{"id":139,"date":"2016-06-20T13:33:24","date_gmt":"2016-06-20T11:33:24","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=139"},"modified":"2016-06-20T20:23:31","modified_gmt":"2016-06-20T18:23:31","slug":"rapport-fra-et-annet-sted","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2016\/06\/20\/rapport-fra-et-annet-sted\/","title":{"rendered":"Rapport fra et annet sted"},"content":{"rendered":"

Jeg har akkurat kommet tilbake<\/strong> fra en ukes intensivt arbeid i Hong Kong der jeg ledet et panel for akkrediteringsmyndigheten der, The Hong Kong Council for Accreditation of Academic and Vocational Qualifications (HKCAAVQ). Dette er noe jeg gj\u00f8r en gang eller to i \u00e5ret og selv om det er arbeidskrevende, er det ogs\u00e5 givende.<\/p>\n

<\/p>\n

I l\u00f8pet av de fem siste \u00e5rene<\/strong> har jeg ledet paneler som har akkreditert bachelorprogrammer, masterprogrammer, programomr\u00e5der best\u00e5ende av flere bachelorprogrammer (engelsk, kinesisk og andre fremmedspr\u00e5k), institusjoner som har s\u00f8kt status som college for videreutdanning og institusjoner som har s\u00f8kt om universitetsstatus. HKCAAVQ begynte sitt virke i 1990, og var da basert p\u00e5 det britiske Council for National Academic Awards som hadde holdt p\u00e5 siden 1965. Det er mye erfaring samlet i og mye \u00e5 l\u00e6re av en slik institusjon.<\/p>\n

Fortsettelse under bildet.<\/em><\/p>\n

\"Stein<\/p>\n

Det settes sammen et nytt panel for hver akkreditering. Prorektor Stein Haugom Olsen ledet panelet denne gangen. Fra venstre; <\/em>Jerry Kok (HKCAAVQ), Professor Sin Wai Chan, Professor John Burns, Stein H Olsen, Dr. Jennifer Law (HKCAAVQ), Dr. Simon Fung og Professor Pong Chi Yuen.<\/em><\/p>\n

Noe av det som skiller HKCAAVQ fra v\u00e5rt eget NOKUT<\/strong> (en institusjon med ganske kort fartstid) er at organisasjonen er uavhengig av statlige myndigheter og finansierer sin virksomhet gjennom de tjenester den kan tilby. De har sin akkrediteringsmyndighet fra et vedtak i Hong Kongs lovgivende forsamling (LEGCO), og m\u00e5 naturligvis forholde seg til de rammer som settes av det som heter The Education and Manpower Bureau, men de rapporterer ikke til og er ikke ansvarlige overfor regjeringen i Hong Kong.<\/p>\n

Dette har en viktig konsekvens:<\/strong> de vurderinger som HKCAAVQ foretar er avhengig av HKCAAVQs troverdighet. Tjenestene de yter m\u00e5 v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet og anerkjent av kundene, dvs. av de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene i Hong Kong og av dem som s\u00f8ker om \u00e5 oppn\u00e5 en slik status.<\/p>\n

Troverdigheten sikres<\/strong> gjennom tre forhold. De panelene som oppnevnes for \u00e5 akkreditere programmer og institusjoner er bredt sammensatt av akademiske eksperter som til sammen skal dekke alle programmets disipliner. Ekspertene har internasjonale navn i sine disipliner og skal nyte h\u00f8y respekt ogs\u00e5 i Hong Kongs akademiske kretser slik at vurderingen de gj\u00f8r skal ha akademisk tyngde. Et panel som skal vurdere et bachelorprogram eller et masterprogram har som regel fem medlemmer, hvorav to kommer fra Hong Kongs universiteter, to utenfra (og det betyr som regel at de hentes inn fra den engelskspr\u00e5klig verden, Storbritannia, USA eller Australia) pluss panellederen som alltid kommer utenfra Hong Kong. Er det et programomr\u00e5de som skal vurderes, utvides panelet med ett eller to medlemmer for \u00e5 ivareta alle omr\u00e5dets disipliner.<\/p>\n

Hensikten<\/strong> med \u00e5 ha tre representanter utenfra Hong Kong er \u00e5 kvalitetssikre de vurderingene som panelet gj\u00f8r gjennom en benchmarking mot internasjonale normer. Panelets internasjonale sammensetning skal garantere at de standarder som brukes, er de samme som brukes i den engelskspr\u00e5klig verden for \u00f8vrig.<\/p>\n

Det tredje forholdet<\/strong> som sikrer troverdighet er at vurderingsprosessens er omfattende og grundig. Panelet gjennomg\u00e5r alle sider ved programmet som skal akkrediteres p\u00e5 grunnlag av en selvevalueringsrapport der institusjonen forklarer hvorfor de mener at programmet m\u00f8ter kvalifikasjonsrammeverkets kriterier for denne typen program. I tillegg gjennomg\u00e5r panelet hundrevis med sider av underlagsmateriale som de f\u00e5r tilsendt, og der de finnet at det ikke foreligger tilfredsstillende eller tilstrekkelige opplysninger rekvirerer de mer materiale.<\/p>\n

Panelet vurderer<\/strong> ogs\u00e5 i hvilken grad institusjonen gir de ansatte tilstrekkelig forskningstid og hvilke \u00f8konomiske ressurser som er gjort tilgjengelig for at det faglige personale skal kunne drive forsknings p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. Et program kan nektes akkreditering fordi institusjonen ikke kan godtgj\u00f8re at ansatte i dette programmet gis tilstrekkelig tid og tilstrekkelig med ressurser til \u00e5 drive forskning. Og endelig vurderer panelet den akademiske planen som foreligger for utviklingen av programmet i akkrediteringsperioden, en plan som ogs\u00e5 forutsettes \u00e5 gi en fyldig redegj\u00f8relse for hvordan man skal rekruttere og beholde velkvalifisert personale samt \u00e5 gi eksisterende personale mulighet for \u00e5 utvikle seg videre.<\/p>\n

Prosessen avsluttes<\/strong> med et institusjonsbes\u00f8k som ved akkrediteringen av et bachelor eller masterprogram varer i tre dager, og panelet m\u00f8ter og intervjuer alle som har noe med programmet \u00e5 gj\u00f8re: institusjonsledelsen, fakultetsledelsen, instituttledelsen, faglige ansatte, studenter (deriblant ogs\u00e5 studenter som har f\u00e5tt sin grad og er i jobb), eksterne sensorer, akademiske r\u00e5dgivere (alle gradsprogrammer har r\u00e5dgivere fra andre institusjoner i Hong Kong) og arbeidsgivere. Alle f\u00e5r detaljerte sp\u00f8rsm\u00e5l om de sidene ved programmet som ang\u00e5r akkurat dem. Panelet gjennomg\u00e5r regnskaper og rekrutteringsgrunnlag for \u00e5 se om programmet er b\u00e6rekraftig, og bes\u00f8ker bibliotek og andre fysiske ressurser av betydning for programmet: seminarrom, auditorier, spr\u00e5klaber, datalaber osv.<\/p>\n

Panelet st\u00f8ttes<\/strong> av en seniorr\u00e5dgiver fra HKCAAVQ som kjenner alle regler og rutiner for akkreditering og kvalitetssikring og som har et lite team som utf\u00f8rer alle administrative oppgaver i forbindelse med en akkrediteringen, deriblant ogs\u00e5 utformingen av selve rapporten.<\/p>\n

Troverdighet koster.<\/strong> En institusjon som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 akkreditert en bachelorgrad m\u00e5 ut med tre hundre og nitti tusen norske kroner. Da m\u00e5 institusjonen allerede v\u00e6re akkreditert som en videreutdanningsinstitusjon med rett til \u00e5 undervise bachelorprogrammer, hvilket koster 1.600 000 norske kroner. Institusjoner som \u00f8nsker \u00e5 bli vurdert som universiteter m\u00e5 ut med 1.900 000 norske kroner. Og resultatet av vurderingen er ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Den forrige akkrediteringsprosessen jeg deltok i i november i fjor, endte med at vi nektet \u00e5 gi institusjonen rett til \u00e5 undervise bachelorprogrammer.<\/p>\n

Ikke noen av pengene tilfaller panelet<\/strong>. Panelet f\u00e5r sine reiseutgifter og sine diettpenger dekket, men selve jobben gj\u00f8res som en del av det man i det internasjonale akademiske samfunn anser som \u00abtjeneste for disiplinen\u00bb eller \u00abtjeneste for det akademiske samfunn\u00bb. Det forventes at man tar et ansvar for sitt fagomr\u00e5de uten at man derfor f\u00e5r noen godtgj\u00f8relse. Det er det samme som gjelder n\u00e5r man nedlegger et betydelig arbeid med \u00e5 vurdere et manuskript for et faglig tidsskrift. Fagfellevurderinger er en del av det ansvaret som f\u00f8lger med jobben. Uheldigvis er begrepet om \u00abtjeneste for disiplinen\u00bb forsvunnet fra norsk akademisk kultur fordi alt man gj\u00f8r er arbeidsplanstyrt.<\/p>\n

Som jeg sa innledningsvis<\/strong> s\u00e5 er det mye \u00e5 l\u00e6re av den erfaringen som andre har samlet og ved \u00e5 delta i ut\u00f8velsen av sitt fag i andre fora enn de man finner her hjemme. Ikke minst er det tilfredsstillende \u00e5 oppleve at man er del av et akademisk samfunn som strekker seg over mange kontinenter. Man skj\u00f8nner da bedre hva \u00abinternasjonalisering\u00bb egentlig betyr.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har akkurat kommet tilbake fra en ukes intensivt arbeid i Hong Kong der jeg ledet et panel for akkrediteringsmyndigheten der, The Hong Kong Council for Accreditation of Academic and Vocational Qualifications (HKCAAVQ). Dette er noe jeg gj\u00f8r en gang eller to i \u00e5ret og selv om det er arbeidskrevende, er det ogs\u00e5 givende.<\/p>\n","protected":false},"author":685,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-139","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-2f","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/685"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=139"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":143,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139\/revisions\/143"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=139"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=139"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=139"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}