulike perspektiver. Kritikk er også viktig, og en god måte å løfte praksis til å bli levende og utfordre oss i barnehagen til å bli det beste vi kan for den barnegruppen vi har her og nå.

I møte med barn, dokumentasjon som bilder eller videoer, oppstår det møter som krever ulike verktøy. Vi må tenke ut ifra plikter, følelser, konsekvenser og formål. Som rammeplanene sier: «Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.»(KD,2017) Samtidig som de skal få utforske og undre seg aktivt sammen med personalet.

I løpet av personalmøtet blir det et aktivt diskusjons forum hvor vi kan legge til rette for gruppesamarbeid. Hvis vi tar utgangspunkt i praksisfortellingen. Jeg vil at foreldrene skal få frem ulike etiske perspektiv. Det kan være fint å utdype hva de ulike etiske perspektivene er så det blir et mer folkelig språk på tilbakemeldingen. Hva er normativetikk? Hva er metaetikk? Hvordan kan du knytte verdiene dere ser i denne praksis fortellingen inn i det? Hva med tid, her og nå, eller i fremtiden?

Personalet kan være aktive med i gruppene og bidra med barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens plikter og mål. I foreldregruppen er det mange ulike og viktige poeng, moralske verdier kan på mange måter knyttes opp mot kulturen, vi har alle vår kultur bag, fra hjemmet vi vokser opp i, skolekrets og venner, og den kan formes gjennom hele livet. Med moralen mener jeg her hvordan den påvirkes av hva vi syns er riktig, og hva vi føler er rett å gjøre. Det finnes ikke en sannhet, men sannheter basert ut ifra kultur bagen vår.

Foreldremøte kvelden er viktig her for å skape en tilhørighet imellom foreldregruppen og personalgruppen, og en bevissthet rundt hva det digitale gjør med og for oss. Og hva som er akseptert.

Teknologien kan fremme det mest sensitive, og sprer seg på liten tid på internettet. Det som er kommet på nettet er vanskelig å fjerne, for man mister kontroll på hvem som screenshoter, sender videre etc. Så vi som voksne legger igjen digitale spor fra barna som selv ikke har vokst opp enda, i en større og uutforsket verden. Det er et stor ansvar, og noe vi alle bør være bevisste på og ha et forhold til når man har ansvar for barn, både som forelder og som personale.

Referanse:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/

Bølgan, N. B. (2017) Digital praksis i barnehagen.

Modul 3 (Canvas via Hiof)