![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/blogg.hiof.no\/rektorat\/files\/2017\/11\/Aids_dagen_COLOURBOX16366088.jpg?resize=300%2C205&ssl=1\")
<\/p>\n<\/p>\n
Fotoillustrasjon: colourbox.com<\/em><\/p>\n F\u00f8rste desember arrangeres den internasjonale AIDS-dagen (Acquired Immune Deficiency Syndrome). Ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold har vi valgt \u00e5 endre v\u00e5rt profilbilde i sosiale medier for \u00e5 uttrykke solidaritet med de n\u00e6rmere 37 millioner mennesker som globalt lever med HIV og AIDS. Selv om dette er et lite tiltak, er det et symbol p\u00e5 at vi stiller oss bak arbeidet mot diskriminering og stigmatisering av HIV positive. Det er g\u00e5tt over 35 \u00e5r siden de amerikanske sentrene for sykdomsbekjempelse og forebygging (CDC) den 5. Juni 1981, publiserte en rapport som beskrev tilfeller av en sjelden lungebetennelse hos fem unge, tidligere friske homofile menn i Los Angeles. Alle disse tilfellene hadde ogs\u00e5 andre uvanlige infeksjoner som indikerte at immunsystemet ikke virket slik det skulle. To av mennene var allerede d\u00f8de da rapporten ble publisert. Etter hvert som amerikansk presse begynte \u00e5 skrive om saken kom det et \u00f8kende antall rapporter om lignende tilfeller fra leger p\u00e5 tvers av USA. P\u00e5 slutten av 1981 var det 270 rapporterte tilfeller av immunsvikt blant homofile menn, der 121 av disse allerede var d\u00f8de. Rapporten fra 1981 var alts\u00e5 den f\u00f8rste offisielle rapporten om hva som senere skulle bli kjent som AIDS-epidemien.<\/p>\n Da man beskrev de f\u00f8rste kasus i 1981 var AIDS prim\u00e6rt en tilstand som var forbundet med tilstedev\u00e6relse i homoseksuelle mannlige samfunn i storbyomr\u00e5der i USA, med et spredningsm\u00f8nster assosiert med seksuell kontakt. Utover p\u00e5 tidlig 1980-tall ble man derimot oppmerksom p\u00e5 tilfeller som ikke kunne forklares p\u00e5 bakgrunn av seksuell kontakt, men p\u00e5 bakgrunn av overf\u00f8ring fra tilsynelatende infisert blod og blodprodukter. Som et resultat oppsto sykdommen hos mennesker med hemofili (bl\u00f8dersykdom) med behov for blodtransfusjon, og intraven\u00f8se narkotikabrukere. I tillegg erkjente man at sykdommen ble spredt via seksuell kontakt til partnerne, mann eller kvinne, av personer som allerede hadde p\u00e5dratt seg sykdommen. I 1982 beskrev CDC ogs\u00e5 en annen risikofaktor for aidsinfeksjon: Haitisk opprinnelse. Sistnevnte faktor hadde sin forklaring i en h\u00f8yere forekomst i denne populasjonen. P\u00e5 bakgrunn av hvilke grupper man hadde observert sykdommen hos, ble det i pressen snakket om 4H-klubben (4H = Homoseksualitet, Hemofili, Heroinmisbruk og Haitisk opprinnelse).<\/p>\n N\u00e5r HIV-viruset ble p\u00e5vist i 1983 av den franske virologen Luc Montagnier og den amerikanske biomedisineren Robert Gallo var det et avgj\u00f8rende gjennombrudd for forst\u00e5elsen av \u00e5rsaksmekanismen bak denne tilstanden. Oppdagelsen banet vei for behandling som gj\u00f8r at mennesker som lever med HIV i dag har sv\u00e6rt gode leveutsikter. Selv om det forel\u00f8pig ikke finnes helbredende behandling, har dagens behandling redusert virusets evne til \u00e5 reprodusere seg og s\u00e5ledes fremkalle sykdom.<\/p>\n I Norge viser tall fra folkehelseinstituttet at 6064, hoveddelen menn, var diagnostisert som HIV positive p\u00e5 slutten av 2016. Tallene viser ogs\u00e5 en oppgang i antall tilfeller utover p\u00e5 2000-tallet, noe som hovedsakelig forklares ved at enkelte innvandrere er smittet f\u00f8r ankomst til Norge. Personlig husker jeg sv\u00e6rt godt Odd K\u00e5re Rabben, en 14 \u00e5r gammel gutt (like gammel som meg p\u00e5 det tidspunktet) med bl\u00f8dersykdom, som sto frem som HIV positiv i 1990 etter \u00e5 ha utviklet AIDS \u00e5ret f\u00f8r. Noe tidligere ble man kjent med Henki Hauge Karlsen som hadde blitt oppsagt som bartender ved Papillon restaurant i Fredrikstad etter at det ble kjent at han var HIV-smittet. For meg var b\u00e5de Rabben og Hauge Karlsen foregangspersoner som kjempet for \u00e5 avmystifisere tilstanden, mot stigmatisering og diskriminering.<\/p>\n I f\u00f8lge verdens helseorganisasjon er dessverre fortsatt stigma og diskriminering blant de fremste barrierer for HIV-forebygging, behandling, omsorg og st\u00f8tte. Stigmatisering og diskriminering kan undergrave forebyggingsarbeid ved \u00e5 gj\u00f8re folk redd for \u00e5 s\u00f8ke informasjon, tjenester og ta i bruk tiltak for \u00e5 redusere risikoen for smitte, slik som eksempelvis kondombruk. Forskning har ogs\u00e5 vist at frykt for stigmatisering og diskriminering hindrer mennesker som lever med hiv fra \u00e5 avsl\u00f8re sin status, eksempelvis til familiemedlemmer og seksuelle partnere. Dette kan ogs\u00e5 redusere evne og vilje til \u00e5 s\u00f8ke og overholde behandling. Avstigmatiserings- og antidiskrimineringsarbeid er derfor fortsatt sv\u00e6rt sentralt ogs\u00e5 i 2017. Ved Hi\u00d8 har vi studier der slike aspekter l\u00f8ftes frem og som forh\u00e5pentlig kan bidra med \u00f8kt, kunnskap, forst\u00e5else, forebygging og h\u00e5ndtering.<\/p>\n Lars-Petter Jelsness-J\u00f8rgensen<\/p>\n Prorektor\/Professor i helsevitenskap PhD<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Fotoillustrasjon: colourbox.com F\u00f8rste desember arrangeres den internasjonale AIDS-dagen (Acquired Immune Deficiency Syndrome). Ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold har vi valgt \u00e5 endre v\u00e5rt profilbilde i sosiale medier for \u00e5 uttrykke solidaritet med de n\u00e6rmere 37 millioner mennesker som globalt lever med HIV og AIDS. Selv om dette er et lite tiltak, er det et symbol p\u00e5 Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-272","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-4o","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=272"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":278,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/272\/revisions\/278"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=272"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=272"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=272"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/blogg.hiof.no\/rektorat\/files\/2016\/05\/Lars-Petter-Jelsness-J%C3%B8rgensenProrektor2017.jpg?resize=300%2C200&ssl=1\")
<\/p>\n