{"id":287,"date":"2018-02-06T12:10:18","date_gmt":"2018-02-06T11:10:18","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=287"},"modified":"2018-04-11T20:28:07","modified_gmt":"2018-04-11T18:28:07","slug":"vitenskapelig-forurensning-er-en-okende-trussel-for-god-vitenskapelig-kvalitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2018\/02\/06\/vitenskapelig-forurensning-er-en-okende-trussel-for-god-vitenskapelig-kvalitet\/","title":{"rendered":"Vitenskapelig forurensning er en \u00f8kende trussel for god vitenskapelig kvalitet"},"content":{"rendered":"<p>N\u00e5r innboksen flommer over at tilsynelatende smigrende og attraktive tilbud om alt fra internasjonale presentasjoner til inviterte tidsskriftspublikasjoner krever det et v\u00e5kent og kritisk blikk for \u00e5 skille ut det seri\u00f8se. For forskere p\u00e5 et tidlig stadium av karrieren kan det v\u00e6re s\u00e6rlig utfordrende.<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p>Fra det tidspunktet hvor jeg publiserte min f\u00f8rste vitenskapelige artikkel har jeg daglig mottatt et stort antall henvendelser som reklamerer med blant annet \u00abrask publisering\u00bb \u00abfantastiske muligheter\u00bb og \u00abstort internasjonalt publikum\u00bb. Det som ogs\u00e5 kan fremst\u00e5 ekstra problematisk er at henvendelsene ofte er formulert med en personlig \u00abtwist\u00bb. Dette kan selvf\u00f8lgelig lett lede til at man blir smigret over at man i internasjonale redaksjoner har f\u00e5tt \u00f8ynene opp for hvilket forskningstalent man har, for hvem lar seg ikke sjarmere av e-mailer som starter med: \u00abDear Dr. Lars-Petter Jelsness-J\u00f8rgensen. Greetings! Hope you are doing great\u201d. Det faktum at det aktuelle tidsskrift ogs\u00e5 henviser til tittelen p\u00e5 en artikkel man har skrevet og beskriver den enten som \u00abbanebrytende\u00bb eller at den \u00abhar flyttet forskningsfronten\u00bb, gj\u00f8r ikke tilbudet mindre flatterende.<\/p>\n<p>Problemet er dog at de fleste av disse henvendelsene er hva jeg vil kalle vitenskapelig forurensning, en forurensning som i stor grad kan p\u00e5virke vitenskapelig kvalitet. Verdensomspennende internett-tilgang har \u00e5pnet d\u00f8rene for at vitenskapelige publikasjoner som tidligere var forbeholdt \u00abde f\u00e5\u00bb n\u00e5 n\u00e5r ut til at langt st\u00f8rre internasjonalt publikum. Dette er selvf\u00f8lgelig positivt. Samtidig har dette ogs\u00e5 \u00e5pnet mulighetene for at et svimlende antall open acess tidsskrift av d\u00e5rlig kvalitet eller s\u00e5kalte s\u00f8ppelutgivere i \u00f8kende grad dukker opp. Ved University of Colorado Denver er f\u00f8rstebibliotekar Jeffrey Beall ved Auraria Library en kjent kritiker av slike \u00abrovtidsskrifter\u00bb (predatory journals) og forlag som utnytter open access-modellen til \u00e5 tjene penger. Beall st\u00e5r bak nettstedet Scholarly Open Access (https:\/\/web.archive.org\/web\/20161230053202\/https:\/\/scholarlyoa.com\/) som overv\u00e5ker tvilsom akademisk publiseringspraksis blant open access-tidsskrifter. Det som kjennetegner slike tidsskrifter er ofte et krav om penger fra forfatterne, uten noen seri\u00f8s kvalitetskontroll. Det siste er opplagt sentralt b\u00e5de for \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 de resultater som formidles, samt for \u00e5 f\u00e5 publikasjonene godkjent i Cristin-systemet.<\/p>\n<p>Men det er ikke bare akt\u00f8rer som tilbyr en lettvint vei til publisering som er aktive med invitasjoner. Sv\u00e6rt ofte dukker det ogs\u00e5 opp muligheter til \u00e5 delta p\u00e5 \u00abeksotiske\u00bb konferanser p\u00e5 den internasjonale arena, i foreninger og nettverk \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis bare knyttet til eget fag- eller forskningsfelt. Den enorme flommen av invitasjoner \u00f8ker kravene til den enkelte mottakers kritiske seleksjonsevne, til UH-lederes evne til kvalitetssikring av de ulike tilbud som medarbeidere mottar, og til institusjonenes kvalitetssikring.<\/p>\n<p>Seri\u00f8se publiseringskanaler benytter ogs\u00e5 e-mail til \u00e5 n\u00e5 potensielle forfattere i ny og ne, men i all hovedsak forf\u00f8lger ikke troverdige tidsskrifter forfattere, men forfattere ser etter dem. I et slikt landskap er det lett \u00e5 tr\u00e5 feil. Personlig mener jeg, slik jeg selv har valgt \u00e5 gj\u00f8re, at man b\u00f8r ignorere eller slette artikkelinnleveringsinvitasjoner, konferanseinvitasjoner og andre invitasjoner fra tvilsomme tidsskrifter og utgivere. Er man i tvil om seri\u00f8sitet eller ikke b\u00f8r man konferere med forskningsr\u00e5dgiver eller forskningsledelse.<\/p>\n<p>Men n\u00e5 ser det ut, basert p\u00e5 en invitasjon som kom underveis i arbeidet med dette innlegget, som om jeg er invitert til \u00e5 holde foredrag i Kina i september (bare den spr\u00e5klige formuleringen i invitasjonen burde f\u00e5 alarmklokkene til \u00e5 ringe):<\/p>\n<p><em>Dear Dr. Jelsness-Jorgensen<\/em><\/p>\n<p><em>On behalf of the conference committee, We&#8217;re pleasured to invite you present an invited talk at the 2018 Collaborative Conference on Materials Science and Technology (CCMST 2018) to be held on Sept. 24-28, 2018 in Beijing, China.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r innboksen flommer over at tilsynelatende smigrende og attraktive tilbud om alt fra internasjonale presentasjoner til inviterte tidsskriftspublikasjoner krever det et v\u00e5kent og kritisk blikk for \u00e5 skille ut det seri\u00f8se. For forskere p\u00e5 et tidlig stadium av karrieren kan det v\u00e6re s\u00e6rlig utfordrende.<\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-287","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-4D","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=287"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":306,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions\/306"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=287"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=287"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=287"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}