Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 legge frem en melding for Stortinget om humanistisk forskning og utdanning i 2017, der de vil vi trekke opp viktige politiske rammer for humaniora de kommende \u00e5rene.<\/p>\n
Regjeringen har satt som premiss<\/strong> at man er ferdig med den generelle diskusjonen om hva vi skal med humaniora. Det som n\u00e5 \u00f8nskes er konkrete innspill til meldingsarbeidet: innspill som skal bidra til en \u00e5pen diskusjon om prioriteringene i humanistisk forskning og utdanning b\u00e5de i utdanningsinstitusjonene og i offentligheten.<\/p>\n <\/p>\n Stortings\u00admeldingen skal<\/strong> blant annet \u00abutforske\u00bb sp\u00f8rsm\u00e5l som hvordan vi kan sikre h\u00f8y kvalitet i humanistisk forskning og utdanning, hvordan man videreutvikler humaniora for \u00e5 forst\u00e5 og m\u00f8te p\u00e5g\u00e5ende samfunnsendringer best mulig, og hvorvidt humanioras bidrag i l\u00e6rer\u00adutdanning og skole er godt nok satt i system.<\/p>\n Det ligger et problem<\/strong> i det utgangspunktet som Kunnskapsdepartementet (KD) har for denne meldingen. KD tar som utgangspunkt en nominalistisk definisjon, en liste med fag som faller inn under universitetenes humanistiske fakulteter. En slik liste representerer et utvendig perspektiv og en stortingsmelding som har et slikt utgangspunkt vil ikke kunne bidra til den generelle nasjonale og internasjonale diskusjonen om hva god humanistisk forskning og utdanning er fordi man med et slikt perspektiv unng\u00e5r \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er essensen i humanistiske studier, hva som gj\u00f8r humanistiske studier humanistiske.<\/p>\n \u00d8nsker man \u00e5 finne<\/strong> ut hva som er s\u00e6regent for humanistiske studier er det ikke tilstrekkelig \u00e5 fokusere p\u00e5 hva<\/em> man studerer. Man kan studere litteratur, spr\u00e5k, historie, filosofi etc. uten at studiet n\u00f8dvendigvis har karakteren av et humanistisk studium. Det er ogs\u00e5 tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten som gj\u00f8r et studium humanistisk. En humanistisk tiln\u00e6rming til f.eks. et litter\u00e6rt verk tar sikte p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 det s\u00e6regne ved dette menneskeproduserte uttrykk som gj\u00f8r det til et litter\u00e6rt kunstverk og som gj\u00f8r det til nettopp det verket som det er og som gir det verdi.<\/p>\n Det er fullt mulig<\/strong> \u00e5 studere et litter\u00e6rt verk p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er humanistisk eller som er antihumanistisk. Teksten kan f.eks. studeres som et symptom p\u00e5 en sosial tilstand, som et uttrykk for en politisk ideologi, som et produkt av et tegnsystem osv. N\u00e5r man tiln\u00e6rmer seg det litter\u00e6re verk p\u00e5 denne m\u00e5ten, blir det redusert til et symptom p\u00e5 en tilstand, og det er tilstanden og ikke det litter\u00e6re verk som er forskningens gjenstand.<\/p>\n Nettopp innen litteraturvitenskapen<\/strong> har det v\u00e6rt sterke krefter som har representert slike antihumanistiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter. Representanter for disse tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene har fremsatt forslag om at det n\u00e5 er p\u00e5 tide \u00e5 komme bort fra ordet \u00abhumanistisk\u00bb som en betegnelse p\u00e5 slike studier, et forslag som s\u00e5 langt ikke har f\u00e5tt gjennomslag fordi det store flertall av humanistiske forskere holder p\u00e5 at humanistiske studier har en egen karakter.<\/p>\n En alternativ definisjon<\/strong> fokuserer p\u00e5 at humanistiske studier gir et sentralt bidrag til \u00e5 gj\u00f8re oss mer menneskelige og at det er nettopp derfor de har f\u00e5tt betegnelsen \u00abhumanistiske\u00bb.<\/p>\n Gjennom hele historien<\/strong> har forkjempere for humanistiske studier hevdet at slike studier tjener h\u00f8ye moralske, sosiale eller politiske m\u00e5l. De gj\u00f8r oss til bedre borgere, de gj\u00f8r oss mer f\u00f8lsomme og utvikler v\u00e5r empati og v\u00e5r forst\u00e5else av v\u00e5re medmennesker, de \u00f8ker v\u00e5r selvinnsikt, utvikler v\u00e5r evne til refleksjon osv.<\/p>\n Typisk i v\u00e5r egen tid<\/strong> er Martha Nussbaums Not for Profit: Why Democracy Needs the Humanities<\/em>, hvis tittel er selvforklarende. I Norge finner man stadig innlegg i aviser og andre medier som tar for gitt at de humanistiske fagene er \u00abFagene som former oss\u00bb for \u00e5 l\u00e5ne et uttrykk fra en artikkel skrevet for noen \u00e5r siden av Aftenpostens<\/em> dav\u00e6rende kultur og debattredakt\u00f8r, Knut Olav \u00c5m\u00e5s (Aftenposten<\/em> 27.12.10). Og for noen m\u00e5neder siden skriver Audhild Norendahl p\u00e5 kronikkplass i Aftenposten<\/em> at \u00abSkj\u00f8nnlitteraturen fungerer som et speil som gj\u00f8r oss mer empatiske og l\u00e6rer oss opp i det \u00e5 se og forst\u00e5 andre\u00bb (Aftenposten<\/em>, 07.02.16).<\/p>\n Problemet med \u00e5 definere<\/strong> humanistiske studier med referanse til h\u00f8ye moralske, sosiale eller politiske m\u00e5l er at forbindelsen mellom disse studiene og m\u00e5lene er det som i vitenskapsteorien kalles en kontingent forbindelse: det er ingen n\u00f8dvendig sammenheng mellom innholdet i studiene og de form\u00e5l de sies \u00e5 tjene.<\/p>\n Forskjellige forkjempere<\/strong> for humanistiske studier gjennom hele den lange historien som disse studiene har hatt, har identifisert forskjellige og til dels motstridende m\u00e5l som studiene skal tjene. Hva mere er, forkjempere for humanistiske studier har mye \u00e5 si om m\u00e5lene som skal n\u00e5s, men lite \u00e5 si om det innholdet i humanistiske studier som skal f\u00f8re frem til disse m\u00e5lene. Det gis ingen forklaring p\u00e5 hvordan disse studiene f\u00f8rer frem til m\u00e5lene.<\/p>\n Dessuten er hverdagslivet fullt av eksempler<\/strong> som undergraver hypotesen om at humanistiske studier er \u00abfagene som former oss\u00bb. Hvis det hadde v\u00e6rt riktig som Norendal sier at skj\u00f8nnlitteraturen \u00abgj\u00f8r oss mer empatiske og l\u00e6rer oss opp i det \u00e5 se og forst\u00e5 andre\u00bb, skulle man forvente at samfunnets mest forst\u00e5elsesfulle mennesker ville v\u00e6re de som var ansatt av universitetene til \u00e5 undervise og forske i humanistiske fag.<\/p>\n Etter \u00e5 ha tilbrakt over 30 \u00e5r<\/strong> som faglig leder i forskjellige humanistiske studier p\u00e5 institutt, fakultets- og institusjonsniv\u00e5, er det ikke noe i mine erfaringer fra denne arenaen som underst\u00f8tter et slikt syn.<\/p>\n Et mer tilfredsstillende<\/strong> og mindre problematisk svar ville v\u00e6re det f\u00f8lgende. Gjenstanden for humanistiske studier er menneskelige handlinger og ytringer og menneskeskapte gjenstander. Tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten til disse gjenstandene som gj\u00f8r studiet humanistisk er \u00e5 skape en forst\u00e5else av hver enkelt handling, ytring eller gjenstand som knytter den til menneskelige m\u00e5l og hensikter.<\/p>\n Denne tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten<\/strong> knytter ikke gjenstanden til menneskets biologiske eller sosiale natur, men til de form\u00e5l og hensikter som bare et menneske kan ha i en gitt situasjon. Det betyr ogs\u00e5 at denne tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten m\u00e5 knytte gjenstanden til den spesifikke sammenhengen den forekommer i og sette den inn i den historiske konteksten der handlingen eller ytring forkommer.<\/p>\n Humanistiske studier<\/strong> er humanistiske ikke fordi de er fagene som former oss, men fordi de studerer de ytringer, handlinger og gjenstander som er spesifikke for mennesket og som ikke kan gj\u00f8res til gjenstand for naturvitenskapelig eller samfunnsvitenskapelige studier fordi de i sin natur er enest\u00e5ende og ikke reproduserbare. Det finnes bare \u00e9n Hamlet<\/em>.<\/p>\n Et slikt svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let<\/strong> om hva humanistiske studier er vil utelukke en rekke av de aktiviteter som i dag finner sted ved universitetenes humanistiske fakulteter. Men i motsetning til en nominalistisk tiln\u00e6rming representerer dette svaret en innsikt i hva som er karakteristisk for disse studiene og gj\u00f8r dem forskjellige fra samfunnsvitenskapene og realvitenskapene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 legge frem en melding for Stortinget om humanistisk forskning og utdanning i 2017, der de vil vi trekke opp viktige politiske rammer for humaniora de kommende \u00e5rene. Regjeringen har satt som premiss at man er ferdig med den generelle diskusjonen om hva vi skal med humaniora. Det som n\u00e5 \u00f8nskes er konkrete Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":685,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-183","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-2X","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/685"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=183"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":184,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/183\/revisions\/184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=183"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=183"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=183"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}