{"id":460,"date":"2019-10-18T17:01:37","date_gmt":"2019-10-18T15:01:37","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=460"},"modified":"2019-10-18T17:06:46","modified_gmt":"2019-10-18T15:06:46","slug":"a-endre-et-universitet-er-som-a-flytte-rundt-pa-en-kirkegard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2019\/10\/18\/a-endre-et-universitet-er-som-a-flytte-rundt-pa-en-kirkegard\/","title":{"rendered":"\u00c5 endre et universitet er som \u00e5 flytte rundt p\u00e5 en kirkeg\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

«\u00c5 organisere og endre et universitet, er som \u00e5 flytte rundt p\u00e5 en kirkeg\u00e5rd», man kan ikke regne med mye hjelp. Slik skal angivelig den svenske universitetskansleren Stig Hagstr\u00f6m ha karakterisert evne til omstilling i h\u00f8yer utdanning. Sitatet ble presentert som en del av professor Jan Gulliksens presentasjon «digital transformation of universities and higher education» under de siste dagers digitaliseringskonferanse ved Univeristetet i Bergen (UiB). Dette er den andre digitaliseringskonferansen spesielt myntet p\u00e5 h\u00f8yere utdanning. Den f\u00f8rste ble arrangert ved UiB i 2017. Bakgrunnen for konferansen er de utfordringer som universitets- og h\u00f8gskolesektoren har n\u00e5r det gjelder \u00e5 utforme studieprogrammer for en digital tid. Meld. St. 16 forventer at institusjonene l\u00f8fter den pedagogiske digitaliseringen til et strategisk niv\u00e5 og iverksetter helhetlige tiltak for digitalisering av l\u00e6ringsprosessene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

(Foran det nylig gjen\u00e5pnede naturhistoriske museum i Bergen, med Universitetets aula til venstre)<\/p>\n

Fra DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i h\u00f8gare utdanning) fremhevet direkt\u00f8r Harald Nyb\u00f8let noen sentrale tendenser i «digital tilstand<\/a>«, publisert for fjerde gang i juni i \u00e5r. Unders\u00f8kelsen setter s\u00f8kelyset p\u00e5 de fagansatte i UH sektoren, ansatte som er opptatt av studentaktive l\u00e6ringsformer. Det er \u00f8kende bruk av digital teknologi, men 7 av 10 trenger mer kompetanse. For \u00e5 lykkes i digitaliseringsarbeidet m\u00e5 vi legge til rette for samarbeid p\u00e5 tvers av institusjonene, og utdanningsledelse p\u00e5 alle niv\u00e5er m\u00e5 legge til rette for det digitale skiftet.<\/p>\n

Leder av studentparlamentet ved UiB – Nikolai Kl\u00e6boe, og fag- og l\u00e6ringsmilj\u00f8politisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon – Julie St\u00f8rholdt Iversen, ga en humoristisk fremstilling av studentenes m\u00f8te med ulike digitale plattformer, fra plattformer for \u00e5 f\u00e5 passord for \u00e5 registrere seg i neste plattform, til l\u00e6ringsplattformer og kommunikasjonsplattformer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Studentene ville ogs\u00e5 ha forsamlingen til \u00e5 reflektere over den store forskjellen mellom powerpoint og overhead? I f\u00f8lge Kl\u00e6boe\u00a0 var forskjellen kun at bildet kommer fra en kanon i taket og ikke fra fremviser p\u00e5 gulvet. Det fortsatt slik at det st\u00e5r den samme foran og prater. Studentene trakk ogs\u00e5 frem hvordan nytenkning om l\u00e6ring og deltakelse krever strategiske grep i campusutviklingen, som eksempel ble R2<\/a> ved NTNU trukket fram. Studentene var videre opptatt av at studentene m\u00e5 kobles tett p\u00e5 i prosesser for \u00e5 utvikle institusjonelle digitale strategier, og at de b\u00f8r ta del i selve utformingen av strategien. Dette er viktig for \u00e5 sikre at teknologien f\u00e5r en reell betydning, og ikke bare blir et tilskudd. Man m\u00e5 til enhver tid stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt de nye verkt\u00f8yene er forholdsvis bedre enn det man allerede har.<\/p>\n

Jan Gulliksen, professor og viserektor for digitalisering ved Kungliga Tekniska H\u00f6gskolan, fremhevet at den st\u00f8rste mulighet for digitalisering ligger hos studentene, mens den st\u00f8rste hindringen kanskje var blant de som deltok p\u00e5 konferansen. Vi har ikke digitalisert universitetet, mente Gulliksen, vi har \u00abdatorisert det\u00bb, alts\u00e5 vi har fylt det med teknologi – men «underviser p\u00e5 eksakt samme m\u00e5te».<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

(P\u00e5 bildet over viser Gulliksen at forelesninger hvor folk tenderer til \u00e5 sovne eller drive med helt andre ting – ikke er noe nytt, her fra line\u00e6r forelesning i middelalder)<\/p>\n

Gulliksen var tydelig kritisk til MOOCs<\/a>, det vil si\u00a0 Massive Open Online Courses, spesielt p\u00e5 grunn av kommersielle koblinger til plattformer som eksempelvis edX.<\/a> Han eksemplifiserte videre med KTH’s f\u00f8rste<\/a> MOOC som omhandlet Christer Fuglesang<\/a> og hvordan bli astronaut. Dette var en type MOOCs som Gulliksen mente var mer markedsf\u00f8ringstiltak enn det p\u00e5virket den store bredden av digital transformasjon som er n\u00f8dvendig i sektoren. I Sverige har regjeringen, gjennom den s\u00e5kalte Swedish digitalization comission 2012-2016, publisert fire temarapporter om digitaliseringens effekter p\u00e5 individ og samfunn, hvorav en temarapport spesifikt tar for seg h\u00f8yere utdanning i den digitale tidsalder. I rapporten heter det blant annet at: «Vad sker om universiteten inte f\u00f6r\u00e4ndras i den takt som beh\u00f6vs?
\nUniversitetens och h\u00f6gskolornas f\u00f6rsta uppgift \u00e4r att bedriva grundutbildning. Formerna f\u00f6r att bedriva grundutbildning har inte n\u00e4mnv\u00e4rt utvecklats i samma takt som samh\u00e4llet i \u00f6vrigt. Raljant uttryckt
\nkan man s\u00e4ga att innovationerna i stort har best\u00e5tt i att inf\u00f6ra Powerpoint-presentationer i st\u00e4llet f\u00f6r att anv\u00e4nda en overheadprojektor eller krita p\u00e5 svarta tavlan, men pedagogiken och undervisningens struktur f\u00f6ljer gamla upptrampade stigar. Detta \u00e4r inte h\u00e5llbart inf\u00f6r framtiden. Studenterna, som \u00e4r uppv\u00e4xta med en helt annan digital infrastruktur och andra traditioner vad g\u00e4ller att l\u00e4sa
\nlitteratur och tillgodog\u00f6ra sig kunskap \u00e4n f\u00f6r\u00e4ldragenerationen, st\u00e4ller andra krav och har andra behov. N\u00e4ringslivet har ocks\u00e5 andra kompetensbehov \u00e4n de som utbildningarna vid universiteten av i dag
\nkan m\u00f6ta. Detta leder till att studenterna, f\u00f6r att utvecklas och vara relevanta f\u00f6r dagens arbetsmarknad, s\u00f6ker sig andra v\u00e4gar.<\/p>\n

Ved interesse kan hele rapporten leses her: Digitaliseringens effekter p\u00e5 individ og samfunn<\/a><\/p>\n

Skal vi lykkes, p\u00e5pekte Gulliksen – m\u00e5 vi forandre oss kraftig, og den forandringen m\u00e5 skje sammen med brukerne av teknologien. Digitalisering er virksomhetsutvikling og ikke teknologiutvikling.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

(Over: Jan Gulliksen viste, i tillegg til eksempelet over, til sin egen datters utfordringer n\u00e5r hun for f\u00f8rste gang skulle sende brev\u00a0 for \u00e5 illustrere samfunnsutviklingen: «pappa den klistriga lappen hvor skal jeg sette den, kan jeg sette adressen hvor som helst \u2013 never mind. Jeg fant en video p\u00e5 youtube»).<\/p>\n

S\u00f8lvi Lillejord<\/a>, fagdirekt\u00f8r ved UiB og professor i pedagogikk, gjennomgikk systematiske kunnskapsoppsummeringer knyttet til campusutforming og studentaktiv l\u00e6ring.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Lillejord fremhevet at de arkitektoniske l\u00f8sninger m\u00e5 harmonere med og kunne tilpasses de utdanningspraksiser som institusjonene har som ambisjon \u00e5 fremme. Flesteparten rom er eksempelvis formet for line\u00e6r prosess. Campus m\u00e5 derfor kunne ivareta variasjonsbredden av arbeidsformer studentene forventer \u00e5 m\u00f8te i h\u00f8yere utdanning. Hva gjelder trender i undervisning synes fortsatt tradisjonelle undervisningsformer \u00e5 dominere, \u00abnoe\u00bb ser ut til \u00e5 holde foreleserne tilbake fra \u00e5 bruke de metodene de selv mener er mest l\u00e6ringseffektive, nemlig veiledning og tettere oppf\u00f8lging av studenter. Ny teknologi tilpasses tradisjonelle arbeidsm\u00e5ter \u2013 brukes administrativt og i liten grad til \u00e5 fornye undervisningen. Mye enveis innholdsleveranse hvor l\u00e6rer er aktiv, studenten passiv. L\u00e6rere i UH m\u00e5 samarbeide og utvikle kompetanse i hvordan de skal designe l\u00e6ring, p\u00e5pekte Lillejord. Hun p\u00e5pekte videre at:<\/p>\n