De fleste av oss som har fors\u00f8kt \u00e5 skaffe til veie ekstern finansiering til forskning vet at det ofte er en tidkrevende prosess \u00e5 skrive gode s\u00f8knader. N\u00e5l\u00f8yet for \u00e5 n\u00e5 helt opp i toppsjiktet og derigjennom \u00e5 f\u00e5 tilslag kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rdeles trangt. Ofte kan fortvilelsen n\u00e5r resultatet foreligger overskygge troen p\u00e5 at man \u00abkan f\u00e5 det til\u00bb. Det er derimot nettopp i det \u00f8yeblikk, n\u00e5r den situasjonen inntreffer, at det er viktig \u00e5 ha stamina. Stamina eller utholdenhet inneb\u00e6rer i denne sammenheng evnen til \u00e5 fortsette \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k, \u00e5 motst\u00e5, t\u00e5le, eller utvikle delvis immunitet mot \u00e5 la seg knekke av motgang og negative resultater.<\/p>\n
<\/p>\n
Riktignok snakker jeg ikke her om immunitet mot kritikk, men immunitet mot \u00e5 gi opp s\u00e5 snart tilbakemeldingene ikke blir helt slik man har forestilt seg. Et kritisk blikk p\u00e5 forskning, s\u00f8knader og planlagte prosjekt kan etter mitt skj\u00f8nn bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5, og kanskje ogs\u00e5 relevansen til, fremtidige fors\u00f8k, studier og s\u00f8knader. Motgang og kritikk er uunng\u00e5elig i forskning. Kanskje er det nettopp evnen til \u00e5 m\u00f8te denne type kritikk med faglig selvrefleksjon, kollegial dr\u00f8fting og ikke minst \u00f8nske om perfeksjon av eget arbeid, som bringer forskningen videre. Mitt h\u00e5p er at vi klarer \u00e5 dyrke en slik kultur hos oss ved Hi\u00d8, en kultur der det er takh\u00f8yde for \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, om id\u00e9, forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, metodebruk eller fortolkning. Klarer vi det, er jeg ganske sikker p\u00e5 at vi virkelig, i ordets rette forstand, f\u00e5r til et \u00abforskningsl\u00f8ft\u00bb ved v\u00e5r institusjon. Men nok engang, for \u00e5 n\u00e5 et slikt m\u00e5l fordrer det ikke bare at vi utvikler evnen til \u00e5 v\u00e6re kritiske, men ogs\u00e5 at vi er bevisste p\u00e5 hvordan kritikken formuleres \u2013 at den rettes mot produkt og ikke person. Opplagt inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 evnen til \u00e5 t\u00e5le kritikk, \u00e5 forst\u00e5 at kritikken ikke n\u00f8dvendigvis handler om \u00abmeg\u00bb, men om artikkelen, argumentasjonen eller metodebruken.<\/p>\n
I l\u00f8pet av det siste halv\u00e5r har jeg hatt glede av \u00e5 delta p\u00e5 tre ulike doktordisputaser, en som medforfatter, en som kollega og en som opponent. Disputas er en viktig akademisk setting, en setting som i aller h\u00f8yeste grad er preget av kritikk, der opponenter og kandidat kniver om kritiske aspekter ved avhandlingen. Mitt utgangspunkt er at en disputas er p\u00e5 sitt beste n\u00e5r den bidrar til en faglig diskusjon om styrker og svakheter ved arbeidet, en diskusjon som forh\u00e5pentlig bringer kandidatens refleksjon til et nytt niv\u00e5 (kanskje ogs\u00e5 opponentens). Dessverre forekommer disputas kun ved avslutning av et doktorgradsl\u00f8p, eller heldigvis vil vel de fleste av oss mene. Men hvorfor er det slik? Hvorfor skal det \u00e5 st\u00e5 \u00abskolerett\u00bb for fagfeller bare v\u00e6re noe som markerer slutten p\u00e5 en forskerutdanning? Hvorfor gjennomf\u00f8rer vi ikke tilsvarende i ny og ne for etablerte forskere? For hvor godt t\u00e5ler vi et kritisk blikk p\u00e5 det vi holder p\u00e5 med som etablerte forskere? Jeg er tidvis usikker.<\/p>\n
En annen diskusjon er jo hvorvidt det er interesse i organisasjonen for det man holder p\u00e5 med av fag, utvikling og forskning. For hvor ofte sp\u00f8r vi hverandre om det? Hvor ofte er vi mer interessert i \u00e5 vite hva naboen holder p\u00e5 med, enn \u00e5 prate om eget? Jeg har ikke svaret, men jeg tror ogs\u00e5 her at vi har en vei \u00e5 g\u00e5. En forskningskultur ved Hi\u00d8 kan s\u00e5ledes ikke bare v\u00e6re \u00e5 reise kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l, men ogs\u00e5 \u00e5 vise interesse i andres arbeid. En organisasjon der man ikke ettersp\u00f8r resultater fra medarbeideres produksjon og interesse for de funn dette har medf\u00f8rt, bidrar slik jeg ser det kun til demotivasjon. Derfor \u2013 interesse for fag, forskning, utvikling og pedagogisk virksomhet m\u00e5 gjennomsyre Hi\u00d8, fra fagansatt til toppledelse. En slik kultur vil garantert komme studentene v\u00e5re til gode.<\/p>\n
Men hva s\u00e5 med s\u00f8knader om finansiering? Er det umulig? Nei, det er ikke det – heldigvis. Bare den senere tid har ulike fagmilj\u00f8er ved Hi\u00d8 f\u00e5tt tilslag p\u00e5 s\u00f8knader om finansiering. F\u00f8rsteamanuensis Josef Thingnes ved l\u00e6rerutdanningen (LU) fikk nylig 18 millioner fra Norgesuniversitetet for et prosjekt om digitalisering i l\u00e6rerutdanningen. Like etter fikk h\u00f8yskolelektor Camilla Gjelleb\u00e6k ved helse- og velferd (HV) nesten 1,8 millioner i INTERREG midler til et prosjekt om velferdsteknologi, og ikke minst fikk professor Helge Ramsdal (HV) for f\u00e5 dager siden tilslag p\u00e5 10-11 millioner fra Norges Forskningsr\u00e5d til prosjektet \u00abintegrerte tjenester for pasienter med dualproblematikk\u00bb. For Hi\u00d8, og ikke minst for de fagmilj\u00f8ene disse medarbeiderne representerer, er dette opplagt sv\u00e6rt gode nyheter.<\/p>\n
Mye av det \u00e5 skrive gode s\u00f8knader dreier seg selvf\u00f8lgelig om \u00e5 lese utlysningen godt, samt det \u00e5 ha en god id\u00e9. Men, det dreier seg ogs\u00e5 i stor utstrekning om \u00e5 fortelle en historie, om \u00e5 beskrive for fagfellevurderere (som ikke n\u00f8dvendigvis er eksperter p\u00e5 akkurat det du holder p\u00e5 med) hvorfor prosjektet er viktig, og hvorfor nettopp du eller ditt forskningsteam har forutsetningene som skal til for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet. Det dreier seg alts\u00e5 om \u00e5 selge en overbevisende id\u00e9 gjennom en godt fortalt historie. Et annet element er selvf\u00f8lgelig \u00e5 kontinuerlig jobbe for \u00e5 etablere nasjonale og internasjonale nettverk som kan styrke s\u00f8knaden, b\u00e5de gjennom praktisk bidrag i prosjektgjennomf\u00f8ringen, men ogs\u00e5 gjennom \u00e5 se p\u00e5 s\u00f8knaden med nye \u00f8yne.<\/p>\n
Ved Hi\u00d8 har vi \u00f8nske om \u00e5 st\u00f8tte gode initiativ som kan munne ut i eksterne s\u00f8knader. Et av de tiltakene vi har iverksatt er etableringen av s\u00f8knadsstipend som skal gi rom for fristilling til \u00e5 skrive s\u00f8knad. Samtidig m\u00e5 vi innse at en del eksterne finansieringskilder (eksempelvis EU) stiller store krav til hvilken administrativ st\u00f8ttefunksjon vi som institusjon skal ha for \u00e5 drifte prosjekter, noe som opplagt kan by p\u00e5 utfordringer i dagens situasjon. N\u00e5r det er sagt jobber vi kontinuerlig med \u00e5 utvikle og styrke forskningsenheten v\u00e5r, slik at denne kan bidra med praktisk forskningsst\u00f8tte gjennom faglige innspill og kontrollmekanisme i s\u00f8knadsprosessen. For det er vel knapt noe som er s\u00e5 frustrerende som at s\u00f8knaden, en god id\u00e9 og skisse, blir avvist p\u00e5 grunn av formelle mangler.<\/p>\n
Det har v\u00e6rt \u00f8kende grad av s\u00f8knader til eksterne finansieringskilder i senere \u00e5r, og det er selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt gledelig. P\u00e5 den annen side har vi ogs\u00e5 observert at enkelte melder behov for forskningsst\u00f8tte 24 timer f\u00f8r fristens utl\u00f8p, noe som forst\u00e5elig nok begrenser mulighetene for hvilken administrativ st\u00f8tte man kan gi. Min klare anbefaling til Hi\u00d8\u2019s forskere er derfor ogs\u00e5 at man tidlig i s\u00f8knadsprosessen, kanskje til og med p\u00e5 det tidspunktet hvor id\u00e9en om ekstern s\u00f8knad dukker opp, melder inn behov for forskningsst\u00f8tte til forskningsenheten. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 hjelpe og heie frem alle gode faglige initiativ.<\/p>\n
Lykke til.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
De fleste av oss som har fors\u00f8kt \u00e5 skaffe til veie ekstern finansiering til forskning vet at det ofte er en tidkrevende prosess \u00e5 skrive gode s\u00f8knader. N\u00e5l\u00f8yet for \u00e5 n\u00e5 helt opp i toppsjiktet og derigjennom \u00e5 f\u00e5 tilslag kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rdeles trangt. Ofte kan fortvilelsen n\u00e5r resultatet foreligger overskygge troen p\u00e5 at Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"link","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-260","post","type-post","status-publish","format-link","hentry","category-uncategorized","post_format-post-format-link"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-4c","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/260","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=260"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/260\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":307,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/260\/revisions\/307"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=260"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=260"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=260"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}