Vi tar utgangspunkt i den informasjonen som ligger p\u00e5 Utdanningsdirektoratets sider om programmering. Lenken viser til et hefte som omhandler programmering: https:\/\/www.udir.no\/kvalitet-og-kompetanse\/digitalisering\/algoritmisk-tenkning\/<\/a><\/p>\n Programmering, slik det er brukt\u00a0 i dokumentet\u00a0overfor, omfatter mer enn \u00e5 bare skrive programkode som kan kj\u00f8res p\u00e5 en datamaskin. Det inkluderer ogs\u00e5 prosessen med \u00e5 komme fram til denne koden. Det vil si prosessen fra \u00e5 identifisere et problem og tenke ut mulige l\u00f8sninger p\u00e5 problemet, til \u00e5 skrive kode som kan forst\u00e5s av en datamaskin, og \u00e5 feils\u00f8ke og kontinuerlig forbedre denne koden.<\/p>\n Sammen med programmering, brukes begrepet algoritmisk tenking. I matematikkfaget inng\u00e5r algoritmisk tenking i kjernelementet Utforsking og probleml\u00f8sing<\/b>. Utforsking i matematikk handlar om at elevane leiter etter m\u00f8nster, finn samanhengar og diskuterer seg fram til ei felles forst\u00e5ing. Elevane skal leggje meir vekt p\u00e5 strategiane og framgangsm\u00e5tane enn p\u00e5 l\u00f8ysingane. Probleml\u00f8ysing i matematikk handlar om at elevane utviklar ein metode for \u00e5 l\u00f8yse eit problem dei ikkje kjenner fr\u00e5 f\u00f8r. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med \u00e5 utvikle strategiar og framgangsm\u00e5tar for \u00e5 l\u00f8yse problem og inneber \u00e5 bryte ned eit problem i delproblem som kan l\u00f8ysast systematisk. Vidare inneber det \u00e5 vurdere om del problema best kan l\u00f8ysast med eller utan digitale verkt\u00f8y.<\/b>\u00a0Probleml\u00f8ysing handlar \u00f2g om \u00e5 analysere og forme om kjende og ukjende problem, l\u00f8yse dei og vurdere om l\u00f8ysingane er gyldige.<\/p>\n