{"id":224,"date":"2017-08-06T17:46:21","date_gmt":"2017-08-06T15:46:21","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=224"},"modified":"2017-08-24T14:24:07","modified_gmt":"2017-08-24T12:24:07","slug":"kjaere-student-velkommen-til-studier-ved-hio","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2017\/08\/06\/kjaere-student-velkommen-til-studier-ved-hio\/","title":{"rendered":"Kj\u00e6re student \u2013 velkommen til studier ved Hi\u00d8"},"content":{"rendered":"<p><strong><em>Vivat membrum quodlibet,<\/em><\/strong><\/p>\n<p><strong><em>vivant membra quaelibet,<\/em><\/strong><\/p>\n<p><em><strong>semper sint in flore!<\/strong><br \/>\n<\/em><\/p>\n<p>Denne latinske teksten, som hadde sin opprinnelse i middelalder, er et utdrag p\u00e5 tre verselinjer fra en av de mest kjente studentsanger \u00abGaudeamus igitur\u00bb eller \u00abla oss v\u00e6re glade\u00bb. Oversatt til norsk vil tekstens betydningen v\u00e6re \u00ableve hver en student, leve alle studenter, m\u00e5 de alltid blomstre\u00bb. Vi er ikke i tvil om at studenten er v\u00e5r viktigste ressurs og som h\u00f8gskole skal vi nettopp jobbe for at dere skal blomstre.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Den 15. august tar rektor Hans Blom, h\u00f8gskolens ledelse, fag- og administrativt ansatte imot v\u00e5re nye studenter. Vi h\u00e5per selvf\u00f8lgelig at dere gleder dere like mye som det vi gj\u00f8r. Uansett om du n\u00e5 er i startgropen av ditt utdanningsl\u00f8p, om du allerede er student hos oss, eller om skal starte p\u00e5 en av v\u00e5re mastergradsutdanninger, er vi sv\u00e6rt takknemlig for at du har valgt \u00e5 studere hos oss ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold.<\/p>\n<p>Universiteter og h\u00f8gskoler har tre hovedoppgaver; utdanning, forskning og formidling. Det betyr at du som student vil m\u00f8te fagansatte som p\u00e5 ulike m\u00e5ter innehar ekspertkompetanse innen sine felt. Det betyr ogs\u00e5 at l\u00e6rerne ved h\u00f8gskolen i tillegg til \u00e5 undervise og veilede, driver aktiv forskning, utvikling og formidling. Samtidig som vi \u00f8nsker at studentene v\u00e5re tar del i forskningsaktiviteter og diskusjoner ved h\u00f8gskolen, er det kanskje vel s\u00e5 viktig at studiel\u00f8pet bidrar til \u00e5 utvikle evne til kritisk tenkning. Kritisk tenkning dreier seg om \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 ikke bare ved det ukjente, men ogs\u00e5 ved det vi tar for gitt. Det dreier seg ikke bare om vilje til \u00e5 innhente kunnskap som gj\u00f8r deg i stand til ta et standpunkt, men ogs\u00e5 vilje til \u00e5 revurdere et standpunkt basert p\u00e5 nyervervet kunnskap. Denne evnen er kanskje mer aktuell i dagens samfunn enn noen gang tidligere, s\u00e6rlig fordi informasjonsstr\u00f8mmen g\u00e5r ekstremt raskt og ikke minst fordi begreper som \u00abfake news\u00bb og \u00abalternative fakta\u00bb, har blitt en del av det samfunnet som omgir oss.<\/p>\n<p>Behovet for \u00e5 l\u00e6re preger oss p\u00e5 mange m\u00e5ter fra starten av livet, samtidig markerer overgangen fra elev til student ogs\u00e5 overgang til en studiehverdag preget av mye frihet. Bruk denne friheten godt. B\u00e5de praktisk og teoretisk kunnskap som formidles ved h\u00f8gskolen vil utgj\u00f8re byggeklosser i den enkelte students liv. Den enkeltes personlighet, tanker og f\u00f8lelser vil fungere som sementen som binder det hele sammen. For \u00e5 lykkes med \u00e5 skape en best mulig utdanning er det derfor viktig at begge disse to deler fungerer optimalt. Som h\u00f8gskole skal vi jobbe for \u00e5 tilby god undervisning som tar utgangspunkt i forskningsfronten, men samtidig er det helt sentralt at studentene selv bidrar til \u00e5 skape et godt og sosialt undervisnings- og studentmilj\u00f8. Arild Nyquist (1937 \u2013 2004) har i diktet ensomhet beskrevet det slik:<\/p>\n<p><em><strong>Ensomhet, sier du. Det<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> er greit med litt<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> ensomhet bare det ikke<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> blir for mye. Da \u00e5pner jeg d\u00f8ren<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> og roper ut i natten: kom inn<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> kom inn \u2013 her er ensomhet nok<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> for to! Ja for fire! Og<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> p\u00e5 riktig ille dager br\u00f8ler<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> jeg: her er ensomhet nok<\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong> for et helt orkester!<\/strong><\/em><\/p>\n<p>I mitt f\u00f8rste blogginnlegg som prorektor ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold oppfordrer jeg dere derfor til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 forelesninger og seminarer, snakk med medstudenter, delta i faglige diskusjoner, ta kontakt med v\u00e5re fagansatte, vis interesse og still sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 hele tiden og overalt. Et godt samspill mellom studenter og ansatte tror jeg kan bidra til utvikling av nye ideer, nye forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, og bedre utdanningskvalitet.<\/p>\n<p>Lykke til med studiestart og velkommen til oss<\/p>\n<p>P\u00e5 vegne av rektoratet<\/p>\n<p><em><strong>Lars-Petter Jelsness-J\u00f8rgensen<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Prorektor<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vivat membrum quodlibet, vivant membra quaelibet, semper sint in flore! Denne latinske teksten, som hadde sin opprinnelse i middelalder, er et utdrag p\u00e5 tre verselinjer fra en av de mest kjente studentsanger \u00abGaudeamus igitur\u00bb eller \u00abla oss v\u00e6re glade\u00bb. Oversatt til norsk vil tekstens betydningen v\u00e6re \u00ableve hver en student, leve alle studenter, m\u00e5 de <a class=\"read-more\" href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2017\/08\/06\/kjaere-student-velkommen-til-studier-ved-hio\/\">Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":true,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-224","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-3C","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=224"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":241,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions\/241"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}