{"id":488,"date":"2019-12-18T20:41:36","date_gmt":"2019-12-18T19:41:36","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/?p=488"},"modified":"2019-12-18T20:41:36","modified_gmt":"2019-12-18T19:41:36","slug":"med-onsker-om-en-god-og-fredfull-jul","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2019\/12\/18\/med-onsker-om-en-god-og-fredfull-jul\/","title":{"rendered":"Med \u00f8nsker om en god og fredfull jul"},"content":{"rendered":"<p>S\u00e5 er vi nok engang p\u00e5 den tiden av \u00e5ret hvor vi, som Bing Crosby, kan si &laquo;It\u2019s beginning to look a lot like Christmas&raquo;. N\u00e5vel, det er vel egentlig ikke mye som minner om jul slik jeg kan erindre det fra min oppvekst, med sn\u00f8, sn\u00f8lykter, br\u00f8ytekanter, sn\u00f8m\u00e5king, og engler i sn\u00f8en. Men, \u00e5 leve p\u00e5 minner om hva som engang var er en ting, men en annen ting er \u00e5 glede seg over de ting som er &#8211; akkurat her og n\u00e5.<\/p>\n<p>Julestemning er ulike ting for ulike mennesker, for noen er det maten, for andre er det luktene, pakkene, samv\u00e6ret, minnene og tradisjonene. For noen, inkludert meg selv, er det musikken som s\u00e6rlig er med \u00e5 skape h\u00f8ytidsstemning. En av de, for meg personlig, aller fineste sanger i julen er \u00abdeilig er jorden\u00bb.<\/p>\n<p>Og ja, jorden kan v\u00e6re deilig, men for de fleste av oss synker stadig erkjennelsen av at vi, som enkeltmennesker og som samfunn, m\u00e5 bidra mer for et b\u00e6rekraftig samfunn for de som kommer etter oss. Mye tyder p\u00e5 at jorden ikke er spesielt deilig, mye tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at jorden ei heller blir deiligere i \u00e5rene som kommer. H\u00f8yere utdanning og forskning er sentrale virkemidler for \u00e5 n\u00e5 FN&#8217;s 17 b\u00e6rekraftsm\u00e5l, men ogs\u00e5 vi som institusjon m\u00e5 ta innover oss hvordan vi kan bidra i denne helt sentrale internasjonale dugnaden. Personlig fors\u00f8ker jeg i st\u00f8rre grad enn tidligere \u00e5 redusere antall flyreiser til et minimum for \u00e5 drive fag- og m\u00f8tevirksomhet, og jeg fors\u00f8ker \u00e5 bruke gr\u00f8nne transportalternativer der det er mulig. Hvor langt er du villig til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 redusere ditt CO2 avtrykk? Og, hva tror du kan v\u00e6re gode tiltak vi som institusjon og fellesskap kan gj\u00f8re for \u00e5 redusere institusjonens avtrykk? Ved Universitetet i Bergen har de tidligere gjort kartlegging av b\u00e5de ansatte og studenters holdninger til det gr\u00f8nne skiftet, samt samlet relevante innspill. Over nytt\u00e5r vil jeg initiere en lignende kartlegging ved Hi\u00d8. I 2020 vil ogs\u00e5 omr\u00e5der av den gr\u00f8nne &laquo;biologiske \u00f8rken&raquo; som vi har rundt v\u00e5rt campus i Halden, erstattes &#8211; etter innspill fra en av v\u00e5re fagansatte &#8211; med en blomstereng. Blomsterengen er et av mange bidrag for \u00e5 verne om \u00f8komangfoldet, for \u00e5 verne om bier som er en av flere arter hvor blomsterengen er avgj\u00f8rende for om de skal overleve eller ei.<\/p>\n<p>\u00abN\u00e5 tennes tusen julelys \u2013 det str\u00e5ler rundt v\u00e5r jord- og himlens stjerner blinker ned til liten og til stor\u00bb. Hi\u00d8 m\u00e5 sikte mot stjernene om vi skal lykkes med \u00e5 styrke v\u00e5r posisjon som utdannings- og forskningsinstitusjon i \u00e5rene som kommer. Det er flere grunner til hvorfor dette er viktig. Det er blant annet viktig for \u00e5 sikre kompetanse til regionen, det er viktig for \u00e5 sikre kompetansel\u00f8p etter endt forskerutdanning, det er viktig for v\u00e5r konkurransekraft, for arbeidsplasser, og det er viktig for \u00e5 bidra til \u00e5 l\u00f8se og forst\u00e5 samfunnsproblemer. Derfor jobber tverrfaglige grupper b\u00e5de i Fredrikstad og Halden med etablering av institusjonens f\u00f8rste doktorgradsutdanning, et arbeid som vil \u00f8ke ytterligere p\u00e5 i 2020.<\/p>\n<p>Julen handler om omtanke og fellesskap. &laquo;Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif ifra sky, S\u00e5 finner det den rette vei, Og det blir jul p\u00e5 ny&raquo;. Men, ikke alle f\u00f8ler seg som en del av fellesskapet &#8211; ikke alle har et fellesskap \u00e5 g\u00e5 til i julen. Ved studiested Halden har administrativt ansatte tatt initiativ til en sammenkomst med julemiddag for studenter som sitter alene i h\u00f8ytiden, kanskje ogs\u00e5 v\u00e5re internasjonale studenter som ikke kommer seg hjem til jul. For meg handler nettopp julen om dette, om \u00e5 strekke omtanken, strekke h\u00e5nden ut til de som ikke er like heldige. Vi er og blir et fattig hjerte dersom vi bare unntaksvis klarer \u00e5 vri fokus bort fra egen lykke og fortreffelighet, til andres bekymring, fortvilelse og kanskje ulykke. Derfor m\u00e5 vi ogs\u00e5 vurdere om et slikt initiativ skal rulles ut p\u00e5 begge campus i 2020. \u00c5rets kartlegging av mobbing og trakassering b\u00f8r ogs\u00e5 ha v\u00e6rt en tankevekker, en tankevekker til hver og en av oss om \u00e5 holde fanen med en av Hi\u00d8&#8217;s sentrale kjerneverdier h\u00f8yt, nemlig det \u00e5 v\u00e6re respektfull.<\/p>\n<p>I dag kj\u00f8pte jeg en julestjerne fra kreftforeningens stjerneaksjon. Det er ikke tilfeldig at valget akkurat i dag, akkurat n\u00e5, falt p\u00e5 stjerneaksjonen. I de siste par \u00e5r har jeg levd med kreftsykdom hos begge mine foreldre. I en god periode har det v\u00e6rt stabilt, men i dag var dagen da det p\u00e5 nytt ble bekreftet at kreften igjen hadde festet grep.<\/p>\n<p>Nesten alle har et forhold til kreft, og mange kjenner noen som m\u00e5 tilbringe julen p\u00e5 sykehus. Gjennom stjerneaksjonen henges det opp tusenvis av stjerner p\u00e5 norske sykehus, gitt av folk i hele landet i form av en gave til forskning. N\u00e5r man gir en gave, henges det opp stjerner p\u00e5 et sykehus. Mitt valg falt naturlig p\u00e5 sykehuset Kalnes. Kreft p\u00e5virker hele familien, og den river og sliter i h\u00e5pet. Julestjernen er et symbol p\u00e5 h\u00e5p, og derfor ble det en symbolsk riktig gave for meg nettopp i dag. Motvillig m\u00e5 man reflektere over andre vers i deilig er jorden, nemlig at &laquo;tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal f\u00f8lge slekters gang&raquo;, men julen gir tid til \u00e5 gi tid, tid til det som er av virkelig betydning. I dag g\u00e5r derfor mine tanker f\u00f8rst og fremst til de av dere som p\u00e5 et eller annet vis har en hverdag preget av sykdom, av tunge tanker eller savn.<\/p>\n<p>Tidligere i \u00e5r ble b\u00e5de h\u00f8gskolens pris for forskning, utdanningskvalitet og formidling utdelt. Det er liten tvil om at flere gode kandidater var nominert, og ikke minst var det verdige vinnere. Men vi mangler ved Hi\u00d8 etter mitt skj\u00f8nn flere priser. Priser for alle de som s\u00f8rger for at studenter og ansatte m\u00f8ter rene lokaler hver dag, priser for administrativ st\u00f8tte, for vaktmestertjenester og bibliotekstjenester. Tusen takk til alle dere som bidrar til \u00e5 holde hjulene ved Hi\u00d8 i gang, for forskning, formidling, utdanning og engasjement.<\/p>\n<p>Til hver og en av dere \u00f8nsker jeg en riktig god og fredfull jul.<\/p>\n<p>Lars-Petter<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S\u00e5 er vi nok engang p\u00e5 den tiden av \u00e5ret hvor vi, som Bing Crosby, kan si &laquo;It\u2019s beginning to look a lot like Christmas&raquo;. N\u00e5vel, det er vel egentlig ikke mye som minner om jul slik jeg kan erindre det fra min oppvekst, med sn\u00f8, sn\u00f8lykter, br\u00f8ytekanter, sn\u00f8m\u00e5king, og engler i sn\u00f8en. Men, \u00e5 <a class=\"read-more\" href=\"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/2019\/12\/18\/med-onsker-om-en-god-og-fredfull-jul\/\">Les mer \u2192<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":460,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-488","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p7yfVR-7S","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/users\/460"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=488"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":492,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/488\/revisions\/492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=488"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=488"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.hiof.no\/rektorat\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=488"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}