{"id":48,"date":"2016-05-18T09:34:38","date_gmt":"2016-05-18T07:34:38","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=48"},"modified":"2016-05-18T21:06:38","modified_gmt":"2016-05-18T19:06:38","slug":"det-er-ikke-storrelsen-det-kommer-an-pa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2016\/05\/18\/det-er-ikke-storrelsen-det-kommer-an-pa\/","title":{"rendered":"Det er ikke st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5"},"content":{"rendered":"
\n

I disse fusjonstider i universitets- og h\u00f8gskolesektoren har retorikken ofte v\u00e6rt: \u00abSt\u00f8rst er best\u00bb. V\u00e5rt Akademi for scenekunst<\/a> er et meget godt eksempel p\u00e5 det motsatte. V\u00e5r minste fagenhet leverer attraktive studier innen skuespill og scenografi som er godt kjent i store deler av verden.<\/em><\/p>\n

<\/p>\n

\"\u00d8ystein

Arkivfoto fra tidligere forestilling ved Akademi for scenekunst der \u00d8ystein Elle\/Capto Musicae stod for produksjonens id\u00e9,konsept, regi og musikk. Robert M. Johanson, som har ledet flere workshops ved Akademiet de siste \u00e5rene, var ansvarlig for dramaturgi og koreografi. Foto: Hi\u00d8.
<\/em><\/p><\/div>\n

Det er alltid med en forventning om \u00e5 oppleve noe utfordrende og overraskende jeg g\u00e5r p\u00e5 forestillingene til Akademiet. De er noe ganske annet enn tradisjonelt teater. Studentene behersker vanlig skuespillerkunst, men leverer forestillinger som sprenger etablerte rammer for scenekunst. Forestillingene krever et \u00e5pent sinn, evne til undring, aksept for at ikke alt skal forst\u00e5s og sans for det utradisjonelle som bryter tilvendte grenser.<\/p>\n

En del av forestillingene lager studentene selv, og jeg er imponert over hva de skaper og leverer p\u00e5 scenen. I fjor v\u00e5r hadde jeg gleden av \u00e5 se avgangsforestillingen \u00abStop Being Poor\u00bb<\/a>. Den gjorde et sterkt inntrykk p\u00e5 meg, tok opp de evige sp\u00f8rsm\u00e5lene omkring hva livet er og v\u00e5r plass i universet innenfor en ny og dristig ramme. Jeg tenkte etter forestillingen: \u00abDet er nesten utrolig at det er mulig \u00e5 lage noe s\u00e5 fengslende og nyskapende p\u00e5 v\u00e5rt lille Akademi. Dette skulle hele Norge ha sett!\u00bb
\nDet var flere enn meg som syntes denne forestillingen var av ypperste klasse. Akademiet ble invitert til en prestisjetung teaterkonkurranse i Tyskland med denne studentforestillingen og slo ut alle de tunge teatermilj\u00f8ene i Tyskland: F\u00f8rsteplass! Dette vakte oppsikt i alle teatermilj\u00f8er i Tyskland og f\u00f8rte til nyhetsoppslag i mange aviser.<\/p>\n

De senere \u00e5rene har Akademiet ogs\u00e5 markert seg som et betydelig fagmilj\u00f8 innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Akademiet har nylig avsluttet det tre\u00e5rige prosjektet \u00abInfinite Record: Archive, Memory, Performance<\/a>\u00bb finansiert med 1,2 mill kr av Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid \u00a0(PKU) og fikk nylig et nytt prosjekt, \u00abBlind Spot \u2013 Staring down the Void<\/a>\u00bb, finansiert av PKU med 3,5 mill kr. S\u00f8knaden fikk topp score. Akademiet har fire doktorgradsstipendiater, to av dem finansiert av PKU. Dette viser at Akademiet leverer eksternt finansiert kunstnerisk utviklingsarbeid s\u00e5 det holder!<\/p>\n

Hva er n\u00f8kkelen til denne suksessen?<\/strong><\/p>\n

Jeg tror at svaret blant annet er \u00e5 finne i disse faktorene:<\/p>\n